AnonymBruker Skrevet 11. juni 2014 #21 Skrevet 11. juni 2014 Jeg hadde ikke godtatt at noen svarte meg ekkelt, surt og irritabelt HVER gang jeg spørte om noe, i 35 uker fremover. Greit nok at hun er gravid, men det er ingen unnskyldning for å oppføre seg som hun gjør. Ikke? Det er slettes ikke sikkert hun skjønner selv at hun oppfører seg urimelig, og man kan gjøre stemningen langt dårligere om han ber henne om å skjerpe seg. Hormoner gjør slikt med deg. Det er fucked UP, men det varer ikke evig. Godta det, eller vær en pussy! Hold ut, TS! Anonymous poster hash: 6e6ff...47a 3
QueenOfTheSidewalk Skrevet 11. juni 2014 #22 Skrevet 11. juni 2014 Jeg synes ikke du skal true med å gjøre det slutt, det kommer til å gjøre vondt verre. Jeg synes du skal si at oppførselen hennes er helt forferdelig og at nå har grensene dine blitt nådd, så du godtar det ikke lenger. Si at hun må ta seg sammen og velge sine kamper.
Meandro Skrevet 11. juni 2014 #23 Skrevet 11. juni 2014 Hvor har jeg sagt det du påstår? Bare sier at NOEN ganfer må han bare jatte litt med. Å be en gravid proppfull av hormoner om å skjerpe seg hver eneste gang hun gråter eller er sur er råtten gjort. Selv var jeg ikke hormonell i det hele tatt på den måten men om mannen hadde kjeftet på meg hver gang og hatt null forståelse, ja da hadde det forholdet vært over. Hormonet kan man ikke styre. Men selvfølgelig om dama blir helt crazy og klikker så trenger hun å høre at hun må roe seg. Men da på en ordentlig måte. Vet du ingenting om relasjoner og gi og ta? Et svangerskap er 9 mnd, ikke resten av livet.Anonymous poster hash: ff632...fb8 Det er ikke snakk om at hun gråter for mye. Det er snakk om at hun er ufin og får han til å føle seg som et problem til overflødig. Jeg påstår ikke at han skal kjefte på henne for å gråte, men at han skal gjøre det tydelig at psykisk mishandling ikke godtas selv om hun er gravid og at hun river forholdet fra hverandre hvis det fortsetter.
Meandro Skrevet 11. juni 2014 #24 Skrevet 11. juni 2014 Ikke? Det er slettes ikke sikkert hun skjønner selv at hun oppfører seg urimelig, og man kan gjøre stemningen langt dårligere om han ber henne om å skjerpe seg. Hormoner gjør slikt med deg. Det er fucked UP, men det varer ikke evig. Godta det, eller vær en pussy! Hold ut, TS! Anonymous poster hash: 6e6ff...47a Hva med kvinnemisshandlere som ikke forstår at de oppfører seg urimelig da? Unnskylder det oppførselen deres? Det er jo bare drevet av sinne og hormoner det også.
Pottepalme Skrevet 11. juni 2014 #25 Skrevet 11. juni 2014 Ikke? Det er slettes ikke sikkert hun skjønner selv at hun oppfører seg urimelig, og man kan gjøre stemningen langt dårligere om han ber henne om å skjerpe seg. Hormoner gjør slikt med deg. Det er fucked UP, men det varer ikke evig. Godta det, eller vær en pussy! Hold ut, TS! Anonymous poster hash: 6e6ff...47a Så partneren skal bare godta masse piss? Selvfølgelig har han rett til å si at hun må roe seg. Jeg sier ikke at litt humørsvinginger ikke er greit, men å svare ekkelt og irritabelt hver eneste gang, det er ikke greit. 1
Solsikke84 Skrevet 11. juni 2014 #26 Skrevet 11. juni 2014 Jeg var grinete og hadde svært kort lunte omtrent i ukene 7 til 15. Sånn ca mens jeg var på det kvalmeste og mest trøtte. Jeg ble sliten av alt og sov gjerne i 13 timer dager. Jeg hadde de rareste utbrudd. Men jeg var langt fra sånn hele tiden, var stort sett når jeg var sliten/trøtt eller sulten. Også klagde jeg endel over hodepine, kvalme og sånt. Morgengretten ble jeg også, pga søvnbehovet. Men etter rundt uke 15 så har alt endret seg og jeg er i mye mer "meg selv"-lune nå enn i starten. Man skal ikke tåle ufin oppførsel, men man må nok tåle at lunten hennes er litt kortere enn vanlig. Irrasjonell og ufin oppførsel har man lov til å si fra om.
