"Alle" har mastergrad, føler meg dum....

[AnonymBruker]

Rundt meg er det veldig mange som har mastergrad, flere av vennene mine driver med doktorgrader, har stipendiatstillinger og er så utrolig flinke på alle måter.

Selv er jeg adjunkt med breddebachelor i bunnen, altså har jeg ikke mer er 90 studiepoeng i noe fag (men jeg har 90 i flere fag, og 500 stp til sammen). Jeg jobber som lærer i barneskolen og trives egentlig veldig godt med det.

Når jeg er sammen med vennene mine og de spør meg hva jeg jobber som, føler jeg ofte at jeg burde ha strekt meg lenger, utdannet meg mer, jobbet med eldre elever eller på en eller annen måte hatt en kulere karriere. Jeg føler ikke at noen ser ned på meg, men allikevel føler jeg at karrieren min ikke blir tatt superseriøst heller.

"Åh, er du lærer? Videregående eller? Åh, barneskolen ja...."

Er det liksom ikke noe prestisje i å jobbe på barneskolen eller? Det er jo utrolig utfordrende synes jeg, mye mer utfordrende enn både ungdomsskole og videregående. Ikke faglig altså, men sosialt. Men det er kanskje det faglige som gir cred?

Mange tanker fra meg her nå, og lurer litt på hva folk tenker om barneskolelærere kontra lærere som jobber med eldre elever?

Anonymous poster hash: 5a1d8...be0

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/okonomi/Ny-rapport-avviser-at-vi-har-mastersyke-i-Norge-7588777.html#.U46dRihqPq0

Anonymous poster hash: 02500...cf7

[Kanutte]

Husk at det er du som er adjunkt og jobber på barnetrinnet som legger grunnlaget for at dine elever etter hvert kanskje begynner på høyere utdanning. Uten at du gjør en god jobb vil sjansene for at de skal kunne velge senere bli mindre. På barneskolen er breddekompetanse utrolig viktig!

Stå på!

[AnonymBruker]

Hvor er disse skrivefeilene til TS??

Uansett. Jeg var den eneste i min klasse som tok mastergrad og det er nesten så jeg angrer i dag. Tror jeg hadde lært mye mer og vært flinkere i jobben min om jeg hadde begynt å jobbe etter bachelorgraden.

Ellers har jeg aldri tenkt over at det er bedre å være lærer på vgs enn barneskole.

Anonymous poster hash: 7a005...b9a

[AnonymBruker]

Men det er det jeg ikke skjønner, hvorfor blir man sett på som "ikke den beste og flinkeste" fordi man stopper når man har nok utdannelse til det man har lyst til?

Jeg gikk ut med toppkarakterer og kunne lett tatt en master. Sensor på bacheloroppgaven min (som jeg fikk A på), så at den lett kunne vært en masteroppgave og at det var synd jeg nå hadde brukt opp den problemstillingen.

Jeg valgte å stoppe fordi jeg ønsket meg ut i jobb før jeg var 30. Jeg følte at det begynte å bli meningsløst å fylle side opp og side ned med konstruerte cases, jeg ville ut i skolen og oppleve ekte elever.

Hvorfor ser noen på det som "ikke flinkest?". Jeg var faglig mye sterkere enn mange av de som gikk videre til master. Og nei, jeg er ikke norsklærer, men veldig faglig sterk i estetiske fag.

Anonymous poster hash: bfe57...c62

[Gjest Evans]

Litt av en tråd!

Uansett: jeg syns det er bra at ikke alle tar en mastergrad. Aftenposten skrev jo om dette her om dagen, og kalte det "mastersyken". Det er ikke nødvendig at alle studerer, og det er langt fra nødvendig at alle tar en mastergrad. Om dette fortsetter blir det snart påkrevd med mastergrad for å vaske gulv..

Syns du skal være glad og fornøyd med den utdannelsen du har TS. Hvis du trives med det du gjør, syns jeg du ikke skal ta noen mer fag bare fordi du ser at andre venner gjør det. I det lange løp kan det hende du sitter igjen med mest kunnskap: du lærer jo en del av å jobbe, og den lærdommen får man ikke på skolebenken

[AnonymBruker]

Rundt meg er det veldig mange som har mastergrad, flere av vennene mine driver med doktorgrader, har stipendiatstillinger og er så utrolig flinke på alle måter.

Selv er jeg adjunkt med breddebachelor i bunnen, altså har jeg ikke mer er 90 studiepoeng i noe fag (men jeg har 90 i flere fag, og 500 stp til sammen). Jeg jobber som lærer i barneskolen og trives egentlig veldig godt med det.

Når jeg er sammen med vennene mine og de spør meg hva jeg jobber som, føler jeg ofte at jeg burde ha strekt meg lenger, utdannet meg mer, jobbet med eldre elever eller på en eller annen måte hatt en kulere karriere. Jeg føler ikke at noen ser ned på meg, men allikevel føler jeg at karrieren min ikke blir tatt superseriøst heller.

"Åh, er du lærer? Videregående eller? Åh, barneskolen ja...."

