Anne Kat om aktiv dødshjelp

[Sura]

Gode refleksjoner rundt et vanskelig tema. Jeg synes hun belyser det bra. Hva mener KG?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/doedshjelp/anne-kat-om-aktiv-doedshjelp-la-meg-velge-doeden/a/23229967/

[AnonymBruker]

Helt enig. Håper dødssyke mennesker, som går en lang og smertefull ende i møte får lov å ende livet sitt på en verdig måte, i sitt eget hjem, med sine nærmeste rundt seg.

Anonymous poster hash: 3c66c...29f

[Gjest brutal_mann]

Dette blir jo bra for alle de som føler at de er i veien og ikke til nytte i samfunnet. Da kan vi avlive dem som en galopphest med brukket fot. For, når en er gammel eller syk så trengs en ikke lenger, så da kan vi like så godt resirkulere kroppen.

[AnonymBruker]

Å drepe andre mennesker er ikke greit, å drepe seg selv er ikke greit, å gi smertelindrende medisiner er greit. Og det gjør de, folksom har store smerter for smertedempende medisiner.

Hvor går grensen for hvem som skal få dø? Hvem bestemmer hvem som skal drepes?

Hva med 19-åringen som lider av depresjon, og vil dø?

Anonymous poster hash: 998c4...9c1

[Sura]

Dersom en hund eller katt tydelig lider under uhelbredelig sykdom er det ikke bare normalt, men anbefalt at man lar dem slippe. Rart at mennesker ikke skal få lov til å ta den samme avgjørelsen selv.

[Gjest New_Girl]

Jeg er enig med deg, hun sier det jeg tenker om tema. Man burde få lov til å ha større kontroll over sin egen død.

[Gjest New_Girl]

Dette blir jo bra for alle de som føler at de er i veien og ikke til nytte i samfunnet. Da kan vi avlive dem som en galopphest med brukket fot. For, når en er gammel eller syk så trengs en ikke lenger, så da kan vi like så godt resirkulere kroppen.

Det er jo ikke snakk om at andre skal bestemme hvem som skal dø, men at man skal få bestemme selv. Skjønner ikke argumentet ditt.

[Gjest Badebuksa]

Dersom en hund eller katt tydelig lider under uhelbredelig sykdom er det ikke bare normalt, men anbefalt at man lar dem slippe. Rart at mennesker ikke skal få lov til å ta den samme avgjørelsen selv.

Mennesker kan ta avgjørelsen selv, ingenting hindrer mennesker i å henge seg i et tau i taket, eller skyte seg i hodet med pistol for å ende sitt eget liv.

Men at samfunnet aktivt skal ta livet av mennesker som: Enten tror de ønsker å dø, ønsker å dø. føler seg presset av familiemedlemmer til å ende sitt eget liv (det har vært saker der en eldre kvinne følte seg presset til å motta aktiv dødshjelp fordi hennes barn ønsket det, ble avverget i siste liten da legen fikk snakket ordentlig med damen), er sinnsforvirret, er deprimerte, det er bare helt feil.

Man argumenterer for fordi man vil at man skal få friheten til å velge og dø, å få hjelp til å dø. Det man ikke tar hensyn til er at man drar med seg alle de andre, alle de som er sinnsforvirret, de som er i en deprimert periode, de som er slitne, de som blir presset til det av familie eller "venner", emosjonelle tenåringer,

Hvordan vet man at Olga på 90 år er klar i toppen når hun ytrer at hun ønsker å dø? Det kan man ikke vite, med sikkerhet. Dessuten skal man ikke drepe andre mennesker, men heller gjøre livet deres verdt leve til siste skutt; gi dem smertelindring og lysglimt, det er alltid noe som kan gjøres.

[AnonymBruker 42]

Gode refleksjoner rundt et vanskelig tema. Jeg synes hun belyser det bra. Hva mener KG?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/doedshjelp/anne-kat-om-aktiv-doedshjelp-la-meg-velge-doeden/a/23229967/

Helt enig!

Anne Kat er mystisk tiltrekkende også Kanskje derfor jeg er så enig....

Endret 14. juni 2014 av Beeblebrox

[Gjest Badebuksa]

Det er jo ikke snakk om at andre skal bestemme hvem som skal dø, men at man skal få bestemme selv. Skjønner ikke argumentet ditt.

