Skremmende atferd, er dette normalt?

[sunflower]

Min unghund gjorde noe lignende som dette. Ikke usikker, ikke redd – bare "jeg vil ikke og du SKAL få vite det"-oppførsel fra hans side. Jeg ble lei av å si "nei", sette han i time-out osv., så jeg tok han i nakken, brølte og slo han over nesen. Han har oppført seg som en engel siden og er mye mer lydhør. Absolutt ikke redd eller usikker.

[AnonymBruker]

Jeg tipper at hunden merker at dere er usikre, derfor prøver den å bestemme og å teste grenser. Slutt å være så forsiktig når dere skal ta den ned, men vær strenge og bestemte. Hvis hunden går ned frivillig eller uten å knurre, gi gjerne belønning/ros. Det er ikke nødvendig å klype rundt snuta eller å slå.

Hvis det er snakk om en stor hund skjønner jeg at det kan være skummelt, men dere kommer til å ende opp med et stort problem hvis dere lar hunden være sjef.

Anonymous poster hash: a2bf7...d3b

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, men TS er en mye mer fornuftig hundeeier og bedre på oppdragelse enn de første som har skrevet da hun skriver at hun ikke vil "ta" den når den knurrer. Og det er helt korrekt! Man straffer ikke hunden for å ikke gå ned, man straffer den for å knurre i hundens øyne, og ved å straffe den da så vil man fjerne knurringen og gå rett til glefsing, og det skaper hvertfall en stygg situasjon. "Leder av flokken" er et annet begrep på å gjøre hunden usikker, ikke respekt, bare å tvinge den til å adlyde. Det finnes ikke alfa i noen hundeflokk, eller ulveflokk i den forstand at et individ bestemmer alt, det ble avkreftet av den samme mannen som kom med det.

Ja, man kan være konsenkvent, streng og være en god leder som hunden respekterer, det er milevis mellom dette og det å riste vett i hunden, og i verste fall få en mer utagerende hund ved å ikke gå i dybden på problemet. Har aldri brukt en klikker, eller pølsebit for å trene bort uønsket atferd, ei har jeg tatt han i nakkeskinnet, bitt han i øret, eller lagt han i bakken, men hunden min stoler på meg, han ser på meg som en god leder som tar avgjørelser for han, jeg er overlegen på den måten, og har aldri hatt et eneste problem med han de 8 årene jeg har hatt han fra han var 8 uker.

Det er ikke snakk om overanalysering med klikker og pølsebiter og dulling med hunden, men å forstå psykologien og ta til seg lære utover det som vi fikk printet inn i hodet for tiår siden. I dag vet vi bedre om hundens språk og atferd. Å stikke hodet til en valp i sitt eget piss inne kan nok fungere, det kan også det å banke bikkja si. Men det man gjør ved disse metodene er å kue den, og tvinge den til å lystre.

Vær streng, vær konsenkvent, men aldri straff knurring! Det finnes en mellomting fra å være 'alfahann' som skal bestemme alt mulig til en pølsetante som ikke tør å konfrontere hunden, og la den slippe unna med alt.

Anonymous poster hash: d0ab0...737

[AnonymBruker]

Og grunnen for at mange hunder blir "trassige" er fordi de i mange tilfeller ikke har en god leder å støtte seg til, slik at de må ta avgjørelser på egen hånd. Så det er viktig å være sjef leder, bare på en helt annen måte, vise at man mener alvor, vise at man er tøff psykisk, konsenkvent og streng når det trengs, vise at man er overlegen hunden ved å utstråle selvsikkerhet. Hunder er som barn, de trenger noen som bestemmer og noe å forholde seg til, om man må ty til straff som innebærer fysisk overtak på hunden så har man misforstått big time, og en god leder er det siste man er.

Det ligger så enormt mye mer bak atferd og hundepsykologi, enn å banke hunden.

De samme som påfører hunden smerte i større eller mindre grad er vel de samme som kjefter på hunden timesvis etter at en hund som har separasjonsangst har ødelagt en gjenstand hjemme alene, ikke lar hunden spise før den får beskjed, straffer den for ressursforsvar, straff fysisk ved språk (knurring), osv.