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2014 #27 Skrevet 11. juni 2014 Ta det opp med henne når hun har en god dag, ta det opp på en forståelsesfull og respektfull måte. Ikke kjeft, kjefting fører aldri noe godt med seg. Kanskje hun da klarer å heller gå inn i et annet rom og roe seg, kanskje tipse om det? Ikke true med å flytte ut, vis omsorg! Det kan faktisk bli verre men håper det blir bedre. Og etter fødselen da. Hvordan skal du håndtere det om ungen f.eks får kolikk og hyler døgnet rundt. Skal du be babyen skjerpe seg? Be den slitne mora (for det blir de fleste nybakte mødre uansett hvordan babyen er), som er med babyen 24/7 pga amming, om å skjerpe seg om hun er irritabel pga søvnmangel? Husk at du får pause fra babyen når du er på jobb, du kan faktisk sove i et annet rom fordi du ikke ammer, og andre fordeler. Våkne opp til virkeligheten! Og bli en omsorgsfull mann og far. Støtt henne men selvfølgelig forklar henne at du blir sliten av hennes humørsvigninger. Anonymous poster hash: ff632...fb8 4 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2014 #28 Skrevet 11. juni 2014 Det er ikke snakk om at hun gråter for mye. Det er snakk om at hun er ufin og får han til å føle seg som et problem til overflødig. Jeg påstår ikke at han skal kjefte på henne for å gråte, men at han skal gjøre det tydelig at psykisk mishandling ikke godtas selv om hun er gravid og at hun river forholdet fra hverandre hvis det fortsetter. Selvfølgelig må de prate sammen. Men jeg har aldri sagt at han må underkaste seg henne, og jeg mener at han må vise omsorg. Han er gravid, ikke psykopat. Som vi vet om. Og for alt vi vet kan det hende at han overdriver, vi har bare hørt en side av saken. Anonymous poster hash: ff632...fb8
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2014 #29 Skrevet 11. juni 2014 Selvfølgelig må de prate sammen. Men jeg har aldri sagt at han må underkaste seg henne, og jeg mener at han må vise omsorg. HUN er gravid, ikke psykopat. Som vi vet om. Og for alt vi vet kan det hende at han overdriver, vi har bare hørt en side av saken. Anonymous poster hash: ff632...fb8 Hun er gravid, ikke han http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/tongue1.gif' alt=':P'>Anonymous poster hash: ff632...fb8 1
Meandro Skrevet 11. juni 2014 #30 Skrevet 11. juni 2014 Selvfølgelig må de prate sammen. Men jeg har aldri sagt at han må underkaste seg henne, og jeg mener at han må vise omsorg. Han er gravid, ikke psykopat. Som vi vet om. Og for alt vi vet kan det hende at han overdriver, vi har bare hørt en side av saken.Anonymous poster hash: ff632...fb8 Da må hun vise at hun er verdt omsorg. Sånn hun oppfører seg nå er uakseptabelt
Gjest Doh Skrevet 11. juni 2014 #31 Skrevet 11. juni 2014 Leste et sted at det eneste som er verre enn å bo med en gravid dame er å være en gravid dame. TS: Kanskje hun er fullstendig klar over at oppførselen er feil med at hun er flau og dermed ikke tør å si unnskyld etterpå. Ta det opp på en måte der du klarer å gi uttrykk for at du skjønner at det er mye som skjer med kroppen hennes nå, men at det sårer deg når hun er sur hele tiden. Å bare be henne skjerpe seg kommer ikke til å føre noe godt med seg. (Mannen skjønte at jeg var gravid da jeg svarte han skikkelig surt om en filleting, men jeg ble mitt vanlige jeg veldig fort igjen) 1
