Skjemmes av å være syk

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk. Jeg har en haug med diagnoser og plager, som fører til at jeg har et veldig lavt funksjonsnivå. Det er så utrolig flaut å være voksen men å ikke klare å gjøre voksenting. Å måtte ha hjelp til alt mulig, ting som til og med syke folk burde klare å få til. Lage mat, støvsuge, skifte på sengen..

Jeg skjemmes over å være syk, skjemmes over å ikke få til noe som helst. Jeg blir flau når jeg får kommentarer om ting jeg ikke får til, eller at mine pårørende blir frustrert fordi de må gjøre masse ting for meg fordi jeg ikke får det til selv.

Jeg skulle ønske jeg klarte å leve et litt mer normalt liv til tross for at jeg er syk

Anonymous poster hash: a01c9...b61

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk. Jeg har en haug med diagnoser og plager, som fører til at jeg har et veldig lavt funksjonsnivå. Det er så utrolig flaut å være voksen men å ikke klare å gjøre voksenting. Å måtte ha hjelp til alt mulig, ting som til og med syke folk burde klare å få til. Lage mat, støvsuge, skifte på sengen..

Jeg skjemmes over å være syk, skjemmes over å ikke få til noe som helst. Jeg blir flau når jeg får kommentarer om ting jeg ikke får til, eller at mine pårørende blir frustrert fordi de må gjøre masse ting for meg fordi jeg ikke får det til selv.

Jeg skulle ønske jeg klarte å leve et litt mer normalt liv til tross for at jeg er syk

Anonymous poster hash: a01c9...b61

Synes det er rart at du trenger hjelp til slike enkle ting når du klarer å skrive velformulerte innlegg som dette. Jeg er ganske sikker på at du klarer å skifte på sengen og støvsuge om du bare prøver.

Anonymous poster hash: 1e04e...d4c

[AnonymBruker]

Jeg jobber for en som har det sånn som deg. Hun har gjort kjempestore fremskritt med planlegging, læring og støtte. Hun klarer sikkert 90% av tingene hun ikke klarte før nå. Kan det være en idè å søke om en form for hjelp som dette?

Anonymous poster hash: c7a20...49c

[AnonymBruker]

Jeg er også psykisk syk, veldig ung også (22 år), føler at det er så tidlig enda. Var på gruppebehandling på DPS, der va det ingen på min alder. . Yngste etter meg var vel noe av 30.

Der er flaut, forstår deg godt. Føler jeg har feilet med noe som ikke skulle skje meg, ikke enda iallfall. Det er noe jeg har gjort galt.

Vil være som andre 22 åringer! Ha det gøy, være sosial, jobbe, gå skole..

Anonymous poster hash: a9f8b...f0d

[AnonymBruker]

Jeg jobber for en som har det sånn som deg. Hun har gjort kjempestore fremskritt med planlegging, læring og støtte. Hun klarer sikkert 90% av tingene hun ikke klarte før nå. Kan det være en idè å søke om en form for hjelp som dette?

Anonymous poster hash: c7a20...49c

Jeg vil veldig gjerne ha hjelp til å klare å fungere i hverdagen, men det er omtrent umulig å få noe som helst slags hjelp til disse tingene (i alle fall har jeg blitt fortalt det når det har vært et tema). Absolutt alt blir lagt på mine pårørende. Hvilken instans jobber du i, eller hvem var det som hjalp denne jenta? Jeg er for tiden så syk at jeg ikke kan bo for meg selv en gang.

Jeg er også psykisk syk, veldig ung også (22 år), føler at det er så tidlig enda. Var på gruppebehandling på DPS, der va det ingen på min alder. . Yngste etter meg var vel noe av 30.

Der er flaut, forstår deg godt. Føler jeg har feilet med noe som ikke skulle skje meg, ikke enda iallfall. Det er noe jeg har gjort galt.

Vil være som andre 22 åringer! Ha det gøy, være sosial, jobbe, gå skole..