Jo mer kunnskap man får, jo mer går man bort fra disse metodene og forstår at hundehold ikke er svart/hvitt.

Signerer Portvinpiken her!

Anonymous poster hash: d0ab0...737

[Gjest gjest- silje]

Dere er redd hunden deres. Og redsel fører ikke rett handling i forhold til hundens oppførsel.

Jeg drev med klikketrening før, på rottisen. Den begynte å knurre, når den ikke ville noe. Det den ikke ville var å: legge seg, bli badet, gå ned fra sofa, alle slike ting, der jeg spurte og hadde gitt belønning ved innlæring tidligere.

Prøvde å overse dette, sjekket den hos dyrelegen - fant ingenting.

Etter en stund med å overse dette problemet, så utviklet den enda verre adferd med å skulle gjete meg

Det vil si, hoppe opp og glefse hvis jeg skulle noe (støvsuge).

Det endte med at han ble lagt i bakken. Jeg gikk i fra å være redd til pissed off! Så hunden ble sammenlagt lagt i bakken to ganger, og jeg tok kontrollen tilbake. Etter det droppet jeg alt som hadde med godbiter/belønning (kun ved innlæring selvsagt, men ingen belønning for å utføre det den kunne).

Og hunden ble den beste hunden jeg har hatt, og sammarbeidet var supert imellom oss, å være streng og bestemt samtidig rettferdig overfor hunden kommer en ganske langt med.

[AnonymBruker]

Og TS: Ikke ta den forsiktig i halsbåndet eller dytt forsiktig borti den flere ganger for å få den til å gå ned.

Ved å være forsiktig og usikker så kan man trigge hunden.

Kall den til deg, eller ta et godt konsenkvent grep rundt halsbåndet og dra den ned, uten å nøle, og ved å være selvsikker og overlegen situasjonen, med et tydelig "ned" . Vis med kroppspråket ditt at du ikke lar deg tulle med. Vis at du mener alvor, aldri nøl, ikke tenk "Nå kommer h*n til å bite" Hunder lukter frykt og kan ta over situasjonen på den måten, ikke fordi de er slemme eller vil være dominante/sjef, men fordi de må stole på seg selv, når de ikke stoler på deg.

Anonymous poster hash: d0ab0...737

[Wildberry]

Jeg er sjokkert over hvor mange som fremdeles synes det er ok å slå, klipe og legge hunder i bakken! Synes dere virkelig det er akseptabelt å bruke vold eller deres fysiske overmakt til å kue et dyr? Et dyr som dere selv har valgt å ta inn i livet deres, som dere har tatt ansvar for å oppdra?

Ja, selvfølgelig fungerer det! Vold og trusler gjør som regel det, enten det er mot dyr eller mennesker.

[Chevelle]

Ja, her er det bare en ting å foreslå inntil man får "trent" av denne oppførselen, "bitegrime"

[AnonymBruker]

Min unghund gjorde noe lignende som dette. Ikke usikker, ikke redd – bare "jeg vil ikke og du SKAL få vite det"-oppførsel fra hans side. Jeg ble lei av å si "nei", sette han i time-out osv., så jeg tok han i nakken, brølte og slo han over nesen. Han har oppført seg som en engel siden og er mye mer lydhør. Absolutt ikke redd eller usikker.

Jeg er ikke redd for å ta litt i hunder. Blir til og med sett på som ganske streng. Men å slå en hund over nesa, er totalt uaktuelt. Det er et fysisk overgrep. Er hunden av den myke sorten, kan du pokker meg ødelegge hunden for alltid ved det første slaget. Så å anbefale noe slikt, er helt høl i hue.

Anonymous poster hash: 0db15...dbb

[Gjest Heartbeat]

Og TS: Ikke ta den forsiktig i halsbåndet eller dytt forsiktig borti den flere ganger for å få den til å gå ned.

Ved å være forsiktig og usikker så kan man trigge hunden.

