Medisin, hvor dårlig blir jobbmarkedet?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å søke på medisin i Oslo i 2015, men har de siste par årene lest og hørt stadig mer om det dårlige jobbmarkedet og de lange turnuskøene. Lurer derfor på om noen her kan fortelle om det virkelig er så ille som enkelte skal ha det til? Jeg er ikke interessert i å ta en seksårig utdannelse for å ende opp uten jobb eller med kortvarige vikariater i distriktene, men har inntrykk av at nettopp dette begynner å bli ganske vanlig for nyutdannede leger nå.

Anonymous poster hash: aeb1b...ddf

[Ferdigstudent]

Jeg tror de som tar utdannelsen i Norge stiller sterkere enn de som tar den i øst-europa, uten å si noe sikkert.

[AnonymBruker]

Hvis det er det du tenker over, bør du ikke søke, nei. Hvis du derimot er oppriktig interessert i å gjøre en viktig samfunnsoppgave og hjelpe syke mennesker, så søk.

Anonymous poster hash: 8ea98...b14

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å søke på medisin i Oslo i 2015, men har de siste par årene lest og hørt stadig mer om det dårlige jobbmarkedet og de lange turnuskøene. Lurer derfor på om noen her kan fortelle om det virkelig er så ille som enkelte skal ha det til? Jeg er ikke interessert i å ta en seksårig utdannelse for å ende opp uten jobb eller med kortvarige vikariater i distriktene, men har inntrykk av at nettopp dette begynner å bli ganske vanlig for nyutdannede leger nå.

Anonymous poster hash: aeb1b...ddf

Det er stor etterspørsel etter leger i distriktene så ganske lett å få jobb om man er villig til å flytte på seg, men det er ikke alle som får jobb eller praksisplass midt i Oslo.

Arbeidsmarkedet, men legene er ikke så villige til å flytte på seg til der behovet er. Det er god legedekning i de største byene så derfor så trengs det ikke så mange der.

Anonymous poster hash: 87ffc...769

[AnonymBruker]

Vikariater må du nok være forberedt på, men tar du utdannelsen i Oslo er du safe:)

Anonymous poster hash: 14514...3cc

[Gjest Magdalene]

Jeg tror de som tar utdannelsen i Norge stiller sterkere enn de som tar den i øst-europa, uten å si noe sikkert.

Både -og.

Hos oss har vi mange utdannet i utlandet, og merker ikke noen faglig forskjell på de kontra de som er utdannet i Norge. Dette diskuterte vi faktisk på et møte på min arbeidsplass forrige uke. Om at de som studerer i utlandet, kontra Norge stiller helt likt når det kommer til ansettelse.

Når det er sagt, er det en del av de utalndske studiestedene som har avtale med de norske universitetssykehusene.

[AnonymBruker]

Hvis det er det du tenker over, bør du ikke søke, nei. Hvis du derimot er oppriktig interessert i å gjøre en viktig samfunnsoppgave og hjelpe syke mennesker, så søk. Anonymous poster hash: 8ea98...b14

Denne skjønte jeg ikke. Er det en motsetning mellom å være oppriktig interessert i å gjøre en viktig samfunnsoppgave, og å ønske seg noenlunde stabile arbeidsforhold etter endt studium? Hvordan mener du jeg skal kunne hjelpe syke folk hvis jeg ikke engang får jobb?

Anonymous poster hash: aeb1b...ddf

[rox]

Vikariater må du nok være forberedt på, men tar du utdannelsen i Oslo er du safe:)

Anonymous poster hash: 14514...3cc

Hva mener du med dette? At man er sikret å få jobb hvis man studerer i Oslo, men ikke hvis man studerer noen av de andre stedene i Norge?

[AnonymBruker]

Hva mener du med dette? At man er sikret å få jobb hvis man studerer i Oslo, men ikke hvis man studerer noen av de andre stedene i Norge?

Ts skrev at hun ville ta det i Oslo. Vet at mange overleger ved de store sykehusene ser på det som et ekstra kvalitetsstempel om søkeren har eksamen fra Oslo.

