Valg av utdanning

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg så utrolig mye til å begynne på utdannelsen min! Jeg er ferdig med vg3 nå om noen uker og kjenner jeg blir helt kvalm når jeg tenker på hva jeg skal bli, sånn skikkelig ekkel nervøs kvalme...

Det er så utrolig mye jeg vil bli, men føler at jeg ikke duger til noe Pleide å ha høye ambisjoner, men når jeg begynte på vgs (ssp realfag) følte jeg meg bare ubrukelig og dum, har fått utrolig dårlige karakterer på tross av at jeg virkelig har prøvd så godt jeg kan Er så redd for at jeg skal begynne på et studium, hvis jeg i det hele tatt kommer inn på noe, og få det samme sjokket igjen og da ikke greie å fullføre... Føler alle gjør det så utrolig mye bedre enn meg - jeg blir stolt av en 4 jeg har jobbet hardt for, men det hjelper ikke mye når jeg må ha 5 i snitt for å komme inn på nesten alt mulig som er av litt interesse for meg

Vet ikke helt hvor jeg er på vei med dette egentlig, men syns det var godt å få ut noen bekymringer hvertfall. Noen som vil fortelle hva de studerer og hvordan det er på studiet? Noen som studerer noe helt annet enn det de hadde sett for seg når de gikk på vgs? Hvordan trives dere?

Hvis noen lurer så er jeg flink i fag som norsk og samfunnsfag, men føler ikke at dette er fag jeg kommer særlig langt med, ville heller vært flink i fag som matte og naturfag med tanke på god jobb senere

Anonymous poster hash: 3e0f4...054

[Grønt blad]

Mitt råd til deg er å fokusere mindre på "god jobb" (hva nå enn det er), og heller ta en utdannelse innenfor noe du liker og får til.

Ta et år der du ikke går på skole, men heller er i militæret, jobber et halvt år og reiser et halvt år, går på folkehøyskole eller lignende. Da får du tankene bort og nyter livet mens du vokser og kanskje finner ut hva du har lyst til å gjøre i livet.

Forhåpentligvis vil du tenke mindre på at du må ta en utdannelse som gir høy status og høy lønn. Det viktigste er faktisk at du trives med det du gjør. Da vil ha det bra med deg selv, og du vil gjøre en bedre jobb enn i et yrke som ikke passer for deg.

Det er ingen trøst, men den største løgnen som unge mennesker får fortalt, er at de kan bli det de vil. Det stemmer faktisk ikke. Ikke alle kan bli enere og få topplønn i et høystatusyrke. De aller fleste er normale og gjennomsnittlige mennesker.

[AnonymBruker]

Jeg derimot syns det er bra at du tenker på jobben og ikke kun studiet. Det er viktig å vurdere hva som vil gi en god og trygg jobb hvor du tjener det du ønsker:)

Du skal ikke få sjokk om studiene virker uoverkommelige i starten, slik er det for de fleste:) Du høres ut som en type som passer best til å velge høyskole framfor uni. Da blir du tettere fulgt opp, og det er lettere å be om hjelp og veiledning.

Sjekk litt ut de forskjellige utdannelsene på nett. Hva med å spørre venner/familie om hva de tror du ville passet som? De kjenner deg jo.

Er du skolelei og sliten er jo et friår også en mulighet, selv om jeg personlig ønsket å unngå det.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 2e39e...322

[AnonymBruker]

Er forøvrig enig i det som ble sagt at folk mener at alle kan bli det de vil. Det stemmer ikke. Ser det bare på alle trådene her på kg ala; fikk plutselig lyst til å bli lege. Har aldri vært god i realfag og er alenemor. Og folk bare: GO for it!

Fallhøyden blir stor for mange...

Anonymous poster hash: 2e39e...322

[Gjest Steamboat]

Er forøvrig enig i det som ble sagt at folk mener at alle kan bli det de vil. Det stemmer ikke. Ser det bare på alle trådene her på kg ala; fikk plutselig lyst til å bli lege. Har aldri vært god i realfag og er alenemor. Og folk bare: GO for it!

Fallhøyden blir stor for mange...

Anonymous poster hash: 2e39e...322

Er da flere alenemødre som tidligere slet med realfag som har blitt leger. Det er selvsagt ikke nok å bare ville med ord, man må ville med handling.

Endret 3. juni 2014 av Steamboat

[Gjest Steamboat]

Jeg gruer meg så utrolig mye til å begynne på utdannelsen min! Jeg er ferdig med vg3 nå om noen uker og kjenner jeg blir helt kvalm når jeg tenker på hva jeg skal bli, sånn skikkelig ekkel nervøs kvalme…

Ikke akkurat unormalt å være usikker.

