Gå til innhold

Deprimert som faen


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ei 22 år gammel jente, singel etter brudd for ca 2 uker siden, hater jobben min og gruer meg til å dra dit hver dag(men vil ikke si opp fordi det tok meg veldig lang tid for å endelig få meg en jobb), har ingen nære venner. Det eneste jeg gjør på fritiden min er å gråte og sitte og se på Netflix for meg selv. Orker ikke å ha det sånn her lenger. Jeg er trist hele tiden. Føler at hvis jeg var død, hadde ikke dette gjort noen forskjell.

Hva må gjøre for å komme meg ut av dette? Noen som er i samme båt? :(

Anonymous poster hash: b2c82...ff5

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ei 22 år gammel jente, singel etter brudd for ca 2 uker siden, hater jobben min og gruer meg til å dra dit hver dag(men vil ikke si opp fordi det tok meg veldig lang tid for å endelig få meg en jobb), har ingen nære venner. Det eneste jeg gjør på fritiden min er å gråte og sitte og se på Netflix for meg selv. Orker ikke å ha det sånn her lenger. Jeg er trist hele tiden. Føler at hvis jeg var død, hadde ikke dette gjort noen forskjell.

Hva må gjøre for å komme meg ut av dette? Noen som er i samme båt? :(

Anonymous poster hash: b2c82...ff5

Det du må gjøre, er å komme deg ut blant andre mennesker. Er du interessert i sport? Begynn å trene sammen med likesinnede. Religion? Bli med i et religiøst fellesskap. Litteratur? Bli med i et litterært fellesskap. Osv.

Altså: Finn ut hva du virkelig interesserer deg for, og oppsøk mennesker som er interessert i det samme.

Anonymous poster hash: 69233...292

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ei 22 år gammel jente, singel etter brudd for ca 2 uker siden, hater jobben min og gruer meg til å dra dit hver dag(men vil ikke si opp fordi det tok meg veldig lang tid for å endelig få meg en jobb), har ingen nære venner. Det eneste jeg gjør på fritiden min er å gråte og sitte og se på Netflix for meg selv. Orker ikke å ha det sånn her lenger. Jeg er trist hele tiden. Føler at hvis jeg var død, hadde ikke dette gjort noen forskjell.

Hva må gjøre for å komme meg ut av dette? Noen som er i samme båt? :(

Anonymous poster hash: b2c82...ff5

I samme båt.. Et helvete.

Anonymous poster hash: b3501...d7a

Skrevet

:hug:

Angående det med jobben kjenner jeg meg igjen, og det jeg gjorde var å begynne å søke nye jobber. Fant til slutt en ny jobb og sluttet da i den gamle, jeg trives nå kjempegodt! Du kan ikke forvente at ting skal endre seg uten at du gjør noe med det; søk nye jobber, meld deg med i en fritidsaktivitet eller lignende i nærheten, bruk sånne "finn venner" sider (google "få noe venner" eller noe i den duren). Jeg vet at dette sikkert er hardt å høre når du allerede er langt nede, men man må bare kjempe :)

AnonymBruker
Skrevet

Hvor i landet er du? Jeg er i akkurat samme båt som deg. "Deprimert som faen" var en skikkelig god beskrivelse.. jeg er også 22 og singel i tredje uka



Anonymous poster hash: 80fbe...cf3
AnonymBruker
Skrevet

Om det ikke gir slipp, hadde jeg tatt meg en tur til fastlegen. Dype depresjoner bør du ikke gå lenge med ubehandlet.



Anonymous poster hash: d560b...270
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar alle sammen. Bra å vite at jeg ikke er alene.

Jeg bor i Oslo.

Hvor i landet er du? Jeg er i akkurat samme båt som deg. "Deprimert som faen" var en skikkelig god beskrivelse.. jeg er også 22 og singel i tredje uka

Anonymous poster hash: 80fbe...cf3

Anonymous poster hash: b2c82...ff5

AnonymBruker
Skrevet

Har disse deprimerte tankene kommet før eller etter bruddet. Er det som følge av bruddet tror du?

Jeg vil anbefale deg å ta tak i det et steg av gangen. Gikk inn i en depresjon etter bruddet med min kjæreste (var det som utløste det, men lå nok mye mer bak). For meg hjalp det å lage en handlingsplan. Oppsøk profesjonell hjelp, kontakt fastlegen, mens du selv jobber også.

Kom deg ut blandt mennesker. Det trenger ikke være store greiene i starten, men bare sørg for at du ikke sitter hjemme. Trening er en veldig god start. Gå på treningssenter, meld deg på yogatimer (veldig god effekt på depresjon) ett eller annet du liker av fysisk aktivitet.

Prøv å tenke at selvom dette er kjipt så er det en mulighet til å gjøre og oppleve noen nye ting og skaffe deg noen nye interesser. Du er litt på bunn nå, men det betyr faktisk at det bare kan gå en vei:) Jeg startet med sangtimer og yoga, og tok opp min interesse for foto. Opplevde så utrolig stor mestringsfølelse over å lære nye ting og skape mitt eget liv, og hver dag begynte etterhver og bli bedre. Dette på siden av å gå til psykolog som hjalp meg med å sortere tanker og følelser.



Anonymous poster hash: c8dd8...9b1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...