Kall den til deg, eller ta et godt konsenkvent grep rundt halsbåndet og dra den ned, uten å nøle, og ved å være selvsikker og overlegen situasjonen, med et tydelig "ned" . Vis med kroppspråket ditt at du ikke lar deg tulle med. Vis at du mener alvor, aldri nøl, ikke tenk "Nå kommer h*n til å bite" Hunder lukter frykt og kan ta over situasjonen på den måten, ikke fordi de er slemme eller vil være dominante/sjef, men fordi de må stole på seg selv, når de ikke stoler på deg.

Anonymous poster hash: d0ab0...737

Helt enig i dette!

Og man trenger ikke aversiver for å trene en hund. Men man trenger å være bestemt og opptre rolig

[sunflower]

Jeg er ikke redd for å ta litt i hunder. Blir til og med sett på som ganske streng. Men å slå en hund over nesa, er totalt uaktuelt. Det er et fysisk overgrep. Er hunden av den myke sorten, kan du pokker meg ødelegge hunden for alltid ved det første slaget. Så å anbefale noe slikt, er helt høl i hue.

Anonymous poster hash: 0db15...dbb

Deg om det, det funket for oss

[AnonymBruker]

Deg om det, det funket for oss

Klart det funker , men om det er bra er en annen sak. Om du slår en unge vil den jo gjøre som du sier av frykt for gjentakelse. Men en hund som respekterer deg er bedre å ha enn en som frykter deg.

Om du må¨bruke fysisk straff på en hund for å få den til å gjøre som du sier, gjør du det på feil måte.

Anonymous poster hash: 1c01a...858

[sunflower]

Klart det funker , men om det er bra er en annen sak. Om du slår en unge vil den jo gjøre som du sier av frykt for gjentakelse. Men en hund som respekterer deg er bedre å ha enn en som frykter deg.

Om du må¨bruke fysisk straff på en hund for å få den til å gjøre som du sier, gjør du det på feil måte.

Anonymous poster hash: 1c01a...858

Jeg denger ikke bikkja mi; jeg klasket han over nesen, med flat hånd, EN gang – da ingen andre metoder ga fremgang selv om vi forsøkte dem over lang tid og han bet meg så det gjorde vondt. Han har ikke gjort det siden og han viser INGEN tegn til usikkerhet, redsel, aggresjon eller whatever. Med andre ord; denne metoden fungerte for oss, bedre enn andre metoder.

Så da får vi være enige om å være uenige, da

[MissPierce]

For det første. Hvordan rase er det dere har?

For det andre. Å slå, klype i nakken, klemme snuten osv er totalt unødvendig. Er du uheldig, så gjør du ting mye værre. Å får enda flere problemer å jobbe med.

Sier ikke at du skal bli en pølse automat her, men en mellomting er tingen.

Å gå i kamp med hunden er ikke alltid det lureste.

Forstår h*n som ble irritert på hunden som med vilje prøvde å løpe h*n ned, og la hunden i bakken den ene gangen.

Men det bør absolutt ikke være noe man bruker som oppdragelse til vanlig.

Sett på hunden ett slips som han kan ha på seg inne mens denne treningen pågår. Dette er ett kort bånd som gjør at du slipper å ta tak i halsbåndet. Da føler du deg tryggere på at hunden ikke vil bite deg. Å du klarer å ikke bli så nervøs ovenfor hunden. Noe han garantert merker, og som ikke gjør det lettere.

Ville i akkurat denne treningen brukt godbit for å få han til å gå ned fra sofaen, sengen eller hva det måtte være. Å så lederd du han dit du vil at han skal ligge.

Prøver han å komme tilbake, så stopper du han med beina dine fra å komme opp, og følger han tilbake igjen.

Vist han får lov å være i sofaen, sengen osv, så lærer du han at han må inviteres opp for å få være der.

Det vil si at da han har ligget fint der du ba han om en stund f.eks. 5min i førsten. Så ber du han til deg.

Gjorde dette på ei venninnens hund som ikke akkurat var veloppdragen, og derfor havnet hos meg på litt oppdragelses trening.

Han var rett og slett en liten drittunge mot de fleste, og i hvertfall de som viste at de var litt redd han.

