Menn, kommunikasjon og evne til å lytte

[Gjest Nightwich]

Flere tråder handler om damer som opplever at mannen ikke hører på dem når de prøver å fortelle ting som er viktig.

Jeg tenker ikke på hverdagsprat og sladder som vi damer kan være gode på.

Min mann er også en av dem som liker å fortelle om sine egne problemer og demoner, men som ofte skifter samtaleemne når jeg prøver å lette mitt hjerte litt.

Det er sårende fordi det er ting som jeg trenger litt omtanke rundt.

Er menn generellt dårlige lyttere eller forstår dere rett å slett ikke verdien av det ?

Å kunne snakke sammen er jo selve fundamentet i et forhold.

Min er enig i det men det ser ut til å bety "ting han vil snakke om"

Hvorfor er det sånn ?

Er dere så handlingsfokusert at andres følelser blir vanskelig å snakke om fordi dere i den settingen blir litt maktesløse ?

Jeg forventer ikke løsninger når jeg forteller. Jeg forventer å bli hørt og sett.

Og prøv å kom med gode seriøse svar og ikke noe av det "kvinnehat" sølet !

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig. Men det kommer av at folk er svært forskjellige. I mitt ekteskap er det kona som er flink til å kommunisere. Jeg mener selv jeg er flink, men gang på gang viser det seg at jeg er mye mer innesluttet enn jeg mener å være.

Når det kommer til det å være dårlig til å lytte, tror jeg det henger sammen med at en slik person ofte er litt selvsentrert. Jeg er slik selv! Og det er ikke nødvendigvis vondt ment, eller gjort med vilje... Når kona nevner ting som jeg kan relatere til egne situasjoner, tar jeg ofte dem opp i samme setting. Dette vlir jo skivebom, ettersom det for henne virker som at jeg kun evner å snakke med meg selv. Selv tar jeg det opp for å belyse temaet med eksempler (kall det det du vil), men innser alltid i ettertid at det kan være sårende.

Kommunikasjon er viktig, men det er vanskelig. Det er svært sjelden at to mennesker kommuniserer på en måte slik at begge er på samme bølgelengde. Problemene oppstår dersom man ikke evner å endre seg over tid.

Anonymous poster hash: cd395...ff4

[Gorgonzola]

Jeg forventer ikke løsninger når jeg forteller. Jeg forventer å bli hørt og sett.

Og prøv å kom med gode seriøse svar og ikke noe av det "kvinnehat" sølet !

Det er vel hoved utfordringen.

Mulig det stemples som kvinnehat men vi forstår ikke helt den der bli "hørt og sett".

Vår versjon er mer sånn; ja, jeg ser deg (fin er du også, snasne legger, deilig hofteparti, pene tenner osv) + ja, jeg hører deg (forsøker å forstå hva du sier slik at jeg kan komme med noen bra forslag til åssen det er mulig å fikse opp i det du sier).

[Tabris]

Dette er et problem jeg også sliter med, som dame. Dvs at jeg ikke er verdens beste til bare og lytte og "se" den andre. Hvis noen prater med meg om et problem, så regner jeg med at de ønsker en løsning. Alle ønsker vel og jobbe med problemene de har?

Hvis de kommer med samme problem gjentatte ganger uten og ta tak i det, så blir det for meg bare syting.

Jeg tror det beste er en kombinasjon - at man faktisk kan lytte og vise at man forstår og støtter, samtidig som man sammen kan jobbe ut en mulig løsning eller måte og takle problemet på.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt til å finne en annen type mann ,du ser det gjerne på utstråligen. Noen har en innesluttet utstråling med litt sånn "steinansikt", og du merker fort om de faller ut hvis du prater om følelser eller "dypere" tema.

Kvinner bør være litt flinkere i selve "dating" prosessen, ikke bare ta en som er "kjekk" og "morsom", men heller se etter en som er "varm", "omsorgsfull", "god til å kommunisere", "ser deg", "forståelsesfull", osv.

