Jeg er ekstremt lat

[AnonymBruker]

Dette er ikke et klageinnlegg.

Jeg har etter mine 23 år innsett at jeg er en latsabb. Flere grunner til dette.

• Jeg trener ikke og spiser masse dritt. Fordi dette er mer behagelig. Sofaen og TV frister mer.
• Skippertak gjennom hele skoletida. Funka den gangen, innser at dette ikke lar seg gjøre på universitet.
• Jeg roter og rydder ikke før leiligheten er blitt en svinesti.
• Jeg lager sjelden mat. Koking og steking betyr oppvask. Går i mye brød med pålegg.

Jeg sier ikke at alle som kjenner seg igjen i punktene på lista er late. Men jeg gjør disse tingene fordi jeg er lat. Rett og slett.

Er det andre tidligere "latsabber" der ute? Hva gjorde dere? Tips? Skjønner at dette krever selvkontroll og disiplin. Men dette må vel taes med "babysteps"?

- Latsabb 23

Anonymous poster hash: 7c749...bf6

[AnonymBruker]

Huff ja, det er jeg også! Men det verste er at jeg ikke alltid har vært sånn, jeg har blitt mer og mer lat med årene... Veldig frustrerende. Jeg holder nå på med små delmål. Drit i alt annet, men å lage ordentlig middag skal jeg greie....

Jeg lurer litt på om jeg kanskje er deprimert og at det er det som har gjort meg så tilltaksløs...

Anonymous poster hash: 44fde...59d

[AnonymBruker]

Jeg er også slik, minus det med matlaging. Er glad i middag, men det blir jo mye pasta, ris og lettvint kjøtt/fisk.

Trener aldri. Spiser mye sjokolade, drikker mye (lett-)brus og er generelt sett glad i å spise... Er ikke tynn, men ikke feit heller (har sikkert mye indre fett...). Sitter stort sett foran PCen hele døgnet. Legger meg sent, står opp seeent. Jeg er aldri på forelesning med mindre vi har obligatorisk undervisning, og gjør ikke ferdig oppgaver før i siste liten. Leser ikke pensum før et par uker før eksamen. Får stort sett gode karakterer likevel, men det er jo ikke en bra måte å jobbe på. Glemmer alt når eksamen er overstått...

Jeg skjemmes, men tydeligvis ikke nok til at jeg gjør noe med det.

Har dessverre ingen råd til deg, da jeg fullstendig mangler viljestyrke. Det er vel et steg i riktig retning å innse at man faktisk er lat, men noe lengre enn det har jeg ikke kommet.

Som brukeren over, kommer kanskje noe av at jeg er kronisk deprimert. Sliter også med mye angst i perioder. Men jeg er nok rett og slett lat.

Anonymous poster hash: c4fe9...7c5

[AnonymBruker]

Synes man skal være forsiktig med å gi noen en diagnose kun fordi man er lat.

Jeg er oppegående kvinne.

Hater å lage mat. Spiser heller brødskive med pålegg etc, rundstykker enn å lage noe.

Tørker støv og støvsuger en gang i blant osv.

Skippetak.

Noen er sånn. Jeg har nå blitt mye bedre etter at jeg haar fått barn. Lager mat, får gjort mye mer.

Aldri vært deprimert.

Anonymous poster hash: 8b0f4...ad8

[AnonymBruker]

Synes man skal være forsiktig med å gi noen en diagnose kun fordi man er lat.

Jeg er oppegående kvinne.

Hater å lage mat. Spiser heller brødskive med pålegg etc, rundstykker enn å lage noe.

Tørker støv og støvsuger en gang i blant osv.

Skippetak.

Noen er sånn. Jeg har nå blitt mye bedre etter at jeg haar fått barn. Lager mat, får gjort mye mer.

Aldri vært deprimert.

Anonymous poster hash: 8b0f4...ad8

Det er jo ingen som har gitt TS en diagnose? Jeg har en diagnose, og brukeren over meg tror at "latskapen" hans/hennes muligens skyldes en depresjon, men ingen har nevnt noe om hvorfor TS er lat.

Anonymous poster hash: c4fe9...7c5

[AnonymBruker]

Kan desverre ikke hjelpe deg med råd. Kjenner meg nemlig veldig igjen i det du skriver!

MEN som et råd til oss alle( meg selv inkludert) vil jeg anbefale å fokusere på det vi får gjort og det vi er gode på, også heller ta en ting av gangen når det kommer til ting som er tiltak å gjennomføre

Anonymous poster hash: 9e072...895

[AnonymBruker]

Herregud som jeg kjenner meg igjen! Jeg er utrolig lat og innrømmer det gjerne. Syns det var flaut før og var nok litt "skaplat". Utga meg selv for å ikke være så lat, men nå legger jeg ikke skjul på det lenger.

Jeg som elsker mat, hater å lage den. Vil helst ha den servert. Er også sofasliter som gjør minst mulig i huset. Tar et tak når jeg må. Jeg kan utsette å henge opp noen få klær bare fordi jeg ikke gidder.

Skulle gjerne trent pga av helsa, men det er jo tortur!

Nå skal det sies at jeg sliter litt med depresjon.

Tar gjerne imot tips fra noen som har kommet seg ut av latskapen

Anonymous poster hash: 6560d...f8c