Argumentet er at man kan være sinnsforvirret eller deprimert, og dra til legen og bli drept. Selvom man egentlig ikke ønsker det, man er ikke i stand til å ta slike avgjørelser fordi tyngden av sorgen eller depresjonen er, der og da, så stor at man blir enssporet og ikke ser håp. Ja, det er mange ungdommer som er der og mange voksne som har vært der - men de fikk det bedre med hjelp!

[Gjest brutal_mann]

Det er jo ikke snakk om at andre skal bestemme hvem som skal dø, men at man skal få bestemme selv. Skjønner ikke argumentet ditt.

Jeg, som menneske, har i flere perioder av livet mitt vært såpass mentalt utslitt at det å dø har blitt sett på som en befrielse. Å være totalt unyttig som menneske både i nære relasjoner og i det store samfunnsmaskineriet er en følelse jeg kjenner på nesten daglig. Noe jeg dessverre ikke er alene om. Det eneste som holder meg i live er ansvarsfølelsen for barna jeg har satt til verden.

En tanke jeg virkelig har tenkt gjennom er om jeg en gang fikk beskjed om at jeg har kreft. Ville jeg overhode vurdert behandling? For meg fremstår det å få kreft som en enkel billett ut av livet. Da kan jeg dø uten å påføre noen skyldfølelse. Enda bedre, om vi innfører aktiv dødshjelp så vet jeg at jeg da kan slippe å føle meg unyttig enda raskere.

Mitt poeng er, jeg er alt annet enn alene om å føle meg unyttig. Innfør aktiv dødshjelp og vi vil se mange ensomme eldre som stiller seg i kø for å dø. Aktiv dødshjelp er en enkel løsning for å bli kvitt gamle og syke som ikke lenger gjør noen nytte i samfunnet. Vi kan bruke aktiv dødshjelp til å kvitte oss med de som belaster helsevesenet.

Jeg kan levende se for meg legen som legger frem alternativet etter at du har fått vite at du er dødssyk. "Skal vi ta denne utrolig dyre behandlingen eller skal vi spare (deg) og gi deg en sprøyte med en gang? Du vet jo at du ikke kan bidra med noe lenger."

Endret 14. juni 2014 av Yulia

[Duckie]

Nå er det jo flere land som har aktiv dødshjelp, og det fungerer jo ikke slik en del skisserer over her. Det er ikke sånn at man bare kan stikke innom legekontoret og si "hei, du jeg har en litt dårlig dag i dag, kan du ende det for meg?". Det er en lang prosess man må igjennom, og man må så vidt jeg vet alltid ha en alvorlig fysisk sykdom man ikke kan bli frisk av. De som er interessert, kan lese litt mer om hvordan det fungerer hos Dignitas.

Jeg er helt klart for aktiv dødshjelp. Det lar mennekser i en desperat situasjon som vet de kommer til å ha store lidelser resten av livene en mulighet til å avslutte det hele med verdighet.

[AnonymBruker 42]

For meg fremstår det å få kreft som en enkel billett ut av livet. Da kan jeg dø uten å påføre noen skyldfølelse. Enda bedre, om vi innfører aktiv dødshjelp så vet jeg at jeg da kan slippe å føle meg unyttig enda raskere.

Nå vet ikke jeg om du har sett noen visne bort og dø pga. kreft, og man kan jo selvølgelig oppfatte situasjoner forskjellig, men KREFT, en "enkel billett" ut av livet? Den ser jeg ikke hvordan noen i sine villeste fantasier kan tenke.

De fleste som har vært vitne til slikt er 100% klare over det ikke finnes noe som helst enkel med den saken....

Det er jo strengtatt ikke snakk om "aktiv dødshjelp" til folk som gruer seg til å trekke visdomstennene...

[Gjest brutal_mann]

Nå er det jo flere land som har aktiv dødshjelp, og det fungerer jo ikke slik en del skisserer over her. Det er ikke sånn at man bare kan stikke innom legekontoret og si "hei, du jeg har en litt dårlig dag i dag, kan du ende det for meg?". Det er en lang prosess man må igjennom, og man må så vidt jeg vet alltid ha en alvorlig fysisk sykdom man ikke kan bli frisk av. De som er interessert, kan lese litt mer om hvordan det fungerer hos Dignitas.

