Et sårbart tema

[MartinOslo]

I hundrevis av år har vi krig for og i mot religioner. Millioner har dødd. Det fremmer ikke oss som "Guds" utvalgte rase. Noe vi trolig ikke er heller.

Kristendommen har fått sine slag. Velfortjente slag. Sakte men sikkert har den roet seg ned. Den harker enda. Om reservasjonsrett. Små ting. Den er lenge siden den brant mennesker. Kvinner.

Kvinner som knapt hadde nådd "russe-alder."

Hvilke gale folk fikk dem til å utøve slik vold?

I dag er Islam samme sted der kristendommen var for 300 år siden.

Men i fare for rasisme, tør ingen å si det.

Rasisme er å behandle mennesker forskjellig pga rase.

Islam er noe annet.

Øst i Afghanistan hvor jeg har levd store deler av mitt voksne liv, har jeg få tegn som tyder på at de som tror på Islam er mindre empatiske.

De er mennesker som smiler og ønsker så inderlig at livet vil gi dem litt solskinn.

Så har du de få. De som fortsatt liker å brenne andre.

Hva skjedde? Hvorfor ble de slik?

Hvorfor ble norske kristne for 300 år slik?

Hvorfor så mye hat?

Jeg vil leve resten av livet i en krok. Jeg har sett nok. Men når natten kommer stiller jeg dette spørsmålet.

Hvorfor så mye hat?

En dag skal jeg seile en båt. Og kjenne ro.

Når vet jeg ikke.

Jeg trenger svar før det.

Og jeg jeg trenger å bli kvitt noe. Noe som er nesten umulig å bli kvitt.

Skyldfølelse.

Hva kunne jeg ha gjort annerledes.

Jeg vil ikke at noen henter meg når jeg kommer hjem. Jeg vil sitte på Akershus og dingle med beina. Og se på folk.

Bilder av barn som blir småspist av fluer er borte.

Hunder som kravler avgårde uten muskler er borte.

De som stormet mot meg og skapte panikk, er borte. Selv neseborene og den ene vorten på venstre side av nesen er borte. De er alle borte.

Igjen i sanden jeg forlater finnes Islam.

Som ingen tør å si er gammel og utdatert.

Igjen er de som lider.

De med brune og grønne øyne, slik mange afghanere har.

Når jeg kommer hjem, dreier det seg om Tone Damli og bloggere. Men jeg skal takle det.

Jeg skal gå fra Oslo S. Og før jeg har nådd hundre meter når jeg et barn som ikke er preget av min oppvekst. Jeg tar hennes feminine svarte hånd i min og vi smiler til hverandre. Hun vet ikke hva en uniform er og kanskje hun ikke trenger å vite.

[AnonymBruker]

I hundrevis av år har vi krig for og i mot religioner. Millioner har dødd. Det fremmer ikke oss som "Guds" utvalgte rase. Noe vi trolig ikke er heller.

Kristendommen har fått sine slag. Velfortjente slag. Sakte men sikkert har den roet seg ned. Den harker enda. Om reservasjonsrett. Små ting. Den er lenge siden den brant mennesker. Kvinner.

Kvinner som knapt hadde nådd "russe-alder."

Hvilke gale folk fikk dem til å utøve slik vold?

I dag er Islam samme sted der kristendommen var for 300 år siden.

Men i fare for rasisme, tør ingen å si det.

Rasisme er å behandle mennesker forskjellig pga rase.

Islam er noe annet.

Øst i Afghanistan hvor jeg har levd store deler av mitt voksne liv, har jeg få tegn som tyder på at de som tror på Islam er mindre empatiske.

De er mennesker som smiler og ønsker så inderlig at livet vil gi dem litt solskinn.

Så har du de få. De som fortsatt liker å brenne andre.

Hva skjedde? Hvorfor ble de slik?

Hvorfor ble norske kristne for 300 år slik?

Hvorfor så mye hat?

Jeg vil leve resten av livet i en krok. Jeg har sett nok. Men når natten kommer stiller jeg dette spørsmålet.

Hvorfor så mye hat?

En dag skal jeg seile en båt. Og kjenne ro.

Når vet jeg ikke.

Jeg trenger svar før det.

Og jeg jeg trenger å bli kvitt noe. Noe som er nesten umulig å bli kvitt.

Skyldfølelse.

Hva kunne jeg ha gjort annerledes.

Jeg vil ikke at noen henter meg når jeg kommer hjem. Jeg vil sitte på Akershus og dingle med beina. Og se på folk.

Bilder av barn som blir småspist av fluer er borte.

Hunder som kravler avgårde uten muskler er borte.

De som stormet mot meg og skapte panikk, er borte. Selv neseborene og den ene vorten på venstre side av nesen er borte. De er alle borte.

Igjen i sanden jeg forlater finnes Islam.

Som ingen tør å si er gammel og utdatert.

