Skal man bare holde kjeft?

[CMHuser]

Jeg tenkte jeg skulle høre litt om meningene og erfaringene til folk når det gjelder utroskap!

Har lest en del tråder hvor jenta/gutten har hatt kjæreste, men hatt sex med en annen. Og der er meningene totalt forskjellige. Noen mener man bør fortelle det til kjæresten til den som er utro, andre mener man skal holde seg unna, enkelte også fortsette.

Så da bare lurer jeg; er utroskap noe vi skal holde kjeft om hvis vi ser det?

Jeg tenker på meg selv når det gjelder min mening, og jeg hadde satt pris på at ei venninne hadde fortalt det til meg, hadde ho sett det. Jeg synes synd på jenter/gutter som tror de lever et trygt og stabilt forhold med kjæresten sin, også viser det seg å være fullstendig feil. Tenk deg da hvordan personen føler seg hvis han/hun får vite at vennen hans/hennes visste om det..

[nattsvermer]

Det kommer litt an på hvilken side jeg er på. Hadde typen til ei venninne vært utro, hadde jeg fortalt henne det. Men om derimot det var venninna mi som var utro, hadde jeg nok mest sannsynlig vært lojal mot henne og holdt kjeft. Mulig jeg hadde fortalt henne hva jeg mener om den slags.

[Tabris]

Jeg har en leveregel som sier at jeg kan holde kjeft om noe hvis min venninne spør - men om hun gjør noe jeg synes er uetisk, så kommer jeg ikke til og lyve for henne. Dvs at jeg kunne - kanskje, alt etter som - latt være og fortelle hennes mann at hun var utro, men hadde han spurt meg direkte så hadde jeg svart ærlig. Jeg går ikke så langt som og gjøre meg selv til løgner for andres uetiske valg.

[AnonymBruker]

Hvis den utro part eller den bedratte er en venn av meg vil jeg oppfordre vedkommende til å si det, men jeg vil ikke si det selv. Dersom dette er noe jeg observerer og ingen av dem er venner av meg, holder jeg meg helt unna.

Den viktigste grunnen mange oppgir er "jeg ville selv visst det". Men dette er ikke en helt gjennomsiktig Kardemommelov-situasjon der du behandler andre slik du vil bli behandlet, fordi folk er forskjellige og reagerer ulikt. Det er også umulig å si hva man ville ha visst eller tenkt hvis man ikke er i situasjonen. Mange vil f.eks. vite alle detaljer om ekspartnere men har det verre når de har informasjonen. Jeg tror det sitter langt inne å si "jeg hadde det bedre da jeg ikke visste" men det er iblant realiteten.

Jeg skrev i tråden kalt "Utroskap" hva mitt syn er - utroskap er aldri legitimt, men det finnes bakenforliggende årsaker som kan forklare det og det er tross alt noen som jobber gjennom det og tilgir.

Jeg vet om flere som er utro eller har hatt elskerinner tidligere. Hver situasjon er forskjellig - noen av dem har koner jeg tror ville dratt fra dem om de visste, noen har koner jeg er ganske sikre på at ville blitt. Noen har hatt et engangstilfelle de angrer dypt på og aldri vil gjenta, noen er serieutro og vil nok bli tatt en gang.

Så hvorvidt det er nyttig for partneren å vite kommer an på om det er et av og på forhold eller en familieenhet, om vedkommende angrer dypt eller ikke, om det vil gjenta seg eller ei, om det er å ha gitt inn for en fristelse eller et symptom på problemer i forholdet.

Personlig er det scenarier der jeg tenker at jeg kunne sagt fra, og andre scenarier der jeg ikke ville gjort det - men sannheten er at jeg kjenner ikke forholdet fra innsiden og kan egentlig ikke dra konklusjonene. Så da er eneste svaret å trekke seg unna.

Eneste unntaktet ville nok blitt min egen søster hvis forhold jeg kjenner godt, men der er det flere ting som står på spill som gjør det viktig å avklare.

Anonymous poster hash: a954c...e10

[Gjest Minpin]

Hvis jeg visste at noen ble lurt trill rundt av kona/mannen/samboeren/forloveden/kjæresten som levde et dobbeltliv så ville jeg presset den lyvende parten til å fortelle det selv. "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".