Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg er gravid - det tok nesten to år fra jeg sluttet med pillen og jeg burde være verdens lykkeligste kvinne.

Men i stede er jeg dypt ulykkelig...

Graviditeten startet med at samme dagen som jeg fikk de berømte to blå strekene på testen også fikk beskjed fra arbeidsgiver om at stillingen min ville opphøre og de ikke hadde noe nytt å tilby.

Så ble jeg dårlig - kjempedårlig og endte opp på sykehuset med intravenøst.

Etter fire måneder har kvalmen gitt seg, og jeg er tilbake i jobben min som jeg får fortsette i frem til jeg gått ut i permisjon.

Men inni meg vokser og vokser en uro - jeg er bekymret for økonomien vår, redd noe skal gå galt, redd for at noe skal være galt med barnet, gruer for nattevåk etc. etc. De siste ukene har jeg sovet bare 4-5 timer hver natt og er helt utslitt. Ligger og uroer meg og gråter som om jeg allerede hadde fått fødselsdepresjon.

Rundt meg smiler folk forventningsfult og spør hvordan det går og om jeg gleder meg. Da smiler jeg tilbake og sier alt går bra, men har mest lyst til å slenge meg om halsen på de og strigråte.

Jeg må være verdens verste vordende mor...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ville bare gi deg en kjempe :klem: og si at du ikke er verdens verste vordrende mor!!!

Skrevet

Jeg håper inderlig du snakker med jordmor/lege der du går til svangerskapskontroll om dette. En fødselsdepresjon kan forebygges og forhindres dersom dette taes tak i tidlig!

På den ene siden er det ikke uvanlig å føle de tingene du gjør fra tid til annen under graviditet og barsel. Hormonene herjer og noen blir mer labile følelsesmessig enn andre.

MEN dersom disse følelsene dominerer tilværelsen din, ødelegger nattesøvnen og du ikke ser noen lyspunkt, ja da håper jeg du søker profesjonell hjelp.

De fleste sykehus har team med spesialkompetanse på dette feltet som du kan bli henvist til.

Lykke til :klem:

Skrevet

:trøste:

Husker når jeg selv gikk gravid med førstemann, var kvalm nesten hele svangerskapet, fikk svangerskapsforgifning etter 7 mnd og var veldig ustabil psykisk.

Jeg var også så langt nede at jeg trodde at jeg ikke kunne bli en god mor.

Heldigvis greide jeg og fortelle legen min om hvordan jeg følte meg, og det hjalp endel.

Jeg fikk store problemer med angst for og føde også når det nærmet seg fødsel, men nå kommer det positive :)

Fødselen var over på 1 time og morsfølsen som jeg var så redd for ikke og få, ja den kom nesten med en gang.

Jeg hadde ingen depresjoner etterpå, var heller stikk morsatt, jeg følte meg som verdens heldigste kvinne.

Ta vare på deg selv under svangeskapet, og husk at det er mange hormoner som rører seg inni deg.

Det er ikke rart om vi blir både mer sårbare og engstelige da.

Kos deg så godt du kan, og husk du får en helt spesiell gave snart :)

Jeg er helt sikker på at du blir en strålende mor.

Stoor :klem: fra Betty

Skrevet

Jeg føler med dig og kan sige med en gang du bliver sikkert en supermor, der er mange af os som har følt det som dig, men det er vigtig at snakke med nogen om det, ikke smil og sig at alt går fint når det ikke passer, det er ingen skam at at græde sig fra sans og samling, føle at man ikke kan klare rollen som mor, tror vi alle har følt det ind imellem, men snak med jordmor eller læge, behøver ikke at være en fødselsdepration men fint at få snakket med nogen, selv er jeg meget følsom når jeg er gravid og kan græde over det mindste, og jeg gir blaffen hvad ander tænker jeg hyler når jeg trænger det, og heldigvis har jeg store børn og mand som er forståningsfulde og trøster når jeg trænger.

ønsker dig lykke til vidre du bliver en fin mor bare vent og se :-)

Skrevet

Nei du er ikke noen dårlig mor selv om du bekymrer deg!! Tvert om.. Du bryr deg om barnet i magen og vil gi det trygghet. Det er jo bare flott!!

Syns du skal ta dette opp på kontroll jeg. Kanskje det kunne være godt for deg å snakke om dette.

:trøste:

Skrevet

Det er også slik at horomonstormen i kroppen under en graviditet gjerne fører til at alle følelser blir sterkere enn vanlig. (Bare spør mannen min) Man blir mer sinna, mer frustrert, mer lei seg og mer bekymra. Som PMS bare veldig mye sterkere.

Jeg er vanligvis veldig rund i kantene, men nå er jeg ei skikkelig krutttønne. :oops:

Men det finnes også noe som heter svangerskapsdepresjon, som er den ekstreme formen for slike horomonfølelser. Det kan være lurt å sjekke ut at det ikke er noe slikt.

(Vet for øvrig om ei som ikke greide hverken lukta eller synet av kjæresten sin i graviditeten. Hun visste hun var irrasjonell, og skammet seg enormt, men det hjalp lite når det var slik hun følte det)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...