Igjen er de som lider.

De med brune og grønne øyne, slik mange afghanere har.

Når jeg kommer hjem, dreier det seg om Tone Damli og bloggere. Men jeg skal takle det.

Jeg skal gå fra Oslo S. Og før jeg har nådd hundre meter når jeg et barn som ikke er preget av min oppvekst. Jeg tar hennes feminine svarte hånd i min og vi smiler til hverandre. Hun vet ikke hva en uniform er og kanskje hun ikke trenger å vite.

Kan ikke si at jeg forsto så mye av dette.

Jeg gjetter at du er en veteran fra Afghanistan og vil si noe om krigens meningsløshet.

Eller var det noe annet du ville si?

Anonymous poster hash: 1c57d...cff

[MartinOslo]

Jeg ville vel aller helst si at når jeg stakk kniven inn imagen på en som kom for nær, så følte jeg noe.

Eller når jeg trakk av med dempet lyd og så en attenråing dette for aldri å reise seg igjen, så følte jeg noe.

Men Jeg vil aldri falle i den gruppen som hater Islam. Jeg vil bare si at tiden for fornyelse er her.

Jeg har drept mange og det vil aldri nå nyhetene.

Mulig mitt første innlegg var utydelig. Men jeg har tråkket på nok tær før.

[Gjest Gnosis333]

Det er en viktig ting her da...

Vold begått av kristne har i stor grad vært gjort uten at det har noe dekning i kristne skrifter. Som i maktmissbruk.

I islam sine skrifter finner du en enorm støtte for den faenskapen så mange muslimer utfører.

[MartinOslo]

Uansett skal jeg som Brooklyn-født nordmann, karre meg hjemover. Og ta del i den norske debatten. Trolig ikke før høsten.

Jeg elsker muslimer og hater muslimer. Mitt inntrykk av Islam er hat.

Men som sagt, mange år gjør en noe mer forsiktig.

Men Islam må gå.

Så må alle som roper om det hver dag uten kunnskap. De dumme. De uten medfølelse. De som faktisk er rasister.

Jeg er en soldat. Jeg kan noe. Jeg kan dømme nordmenn med fakta om Islam.

[Gjest Evel]

Jeg forstår ikke helt. Ok, du er soldat og du har mange minner som må være vanskelig å leve med. Du har samtidig en helt annen innsikt i en verden svært få utenom innvandrere som har levd i et krigsherjet land har.

Men hva mener du med islam oppi dette?

[MartinOslo]

^{Jeg har aldri sagt jeg har et et annet syn enn innvandrere.}

^{At jeg mener Islam må gå, bør tale for seg.}

[Gjest Evel]

^{Jeg har aldri sagt jeg har et et annet syn enn innvandrere.}

^{At jeg mener Islam må gå, bør tale for seg.}

Jeg tror du misforsto meg litt.

[MartinOslo]

Kan ikke du få noen til å hogge hodet av deg? Er jeg fortsatt indirekte? Så irriterende du er!

Din hele mening var Å FÅ MEG TIL Å SPREKKE.

[Drizzt]

Jeg vil tro at de fleste her kjenner minst en muslim som ikke er en islamist som vil brenne og konvertere de vantro med tvang. Jeg har jobbet med noen slike og de er helt ålreit-mennesker, for det meste fordi religion ikke tar en så stor plass i deres liv. De kler seg vestlig, tenker vestlig, oppfører seg vestlig, respekterer folk og er veldig langt unna ekstremistenes syn på andre, livet og religionen. Jeg har feiret deres høytider med dem, de har feiret mine høytider med meg. Helt OK-mennesker å kjenne.

Det er ikke de som skaper hatet, men de andre.

[MartinOslo]

Jeg har holdt hender med de som har mistet sin unge datter. Jeg har gravd ned folk om natten. Jeg beklager at jeg lar meg provosere av en dust.

[MartinOslo]

Jeg vil tro at de fleste her kjenner minst en muslim som ikke er en islamist som vil brenne og konvertere de vantro med tvang. Jeg har jobbet med noen slike og de er helt ålreit-mennesker, for det meste fordi religion ikke tar en så stor plass i deres liv. De kler seg vestlig, tenker vestlig, oppfører seg vestlig, respekterer folk og er veldig langt unna ekstremistenes syn på andre, livet og religionen. Jeg har feiret deres høytider med dem, de har feiret mine høytider med meg. Helt OK-mennesker å kjenne.

Det er ikke de som skaper hatet, men de andre.

Det var faktisk et ok svar. Jeg beklager.

[Gjest Evel]

Kan ikke du få noen til å hogge hodet av deg? Er jeg fortsatt indirekte? Så irriterende du er!

Din hele mening var Å FÅ MEG TIL Å SPREKKE.

Hæ? Er det meg du sikter til?

[Gjest lurven]

kan du ikke få hjelp et sted