Anonymous poster hash: a9f8b...f0d

Jeg er litt eldre enn deg (27), men har det på samme måte. Vil gjerne gjøre vanlige ting, selv om jeg skjønner at jobb og skole ikke er aktuelt nå så kunne jeg gjerne tenke meg å ha en hverdag med litt innhold og noe å glede seg til/over. Om ikke et helt vanlig liv, slik alle andre lever, så i alle fall et mer normalt enn jeg lever i dag..

Anonymous poster hash: a01c9...b61

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du ikke klarer å bytte på sengen selv?

Trodde man var mer fysisk syk da jeg. Jeg klarer meg fint alene, og jeg er i gjørma for å si det ånn

Anonymous poster hash: f05fc...049

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du ikke klarer å bytte på sengen selv?

Trodde man var mer fysisk syk da jeg. Jeg klarer meg fint alene, og jeg er i gjørma for å si det ånn

Anonymous poster hash: f05fc...049

Jeg klarer ikke å komme i gang med ting, ser ikke at ting trengs å gjøres. Det er vanlig når man lider av (alvorlig) depresjon. Sliter også veldig med konsentrasjonen, så det er vanskelig å for eksempel lese, se på tv eller føre en samtale.

Anonymous poster hash: a01c9...b61

[AnonymBruker]

Du klarer i hvert fall å konsentrere deg nok til å formulere deg godt her...<br /><br />Jeg er også psykisk syk og har vært det i 12 år. Nå er jeg 31 år. Jeg hadde nok hatt det delvis slik som deg, om jeg ikke hadde vært så "heldig" å ha en fysisk funksjonsnedsettelse som gjør at jeg har personlig assistent som hjelper meg med renhold, klesvask osv. Bare det å skulle støvsuge hadde gjort meg totalt utmattet etter halve stuen.

Anonymous poster hash: 67c3c...1c0

[AnonymBruker]

Virker for meg at du bare er ute etter sympati. Du klarer helt fint å skrive og formulere deg her. Hadde du vært så dårlig som du skriver, hadde du ikke klart å sitte oppreist og skrive på en PC. Ta deg sammen og gjør noe!

Anonymous poster hash: fcac8...f1f

[AnonymBruker]

Herregud for noen kommentarer det var her da.

Ta dere sammen og erkjenn at ikke alt her i livet passer inn i deres vanlige oppfatninger av livet.

Hvorfor i all verden skulle noen ØNSKE å ikke jobbe og leve et normalt liv?

Jeg er ikke psykisk syk, men jeg er i det minste åpen nok til å ha respekt for andres liv og sykdom.

Håper du får hjelp, TS!

Anonymous poster hash: b1373...b94

[Muscae]

Foreslår at du lager en liste over ting som må gjøres, og setter opp et tidspunkt der hver ting skal utføres. Da kan du ikke skylde på at du ikke ser at ting må gjøres. Du forholder deg til det som står på listen, og utfører det.

Ikke meningen å være slem, men hvordan tenker du at du skal bli bedre dersom du ikke gjør noe selv for å bli det? Når alle rundt deg syr puter under armene dine så vil du ikke måtte klare noe selv heller. Det er ikke negativ å lære å gjøre noe selv, selv om det er enklere å la andre gjøre det. Å oppleve at du mestrer noe er også bra for selvbildet ditt.

Off topic, men hvorfor er det sånn at foreldre, og spesielt aleneforeldre, orker så mye mer, samt blir mye fortere friske av depresjon, mens unge barnløse kan lalle seg inn i en stadig dypere depresjon, og krever at andre skal gjøre dem friske? Det handler vel mye om motivasjon (om jeg fortsetter sånn så kommer jeg til å miste barna mine), og at man har et annet fokus (deprimerte mennesker er ekstremt selvsentrerte, men har du barn må du fokusere på dem, og ikke hele tiden deg selv). Det er KUN DU som kan gjøre deg frisk, og da må du faktisk skifte fokus! Det er ikke andre sitt ansvar hvordan du lever, det ansvaret har du selv. Du må ta tak i situasjonen, og det første du kan begynne med er å lære deg hvordan man opprettholder normal hygiene.

[CMHuser]

Ærlig talt, negative fjompenisser.