Anonymous poster hash: 14514...3cc

[AnonymBruker]

Nå har det seg slik at medisinstudiet er lagt opp med mengder av praksis og klarer du å gjøre et godt inntrykk der så er det ganske så lett å få seg jobb etter endt studie.

Samboeren min går 4.året og har allerede fått tilbud om jobb på flere avdelinger ved et av de største sykehusene i Norge, nettopp fordi han har utmerket seg som en god kandidat og veldig mange husker navnet hans fordi de har et godt inntrykk av ham som medisinstudent og person.

Hva med å f.eks ta ambulansearbeiderkurs i tillegg til studiene? Da har du relevant arbeidserfaring samt noe å falle tilbake på dersom det skal gå trått med heltidsjobbsøkingen en periode.

Skal du spesialisere deg er det litt vanskeligere å få jobb, men jeg vil tro det er så utrolig verdt det dersom det er noe du brenner for.

Men går du medisin kun fordi det er prestisje eller gir god lønn, dropp det. Norge har for mange arrogante og dårlig kvalifiserte leger.

Anonymous poster hash: 97b47...a7d

[AnonymBruker]

Ts skrev at hun ville ta det i Oslo. Vet at mange overleger ved de store sykehusene i Oslo ser på det som et ekstra kvalitetsstempel om søkeren har eksamen fra Oslo.

Anonymous poster hash: 14514...3cc

Du glemte en liten detalj, jeg la den inn for deg.

Søker man en stilling ved feks. UNN er det bedre å ha studert i Tromsø. Tipper også at St. Olavs Hospital rangerer søkere fra NTNU over andre kandidater.

Anonymous poster hash: 9a2ae...8a0

[AnonymBruker]

Du glemte en liten detalj, jeg la den inn for deg.

Søker man en stilling ved feks. UNN er det bedre å ha studert i Tromsø. Tipper også at St. Olavs Hospital rangerer søkere fra NTNU over andre kandidater.

Anonymous poster hash: 9a2ae...8a0

Ja du har nok et poeng der, men ang UNN tror jeg det handler mest om at man ønsker stabilitet og dermed leger med lokal tilhørighet. Men jeg vet med sikkerhet at i Oslo ønsker de helst oslostudenter. Bergen er sisteplass når det står mellom Oslo,NTNU og Bergen. Tromsø er sjeldent et samtaleemne egentlig. Men uansett, en medisinutdannelsen fra Norge er bra! Hadde jeg studert medisin i utlandet ville jeg vært svært bekymret(med mindre man har gode kontakter).

Anonymous poster hash: 14514...3cc

[AnonymBruker]

Du bør nok være forbredt på vikariater ja, se f.eks. http://www.aftenposten.no/nyheter/Leger-gar-i-arevis-for-de-far-fast-jobb-7329400.html

Jeg har familie som er relativt nyutdannede leger, de har jobbet hardt for å få jobbe på den avdelingen de vil, mye smisk, nettverking, ta andre mindre luktrative jobber først for å komme innafor osv. Og dette var ikke i en stor by!

Anonymous poster hash: eca50...925

[AnonymBruker]

Nå har det seg slik at medisinstudiet er lagt opp med mengder av praksis og klarer du å gjøre et godt inntrykk der så er det ganske så lett å få seg jobb etter endt studie.

Samboeren min går 4.året og har allerede fått tilbud om jobb på flere avdelinger ved et av de største sykehusene i Norge, nettopp fordi han har utmerket seg som en god kandidat og veldig mange husker navnet hans fordi de har et godt inntrykk av ham som medisinstudent og person.

Hva med å f.eks ta ambulansearbeiderkurs i tillegg til studiene? Da har du relevant arbeidserfaring samt noe å falle tilbake på dersom det skal gå trått med heltidsjobbsøkingen en periode.

Skal du spesialisere deg er det litt vanskeligere å få jobb, men jeg vil tro det er så utrolig verdt det dersom det er noe du brenner for.

Men går du medisin kun fordi det er prestisje eller gir god lønn, dropp det. Norge har for mange arrogante og dårlig kvalifiserte leger.