Er det liksom ikke noe prestisje i å jobbe på barneskolen eller? Det er jo utrolig utfordrende synes jeg, mye mer utfordrende enn både ungdomsskole og videregående. Ikke faglig altså, men sosialt. Men det er kanskje det faglige som gir cred?

Mange tanker fra meg her nå, og lurer litt på hva folk tenker om barneskolelærere kontra lærere som jobber med eldre elever?

Anonymous poster hash: 5a1d8...be0

Dette med at du ikke er god nok kan du bare legge bort. Jobben du gjør er viktig og og "overkvalifisert" blir bare dumt. Utrolig mange som har gått i årevis på universitetet som jobber som lærere, når de fint hadde klart seg med mindre.

Norge lider av den såkalte mastersyken. Men har vi bruk for alle sammen? Greit nok at folk skal på på skole i evigheter for å realisere seg selv men "alle" kan ta en master om man gidder eller har interesse.

Men hvor mange pedagogikk, språk, statsvitenskap, litteratur ol. Har vi egentlig bruk for i Norge??

Først var det bachelor syken. Alle skulle være det. Politiskolen gikk til å bli politi HØY skolen. Om de ble noe bedre kan diskuteres men de fikk ihvertfall statusen som igjen gir grunnlag for høyere lønnskrav.

Men seriøst. Trenger man høyskole for å transportere ut utlendinger, sjekke bilbelte mm. I andre land er utdanning langt kortere og spisset. Man trenger ikke lære ALT for gjøre èn arbeidsoppgave.

Siden det rant over av folk med bachelor og folk ikke fikk jobbene de var kvalifisert for fortsatte de med master i håp om å få ok jobber. Vel, det gjorde alle de andre også! Samme problemet. Masse mennesker som har gått unødig lenge på skole. Samfunnøkonomisk dumt, personlig kastet bort år som kunne vært produktive.

Etter krigen var den engelske regjeringen forundret over hvor raskt den tyske økonomien kom igang og ville kopiere suksessen. De undersøkte saken og kom frem til at tyskerene satset på utdanning. Det skulle de også gjøre. Forskjellen var at tyskerene satset på ingeniører og teknikere. Engelskmennene utdannet innen historie og litteratur. Hvem er egentlig lokomotivet i europa?

Siste aspektet er at folk skal jobbe lenger!? Vel isteden for å ha folk i jobb til over 70 burde man heller få folk UT i jobb før 35. Man må da føle seg rimelig dust etter å ha brukt mange år på UIO , bøtter med studielån, full av varmluft over egen fortreffelig og kort pensjonsopptjeningperiode. For deretter å begynne som kommunalt ansatt lærer.

Anonymous poster hash: b47f0...44e

[AnonymBruker]

Takk! Sånn tenker jo jeg også, det var derfor jeg kom meg ut i jobb.

Anonymous poster hash: bfe57...c62

[Commander]

Rundt meg er det veldig mange som har mastergrad, flere av vennene mine driver med doktorgrader, har stipendiatstillinger og er så utrolig flinke på alle måter.

Selv er jeg adjunkt med breddebachelor i bunnen, altså har jeg ikke mer er 90 studiepoeng i noe fag (men jeg har 90 i flere fag, og 500 stp til sammen). Jeg jobber som lærer i barneskolen og trives egentlig veldig godt med det.

Når jeg er sammen med vennene mine og de spør meg hva jeg jobber som, føler jeg ofte at jeg burde ha strekt meg lenger, utdannet meg mer, jobbet med eldre elever eller på en eller annen måte hatt en kulere karriere. Jeg føler ikke at noen ser ned på meg, men allikevel føler jeg at karrieren min ikke blir tatt superseriøst heller.

"Åh, er du lærer? Videregående eller? Åh, barneskolen ja...."

Er det liksom ikke noe prestisje i å jobbe på barneskolen eller? Det er jo utrolig utfordrende synes jeg, mye mer utfordrende enn både ungdomsskole og videregående. Ikke faglig altså, men sosialt. Men det er kanskje det faglige som gir cred?

Mange tanker fra meg her nå, og lurer litt på hva folk tenker om barneskolelærere kontra lærere som jobber med eldre elever?

Anonymous poster hash: 5a1d8...be0

Du har riktig utdanning til riktig jobb. Og gjør en meget viktig jobb. Du har ingenting å være flau over.

Rett opp ryggen og vær stolt!

At noen føler behov for å briske seg med titler og snakke folk ned sier mer om dem. Og jeg skjønner hva du mener. Kjenner barnehagelærere som blir snakket ned til av allmennlærere i møter (av alle idiotiske ting) siden DE tross alt er lærere!?!

Snobberi og overkvalifisert er liksom blitt helt greit. Siden de ikke får relevant jobb eller lønn i det off. bruker de hersketeknikker for å hevde seg.

[Gjest]

Tråden er ryddet for avsporing og svar til dette!