Mange i min familie er sammen med litt kalde menn, og jeg tror man fort føler seg alene eller lite forstått i ekteskapet, at man aldri går i "dybden" sammen.

Jeg har tenkt til å prøve å få til det motsatte.

Anonymous poster hash: 615ff...ca9

[AnonymBruker]

Det samme gjelder for øvrig i prosess med å finne "venninner / venner".

De som kun prater om seg selv, selvopptatt, overfladisk, eller dårlig til å lytte, kommer med råd uten at du har spurt om det, ikke er flinke til å sette seg inn i andres kommunikasjon, de som er dårlige generelt til å kommunisere, gjør situasjonen klein, svarer omtrent ikke, innesluttet, prøver ikke like mye tilbake, svarer med enstavelsesord, spør ikke tilbake, dominerer, er frekk osv, er virkelig ikke noe å samle på for min del.

Man må lære seg å være bedre på å skille gull fra gråstein både når det gjelder fremtidig livspartner og gode venner, ikke bare ta det som ramler inn. Mange henger seg bare på en for å få noe ut av det selv, eller suge energi. Da må man sette grenser.

Finne noen som passer for seg.

Tror mye ville vært løst om folk ble litt flinkere til å velge andre mennesker de faktisk er kompatible med å forholde seg til.

Anonymous poster hash: 615ff...ca9

[Gjest Nightwich]

Dette er vanskelig. Men det kommer av at folk er svært forskjellige. I mitt ekteskap er det kona som er flink til å kommunisere. Jeg mener selv jeg er flink, men gang på gang viser det seg at jeg er mye mer innesluttet enn jeg mener å være.

Når det kommer til det å være dårlig til å lytte, tror jeg det henger sammen med at en slik person ofte er litt selvsentrert. Jeg er slik selv! Og det er ikke nødvendigvis vondt ment, eller gjort med vilje... Når kona nevner ting som jeg kan relatere til egne situasjoner, tar jeg ofte dem opp i samme setting. Dette vlir jo skivebom, ettersom det for henne virker som at jeg kun evner å snakke med meg selv. Selv tar jeg det opp for å belyse temaet med eksempler (kall det det du vil), men innser alltid i ettertid at det kan være sårende.

Kommunikasjon er viktig, men det er vanskelig. Det er svært sjelden at to mennesker kommuniserer på en måte slik at begge er på samme bølgelengde. Problemene oppstår dersom man ikke evner å endre seg over tid.

Anonymous poster hash: cd395...ff4

Så mange gode svar !

Akkurat dette innlegget kunne nok vært skrevet av mannen min.

Han mener ikke å såre eller å overkjøre, han vil bare bidra med noe han selv kjenner, sikkert for å belyse, som du nevner her.

[Gjest Nightwich]

Det er vel hoved utfordringen.

Mulig det stemples som kvinnehat men vi forstår ikke helt den der bli "hørt og sett".

Vår versjon er mer sånn; ja, jeg ser deg (fin er du også, snasne legger, deilig hofteparti, pene tenner osv) + ja, jeg hører deg (forsøker å forstå hva du sier slik at jeg kan komme med noen bra forslag til åssen det er mulig å fikse opp i det du sier).

Det ante meg at noe av problemet ligger her ja.

Og nei,-det har ingenting med kvinnehat å gjøre.

Kanskje burde vi damene si det rett ut da at "nå trenger jeg å fortelle deg noe og jeg trenger bare at du lytter" ?

Vi tar det nok som en selvfølge fordi vi er sånn selv

[studerende]

Er dere så handlingsfokusert at andres følelser blir vanskelig å snakke om fordi dere i den settingen blir litt maktesløse ?

Jeg forventer ikke løsninger når jeg forteller. Jeg forventer å bli hørt og sett.

Og prøv å kom med gode seriøse svar og ikke noe av det "kvinnehat" sølet !