Jeg skriver godt, klarer å sitte oppreist med pcen på fanget. Men det igjen, betyr ikke at jeg er 100% frisk og oppegåendes. Jeg er 23 år, og jeg forstår ts utrolig godt. Jeg selv har fått hjerneslag og hjerneblødning, og blir egentlig aldri kvitt depresjonen og eventuelle dødsønsker. Det tar virkelig på å ikke fungere "normalt". Jeg har heller ikke venner, bare en kjæreste med familie.

Jeg sliter veldig med å gjøre ting om dagene, selv en dusj er ytterst slitsomt, men jeg greier det når jeg orker. Jeg starter i det små, for å komme tilbake. Det vil jeg anbefale deg å gjøre, ts. Slaget har påvirket høyre side av kroppen, så jeg gjør alt med venstre. Men som jeg sa, jeg starter i det små for å "komme meg tilbake", og åpner nå kjøleskapsdøra med høyre hånd! Så start i det små, ts Tar du på deg for mye, ender du ganske så sikkert opp med å få dårlig samvittighet fordi du ikke klarer, og da er det tilbake til start igjen! Så start i det små, alt ettersom hva du klarer. Hent for eksempel vannflasken selv, hvis du hele tiden spør om hjelp til det

[AnonymBruker]

Jeg ser det blir insinuert at jeg ikke gjør noe for å bedre min egen situasjon, men det gjør jeg. Det er dessverre ikke slik at man blir frisk over natten bare man forsøker på det, og at jeg ikke fungerer slik jeg skulle ønske betyr ikke at jeg ikke prøver på det. Det er heller ingen som syr puter under armene på meg, ikke slik jeg oppfatter det i alle fall. Jeg får mye hjelp, ja, men jeg gjør mye selv også.

Det at jeg klarer å formulere meg noen lunde greit og har konsentrasjon nok til å skrive et innlegg på KG for dagen, betyr ikke at jeg klarer å gjøre andre ting som krever mye konsentrasjon. Jeg elsker å lese for eksempel, men jeg har ikke lest en bok på snart et år fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg. Å lese innlegg her på KG, korte avisartikler eller blogger krever mindre konsentrasjon, og er noe jeg kan klare på gode dager. Konsentrasjonen forstyrrer også konversasjon, noe som gjør det vanskelig å være sammen med andre mennesker. Det er ikke så kult å ramle ut midt i en samtale og ikke huske hva man nettopp ble spurt om eller hva man nettopp sa.

Likevel kjenner jeg veldig på vonde følelser fordi jeg er syk. Dette er ikke et liv jeg ønsker å leve, og jeg tar meg selv i å drømme om ting jeg skulle ønske var annerledes. "Bare gjør ting annerledes da", vil mange si, men det er ikke så enkelt. Det er ikke bare å trykke på en knapp så blir man frisk, og når man har gått syk over lang tid og på grunn av det har fått et nedsatt funksjonsnivå er det ikke gjort på en dag å øke dette. Jeg kan ikke bare bestemme meg for at jeg har lyst til å være frisk, at jeg har lyst til å være angstfri eller at jeg har lyst til å ikke være deprimert - hadde det bare stått på viljen hadde jeg jo selvsagt vært frisk for lenge siden!

Men det er klart det er frustrerende å se at andre mennesker på min alder lever normale liv med hus, bil, barn og jobb, mens jeg synes en dag er vellykket bare jeg klarer å stå opp. Og klart er det vondt å vite at jeg ikke klarer en normal dag, at jeg ikke en gang klarer å gjøre de tingene som alle andre klarer i tillegg til å ha en jobb. Det må da være lov til å ønske seg et normalt liv uten å bli anklaget for å være lat og like å være deprimert...

Anonymous poster hash: a01c9...b61

[AnonymBruker]

søvn avler søvn - latskap avler latskap - blablabla. Du burde skamme deg. Du vet du får det til når du klarer å skrive et innlegg. Men jeg vil mye heller sitter på dataen enn å skifte på sengen, det er sant. Det psykiske kan du faktisk styre selv, spesielt til sånne ting. Det er derfor det kalles psykisk.

Anonymous poster hash: 5ca91...bba

[AnonymBruker]

Rister oppgitt på huet av enkelte her.

Dere er jo den klassiske oppskriften på hva man ikke sier til psykisk syke.