Ann Christin

- MOD -

[Gjest Absolutt]

Husk at så lenge du er stolt av det du har fått til, vil etter hvert folk rundt deg også bli det. Selv har jeg tatt en mastergrad, men blir stort sett møtt med nedlatende holdninger til min utdannelse. Det er ikke så lett alltid, men man må starte selv med å omtale egen utdannelse med seriøsitet.

Fordelen med å bo i Norge er at vi trenger forskjellige folk, med ulike utdanninger, både nivå og retninger. Dessuten har du valgt noe du har lyst til, og det fortjener mer respekt enn de som for eks. kun går etter høy lønn når de velger retning og yrkesvei.

[AnonymBruker]

Vi ser ikke ned på deg!

For min del er det slik at jeg henger med så mange som har mastergrad at jeg automatisk tenker at man er på vgs om man er lærer. Jeg ser ikke ned på barnskolelærere, jeg ser faktisk heller opp til dere. For jeg skjønner ikke at dere orker og blir imponert.

Anonymous poster hash: 7cb60...64a

[AnonymBruker]

Vil bare tilføye at mange burde holde seg langt unna både politi og læreryrket. Det burde være psykologiske tester for å finne ut litt om psyken til dem som vil søke seg til disse studiene. Når man skal jobbe med mennesker hjelper det ikke å vifte med en Master. Man må være genuint opptatt av andre mennesker.

Og til trådstarter: Du burde se deg om etter nye venner, nedlatende besserwissere er utrolig slitsomt.

Anonymous poster hash: 60c4f...40a

[AnonymBruker]

Vet ikke vennene dine hvor du jobber?

Anonymous poster hash: ae8b2...570

Anonymous poster hash: ae8b2...570

[AnonymBruker]

Disse vennene forstår nok at du er en intelligent person når dere snakker sammen, så tenk mer på det enn på hvilket diplom dere har.

Å være lærer på barneskolen burde virkelig fått mer anerkjennelse. Når dere blir litt eldre og folk får barn, skjønner de hvilken viktig jobb du utfører, og at en dyktig lærer ikke er noen selvfølge.

Anonymous poster hash: 9d497...194

[AnonymBruker]

Jeg utdanner meg til lektor, og kan med hånd på hjerte si at jeg har sett ned på lærere som jobber på barneskolen, ungdomskolen, eller barnehagelærere. Hvorfor i alle dager skulle det være bedre å jobbe på videregående? Barneskolelærere har like mange utfordringer i hverdagen sin, og gjør en like viktig jobb. Det at de ser ned på deg sier mer om dem enn om deg. Hvis jeg var deg ville jeg ha vurdert å skaffe meg noen andre "venner", helt utrolig at voksne mennesker kan oppføre seg på den måten.

Anonymous poster hash: 5a23a...3e7

[AnonymBruker]

Å være barneskolelærer er kjempeviktig! Jeg ser opp til alle lærere, uansett hvilket trinn de underviser på. Og det er ingen vits med master om det ikke trengs en master for å gjøre jobben skikkelig.

Anonymous poster hash: 7af12...159

[Amanda C.]

Synes Jobben du har er utrolig viktig, du er jo med på å forme og utfordre barna. Du er der når de vokser og utvikler seg.

[AnonymBruker]

Jeg har master og føler meg enda dummere. Jeg synes det er like smart å gi seg meg en bachelor hvis man ikke skal ta master i noe som er svært nyttig.

Anonymous poster hash: 0ea62...034

[Genesis]

Rundt meg er det veldig mange som har mastergrad, flere av vennene mine driver med doktorgrader, har stipendiatstillinger og er så utrolig flinke på alle måter.

Selv er jeg adjunkt med breddebachelor i bunnen, altså har jeg ikke mer er 90 studiepoeng i noe fag (men jeg har 90 i flere fag, og 500 stp til sammen). Jeg jobber som lærer i barneskolen og trives egentlig veldig godt med det.

Når jeg er sammen med vennene mine og de spør meg hva jeg jobber som, føler jeg ofte at jeg burde ha strekt meg lenger, utdannet meg mer, jobbet med eldre elever eller på en eller annen måte hatt en kulere karriere. Jeg føler ikke at noen ser ned på meg, men allikevel føler jeg at karrieren min ikke blir tatt superseriøst heller.

"Åh, er du lærer? Videregående eller? Åh, barneskolen ja...."

Er det liksom ikke noe prestisje i å jobbe på barneskolen eller? Det er jo utrolig utfordrende synes jeg, mye mer utfordrende enn både ungdomsskole og videregående. Ikke faglig altså, men sosialt. Men det er kanskje det faglige som gir cred?

Mange tanker fra meg her nå, og lurer litt på hva folk tenker om barneskolelærere kontra lærere som jobber med eldre elever?

Anonymous poster hash: 5a1d8...be0

Det er bare forlengelsen av en sykdom som har infisert hele dagens samfunn, og spesielt generasjonen som nå er unge voksne og vokste opp med facebook. Alt skal sammenlignes, og det viktigste når man treffer et nytt menneske er ikke å bli kjent med personen, men plassere seg selv i forhold til vedkommende i et eller annet imaginært hierarki hvor antall studiepoeng og hvilke feriesteder man frekventerer er det viktigste.