Jeg er helt klart for aktiv dødshjelp. Det lar mennekser i en desperat situasjon som vet de kommer til å ha store lidelser resten av livene en mulighet til å avslutte det hele med verdighet.

Det er i dag. Som med alle ting så vil grensene flyttes litt etter litt. Det hele legger opp til et hardere sa,funn der vi slutter å ha fokus på å behandle og flytter fokuset over på å gi opp.

[Gjest brutal_mann]

Nå vet ikke jeg om du har sett noen visne bort og dø pga. kreft, og man kan jo selvølgelig oppfatte situasjoner forskjellig, men KREFT, en "enkel billett" ut av livet? Den ser jeg ikke hvordan noen i sine villeste fantasier kan tenke.

De fleste som har vært vitne til slikt er 100% klare over det ikke finnes noe som helst enkel med den saken....

Det er jo strengtatt ikke snakk om "aktiv dødshjelp" til folk som gruer seg til å trekke visdomstennene...

Fordi det er en sikker og legitim død der de etterlatte får massevis med sympati og mulighet for å snakke om sorgen. Etter selvmord har en som regel kun stigma og en uutalt sorg igjen. Forøvrig, ja, jeg har vært vitne til denne veien ut av livet. Med aktiv dødshjelp fremstår det hele som enda mer forlokkende.

[AnonymBruker]

Et vanskelig tema. Jeg er ikke sikker på hvor jeg står.

Skal dette kun gjelde ved fysiske sykdommer? Eller også psykisk? Skal det finnes aldersgrense? Hvem skal avgjøre dette?

Noen som har noen tanker rundt dette?

Anonymous poster hash: c0272...5cb

[Gjest Riskjeks]

Jeg er enig, men det må være veldig strenge og klare regler rundt dette. Er redd folk kan føle seg presset til denne avgjørelsen på grunn av ressursmangel i helsevesenet eller slektninger som venter på arven... De fleste avgjørelser man tar, er påvirket av omgivelsene på en eller annen måte. Selv om man bestemmer dette selv, er det ingen garanti for at andre mennesker direkte eller indirekte påvirker en.

[Gjest Riskjeks]

Et vanskelig tema. Jeg er ikke sikker på hvor jeg står.

Skal dette kun gjelde ved fysiske sykdommer? Eller også psykisk? Skal det finnes aldersgrense? Hvem skal avgjøre dette?

Noen som har noen tanker rundt dette?

Anonymous poster hash: c0272...5cb

Etter min mening kan det bare gjelde ved fysiske sykdommer. Personer med alvorlig psykisk sykdom er ikke i stand til å ta en slik avgjørelse. Den eneste aldersgrensen må være at man er voksen/myndig, altså 18 år. Det må kun være pasienten selv som avgjør, selv om jeg tror dette kan bli vanskelig i praksis.

[AnonymBruker 42]

Fordi det er en sikker og legitim død der de etterlatte får massevis med sympati og mulighet for å snakke om sorgen. Etter selvmord har en som regel kun stigma og en uutalt sorg igjen. Forøvrig, ja, jeg har vært vitne til denne veien ut av livet. Med aktiv dødshjelp fremstår det hele som enda mer forlokkende.

Jeg skjønner poenget ditt, men det finnes jo ingenting forlokkende med å få uhelbredlig kreft.

Her er det jo "pest eller kolera" som er valgene man står ovenfor, og den virkligheten man må forholde seg til, og da synes i alle fall jeg at det er rett og rimelig at man SELV skal kunne ha muligheten til å velge å avslutte mens man forsatt er "seg selv" og ikke ikke trenger pine seg gjennom noe som kan være en veldig lang og veldig smertefull død...

[AnonymBruker]

Etter min mening kan det bare gjelde ved fysiske sykdommer. Personer med alvorlig psykisk sykdom er ikke i stand til å ta en slik avgjørelse. Den eneste aldersgrensen må være at man er voksen/myndig, altså 18 år. Det må kun være pasienten selv som avgjør, selv om jeg tror dette kan bli vanskelig i praksis.

Enig. Tenk Maja på 5 som har fått en uhelbredelig sykdom og lever med smerter. Skal hun ha krav på samme behandling som Gro på 90? Hvorfor, hvorfro ikke?

Igjen, jeg vet ikke!

Anonymous poster hash: c0272...5cb