Han prøvde seg på meg også da jeg kom på besøk dit første gangen, ved å hoppe opp på fange mitt uten å ha bli invitert. Dyttet han ikke ned, men reiste meg forsiktig opp sånn at han pent bare måtte hoppe ned igjen. Å sperret han med foten fra å hoppe opp igjen.

Ventet til han sluttet å prøve, og gikk unna.

Først da inviterte jeg han opp.

Man skal absolutt ikke la en hund dytte en rundt, men man trenger ikke å være hard hendt for å få virkning.

Å være bestemt, tydelig, rolig og snill kommer man langt med

[AnonymBruker]

Min unghund gjorde noe lignende som dette. Ikke usikker, ikke redd – bare "jeg vil ikke og du SKAL få vite det"-oppførsel fra hans side. Jeg ble lei av å si "nei", sette han i time-out osv., så jeg tok han i nakken, brølte og slo han over nesen. Han har oppført seg som en engel siden og er mye mer lydhør. Absolutt ikke redd eller usikker.

Du burde ikke ha dyr.

Anonymous poster hash: 33682...243

[sunflower]

Du burde ikke ha dyr.

Anonymous poster hash: 33682...243

Takk for at du baserer denne påstanden utelukkende på det jeg har skrevet i tråden. At vi er 100% positive i treningssituasjoner, kun går inn fysisk i hverdagen der det er absolutt nødvendig (som når hunden BITER ET MENNESKE, for eksempel), og at vi gir han all nødvendig veterinærbehandling av eksperter, kjøper fôr hos veterinær eller hos spesialister, vier han omtrent all vår fritid – det har jo ingenting å si i en vurdering for om noen bør ha dyr eller ikke For ikke å snakke om at vi har en trygg, stabil og selvsikker hund, som er snill med alle, godt muskulert, i god form og frisk i kropp og hode Nei, jeg forstår jo at når jeg EN gang, da hunden min BEIT meg og da INGEN andre metoder fungerte, tok en flat hånd og slo han over nesen – da burde jeg ikke ha dyr.

Takk for din fantastiske innsikt og kunnskap, du er virkelig et oppegående menneske som jeg håper mange lytter til

[Krysanti]

Det er jo umulig å si noe om akkurat denne situasjonen uten å kjenne hunden, men punkt en når en hund endrer atferd er ALLTID å ta en skikkelig gjennomgang hos dyrlegen. I utgangspunktet snille hunder kan bli ganske kjipe når de har vondt et sted. Sånn atferd som TS beskriver kan komme av flere ting - det kan være usikkerhet (og da vil det ikke være spesielt hensiktsmessig å ta hunden for det), det kan være bøllete unghundoppførsel (her hadde det vært nyttig å vite rase) og det kan være en hund som tester grenser fordi den har en eier som ofte er ettergivende. Jeg tror ikke på rangstige mellom hunder og mennesker, at hunden prøver å ta kontrollen som flokkleder er virkelig "gammelt nytt" - det er ikke lenger en setning som bør brukes av folk som påstår å ha greie på hundetrening, mener jeg. En hund er veldig klar over at du er et menneske, og ikke en hund!

MEN - det betyr ikke at de kan teste grenser og være ganske ufyselige. Jeg har veldig tro på lite dilling og fast håndtering, uten å bli hardhent. La hunden gå med slips inne - dvs. halsbånd og med en kort line i. Da kan du alltid fjerne han fra situasjoner uten å måtte ta i han og snakke så mye med han.

Med mine bøllete tenåringshunder har jeg gjort det sånn - kommandert de ned fra sofaen (for eksempel), følges ikke kommandoen går jeg rolig bort, tar de i båndet og tar hunden ned fra sofaen. Både usikre hunder og testende hunder trenger å vite at grensene er faste, at du mener det når du sier noe, uten at du går inn i en stor konflikt. Knurrer hunden overser jeg det, biter hunden ville jeg også raskt smekket til - men da ville jeg virkelig gått i meg selv etterpå og vurdert situasjonen (en hund som biter fordi den må gjøre noe den ikke vil er på ingen måte en nybegynnerhund, og strengt tatt kanskje ikke en hund man trenger å ha i samfunnet generelt sett).

