3-åring som sover med foreldrene

[AnonymBruker]

Datteren vår på 3 år sover i samme seng som mamma/pappa.

Hun har sovet i sprinkelseng og hatt eget rom frem til mamma/pappa gikk fra hverandre når barnet var nesten 2 år, og deretter fikk vi begge dårligere økonomi og dermed mindre leiligheter.

Hos far er det ikke plass til annet enn hans dobbeltseng på soverommet, så de må dele seng til far får større leilighet.

Jeg (mor) har kjøpt egen seng til jenta, selv om vi deler soverom, men naturlig nok vil hun sove med meg, etter som hun også gjør det hos far. Skal ikke nekte for at jeg synes det er koselig jeg også, men jeg er redd jeg ikke gjør meg selv noen bjørnetjeneste senere.

Hva synes dere om dette?

Anonymous poster hash: 4730d...54c

[AnonymBruker]

Min 4åring sover fortsatt sammen med meg. Også på grunn av plassmangel. Men hun sover godt hos andre og overnatting hos venninner i barnehagen er ikke noe problem. Så da tenker jeg at soveordningen i hjemmet ikke er et hinder enda, bortsett fra at jeg savner å kunne lese på senga;)

Anonymous poster hash: 5b142...3a5

[GammelKaktus]

Lillegutt på 2.5 år sover også fortsatt med meg, første del av natten så sover han i sin egen seng og så hopper han oppi min seng i løpet av natten, det er bare kos det.

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke hindrer barnet i å feks sove borte så kjør på. De bør heller ikke bli så avhengog av deg for å sovne.

Men så lenge det funker kan man jo gjøre det til det ikke funker lenger, ser ikke at det kan skade. Alle uvaner kan avlærss, ja det kan bli en kamp en dag i fremtiden men så lenge dere nå har liten plass er det ikke noe å gjøre noe med nå uansett. Og de færreste sover med foreldre i tenårene feks... De vokser det av seg en eller annen gang.

Min får ikke til sove smmen med meg og vil bestemt sove i egen seng. Jeg skulle gjerne hatt henne her av og til dog

Anonymous poster hash: d2e5a...575

[minister-mio]

Syntes det høres hyggelig ut

[AnonymBruker]

Lillegutt på 2.5 år sover også fortsatt med meg, første del av natten så sover han i sin egen seng og så hopper han oppi min seng i løpet av natten, det er bare kos det.

. Sånn er det her også =)

Anonymous poster hash: 2ac62...379

[AnonymBruker]

Jeg vet om en FEMÅRING som sover med foreldrene...ehhhhhhhhh

Anonymous poster hash: ad0a5...955

[AnonymBruker]

Og jeg vet om en åtteåring som sover med moren...

Anonymous poster hash: b4afb...2b1

[Gjest Magdalene]

Og jeg vet om en åtteåring som sover med moren...

Anonymous poster hash: b4afb...2b1

Ja, og det er et problem for deg fordi...?

Så lenge det funker for de involverte, så spiller det vel ingen rolle for oss andre.

[AnonymBruker]

Hos oss sover 6-åringen med meg (moren). Faren til barnet gikk i fra meg, og ettersom jeg var dum nok til å være hjemmeværende med våre tidligere barn, har jeg lite jobberfaring. Jeg har ikke nok penger til å kjøpe stor nok leilighet (trenger tre soverom), så leier en leilighet med to soverom. Det ene soverommet brukes av min eldste, han er 14, og jeg og seksåringen deler. Frustrerende situasjon, vet ikke hvordan dette skal gå når yngstemann vokser til...

Hos faren har de begge hver sitt soverom, da.

Anonymous poster hash: eeec8...8e9

[AnonymBruker]

Og jeg vet om en åtteåring som sover med moren...

Anonymous poster hash: b4afb...2b1

Med dagens boligpriser er ikke slikt alltid valgfritt.

Anonymous poster hash: eeec8...8e9

[Gjest Keikolina]

Sov med mamma og pappa lenge jeg også, til 7-8 år ihvertfall.

[AnonymBruker]

Min søster sov i samme seng med mamma til hun var 18-19 år. Null problem med å sove borte.

Min sønn på tre år (snaaaart fire) sover i samme seng med meg, men noen ganger sover han i egen seng her om han spør om det. Han sover i egen seng på eget rom når han er hos faren eller besteforeldrene.

Jeg stresser ikke det. Det går helt fint her, og nå har han jo begynt å tenke på egen seng.

Anonymous poster hash: 90a73...489

[Ciara]

Jeg ser ikke problemet så lenge dere foreldre synes det er ok selv.

[AnonymBruker]

Ser jo nå at deg tydeligvis ikke er så uvanlig. Men jeg har venner og familie som har kicka veldig på det. De henger seg bare opp i at jeg "ikke gidder å ta kampen" og at det jo lenger hun sover med meg, jo verre blir det å avvenne senere. Ikke vet jeg. Jeg trives liksom sånn som det er nå

TS

Anonymous poster hash: 4730d...54c

[Harlekin]

Jeg tror ikke på det der at det nødvendigvis blir så vanskelig å avvenne. Jeg preker alltid om at "det meste ordner seg med tiden" - og etter min erfaring gjør det det, og det uten stress.

Hvis du og barnet sover bra, synes jeg det er helt greit. For min del prøver jeg å unngå å sove i samme seng som barnet, men det er fordi vi begge sover dårligere. Mange småbarnsforeldre går konstant med mer eller mindre søvnmangel, og da er det viktig å gjøre det som fungerer for at alle skal få nok søvn. Utenforstående får bare lure, ikke bry deg om det.

[Gjest Trolletrine]

Lillegutt på 2.5 år sover også fortsatt med meg, første del av natten så sover han i sin egen seng og så hopper han oppi min seng i løpet av natten, det er bare kos det.

Nøyaktig som vi har det:-) Vi har bestemt at vi skal ha det slik helt til en av oss ikke trives med det- det være seg datteren vår eller oss foreldre ( men alt med måte, - nå tenker jeg det eller de nærmeste årene). Jeg lever etter den oppfatningen at nærhet sjelden er negativt, så foreløpig koser vi oss mens vi kan.

Endret 23. juni 2014 av Trolletrine

[Druid]

Datteren vår på 3 år sover i samme seng som mamma/pappa.

Hun har sovet i sprinkelseng og hatt eget rom frem til mamma/pappa gikk fra hverandre når barnet var nesten 2 år, og deretter fikk vi begge dårligere økonomi og dermed mindre leiligheter.

Hos far er det ikke plass til annet enn hans dobbeltseng på soverommet, så de må dele seng til far får større leilighet.

Jeg (mor) har kjøpt egen seng til jenta, selv om vi deler soverom, men naturlig nok vil hun sove med meg, etter som hun også gjør det hos far. Skal ikke nekte for at jeg synes det er koselig jeg også, men jeg er redd jeg ikke gjør meg selv noen bjørnetjeneste senere.

Hva synes dere om dette?

Anonymous poster hash: 4730d...54c

Gitt situasjonen deres er det ikke noe problem.

Poenget med å kaste ungen ut av ektesenga, er for å ta vare på ekteparet sine behov i familien. Når dere har hanne vær for dere og det ikke ligger noe umiddelbar plan om nytt forhold, er det bare å kose seg.

[Miss Indi]

Det er bare hyggelig og helt naturlig. Før i tiden sov hele familien sammen. Det gjør de fremdeles i både Asia og Afrika. Det er bare koselig og knytter nære familie bånd. Ikke bekymre deg så lenge alle sover godt. 😀

[roberta]

Så lenge alle parter liker det er det vel bare hyggelig?