Jeg tror at mange menn rett og slett ikke vet/forstår dette. Jeg ble ganske paff da eksen fortalte meg at hun ville at jeg skulle høre om problemene hennes og ikke foreslå måter å løse dem på. Det hadde rett og slett ikke falt meg inn.

[AnonymBruker]

Det er vel hoved utfordringen.

Mulig det stemples som kvinnehat men vi forstår ikke helt den der bli "hørt og sett".

Vår versjon er mer sånn; ja, jeg ser deg (fin er du også, snasne legger, deilig hofteparti, pene tenner osv) + ja, jeg hører deg (forsøker å forstå hva du sier slik at jeg kan komme med noen bra forslag til åssen det er mulig å fikse opp i det du sier).

det er du og sånne type menn som skaper utfordringen.

http://www.youtube.com/watch?v=1Evwgu369Jw

Håper at du en dag lærer hva det vil si å være snill mot mennesker. lykke til!!

Anonymous poster hash: 8c44f...9a0

[Gjest Snuppi]

Det er vel hoved utfordringen.

Mulig det stemples som kvinnehat men vi forstår ikke helt den der bli "hørt og sett".

Vår versjon er mer sånn; ja, jeg ser deg (fin er du også, snasne legger, deilig hofteparti, pene tenner osv) + ja, jeg hører deg (forsøker å forstå hva du sier slik at jeg kan komme med noen bra forslag til åssen det er mulig å fikse opp i det du sier).

Det er det som er problemet!

Dere skal alltid fikse opp.

Skal være en god lytter må du faktisk lytte og forstå det som blir sagt. Hva sier hun egentlig, hva trenger hun, ønsker hun at jeg skal fikse opp?

Når noen kommer og letter sine problemer, er det ikke alltid de trenger hjelp eller ønsker at andre skal komme med gode råd.

Det må den som lytter forstå.

Om du ikke ser kvinnen for den hun er, bare utseende er det noe som virkelig skurrer hos deg.

Endret 31. mai 2014 av Snuppi

[AnonymBruker]

Skal være en god lytter må du faktisk lytte og forstå det som blir sagt. Hva sier hun egentlig, hva trenger hun, ønsker hun at jeg skal fikse opp?

Jeg er av typen som fint lytter og forstår, men om det hun sier er nødt til å analyseres og tolkes så gidder jeg ikke høre på. Klart og tydelig språk finnes faktisk i denne verden.

Anonymous poster hash: 2cfc0...add

[Tarsan97]

Det er jo klassisk, alt dette føleriet.

Det er en berømt og god bok om emnet som heter, menn er fra mars, kvinner fra venus, mener jeg det var.

Den tar opp mye av dette med att kvinner sier en ting og menn tolker det som noe annet.

Og omvendt, de bøkene anbefales

[Gjest Snuppi]

Jeg er av typen som fint lytter og forstår, men om det hun sier er nødt til å analyseres og tolkes så gidder jeg ikke høre på. Klart og tydelig språk finnes faktisk i denne verden.

Anonymous poster hash: 2cfc0...add

Jeg har da ikke sagt noe angående klart og tydelig språk.

Men de seier seg selv, en må kunne uttrykke seg slik at andre forstår hva en vil frem til.

[CutieMe]

Det er vel hoved utfordringen.

Mulig det stemples som kvinnehat men vi forstår ikke helt den der bli "hørt og sett".

Vår versjon er mer sånn; ja, jeg ser deg (fin er du også, snasne legger, deilig hofteparti, pene tenner osv) + ja, jeg hører deg (forsøker å forstå hva du sier slik at jeg kan komme med noen bra forslag til åssen det er mulig å fikse opp i det du sier).

Nå er vel det heller din versjon snarere enn «vår» versjon. For min egen del har jeg ingen problemer med å bare lytte på det som blir sagt, og respondere litt innimellom. Det finnes som regel ingen snarvei til å fikse problemer, og det er ei heller meningen at man skal fikse de heller når man snakker om problemer. Derimot er det jo litt godt å kunne snakke ut om problemer man har, føle at noen lytter til det en sier og at man blir forstått. Den linken litt lenger opp ang. empati beskriver i grunn det hele på en god måte.

