Din erfaring med BUP

[AnonymBruker]

Erfaringer med BUP, om du så selv har henvist noen til BUP eller dratt dit selv? Hvorfor oppsøkte du dem? Hvordan var behandlingen? Fungerte det? Er det noe ved det du angrer på?

Anonymous poster hash: ded3e...dbf

[AnonymBruker]

Ble henvist fra psykologen jeg gikk til, videre til en psykiater hos BUP. Psykiateren jeg fikk er veldig intelligent og hyggelig så er fornøyd med det! Bedre enn psykologen jeg hadde først

Anonymous poster hash: a97e0...629

[Dreamworld]

Da jeg var liten var jeg på BUP og fikk god hjelp fra en person, mens da jeg flytta og måtte bytte så var jeg ikke helt fornøyd. Men det er vell fordi jeg vil helst si at det kommer ann på personen man får og snakke med uansett om man går til BUP eller en annen plass, noen er bedre enn andre til og være der for deg. Men BUP er en bra plass som jeg var fornøyd med ihvertfall

Endret 28. mai 2014 av Dreamworld

[Gjest Ung tøff mann]

BUP får likes fra meg

[AnonymBruker]

mitt første møte med bup var en innleggelse. var ung. noen få små år over 10. og av noen flere forskjellige ting, ble jeg tvangsinnlagt, uten dramatikk. var der i noen få dager. det var min første møte med bup og psykiatrien. ble henvist videre derfra til bup poliklinikk.ble tvunget til å gå der 2 ganger i uka. ellers ble jeg innlagt igjen.men jeg hadde ingen problemer. og hvorfor skulle jeg gå der? så etterhvert, med god hjelp av maska, ble jeg "kasta" ut derfra. slutta der på en ikke verdig måte. og merker i dag, at jeg er skuffa over at ingen faktisk så mine problemer. i dag sliter jeg voldsomt. og er på DPS. så jeg personlig er litt skuffa. men samtidig.de er vell ikke syneske. men mener de burde sett litt flere tegn hos meg. mn dette er 10 år siden.

Anonymous poster hash: ac049...159

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring fra BUP fra annet hold, jeg henviser ofte til BUP og samarbeider ofte med BUP. Min erfaring med BUP er at det der som ellers er forskjell på fagfolks personlige egnethet, kompetanse og anvendelse av kompetanse.

Anonymous poster hash: 9f9b1...21e

[Apocalypse]

Jeg har positive erfaringer med BUP. Ble henvist dit av fastlegen da jeg var 12 etter å ha måttet få hjelp med et kutt. Har hatt tre behandlere der og alle har vært veldig hyggelige, men det var kun én jeg opplevde som ordentlig profesjonell. BUP var også treige med å sette i gang utredning og brøt på et tidspunkt taushetsplikten, men ser i ettertid at det bare var bra for meg. Følte at de alltid lyttet til meg og kom med tilbakemeldinger som hjalp meg å forstå følelsene mine bedre.

[AnonymBruker]

jeg vil heller være under BUP, enn DPS. det kan ha med at jeg er under DPS, men er ung. og på mange måter ikke føler meg voksen. ikke føler meg over 18 år. det er faktisk store forskjeller på voksen og barne-psykiatrien. jeg har vært under begge. og skulle ønske det fantes ungdomstilbud, for ungdom mellom 15 og 30 eller noe. eller kanskje 25. for de som er 18-25 føler ofte at det blir veldig tøff overgang fra BUP til DPS. selv ble jeg aldri overført. jeg gikk mange år uten behandling. men på DPS, følte jeg meg veldig liten, og sårbar. og følte ikke akkurat at jeg hørte til der. men dette er kanskje enda viktigere når det kommer til innleggelse. for det å være 20 år. og være innlagt på lukket voksenavdeling med mannlige 60 åringer, som tydelig er syk, og trenger hjelp. er ikke kult. nå skal jeg ikke legge alle under en kam. men jeg har opplevd det selv. og ofte har jeg følt meg utrygg der. fordi jeg synes det har vært skummelt.

Anonymous poster hash: ac049...159

[AnonymBruker]

Ble nødt til å bytte til BUP etter et år med en "vanlig" psykolog når jeg var rundt 13-14. Jeg var så dum at jeg faktisk trodde på at psykologen hadde taushetsplikt, noe hun i etterkant påstod at hun ikke hadde over foreldrene mine.(det hadde tydeligvis den gamle psykologen min) Saken var ikke på noen måte farlig for meg eller andre på det tidspunktet, og hadde skjedd 5 år tidligere.

Når jeg skjønte at den kuen av en "psykolog" faktisk skulle fortelle mine foreldre om alle mine dypeste, mørkeste hemmeligheter stakk jeg av. Var borte i 2 dager, og har etter det hatt seriøse tillitsproblemer. Foreldrene mine er enige med meg den dag i dag om at å sende meg til BUP var det dummeste de hadde gjort, selv om de fikk vite visse ting om meg.

Anonymous poster hash: 9d81e...c61