Gutt 7 sier han vil være jente

[Cassida]

Hva gjør man?

Mann mener ingenting og at det nok er en fase.

Men fasen har i såfall vart i flere år for første gang han sa dette var til et familiemedlem han stoler på for 3 år siden. Han er utadvendt, sosial, velfungerende og en svært godt likt gutt. Av begge kjønn, men han velger å være kun med jenter. Vi så det først som et problem og prøvde å organisere leketreff, men han er helt klart ikke interessert i å leke med gutter. Han kan absolutt gjøre det, men det er ikke det han foretrekker.

Han har tidligere kledd seg ut i kjoler, sjal som langt hår osv men han har sosiale antenner så han vet at dette ikke er "vanlig". Derfor gjør han ikke dette lenger. Noen ganger blir jeg usikker på hva han gjør fordi han er forventet til å gjøre det og hva han egentlig ønsker. Vi har et svært nært og godt forhold, vi snakker ofte sammen om alt mulig rart og jeg håper og tror at han vil komme til meg hvis dette blir et problem for ham. Jeg bekymrer meg jo for hvordan det vil bli når han blir eldre, kan gutter være kun med jenter også i 2,3,4 klasse osv osv? Han er svært trygg på seg selv og sosial sikker på mange måter, opptrer for klasse/foreldregruppe osv., men jeg bekymrer meg for mobbing osv. Jeg bekymrer meg også for mental helse hvis han føler at han må skjule sitt "egentlige jeg". Mye tanker her men kjenner det bekymrer meg, han er en fantastisk fin gutt og jeg vil bare at han skal ha det godt.

[Sphynx]

http://www.dbtv.no/3598214997001?dbtv=6#Ryland_er_f%C3%B8dt_jente,_men_allerede_som_fem%C3%A5ring_ville_hun_v%C3%A6re_gutt

[Cassida]

Jeg har sett denne og har lest bloggen til raising rainbow, mye informasjon finnes, men jeg er vel mer på stedet hvil i forholdet til om jeg bør gjøre noe nå. Gjerne hvis det finnes noen med lignende erfaringer? Så lenge han ellers virker fornøyd skal jeg bare vente og se?

[Poppie]

Jeg hadde latt barnet vært som det ville være. Vil det kle seg i rosa, la det kle seg i rosa. Leke med jenter og jenteting? Go ahead.

Om du er redd for mobbing så trenger du ikke sende barnet på skolen i kjole eller skjørt, velg kjønnsnøytrale ting. Mange gutter har langt hår, så det burde ikke være et problem om barnet ønsker det heller.

Jeg har tenkt endel på dette selv etter å ha sett historien om Ryland, og om dette er en fase så går det over av seg selv, hvis ikke så blir sønnen din datteren din.

Jeg lekte stort sett med guttene i klassen på barneskolen, og min venninnes lillebror er en som foretrekker å leke med jentene.

Det er som regel foreldrene som gjør kjønn til et problem i det sosiale liv, barna bryr seg ikke så hardt.

Lykke til, jeg synes du er en god mor som faktisk tenker over hva dette betyr og hva du kan gjøre for barnet ditt. Jeg vet av flere som gjerne skulle ha hatt en forelder som deg i oppveksten

[AnonymBruker]

Uff hørest vansklig ut. Men han må jo også få lov å være seg selv. Barn kan være fæle, så mobbing er jo et problem som kan dukke opp. Men kan også hende han blir akseptert som han er. Sånt kan man ikke vite.

Jeg har selv ei jente som har sagt noen ganger at hun skulle ønsket hun var født gutt. Hun liker ikke være sammen med jenter for de er så inviklet. Har noen få venninner. Hun trivest best sammen med gutter.

Nå er hun ungdom og har en guttekjæreste, men hun er vel en typisk tomboy kan man si. Men hun forelsker seg i gutter og vil ikke skifte kjønn, men skulle ønske hun ble født gutt istedet.

Hun lekte ikke med barbie og babyedukker som lita, hadde helt andre interesser. Rosa og lilla har hun aldri likt. Men er kanskje enklere å være ei jente som er guttete enn gutt som er jentete? Vet ikke, men mi jente føler seg anderledes og føler ikke hun passer inn ilag med de andre jentene i klassen. De er så dollete føler hun. Noe hun slett ikke er. bruker ikke sminke engang. Så er vansklig nok for henne også igrunn.

Så håper gutten din blir akseptert for den han er og ikke må prøve å være som de andre.

Mi jente er seg selv, og vil være seg selv og ikke som de andre jentene, men føler seg ikke så inkludert med jentene i klassa. Desverre.. Men jeg er stolt over at hun tør og være seg selv og ikke prøver å være som de andre jentene. For det hadde ikke vært henne.