Så er det jo et velkjent problem at mange menn absolutt ikke forstår dette konseptet, men det betyr aldeles ikke at alle er sånn.

Flere tråder handler om damer som opplever at mannen ikke hører på dem når de prøver å fortelle ting som er viktig.

Jeg tenker ikke på hverdagsprat og sladder som vi damer kan være gode på.

Min mann er også en av dem som liker å fortelle om sine egne problemer og demoner, men som ofte skifter samtaleemne når jeg prøver å lette mitt hjerte litt.

Det er sårende fordi det er ting som jeg trenger litt omtanke rundt.

Er menn generellt dårlige lyttere eller forstår dere rett å slett ikke verdien av det ?

Å kunne snakke sammen er jo selve fundamentet i et forhold.

Min er enig i det men det ser ut til å bety "ting han vil snakke om"

Hvorfor er det sånn ?

Er dere så handlingsfokusert at andres følelser blir vanskelig å snakke om fordi dere i den settingen blir litt maktesløse ?

Jeg forventer ikke løsninger når jeg forteller. Jeg forventer å bli hørt og sett.

Og prøv å kom med gode seriøse svar og ikke noe av det "kvinnehat" sølet !

Jeg tror jeg trygt kan si at menn varierer veldig på dette området. Mange er, som du beskriver, totalt uforstående ift. at bare det å snakke om problemer er nok. Ting skal fikses, og kan det ikke fikses så snakker man ikke om det. Så har du menn som er i motsatt ende av skalaen som er verdien i det å lytte til andres problemer. Hvor mange det finnes av de er ikke godt å si, men de finnes.

Hvorfor? Ikke godt å si hva det konkret er, men en mulighet er jo en type macho-tankegang hvor det å lytte til andre rakker ned på han som mann. Det å lytte skal liksom være noe kvinner gjør, ikke menn.

Ellers har nok også endel menn problemer med å lytte når problemer ikke blir lagt frem som problemer som skal løses. Han prøver å være en problemløser og oppfatter derfor det å «bare» dele følelser og tanker som selvopptatthet og å sløse bort tiden og energien hans.

Endret 31. mai 2014 av CutieMe

[Gjest]

Jeg har ikke tenkt så nøye gjennom hvilken respons jeg trenger/ vil ha når jeg forteller om ting.

Tror det kommer an på situasjonen.

Nå har det seg slik at min mann har en godt over gjennomsnittlig evne til å forstå folk og hvordan man kan tenke og oppføre seg for å redusere stress og konflikter når man må forholde seg til litt vanskelige mennesker og situasjoner. Så ofte foretrekker jeg at han kommer med tanker rundt situasjonen for han vet av og til strategier jeg ikke har tenkt på.

Noen ganger forteller jeg om ting som frustrerer meg som som jeg egentlig har tenkt jeg bare må leve med, men så viser det seg at han vet om noen måter man kan få utløp for det på. Det er bra. For å øke min egen mentale velvære foretrekker jeg å finne måter å håndtere situasjoner på som vil gjøre meg bedre rustet til takle lignende hendelser i fremtiden.

Dersom det er snakk om mer alvorlige ting som dødsfall e.l, så hadde han nok heller fokusert på trøst og gjøre ting for å muntre meg opp. Så det er ikke som om han MÅ gi meg råd i alt hele tiden.

Dersom rådene han kom med var malplasserte og lite relevante, da hadde det muligens vært plagsomt.

Endret 31. mai 2014 av ord deling

[Gorgonzola]

Det er det som er problemet!

Dere skal alltid fikse opp.

Skal være en god lytter må du faktisk lytte og forstå det som blir sagt. Hva sier hun egentlig, hva trenger hun, ønsker hun at jeg skal fikse opp?

Når noen kommer og letter sine problemer, er det ikke alltid de trenger hjelp eller ønsker at andre skal komme med gode råd.

