skravletråd mars/april 2015

[gift93]

Huff noen andre her som har barn eller er gravide som har kuttet kontakten med sin mor? Jeg vurderer og gjøre det. Ringte istad og bare kjeftet. Istede for og være glad på våres vegne. Er så nedfor veit ikke hva jeg skal gjøre. Med tanke på at dette er en prate tråd så tenkte jeg at jeg kunne legge det ut her, og høre omhandle også har kuttet kontakten med sin mor.

Endret 7. august 2014 av gift93

[lillemeg90]

Huff noen andre her som har barn eller er gravide som har kuttet kontakten med sin mor? Jeg vurderer og gjøre det. Ringte istad og bare kjeftet. Istede for og være glad på våres vegne. Er så nedfor veit ikke hva jeg skal gjøre. Med tanke på at dette er en litt klage tråd. Så tenkte jeg at jeg kunne legge det ut her, og høre omhandle også har kuttet kontakten med sin mor.

Hvorfor kjefter hun?

[gift93]

Hvorfor kjefter hun?

Pga hu ikke har troa på dette svangerskapet. Hu driver og sier jeg må ta de normale blodprøvene når man er gravid, og som jeg sier at det er altfor tidlig, men ennå så skriker hu i telefonen alltid vært sånn..,

Og når jeg sier at leger og vi har troa at denne gangen så sitter dn så klikker hu i vinkler i telefonen og spør om jeg ikke alltid har hatt troa. Utrolig negativ. Hu sa istad på telefonen til meg at hu skulle slutte og bry seg om meg, så jeg sa det er greit. Så ber hu om at mannen min ringer henne. Og forteller han ting om min fortid som jeg heldigvis har fortalt han tidligere, og hu sier til han ord rett "jeg veit ikke om du veit alt det hu har gjort tidligere jeg" og begynner og ramse opp. Tenk hvis jeg ikke i det hele tatt hadde sakt noe til han tidligere. Huff kjenner jeg blir så lei meg og frustrert. :/'har lyst til og bryte kontakten men er usikker.

Endret 7. august 2014 av gift93

[lillemeg90]

Høres ut som du kan trenge å omgi deg med mennesker som gir deg noe og som ikke bare stjeler energien din. La det være stille en stund og se om det kan hjelpe for begge:)

[gift93]

Høres ut som du kan trenge å omgi deg med mennesker som gir deg noe og som ikke bare stjeler energien din. La det være stille en stund og se om det kan hjelpe for begge:)

Ja kanskje jeg skal gjøres det. Huff...

[lillemeg90]

Ja kanskje jeg skal gjøres det. Huff...

Det betyr jo ikke å kutte kontakten noen ganger kan man trenge en pause fra de man er glad i også

[gift93]

Det betyr jo ikke å kutte kontakten noen ganger kan man trenge en pause fra de man er glad i også

Men vi har hatt utrolig dårlig kontakt det siste året, hvergang vi snakker samen i telefon så blir det krangel og når vi møtes så prater vi så vidt til hverandre, føler at i dette svangerskapet så vil jeg kun være rundt de som gjør meg glad, ikke de som verken støtter eller noe.n

[Gjest Solstråla88]

Pga hu ikke har troa på dette svangerskapet. Hu driver og sier jeg må ta de normale blodprøvene når man er gravid, og som jeg sier at det er altfor tidlig, men ennå så skriker hu i telefonen alltid vært sånn..,

Og når jeg sier at leger og vi har troa at denne gangen så sitter dn så klikker hu i vinkler i telefonen og spør om jeg ikke alltid har hatt troa. Utrolig negativ. Hu sa istad på telefonen til meg at hu skulle slutte og bry seg om meg, så jeg sa det er greit. Så ber hu om at mannen min ringer henne. Og forteller han ting om min fortid som jeg heldigvis har fortalt han tidligere, og hu sier til han ord rett "jeg veit ikke om du veit alt det hu har gjort tidligere jeg" og begynner og ramse opp. Tenk hvis jeg ikke i det hele tatt hadde sakt noe til han tidligere. Huff kjenner jeg blir så lei meg og frustrert. :/'har lyst til og bryte kontakten men er usikker.

vil bare gi deg en klem! Det er ikke lett å skulle klare seg uten støtte, men gjør det du føler er riktig for deg Hvis du har et godt forhold til svigermor, kan du jo ty til henne i stedet for en periode

[Sissa]

Henger meg med her jeg
Har termin 19 April ifølge menstermin, så jeg er ikke mer 4+1 idag.

Jeg kjenner at frykten for å miste er større enn gleden over å være gravid. Flere som har det sånn?

Blir moro å skravle her med dere!

[lillemeg90]

Men vi har hatt utrolig dårlig kontakt det siste året, hvergang vi snakker samen i telefon så blir det krangel og når vi møtes så prater vi så vidt til hverandre, føler at i dette svangerskapet så vil jeg kun være rundt de som gjør meg glad, ikke de som verken støtter eller noe.n

Det støtterr jeg deg i:)

Klem

[lillemeg90]

Henger meg med her jeg

Har termin 19 April ifølge menstermin, så jeg er ikke mer 4+1 idag.

Jeg kjenner at frykten for å miste er større enn gleden over å være gravid. Flere som har det sånn?

Blir moro å skravle her med dere!

Hei og gratulerer med spire i magen! Jeg er også veldig redd for å miste men tenker at det er ikke så mye jeg kan gjøre fra eller til. Så prøver å glede meg over at det klaffet for oss og at vi faktisk kan bli gravide sammen:)

[Sissa]

Hei og gratulerer med spire i magen! Jeg er også veldig redd for å miste men tenker at det er ikke så mye jeg kan gjøre fra eller til. Så prøver å glede meg over at det klaffet for oss og at vi faktisk kan bli gravide sammen:)

Tusen takk!

