Depresjon. Hvordan blir man bra?

[AnonymBruker]

Jeg er i en ganske dyp depresjon. Sliter med å glede meg over ting uansett hvor bra jeg har det rundt meg. Gleder meg egenlig bare til kvelden for da kan jeg legge meg.

Jeg har snakket med legen om det og fikk først antidepressvia. De ble jeg verre av han da sender han meg videre til psykolog. Har ikke fått timen der ennå.

Det jeg lurer på er hva kommer til å skje der? Hva kan psykologen spørre om?

Jeg har ikke noen klar grunn for at jeg er deprimert. Det kom bare snikende. Det kommer også i bølgedaler. Noen perioder er verre enn andre.

Kan noen timer hos psykolog gjøre meg glad igjen? Har vanskelig for å tro det.

Anonymous poster hash: 5dd6e...fad

[AnonymBruker]

Vær forberedt på at det kommer til å ta tid. Hos psykologen er det ingenting skummelt som foregår, dere bare prater om alt som har vært og er i livet ditt, som kanskje kan ha bidratt til at du har blitt deprimert. Dere forsøker å finne årsakene sammen, slik at du kan begynne på veien til å bli friskere igjen. Løsningene kommer etterhvert som du og vedkommende blir kjent med hverandre. Du må føle deg trygg på behandleren og fortelle alt slik som det er for deg, uten å holde noe tilbake. Først når du forteller alt, kan en finne ut hvordan en best kan hjelpe deg. Håper at det går bedre med deg etter hvert, ts.

Anonymous poster hash: e2cf0...dc3

[AnonymBruker]

(Mine erfaringer) Det første psykologen gjør er å prøve å bli kjent med deg, for meg føltes det litt meningsløst i begynnelsen, men vil tro at det har sin grunn. Det er vel for å prøve å forstå deg o.l. Kan hende du får ta en test (for å kartlegge diagnose, alvorlighetsgrad osv.) helt i begynnelsen. Jeg tok den en stund etter at jeg hadde begynt der. Psykologen er flink til å få i gang samtaler, slik at du får snakke om problemene dine - uten at du er nødt til å ta initiativet. Du blir ikke glad bare for at du går til psykolog, men psykologen skal kartlegge problemene dine, dere skal bli enige om behandlingsmetoder osv. Noe som også er bra med å gå til psykolog, er at du har noen å snakke med, som vil prøve å forstå deg - og du får hjelp til å forstå deg selv bedre. Du trenger ikke å ha en klar grunn til at du er deprimert, er veldig få som har det. Jeg tror vi har det litt likt der.

Håper du er heldig med hvilken psykolog du får, er veldig fornøyd med min, lykke til:)

Anonymous poster hash: 6242d...173

[AnonymBruker]

Jeg var deprimet i et år før jeg dro til psykolog. Med meg skjedde det også bare plutselig, hadde egentlig ikke en grunn til å være deprimert. Det bare skjedde. Fikk time hos psykolog, og det hele føltes meningstløst. Psykologen bruker de første timene på å bli kjent med deg, og jeg følte at det ikke gjorde noe bedre. Så jeg sluttet faktisk, dum som jeg var. Men jeg er veldig reflektert, og har god innsikt i problemene mine, så jeg begynte å jobbe med meg selv. Lånte meg en hund som jeg kunne gå på tur med, tvingte meg selv til å dra på trening, kjøpte boka "tenk deg glad", begynte å skrive dagbok om positive ting hver dag osv. Det viktigste er å ikke ha for store krav til deg selv, og ta en ting om gangen. Jeg angrer på at jeg ikke fortsatte hos psykologen. Jeg er ikke deprimert lenger, men jeg har en del angst. Det viktigste er at du gjør noe.

Anonymous poster hash: 9fb22...5a7

[AnonymBruker]

Takk for svar

Jeg syns jeg på mange måter har blitt verre. Folk er jo så glad når sola skinner, det er ferie og alt er bare bra. For meg så er det ikke det. Jeg ser at sola skinner, men det er det hele. Har bare lyst å legge meg under dyna. Jeg gleder meg faktisk til høsten. Da kan jeg sitte inne uten at folk syns jeg er rar.

Anonymous poster hash: 5dd6e...fad

[AnonymBruker]

Du har lov til å føle deg deprimert uten grunn. Det er gjerne sånn det er. Men er du åpen for beha dling, tror du at du kan bli frisk? Ønsker du å bli frisk?

Noen ganger må det noe helt ekstraordinært til for at man blir frisk(ere) av en depresjon også. Håper for all del at det hjelper med psykolog, men håper også at du opplever det lille ekstra som gjør deg glad igjen.

Anonymous poster hash: 06e11...215

[Wiggins]

Det er mye forskning som viser at fysisk aktivitet, særlig langdistanse som jogging, sykling etc., er bra mot depresjon. Jeg kan egenhendig skrive under på det; når livet innimellom kan virke tomt og meningsløst blir det alltid lysere hvis jeg bare får på meg sykkelklærne og tar en treningstur, enten i skog og mark eller på landeveien.

Det kan selvsagt være hardt å komme seg av sted hvis man sitter langt nede i en bølgedal, men det gir altså god virkning mot depresjonen hvis du får på deg treningstøyet og kommer deg ut.