Det må den som lytter forstå.

Om du ikke ser kvinnen for den hun er, bare utseende er det noe som virkelig skurrer hos deg.

Hvorfor er det (plutselig) et problem at menn skal fikse opp?

Det er faktisk sånn at menn, i likhet med kvinner, opplever en rekke forventninger og krav til sin rolle i et eventuelt forhold, som den maskuline part.

Forskjellen er vel bare at menn ikke har samme gehør og mulighet til å deppe over manglende innfrielse, som det kvinner har. Og dermed ble jeg selvsagt en kvinnehater

[Gjest Nightwich]

Hvorfor har ikke menn samme gehør ?

Poenget er vel at vi skal leve godt sammen i forhold der begge blir ivaretatt for den de er, ikke for noe den andre mener de burde være.

Jeg vil fortelle om mine ting fordi det har vært med på å forme den jeg er. Det gir han en bedre mulighet til å forstå hvorfor jeg sier og reagerer på enkelte ting, som jeg gjør.

I tillegg er det jo sånn at jobb og sosiale settinger krever at man skal være sterk, reflektert, ansvarsbevisst og ha selvtillit.

Da er det godt og viktig å kunne øse ut litt på partneren. Slippe ned skuldrene og få lov til å være usikker, redd, trist og liten. Ved at han bare lytter føler jeg at han er sterk når jeg er svak, trygg når jeg kjenner på redsel og trøstende når jeg føler for å gråte.

Andre ganger er det meg som lytter og kan bære han.

For meg er dette selve kjernen. Det er kjærlighet og omtanke

[Gjest Snuppi]

Hvorfor er det (plutselig) et problem at menn skal fikse opp?

Det er faktisk sånn at menn, i likhet med kvinner, opplever en rekke forventninger og krav til sin rolle i et eventuelt forhold, som den maskuline part.

Forskjellen er vel bare at menn ikke har samme gehør og mulighet til å deppe over manglende innfrielse, som det kvinner har. Og dermed ble jeg selvsagt en kvinnehater

La meg friske opp minnet ditt:

Vår versjon er mer sånn; ja, jeg ser deg (fin er du også, snasne legger, deilig hofteparti, pene tenner osv) +

ja, jeg hører deg (forsøker å forstå hva du sier slik at jeg kan komme med noen bra forslag til åssen det er mulig å fikse opp i det du sier).

Du ser er ikke et menneske når du er fokusert på det ytre!

Å virkelig se noen for det menneske de er, med verdier, meninger osv er noe annet.

[Gjest brutal_mann]

Samlivets kompliserte spill. For det er et spill. Et puslespill. Som noen over her anbefalte, les boken Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. Hele poenget med boken er å forstå de forskjellige måtene som mennesker kommuniserer på slik at en kan forstå den andre sitt språk.

En annen ting er når det legges opp til at partneren skal lytte. Er tidspunktet en velger riktig for partneren også? Å prøve å fortelle han om den nye dustesjefen midt i andre omgang av VM-finalen i fotball er neppe et godt valgt tidspunkt for å få oppmerksomhet og forståelse. Samme rett etter jobb. En feil begge parter gjerne gjør er å ikke forsikre seg før en forteller at det er oppmerksomhet å hente fra motparten.

Ellers må jeg si at det du sier her Nightwich er ting du må si i klartekst til din mann. Han kan ikke vite at du ikke vil ha løsninger. De fleste menn er programmert til å finne løsninger. Aldri hold det mot en mann at han ønsker å løse et problem, han mener det godt. Han ønsker jo å løse problemet for at du skal ha det bra. Så da er vi tilbake til nevnte bok. Det var kanskje ikke den reaksjon du forventet, ønsket, eller trengte, men tanken bak innehold massevis med omsorg.

Snakk sammen, på en god dag, og sett ord på hva dere trenger på en dårlig dag. Ingen av oss er like, og vi aller har forskjellige behov.