Anonymous poster hash: ec4c2...3be

[AnonymBruker]

Det må være utrolig vanskelig å være transseksuell som barn og tenåring! Tenk bare i gymtimene - da må de være i "feil" garderobe - altså rett garderobe fysisk, men feil garderobe psykisk. Og i svømmetimer må de ha på "feil" tøy. Og når puberteten kommer og han som er født jente får bryster, bredere hofter og menstruasjon, mens hun som er født gutt kommer i stemmeskifte, får bredere skuldre og hår både her og der, og penisen, som hun sikkert har et ikke-forhold til, blir hun nødt til å forholde seg til ved at den til en stadighet blir stiv og synlig og i veien...

Anonymous poster hash: 8ff88...1d2

[AnonymBruker]

Barnet trenger mye støtte og kjærlighet fra dere som foreldre. Jeg ville absolutt latt han kle seg, oppføre seg og tiltale seg selv slik han ønsker. Dersom han vil tiltales som "hun" og "henne" er det viktig at dere respekterer dette også. Det er utrolig sårende for transpersoner når deres identitet blir ignorert og bare børstet til side.
Som forelder ville jeg nok også kontaktet noen som har litt mer informasjon om dette og hvordan man skal gå frem i denne situasjonen. Men å lytte til barnets ønsker og følelser her er viktig.

Anonymous poster hash: b05c0...521

[Teeden]

Resultat av feilslått likestillingspolitikk og håpløse femininse verdier i samfunnet. HAdde gutten din vært fugleentusiast og kreativ kunne han like greit hatt et dypt ønske om å være en fugl. Det er en del av barnesinnet, og det blir helt feil å hindre barnet i å innse en del av livets og realitetens begrensninger.

[sebastianen]

Kanskje et besøk hos en barnepsykolog /sexolog

[Gamerfrue]

jeg og min tvillingsøster hadde en bestekompis vi møtte i barnehagen som vi vokste opp med, som eksklusivt lekte med oss og trivdes best med jenter. Han har vokst opp til å bli en kjempeflott fyr til tross for det, da han var skjermet for mobbing fordi vi beskyttet hverandre. Husker likevel at faren hans alltid mente at vi kom til å vokse fra hverandre om noen få år, og at det ikke pleide å funke i lengden at jenter og gutter var venner. Han er fremdeles en av mine beste, og min aller eldste venn.

Så støtte er det viktigste du kan gi ham, noe som du allerede gjør. Det vanskelige er dette med om han driver og undertrykker noe - så forsøk å være åpen med ham om det, og ikke være redd for å spørre: vis ham at det ikke er noe tabu å snakke om identitet hjemme, uansett om det avviker fra "normalen" eller ikke.

[Cassida]

I bekjentskapskretsen var det nettopp en mann som kom ut som homofil som femtiåring. Kone, barn, venner som ikke visste noe. Hvor vondt må det ikke være å skjule seg i så mange år. Kunne jeg forhindret noe sånt ville jeg gjort det som mor. Min sønn virker ikke negativ til kroppen sin og kanskje sier han at han vil være jente fordi det er de han liker å være med. Jeg vet ikke, men vil følge med. Jeg vil ikke lage problemer av noe som kanskje ikke er det. Hvis jeg hadde tatt han med til psykolog ville han jo skjønt det, han er svært oppvakt. Hvis det ender med at han er en gutt som likte det samfunnet har bestemt er for jenter så er det ikke nødvendigvis et stort problem.

[Cassida]

Gode nære venner er det aller viktigste, uansett kjønn som du sier Gamerfrue.

Etter at han uttrykte at det var kun han i hele verden som følte seg slik viste jeg ham kort bloggen til hun med rainbow sønn. Han hadde laget en plakat til klassen sin der han uttrykte ønske om at det skulle bli akseptabelt med gutter som likte jenteleker. Sønnen min gjorde store øyne og bare tok alt inn. Jeg fikk så vondt av den følelsen av at han følte seg som den eneste i verden med "feile" følelser. Han sier også åpent til gutter i klassen at "dette liker jeg å leke med og sånn er det" så så langt har han aldri fortalt om negative kommentarer. Klarer han å fortsette å være trygg i seg selv håper jeg at det hjelper. Han liker også noen gutteaktiviteter og gutteting så han har flere ting å spille på. Jeg har ihvertfall blitt veldig oppmerksom på hvor sykt delt gutter ig jenteleker er blitt siden min egen barndom, og ja jenter har det kanskje litt lettere? Vet ikke, for det er jo veldig mye fokus på prinsesser og rosa i den leiren

[AnonymBruker]

Min lillesøster er nå 18 år og har valgt å ta steget og begynne prosessen om bytte av kjønn. Hun sa også for første gang at hun ville være gutt da hun bar sju år. Siste gang hun hadde kjole på var da hun var 2,5 år. Hun har alltid vært guttete, likt best å leke med biler og være sammen med gutter. Hun har blitt tatt som en av gutta og blitt akseptert for den hun er.

Hun kom ut for ca tre-fire måneder siden til medelever og andre venner, noe jeg var veldig spent på hvordan kom til å gå.