Ved depresjon: "ta deg sammen". (klassisk - hadde det funket, hadde vi vel ikke hatt deprimerte?)

Ved alkoholisme: "slutt og drikk!"

Ved schizofreni: "skjerp deg"

Akk ja, menneskeheten !

Snakk heller med en kompetent psykolog TS, ikke til "mannen i gata" på nettforum!! Virkelig.

Anonymous poster hash: babc2...c30

[AnonymBruker]

Hvis du lider av alvorlig depresjon, så vil jeg ikke si at dette forumet er et sted du bør søke støtte. Du bør heller ta det opp med psykolog/lege. Tror heller ikke folk som ikke har vært alvorlig deprimerte kan forstå hvordan det er. Derfor vil du heller ikke få sp mye sympati her(folk tror at man kan ta seg sammen), så for din egen del bør du ikke søke støtte her. Ønsker deg lykke til, og god bedring!

Anonymous poster hash: 76a56...27c

[AnonymBruker]

Hvis du lider av alvorlig depresjon, så vil jeg ikke si at dette forumet er et sted du bør søke støtte. Du bør heller ta det opp med psykolog/lege. Tror heller ikke folk som ikke har vært alvorlig deprimerte kan forstå hvordan det er. Derfor vil du heller ikke få sp mye sympati her(folk tror at man kan ta seg sammen), så for din egen del bør du ikke søke støtte her. Ønsker deg lykke til, og god bedring!

Anonymous poster hash: 76a56...27c

Nei, jeg ser det. Skjønner at de fleste her egentlig vil skrive at "det skulle bare mangle" når jeg skriver at jeg skjemmes over å være syk. Tydeligvis mange som ikke har peiling på depresjon eller hva det gjør med folk.

Og for ordens skyld - jeg går til både lege og psykolog, men hadde bare et behov for å få ut litt frustrasjon.

Anonymous poster hash: a01c9...b61

[AnonymBruker]

Nei, jeg ser det. Skjønner at de fleste her egentlig vil skrive at "det skulle bare mangle" når jeg skriver at jeg skjemmes over å være syk. Tydeligvis mange som ikke har peiling på depresjon eller hva det gjør med folk.

Og for ordens skyld - jeg går til både lege og psykolog, men hadde bare et behov for å få ut litt frustrasjon.

Anonymous poster hash: a01c9...b61

Det kan være ytterligere skadelig å henvende seg til feil folk, TS.

Hold deg til lege, psykolog evt familie/nære venner.

Du vet aldri hva folk på nettet vil skrive til noen i en sårbar situasjon, noen er bare ute etter å provosere, eller er ikke kompetent nok / eier ikke empati til å uttale seg til deg om situasjonen din. Prøv å beskytte deg selv litt mer, så du ikke bare blir enda mer nedbrutt.

Anonymous poster hash: babc2...c30

[AnonymBruker]

Synes det er rart at du trenger hjelp til slike enkle ting når du klarer å skrive velformulerte innlegg som dette. Jeg er ganske sikker på at du klarer å skifte på sengen og støvsuge om du bare prøver.

Anonymous poster hash: 1e04e...d4c

Synd det finnes folk som er utstyrt med mindre empati - du er et godt eksempel på det.

Anonymous poster hash: 168b5...734

[AnonymBruker]

Nei, jeg ser det. Skjønner at de fleste her egentlig vil skrive at "det skulle bare mangle" når jeg skriver at jeg skjemmes over å være syk. Tydeligvis mange som ikke har peiling på depresjon eller hva det gjør med folk.

Og for ordens skyld - jeg går til både lege og psykolog, men hadde bare et behov for å få ut litt frustrasjon.

Anonymous poster hash: a01c9...b61

Jo og de som har blitt frisk vet at det eneste som hjelper er å gjøre ting. Man blir deprimert av å være inne, og bli vandt til å ikke gjøre noe. Plutselig er alt helt fælt og blir 1000ganger værre om man skal ''godta'' det. Ikke godta å være psykisk syk. TVING deg til å gjøre ting. Du våkner ikke opp en dag å er frisk uten å ha prøvd å gjøre slike småting.

Anonymous poster hash: 5ca91...bba