Trenger støtte og oppmuntring

[AnonymBruker]

Jeg har gjort så godt jeg kan hele livet. Jeg prøvde så hardt jeg kunne å få gode karakterer på ungdomsskolen og videregående. Gikk ut med et godt snitt på 5 og kom inn på noe av det jeg hadde ønsket meg. Jeg hoppet så av det første studiet etter ett år og startet med noe mer krevende. Tenkte at jeg ville over i noe som interesserte meg enda mer for å få bedre karakterer. Jeg lå nære B der jeg startet. Så kom jeg over på det nye studiet og innså at jeg det var et høyt nivå blant studentene. Jeg måtte lese noe ekstremt mye for å få en C. Jeg valgte også noen ingeniørfag for å sikre meg jobb. Jeg hadde nesten ikke noe sosialt liv, mens mine venninner festet og hadde det gøy. Jeg ble lubben og utrent. Følte studiene som en stort sluk av tid og krefter for kun å få en stakkarslig C i alle fag, og av og til D. Fikk jeg B var det fordi jeg tok eksamen for andre gang. På slutten orket jeg nesten ikke, jeg var deprimert og motløs. Kjæresten min og jeg gikk fra hverandre etter 5 år og jeg fikk påvist diabetes kort tid etter. Jeg fikk til slutt mastervitnemålet med nød og neppe etter flere utsettelser. Snittet var ikke veldig bra,mildt sagt.

Jeg er i dag resepsjonist på et hotell. Jeg leter desperat etter jobber og søker, men får ingen ting. Tenkte jeg fikk ta opp et par fag for å kunne vise til bedre snitt nå som jeg er frisk og mer motivert. Presterte å gå fra c til stryk og fra c til e! Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Føler verden er full av skume tigere for tiden, som tråkker på meg og løper fra meg. Føler meg rett og slett så dum, stygg, ubrukelig og ødelagt. Snart 30 og har ofret liv og helse for en he... mastergrad.

Anonymous poster hash: ad191...061

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en klem.. Livet er urettferdig!!

Anonymous poster hash: 561ff...1e6

[Gjest Steamboat]

Du skriver ikke hvorfor du gjorde det dårlig på de siste prøvene, var der fordi du ikke jobbet med faget eller fordi det var for vanskelig?

[Zafkiel]

Skjønner at du er sliten og oppgitt. Det føles veldig urettferdig å ikke få igjen noe for innsatsen. Kanskje er det blitt sånn at den digitale hverdagen vår skaper et bilde av at alle andre har det så bra og er så lykkelige?

Noe av det mest utmattende man kan gjøre er å sammenligne seg med andre eller gruble over hva "alle andre" mener. Det er vanskelig å gi slipp på slike tanker, for sosiale medier, reklamebransjen og media minner oss stadig vekk på hvor "vellykket" alle andre er.

Det er veldig slitsomt å få avslag på jobbsøknader. Kanskje det kan være lurt å få noen til å se over søknadene dine? Håper du ikke gir opp

Klem til deg

[AnonymBruker]

Hei, hva har du mastergrad i?

Anonymous poster hash: 79bc7...06c

[AnonymBruker]

De dårlige karakterene fikk jeg fordi jeg avsatte 2 uker på å forbedre meg. Det ble litt lite siden fulltidsjobben gjorde at jeg ikke fulgte undervisningen. Trodde at jeg kunne gjøre det like bra, eller brdre siden jeg hadde tatt fagene før. Synes jo tom. at eksamen gikk dårligere sist. Vil ikke ble gjenkjent, så vil ikke si hva jeg har som master. Det er en master man burde få jobb med, men som allikevel er såpass på siden at det fort er de fra enda mer anerkjente studier som stiller sterkere. TS

Anonymous poster hash: ad191...061