Single voksne...

[AnonymBruker]

Det er vel ikke mange single som er 40+ og fortsatt higer etter å få barn. Uansett om man har barn, er frivillig eller ufrivillig barnløs. Jeg vet at det kan skje at man får barn etter fylte 40, men det er da på ingen måte noe man leter etter en mann for og stresser med. Forholdet må først og frems være etablert og det tar gjerne et par år, før man begynner å prøve. De fleste som er 40+ er endten ferdig med barn eller innser at det toget kanskje har gått.

Anonymous poster hash: a0777...ef6

[Mikrokosmos]

Jeg har barn og har ingen superhast med å treffe noen. Har vært alene i 18 mndr, men kunne godt tenke meg å møte en morsom og snill mann etterhvert.

Det er litt trist med så mange "tilbud" fra enten gifte, eller altfor unge menn.

[AnonymBruker]

Kanskje det oppleves mer "sårt" og ensomt å være singel 40+ dersom man er ufrivillig barnløs..?

Anonymous poster hash: 5dbf3...cf4

[AnonymBruker]

Jeg har en onkel som giftet seg i 40-årene med en kvinne som har barn fra før av. Også har jeg en tante som fant seg en mann da hun var i 50-årene. Begge parene har vært sammen i mange år nå, og det virker som om de har det veldig bra sammen. De nyter livet sammen, rett og slett.

Hvis man er en oppegående person, så tror jeg man finner kjærligheten til slutt dersom man ikke stopper å lete - uansett alder

Anonymous poster hash: 4b4bf...2e1

[AnonymBruker]

Noen som har tro på å møte noen etter fylte 40?

Er selv 41. Har ingen hast, men lurer på hvor håpløst det egentlig er.

Kommer an på

Om du er dame og har utseende med deg så er det enkelt.

Anonymous poster hash: dd6d6...fa7

[AnonymBruker]

Kanskje det oppleves mer "sårt" og ensomt å være singel 40+ dersom man er ufrivillig barnløs..?

Anonymous poster hash: 5dbf3...cf4

Det kan jeg ikke helt forestille meg. Når man er 40 bør man ha innsett av man mest sannsynlig ikke kommer til å få barn og flere og flere av de på samme alder begynner å komme ut av familie og barn-bobla igjen. Mange av dem blir single etter ekteskap/forhold også. For meg var det nok heller 30-åra som ble såre og ensomme ettersom "alle" hadde små barn og holdt seg mest hjemme.

Anonymous poster hash: a0777...ef6

[Teethgrinding]

Jeg kjenner et par som er godt oppi 80 årene. Under en samtale om livets underfundigheter (kjærligheten), sa mannen "Det er fint å ha kjæreste", og pekte på sin utkårede. Strålende fornøyd. De har hvert sitt hus og hver sin familie. De er rett og slett pensjonist-kjærester. Hørt noe så herlig før? Hvorfor ikke, tenker jeg.

Nei, det er nok rett i at formene i et forhold forandrer seg med tid. Det blir noe litt annerledes, men det er fortsatt kjærlighet og forelskelse det er snakk om. Man er da menneske selv etter at man har passert 30.

[AnonymBruker]

Kommer an på

Om du er dame og har utseende med deg så er det enkelt.

Anonymous poster hash: dd6d6...fa7

Tja. Jeg vet ikke helt. Man får selvsagt flere tilbud om man har utseendet med seg men andelen useriøse og overfladiske menn, som kun tar kontakt fordi de vil ha elskerinne eller trofekone ser også ut til å øke om utseendet er bra.

Anonymous poster hash: 5dbf3...cf4

[Gjest Evel]

Jeg er hvertfall glad jeg ikke ønsker flere barn. Føler meg for gammel til å gå gravid nå. Men tror kanskje det kan være sårt for noen å fortsatt være barnløs, mens andre er storfornøyde.

Det er vel ikke mange single som er 40+ og fortsatt higer etter å få barn. Uansett om man har barn, er frivillig eller ufrivillig barnløs. Jeg vet at det kan skje at man får barn etter fylte 40, men det er da på ingen måte noe man leter etter en mann for og stresser med. Forholdet må først og frems være etablert og det tar gjerne et par år, før man begynner å prøve. De fleste som er 40+ er endten ferdig med barn eller innser at det toget kanskje har gått.

Anonymous poster hash: a0777...ef6

Endret 5. juni 2014 av Evel

[Gjest Evel]

Der forsvant visst teksten midt inni .. Men det jeg skrev var at noen sikkert er fornøyd som barnløse og andre ikke. Selv ønsker jeg ikke flere barn.

Endret 5. juni 2014 av Evel

[AnonymBruker]

Jeg er hvertfall glad jeg ikke ønsker flere barn. Føler meg for gammel til å gå gravid nå. Men tror kanskje det kan være sårt for noen å fortsatt være barnløs, mens andre er storfornøyde.

For meg er det en stor befrielse å være 40+ og ikke bli spurt eller forsøkt overtalt til å få barn av gud og hvermann. Det var sårt i 30-åra fordi alle andre hadde små barn og dermed snakket kun om barn, samt prøvde å "frelse meg" slik at jeg skulle bli med i klubben.

Jeg er en blanding av frivillig og ufrivillig barnløs. Jeg har aldri hatt noe stort ønske om egne barn, men kunne heller ikke blitt gravid enkelt. Nå er det ingen som spør eller presser og ingen som synes synd på meg eller anklager meg lenger. Helt topp

Anonymous poster hash: a0777...ef6

[volvo22]

Har tro på at det finnes en del bra menn, men ha bare ikke funnet noen enda. Når jeg finner han så skal jeg tviholde på han

Du er sikkert ei bra dame,og da tror jeg du finner en bra mann også Selv om jeg bare er 32,tenker jeg ofte sånn,at kanskje begynner det å bli forsent,at de beste allerede er opptatte...Men man må jo beholde håpet og troen

[Annie70]

Du er sikkert ei bra dame,og da tror jeg du finner en bra mann også Selv om jeg bare er 32,tenker jeg ofte sånn,at kanskje begynner det å bli forsent,at de beste allerede er opptatte...Men man må jo beholde håpet og troen

Det er lett å tenke at de beste er tatt, men prøver å tenke at noen av disse har gjort noen feil valg og kommer på "markedet" igjen etterhvert Da er det bare å håpe at de ikke har tatt skrekken for alt av det motsatte kjønn, noe som dessverre skjer med enkelte...

[volvo22]

Det er lett å tenke at de beste er tatt, men prøver å tenke at noen av disse har gjort noen feil valg og kommer på "markedet" igjen etterhvert Da er det bare å håpe at de ikke har tatt skrekken for alt av det motsatte kjønn, noe som dessverre skjer med enkelte...

Akkurat det samme prøver jeg å tenke også Har holdt på å ta "skrekken" selv et par ganger,men det har heldigvis gått over ganske fort hehe. Man må jo bare velge å tro på det gode i folk