I klassen ble hun møtt med full applaus og har per idag ikke opplevd å få noen negative tilbakemeldinger.

Vi lever heldigvis i en tid hvor det er lettere å "være annerledes" enn for noen år/tiår tilbake. Man blir lettere akseptert for den man er, og det er nærmest litt kult å være annerledes.

Jeg håper dere lar barnet kle seg med det det har lyst til, og være interessert og gjøre de aktivitetene det ønsker - ikke det som er forventet. Det kan være at det bare er en fase, men det kan også ligge noe i det.

Nå vet jeg ikke hvor dere bor, men Sexolog Esben Esther Pirelli Benestad er kjempegod på disse problemstillingene, har vært der sammen med min -nå- lillebror. :-)

Anonymous poster hash: 072e0...b5f

[Cassida]

Takk for at du deler:-) lykke til din søster, høres ut som hun blir møtt på en flott måte

[sebastianen]

Det at gutten liker å leke med jenter og leke " jenteleker " ser jeg ikke som noe å bekymre seg for. Jeg tenkte på at han hadde sagt han ønsket å være jente i tre år , sa du ikke det ?

[sebastianen]

Det kan ofte være at en som foreldre fokuserer mye på det en bekymrer seg for, derfor kan det være greit med en utenforstående som vet hva en skal spørre om/ se etter.

[Cassida]

Jeg skrev at hvis det endte med det. Han har sagt at han ønsker å være jente, at det ville være best. Men jeg er som sagt usikker på om jeg vil ta ham med til psykolog. Hvis det er det du mener. Da vil jeg heller først søke råd alene. Jeg har uten ham snakket med bhg og lærer siden de ser ham i samspill, de har ikke uttrykt bekymring. Har fått pm om en forening som jeg vil sjekke ut

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har ei jente som er like gammel som din gutt. Vi opplever mye av det samme som deg i forhold til søken hos vår datter etter å finne sin kjønnsidentitet. Hun har siden 2-3 års alderen klart gitt uttrykk for hva hun ønsker i form av klær,leker,aktiviteter osv som ikke er typisk for jenter. Hun har også hatt perioder hvor hun har ønsket å ha en guttekropp og kan misunne kameratene sine i forhold til dette. 80% av hennes venner er gutter og som din sønn er hun populær og ei omgjengelig jente.

Vi lot henne tidlig få lov til å bestemme selv. Det vil si at hun kun bruker gutteklær, har kort hår og leker med såkalte gutteleker. De som ikke kjenner henne tar det for gitt at hun er en gutt.

Jeg kan forstå tankene dine i forhold til framtiden og usikkerheten til de omgivelsene våre barn møter etterhvert som de blir større. Men det er ikke så mye vi kan gjøre, enn å prøve å gjøre de trygge på seg selv og den de er - uansett. Vårt lokalsamfunn har inkludert og akseptert at sånn er jenta vår. Det betyr mye. I tillegg har vi nær dialog med skolen.

Jeg har også vært inne på tanken å snakke med psykolog og helsesøster, men ser ingen grunn til det på dette tidspunktet. Vi har ei jente som er fornøyd og livet leker for tiden

Anonymous poster hash: 60042...ea3

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har ei jente som er like gammel som din gutt. Vi opplever mye av det samme som deg i forhold til søken hos vår datter etter å finne sin kjønnsidentitet. Hun har siden 2-3 års alderen klart gitt uttrykk for hva hun ønsker i form av klær,leker,aktiviteter osv som ikke er typisk for jenter. Hun har også hatt perioder hvor hun har ønsket å ha en guttekropp og kan misunne kameratene sine i forhold til dette. 80% av hennes venner er gutter og som din sønn er hun populær og ei omgjengelig jente.

Vi lot henne tidlig få lov til å bestemme selv. Det vil si at hun kun bruker gutteklær, har kort hår og leker med såkalte gutteleker. De som ikke kjenner henne tar det for gitt at hun er en gutt.

Jeg kan forstå tankene dine i forhold til framtiden og usikkerheten til de omgivelsene våre barn møter etterhvert som de blir større. Men det er ikke så mye vi kan gjøre, enn å prøve å gjøre de trygge på seg selv og den de er - uansett. Vårt lokalsamfunn har inkludert og akseptert at sånn er jenta vår. Det betyr mye. I tillegg har vi nær dialog med skolen.

Jeg har også vært inne på tanken å snakke med psykolog og helsesøster, men ser ingen grunn til det på dette tidspunktet. Vi har ei jente som er fornøyd og livet leker for tiden

Anonymous poster hash: 60042...ea3

[AnonymBruker]

Når jeg var ca 4 år begynte jeg å stå og tisse og det gjorde jeg til jeg var sikkert 9 år... Brukte ofte trakt også. Ville bli gutt og trodde jeg skulle få penis med tiden.

Idag er jeg en over gjennomsnittet "fjollete" jente, og happy med det

Anonymous poster hash: 16fb1...fad