Tror at ingen liker meg, hjertebank osv

[AnonymBruker]

Hei.

Nå syns dere helt sikker jeg er veldig teit.. Men det siste året tror jeg at det har klikket for meg. Jeg som før var en utadvent og uredd jente har nå blitt verdens største pingle.

Jeg tror hele tiden at ingen liker meg. At det er noe galt med meg osv. Går alltid utfra at andre ikke kommer til å like meg eller syns jeg er dum osv. Livredd for å gjøre noe feil, eller dumt osv. Feks studerer jeg, og har noen venner der. Men føler at alle andre ser på meg, syns jeg er teit, stygg , dum osv. Jeg tenker hele tiden på at jeg ikke har noe fornuftig å si og er livredd for klein stillhet.

Utenom studiet har jeg veldig mange venner, både veninner og kompiser. En stor familie og en kjæreste. Føler likevel at ingen av de heller liker meg. At jeg er mye dummere enn alle andre osv. Spesielt nå i eksamensperioden, jeg sitter jo bare hjemme og leser. Kanskje jeg ikke har snakket med veninnen min på en dag eller to, så føler jeg med en gang det er noe galt, livredd for at jeg har gjort noe osv. Dere aner ikke hvor slitsomt dette er.... Hjertebanken tar knekken på meg.

Jeg vet at jeg er dum, og at dette bare er tull. Jeg har jo venner, kjæreste, grei familie, får alltid høre at jeg er pen og burde bli modell, veninnene mine sier de er glad i meg og det har alltid vært noen som er forelsket i meg.

Hvorfor er jeg sånn da?? Jeg tør så vidt gå på trening lenger, blir kvalm før jeg skal på skolen eller jobb og er mye lei meg over disse tankene. Får "sjokk" om jeg får høre at noen har snakket fint om meg.

Noen som har hatt det slik eller vet hva jeg må gjøre? Føler jeg har mistet meg selv helt....

Anonymous poster hash: 4908e...ba5

[AnonymBruker]

Gjør noe med det asap. Lettere å løse når det ikke har vart så lenge.

Jeg vet ikke hvor du studerer, men ved enkelte studiesteder er det helsetilbud, og har du mulighet til å benytte noe sånt, så gjør det. Fastlegen din kan også hjelpe deg, du må bare si det som det er. Det virker på meg som du har utviklet snev av sosial angst eller noe i den gaten, og det finnes både medisiner og terapiformer som kan være til hjelp. Men legen eller en terapeut/psykolog må jo snakke med deg. De har forutsetninger for å diagnostisere, noe jeg ikke har.

God bedring.

Anonymous poster hash: fcec3...325

[Version 2.0]

Høres veldig ut som sosial angst. Jeg hadde det akkurat likt som deg, og har det delvis ennå. Det er forferdelig slitsomt og veldig vanskelig å snakke med familie og venner om, da man gjerne synes det er meget pinlig å være så "pinglete".

Har dere psykolog på campus? Jeg vet at mange universiteter har dette helt gratis. Benytt deg av hjelp! Kjempefint at du ser selv hvordan du har forandret deg og at du ikke ønsker å ha det slik. Det er ikke sikkert at du blir kvitt disse tankene for godt, men du kan bli mye bedre.

Den beste terapien for meg er kaste seg ut i ting, eksponere meg selv mot det jeg er redd for. Men det funker ikke like godt hver gang og som sagt vet jeg ikke helt hvordan man skal bli kvitt slike ting. Man begynner jo med unnvikelsesatferd da ingen mennesker liker å gjøre ting man ikke er komfortabel med. Men dessverre blir man heller aldri bedre dersom man unnviker alt man får angst av. Er en ond sirkel og det kan føles helt utenkelig jævlig til tider. Det beste er å starte sakte men sikkert å endre egne tanker og syn på ting, og dette skal godt gjøres alene.

Lykke til og klem til deg. Jeg vet hvor dritt dette er.

[AnonymBruker]

Har du fått sjekket stoffskiftet ditt? Jeg har slitt med høyt stoffskifte og det kan faktisk påvirke humøret i den retningen som du beskriver. Man opplever angst, kraftig hjertebank og får konsentrasjonsproblemer.

Føler du det slik hele tiden eller mer i perioder? Det kan være at du har kraftig PMS.

Ellers så kan det være at du begynner å utvikle sosial angst. Er det noe som trigger de negative følelsene? Kanskje det er en negativ opplevelse, som du har fortrengt fra tidligere i livet?

Anonymous poster hash: 01ea7...a28

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. <3 Jeg vet ikke om vi har noe psykolog, men jeg kan sjekke det kanskje. Føler meg "for frisk" for å dra til vanlig psykolog. Jeg fungerer jo både i jobb, studier og privaten. Men jeg er sliten da...

Jeg har sjekket stoffskiftet, var ikke noe galt der. Det er på en måte i perioder, men ikke en gang i måneden perioder. Nå har jeg nesten hatt en hel mnd hvor jeg har vært veldig dårlig, mens før det kunne det vært tre mnd med en grei periode foreksempel.

Jeg vet ikke hva som feiler meg jeg, eller hva som gjør dette. Jeg har hatt en fin oppvekst, alltid hatt gode venner, alltid hatt gutter som har likt meg, en støttende familie osv. Så skal dette komme nå? Det er en utrolig ekkel følelse. Akkurat som at jeg er mindre verdt enn alle andre, jeg vet ikke.

Ts

Anonymous poster hash: 4908e...ba5

[AnonymBruker]

unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Sosial angst?

Anonymous poster hash: 048f1...c33

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor det skal bli sånn nå plutselig i en alder av 20 Ts

Anonymous poster hash: 4908e...ba5