Hvis noen lurer så er jeg flink i fag som norsk og samfunnsfag, men føler ikke at dette er fag jeg kommer særlig langt med, ville heller vært flink i fag som matte og naturfag med tanke på god jobb senere

Anonymous poster hash: 3e0f4...054

Jeg tror omtrent alle kan bli flinke nok i matematikk og naturfag til å klare en mastergrad i siving og lignende om de bare legger nok arbeid i det. Det er ikke noe man må ha et medfødt talent for å klare.

Ellers kan man jo få gode jobber med statsvitenskap og jus også om man er mer glad i norsk og samfunsfag. Men der kan vel karieremulighetene være mer avhengige av at man får veldig gode karakterer på studiet.

Endret 3. juni 2014 av Steamboat

[AnonymBruker]

Er da flere alenemødre som tidligere slet med realfag som har blitt leger. Det er selvsagt ikke nok å bare ville med ord, man må ville med handling.

Det er ikke veldig vanlig nei. Og man må tenke på at det ikke bare er et studie man skal gjennom (som vil være svært tøft om du sliter med pensum på vgs-nivå). Man må faktisk gjennomføre turnus der det er litt tilfeldig hvor du får jobb, sannsynligvis må du flytte på deg for å få jobb i starten osv. Vakter til alle døgnets tider. Med aleneansvar for en unge er dette svært vanskelig å gjennomføre.

Anonymous poster hash: 2e39e...322

[AnonymBruker]

Kan hilse å si at om du ikke er god i matte eller naturfag men vil bli det så er det bare til å sette i gang å forbedre karakterer som privatist f.eks.. Jeg gikk ut fra vgs med 2 i praksis matten (den letteste) sa til meg selv at jeg var dum og aldri kunne bli biolog da jeg var for dum for alle fagene. Jeg sleit ræva av meg men kan stolt si at jeg gikk fra stryk til en C i matten vi har på universitetet. Liker du noe, men du tenker at du ikke har gode nok karakterer osv så ikke la det stoppe deg, er bedre å jobbe med og mot noe som interesserer deg istedenfor å ta til takke med studier som du synes virker OK, det har vertfall jeg erfart!

Anonymous poster hash: bf953...5bb

[AnonymBruker]

Hei! TS her

Tusen takk for mange fornuftige svar

Er enig i det mange av dere skriver, bl.a. det at man faktisk ikke kan bli akkurat det man vil, da hadde jeg gjerne satset fullt på en karriere som operasanger eller pianist (av alle ting, selvom jeg ikke hverken kan synge eller spille en eneste note på piano)

Det som bekymrer meg mest er vel det at de "ferdighetene" jeg har ikke kommer til å være særlig ettertraktet på arbeidsmarkedet. Jeg er ikke så veldig interresert i yrker som sykepleier eller lærer og utenom det er det vel ingeniører vi trenger mest av? Ikke markedsførere og masterstudenter i samfunnsfag?

Kunne faktisk veldig godt tenkt meg å studere økonomi, men vet ikke helt hvordan det blir på slike type studier med tanke på matten, selvom det er andre fag også som virker veldig spennende. Var beroliggende å lese om deg som greide å løfte mattekarakteren din har 5 i matte men det er bare 2P så måtte nok tatt opp S-matte da, men tenkte kanskje å gjøre det selvom matte er tungt, er det ganske interresant faktisk

(Beklager hvis det er mye skrivefeil og rot - treig pc)

Anonymous poster hash: 3e0f4...054

[Gjest Steamboat]

Kunne faktisk veldig godt tenkt meg å studere økonomi, men vet ikke helt hvordan det blir på slike type studier med tanke på matten, selvom det er andre fag også som virker veldig spennende. Var beroliggende å lese om deg som greide å løfte mattekarakteren din har 5 i matte men det er bare 2P så måtte nok tatt opp S-matte da, men tenkte kanskje å gjøre det selvom matte er tungt, er det ganske interresant faktisk

(Beklager hvis det er mye skrivefeil og rot - treig pc)

Anonymous poster hash: 3e0f4...054

Du klarer matten på økonomistudier om du legger arbeid i det. Er omtrent bare å lære seg derivering.

[AnonymBruker]

Gjør noe annet det kommende året! Folkehøyskole og førstegangstjeneste er nevnt tidligere, det er kjempegode forslag som du kan få mye ut av! Og du får 2 ekstra poeng for å fullføre, det er en fin bonus

Hvis du ønsker å ta økonomi, så gå gjennom s-matten. Jeg har tatt p-matten nylig, og har sett gjennom mattepensumet til økonomifaget. Jeg forstod ingenting, og jeg har også 5 i 2p... Men jeg har sett på s-pensum at det dekker innføring i alt du trenger.

Og så er det ikke sånn at det ikke finnes jobber for de med master i samfunnsfag, det kommer bare an på hva du vil jobbe med og om du kan tenke utenfor boksen

Anonymous poster hash: fb638...a33