Anonymous poster hash: 97b47...a7d

Hehe, dette var et snodig svar. Det er massevis av korte praksiter på sykehus, og det er svært sjelden at noen av studentene har så mye å bidra med at det har noe å si når det kommer til valg av turnusleger senere. Tvert imot er det en del som i forsøke på å peke seg ut gir ett så negativt inntrykk at de aldri kommer til å bli ansatt. Å jobbe som pleieassisten på post (hvilket er alternativet for en 4.års student) er flott erfaring, men kommer heller ikke langt frem om det er turnusstilling man er ute etter. Kravene til arbeid på ambulanse er nå i ferd med å bli skjerpet, og da må man ha autorisasjon/lisens for å jobbe, noe du ikke har som stud.med. før slutten av 5.året. Og da bør du heller få tak i en vikarlegestilling du kan ha med lisens, for det er det som teller på turnussøknaden.

Det jeg reagerer med på er utrrykket ditt om "skal du spesialisere deg", for alle leger ansettes i et spesialiseringsløp. Det er ikke sikkert du vet nøyaktig gren, men du begynner f.eks i medisin, kirurgisk, allmenn eller psyk avdeling og jobber deg videre derfra. "Hvis" er derfor ikke et alternativ her.

Det er nok foreløpig lettere å få turnusplass hvis du har studert her til lands, hvilket universitet er langt mindre interessant. Det blir også vektlagt arbeidspraksis som lege med lisens og forskningserfaring, samt personlig tilhørighet, personlig egnethet, og selvfølgelig kjennskap og vennskap selv om det ikke sies høyt. Det er dessverre helt vanlig at man på sykehus går i vikariater i årevis før man får fast stilling, gjennomsnittsalderen for fast stilling for leger ligger på over 40 år. Jobber du i kommunehelsetjenesten kan du derimot få fast stilling ganske raskt.

Ingen jeg kjenner har valgt medisin for prestisje, de har valgt ut fra interesse, og det bør du også gjøre. Det er lange arbeidsdager, mye arbeid og ikke så veldig bra betalt i forhold til innsats, men du får i alle fall et interessant og nyttig yrke der ingen dager er like.

Anonymous poster hash: dd875...1e6

[Gjest Magdalene]

Å jobbe som pleieassisten på post (hvilket er alternativet for en 4.års student) er flott erfaring, men kommer heller ikke langt frem om det er turnusstilling man er ute etter.

Anonymous poster hash: dd875...1e6

Vi ansetter mye heller en som har arbeidet som pleieassistent, når vi vet at vedkommende er oppegående, flink til å samarbeide, et godt menneske og flink, kontra en som ikke på noe vis har arbeidet hos oss, som innehar de samme kvalifikasjonene.

[AnonymBruker]

Ja du har nok et poeng der, men ang UNN tror jeg det handler mest om at man ønsker stabilitet og dermed leger med lokal tilhørighet. Men jeg vet med sikkerhet at i Oslo ønsker de helst oslostudenter. Bergen er sisteplass når det står mellom Oslo,NTNU og Bergen. Tromsø er sjeldent et samtaleemne egentlig. Men uansett, en medisinutdannelsen fra Norge er bra! Hadde jeg studert medisin i utlandet ville jeg vært svært bekymret(med mindre man har gode kontakter).

Anonymous poster hash: 14514...3cc

I følge overlegene jeg har snakket med ved UNN i Tromsø foretrekker de kandidater fra Tromsø på grunn av faglige kvalifikasjoner, ikke lokal tilhørighet. (I Finnmark, derimot..der tar de alle som har lokal tilhørighet...) Studentene i Tromsø (og Bodø) er jo utdannet "på UNN" og kjenner avdelingene på sykehuset godt, og ettersom mange overleger også er forelesere, leder kliniske smågrupper o.l. kjenner de godt til hva et medisinstudium ved UiT innebærer av faglig tyngde. Rekruttering og stabilitet er ikke noe problem i Tromsø.

Anonymous poster hash: 9a2ae...8a0