bib_84 Skrevet 12. juni 2014 #32 Skrevet 12. juni 2014 Si det som det er: "Jeg elsker deg og jeg elsker barnet vårt som du bærer. Jeg skjønner at det er mye hormoner i sving og at det kan være vanskelig for deg, men jeg blir såret av oppførselen din av og til. Jeg håper du kan vise forståelse for det, samtidig som jeg viser forståelse for at du kanskje er hormonell og i dårlig form. Sammen klarer vi dette". Da har du sagt i fra, men på en konstruktiv måte Jeg følte meg ofte alene om noe veldig, veldig stort og skummelt de første ukene jeg var gravid. Det var irrasjonelt for samboeren min ønsker barnet like mye som meg, men det er likevel noe spesielt med det å være den som er gravid (kanskje for første gang?), iallefall i begynnelsen. Å true med å slå opp er iallefall oppskrift på katastrofe - det høres ut som noe en 17-åring ville gjort... 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2014 #33 Skrevet 12. juni 2014 Synes også du skal snakke med henne. Høre om det er noe hun ønsker at du stiller opp med. Kanskje hjelper det at du tar mer enn din del av husarbeidet en periode? Lager en god middag? Her var jeg ganske dårlig i flere uker og da stilte mannen opp og gjorde alt husarbeid. Nå gjør han fortsatt mer enn meg, men det tar også på å gå gravid. Stiller du opper enn vanlig og hun fortsatt er gretten er det selvsagt uakseptabelt over tid! Hvorfor skal kvinner være supermennesker som jobber fulltid + overtid, er med på alt som skjer i vennegjengen, gjøre alt husarbeid samtidig som man bærer frem et barn? Jeg har i allefall ikke overskudd til å leve som før i tillegg til å ruge på en baby Anonymous poster hash: 4498c...bb9 3
Gjest Jørild Skrevet 12. juni 2014 #34 Skrevet 12. juni 2014 Vi hadde en avtale på at jeg sa: nå er jeg sur, la meg være i fred. Da fikk jeg surmule for meg selv mens mannen lot meg være i fred. Litt bevisstgjøring hjelper ofte. Da vet man at nå trenger den ene fred og den andre kan ta hensyn, og er man ekkel og frekk forstår den andre at nå raser hormonene. I mellom disse periodene er det jo viktig at både hun og han forsøker å være hyggelige mot hverandre.
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2014 #35 Skrevet 12. juni 2014 Da må hun vise at hun er verdt omsorg. Sånn hun oppfører seg nå er uakseptabelt Hva vet du om hva hun gjør? Jeg syns at TS (har ikke fått lest hele tråden) høres veldig selvopptatt ut (vil true henne med å dumpe henne) og vi er ikke fluer på veggen hjemme hos de. Klart hun burde tenke seg om men når man er proppfull av hormoner er det ikke alltid lett. Da burde han si i fra, for meg virker det som at hun ikke ser selv at hun er så slitsom og da er det vanskelig å skjerpe seg. Og ikke alltid klarer man å fortrenge følelsene sine og det er heller ikke sunt å fortrenge voldsomme følelser i lengden. Da burde hun heller gjøre som Jørild her sier, forlate rommet og sutre litt alene. Det gjør jeg når jeg har PMS.Anonymous poster hash: ff632...fb8