Ja, det er kanskje bedre det. Føler de 2 siste dagene etter jeg fant det ut har gått sååå tregt!

Noen her som jobber natt og vet hvordan det er når man er gravid? Har prøvd å google, men det står så mye forskjellig. Jeg har nemlig kun fast helg, 20% (dag/kveld), men teamlederen snakket om at det kanskje ble en ledig 50% natt snart, virket som hun ville gi det til meg. Jeg er redd for å takke ja til et vikariat jeg ikke klarer å være i, om dere skjønner. Og tenk om hun blir sur for at jeg er gravid om jeg ikke forteller det først? Men jeg trenger jo inntektene, og 50%natt utgjør ikke så alt for mange vakter i uka.

Hva jobber dere med? Jeg er forresten helsefagarbeider

[gift93]

vil bare gi deg en klem! Det er ikke lett å skulle klare seg uten støtte, men gjør det du føler er riktig for deg Hvis du har et godt forhold til svigermor, kan du jo ty til henne i stedet for en periode

Har ikke så god kontakt der heller, vært litt frem og tilbake men har heldigvis mannen min som er veldig støttende. ❤️

[Teriyaki]

Tusen takk!

Ja, det er kanskje bedre det. Føler de 2 siste dagene etter jeg fant det ut har gått sååå tregt!

Noen her som jobber natt og vet hvordan det er når man er gravid? Har prøvd å google, men det står så mye forskjellig. Jeg har nemlig kun fast helg, 20% (dag/kveld), men teamlederen snakket om at det kanskje ble en ledig 50% natt snart, virket som hun ville gi det til meg. Jeg er redd for å takke ja til et vikariat jeg ikke klarer å være i, om dere skjønner. Og tenk om hun blir sur for at jeg er gravid om jeg ikke forteller det først? Men jeg trenger jo inntektene, og 50%natt utgjør ikke så alt for mange vakter i uka.

Hva jobber dere med? Jeg er forresten helsefagarbeider

Jeg jobber natt som sykepleier, og synes det er for tungt. Her står det dessverre mellom å få gå over til dag/kveld, noe hun ikke virker så villig til, sykemelding eller at jeg er heldig å få jobben jeg nettopp har vært til intervju på.

[primadonna]

Har dere sagt det til noen?

nei ingen. Forrige gang sa vi det til familue og slekt altfor tidlig. Det ble bare ekstra vobdt for vår del. Vet andre har glede av støtten de får om det går galt. Vi venter til uke 12, leste risikoen for abort da er nede på 1 prosent. (I uke 10 er det 3 prosent for abort og uke 6, 15 prosent)

Endret 7. august 2014 av primadonna

[Sissa]

Jeg jobber natt som sykepleier, og synes det er for tungt. Her står det dessverre mellom å få gå over til dag/kveld, noe hun ikke virker så villig til, sykemelding eller at jeg er heldig å få jobben jeg nettopp har vært til intervju på.

Okei! Jeg er så redd for å ikke få nok vakter. Noen som vet hvordan det er om man blir sykemeldt når man bare kun har 20%fast og resten bare er ekstravakter? Jeg fikk bekkenløsning sist rundt uke30, så redd for å få det tidligere denne gangen.

[Hay]

.

Endret 8. august 2014 av Hay

[gift93]

Vet utrolig godt hvordan du har det. Har hatt en lignende historie om mitt forhold til min mor.

Anbefaler deg å ta deg en pause fra henne litt, si til henne at du trenger en pause fordi hun gjør det såret, lei og bare sender ut dårlig energi. Det er ikke det du trenger akkurat nå.

Jeg tok en god pause fra min mor en periode i svangerskapet fordi det rett og slett ble for mye. Jeg var utslitt av all kjeften og alt stresset hun skapte. Det hjalp veldig.

Vi har jobbet litt og litt med det og det går litt og litt bedre. Veldig berg og dalbane.

Viktig å ikke la henne bestemme over deg og viktig at du ikke forteller henne alt. Hun må vite at hun ikke kan leve livet for deg, men du må få stå på egne bein.

Hei ja er utrolig vanskelig jeg bor ett godt stykke ifra hu og serru maks 2 ganger i året. Men til mandag så kommer hu oppover veit ikke hvor lenge. Men føler at jeg ikke vil ha hu på besøk, men samtidlig greier jeg ikke og si det. Fortalte hu at jeg er gravid, og hu har allerede sakt det til flere familie medlemer så huff ja.

Eneste jeg ikke håper er at jeg har ultralyd de dagene hu er her, for da veit jeg ikke om jeg kommer til og greie det. For kommer ikke til og bli noe positiv dag med hu omkring. Kjenner jeg gruer meg til mandag.

[Disney]

Husk å kjøpe støttestrømper som du bruker på flyturen, og å gå deg en liten tur minst hver andre til tredje time. Lurt å drikke mye vann og å strekke litt godt underveis Jeg fikk ikke hatt på meg støttestrømper på vei hjem fra ferie (9t flytur), men det gikk fint.

Jeg var gudskjelov føre-var og kjøpte støttestrømper som jeg brukte til:) og godt var det siden jeg var gravid allerede da:D Satser på at det går bra!!

[Ulzzang]

Fikk innvilget fødeplass på Ullevål! Og nå har jeg fått time til OUL også! Spennende