Kombiner dette med å trene masse med hunden ellers, positiv lystbetonet trening som gjør hunden mentalt og fysisk sliten. Her er klikkertrening suverent, fordi det spiller så på et positivt samarbeid mellom eier og hund, hvor hunden virkelig lærer at å følge med eier og være oppmerksom på eier betyr masse fine ting - godbit, leke, kos og moro.

Til slutt har du de hundene som rett og slett ikke er riktig skrudd sammen, og som aldri blir noe annet enn ustabile, farlige hunder. Dette kan komme av mye rart - men sånne hunder bør man ikke bruke veldig mye energi på å redde ...

TS - ta kontakt med en god hundetrener i nabolaget, som kan observere deg og hunden og som SÅ kan komme med råd. Metoden må nesten tilpasses individet for å fungere.

[AnonymBruker]

Takk for at du baserer denne påstanden utelukkende på det jeg har skrevet i tråden. At vi er 100% positive i treningssituasjoner, kun går inn fysisk i hverdagen der det er absolutt nødvendig (som når hunden BITER ET MENNESKE, for eksempel), og at vi gir han all nødvendig veterinærbehandling av eksperter, kjøper fôr hos veterinær eller hos spesialister, vier han omtrent all vår fritid – det har jo ingenting å si i en vurdering for om noen bør ha dyr eller ikke For ikke å snakke om at vi har en trygg, stabil og selvsikker hund, som er snill med alle, godt muskulert, i god form og frisk i kropp og hode Nei, jeg forstår jo at når jeg EN gang, da hunden min BEIT meg og da INGEN andre metoder fungerte, tok en flat hånd og slo han over nesen – da burde jeg ikke ha dyr.

Takk for din fantastiske innsikt og kunnskap, du er virkelig et oppegående menneske som jeg håper mange lytter til

Selvfølgelig kan man bare basere svarene på det du skriver i denne tråden! Hva annet skulle man basere det på, om ikke dine egne ord? Ingen her vet hvem du (eller vi andre er). eller hvordan vi egentlig behandler dyrene våre. Alt som skrives her er det eneste man har å gå ut i fra. Sier seg jo selv.

Anonymous poster hash: 3dc91...9e1

[OppNedPåAlt]

Hei TS!

Du har fått gode tips her fra bla. Portvinpiken. Foreslår du følger hennes råd. (Hunden har ikke blitt sjef over dere, dere sitter på alle hundens ressurser).

Jeg hadde lignende problem med hunden min. Han glefset etter meg når jeg satt ved siden av han i sofaen/senga mi. Det var ekkelt, da hunden min er ganske stor og var da omtrent 40 kg.

Måten jeg løste problemet på var først å ikke la han ha muligheten til å sitte i sofa eller seng. Ikke alltid like lett. Så når han faktisk var i sofaen, så lærte jeg inn "Gå ned", ved å belønne at han gikk ned frivillig (lokket han litt i begynnelsen). Dette har jeg belønnet siden. Jeg har også belønnet at han er rolig/ikke gjør noe når jeg er ved siden av han i sofa. Jeg kan nå kose og klemme uten at han bryr seg.

Hvor i landet holder du til? Kanskje jeg kan anbefale en positiv adferdsspesialist?

[Nio]

Leste ikke gjennom alt så kan hende noen har foreslått dette allerede.
Har erfart med både min egen og andre sine hunder at hvis en hund faktisk skal lære å gå ned fra en plass på kommando så må den faktisk gå ned selv, uten fysisk hjelp fra mennesker. Vis hunden at det er en belønning der du vil at den ska gå (leke, godbiter, hva enn den liker), gi kommando nøyaktig når hunden går ned, bruk gjerne klikker i begynnelsen og gi belønningen. Funker sikkert ikke for alle hunder men funker fint for en god del.
Da har hunden fått muligheten til å velge å gå ned selv, hvis den ikke går ned da hadde jeg fysisk flyttet den ned og knurret tilbake hvis den knurret til meg

Edit: Funker for katter og kaniner også.

Endret 19. juni 2014 av Nio