Jade Skrevet 13. juni 2014 #36 Skrevet 13. juni 2014 Dere må snakke sammen om dette. Hun er proppfull av hormoner som gjør henne til et monster. Hun må lære seg å takle disse på en måte som er levelig både for henne og for deg. Kanskje at hun får være i fred, eller at hun trenger mer søvn, få rase ut, gå på fyllingen med glassresirkulering, eller et eller annet. Det må også være greit at du får si fra når du føler deg tråkket på. Kvinner KAN ta seg sammen. De kjefter ikke sjefen sin huden full, eller naboen (forhåpentligvis). Men et eller annet sted må det få komme ut. Og det er urettferdig at det skal være mannen bare fordi hun er trygg på han. Det BLIR bedre. Men vær obs på at det kan bli erstattet av søvnmangel etter fødselen. Men det er heldigvis noe som går an å gjøre noe med. Samlivsbrudd synes jeg man skal vente med å vurdere til man er ferdig med svangerskapet og den "verste" småbarns-/babyperioden og man kommer ovenpå. Heller bare "jobbe" med å avlaste hverandre og ikke bøtte byrder på den andre og ikke bruke den andre som dørmatte. Snakke sammen! Ikke sette for høye krav til seg selv når det gjelder å være kjærester. Husk at de som koooooozer seg på Facebook, ikke hadde hatt tid til å skrive på Facebook om de hadde hatt det så kooozelig som de skriver. Alle er slitne og alle krangler litt. Men vi skal ikke skylde på hormoner for så å behandle den andre som dritt. Da graver man seg bare lengre og lengre ned. Det er ikke kjekt å ha hormoner, men det blir ikke bedre av at den andre skal ha det fælt også ved at det kjeftes og plages. 1
Sol79 Skrevet 14. juni 2014 #37 Skrevet 14. juni 2014 Jeg syns ikke det er greit, og det blir litt lettvint å skylde på hormoner. Det er mulig å ta seg sammen fordi om man er gravid og hormonell. Folk som sliter med hormoner uten å være gravide må faktisk jobbe med seg selv de også.
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2014 #38 Skrevet 16. juni 2014 Hvor ble det av TS egentlig? Anonymous poster hash: 07203...fe9
lillejenta1 Skrevet 17. juni 2014 #39 Skrevet 17. juni 2014 Å true den gravide med å dumpe hennes er nok noe av det mest egoistiske og styggeste jeg har hørt på lenge. Mulig dama til TS er gravid for første gang og kanskje har utallige spørsmål om graviditeten. Det kan være mange grunner til at hun er irritabel på ts. Vi har kun hørt ts sin versjon av saken her og det blir feil at uvitende om denne saken skal plutselig plumpe ut med noe så teit som å råde ts til å dumpe henne om hun ikke "skjerper" seg. For det første var ungen planlagt? Om ikke så er det heelt idividuelt fra kvinne til kvinne på hvordan hun reagerer i forhold til denne nyheten, det er i hennes mage ett liv skal formes og utvikles og ikke minst vokse. Det er hun som skal føle på kropp og sjel hvordan det er å være gravid. Hormonene bruser i kroppen og man kan bli ekstremt sårbar og følsom. Derfor er det kjempeviktig at faren til barnet involverer seg og engasjerer seg i graviditeten og ikke minst at begge kommuniserer godt sammen. Kanskje hun trenger noen profesjonelle å snakke med ang. Graviditeten. Jeg er selv gravid og har god kommunikasjon med mannen min og han har satt seg inn i hva som skjer med min kropp i forhold til graviditeten så han ser og skjønner hva som er vanlig. Kvalme, vond rygg/korsrygg, humørsvigninger, man kan gå fra å le høyt til raskt å sutre å tute for en teit reklamefilm på tv, ekstrem trøtthet og hodepine, stikkninger i underlivet pga livmoren vokser og strekker på seg, alt dette et helt vanlig men det er viktig å snakke sammen for å forstå hverandre. Men den gravide skal også tenke på mannens behov. Er begge førstegangsforeldre er dette på mange måter like skremmende og spennende for mannen og han har også kanskje mange spørsmål han vil ha svar på. Man må begynne å snakke sammen først og fremst å ta det deretter.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå