De tror alt er bra.. tiden etter voldtekten.

[AnonymBruker]

Obs: langt innlegg!

Jeg skriver dette for å lufte tankene en plass. Da det er en stund til jeg skal til psykologen min igjen og jeg har mange tanker som må ut en plass. Dette er ikke for å få medfølelse eller sympati. Det må bare ut.

Dessuten lurer jeg på om jeg skal fortelle omverdenen det. Så kan de vite at jeg sliter og at ikke alt er en dans på roser. Isåfall så er det sånn her jeg kunne tenke meg å si det, men vet ikke hvor jeg kan poste det egentlig.

Da kan jeg vel slippe bombe nummer en. Den vanskeligste av dem alle å slippe. Jeg ble voldtatt sommeren 2013. I Thailand. Det er kanskje vanskelig for noen å sette seg inn i, men det er helt forferdelig hvor mye bare en person kan ødelegge deg. Gjøre så mye skade. Psykisk.

Så til de idotene som driver å spør meg om jeg var i Thailand så mye fordi jeg bare kunne finne meg gutter der nede tar feil og alle dere som satt ut rykter og tenkte sitt; Jeg ville ikke ha nermet meg en asiatisk gutt igjen. Det var ikke derfor jeg var der, så dere kan bare holde munnen godt lukket. Ja så nå har jeg sagt det.

Jeg beklager på det sterkeste at dere nære i familien min får vite dette på denne måten. Men jeg har ikke villet sagt dette til en enste sjel utenom min mor og min nære venn. Dette har ikke plaget meg noe særlig, før jeg fikk et samenbrudd uten like da jeg var ute på byen for noen helger siden. Nå er jeg redd for hva jeg kan være i stand til å gjøre videre. Tankene suser rundt i hodet uten stopp.

Jeg gleder meg til neste møte med psykologen. En veldig hyggelig dame som nå skal hjelpe meg for å få livet på plass igjen. Ja, så kjære mormor, du som var så redd for at jeg gikk til psykolog, hva var du så redd for? Psykologer er til for å hjelpe kjære deg. Jeg tror alle hadde hatt godt av å ha en samtale med en psykolog en gang i blandt. Hvorfor har det seg slik at det er så tabu å gå til psykolog her i landet? Blir en virkelig sett på som sinnsyk bare for at en prøver å ta tak i problemene sine og få livet på rett kjør igjen?

Og til slutt, til dere ryktespredere, som liker å rakke ned på folk. Tenk dere litt om før dere sier noe neste gang. Dere aner ikke hva en person må takle hver dag og hva den personen har gått igjennom.

Så nå som dere er klar over dette vil jeg si dere en ting, og det er at jeg aldri vil gi opp. Jeg har kommet meg igjennom mye motstand i løpet av disse årene, så jeg skal klare dette også. Denne gangen tar det kanskje litt lenger tid, men ikke f*en om jeg skal la det knekke meg, for livet går videre, ikke sant?

Anonymous poster hash: 1b085...b55

[AnonymBruker]

Håper det går bedre.

Anonymous poster hash: 12db4...3b7

[AnonymBruker]

Klem til deg!

Anonymous poster hash: 00cc9...5e2