HATER stefaren min...

[littlemee]

hei! jeg er en jente på 14 fra nord som er glad i musikk (spiller piano, gitar og synger). jeg har gode venner og ganske greie karaktere (456). i tillegg til det gode har jeg noe vondt... en stefar.

stefarn min har bodd sammen med meg, mamma og lillebrorhans og mammas på 5 år) siden jeg var 4... siden han har vert hær så lenge ser alle på han som faren min. for eksempel gratulerte de HAN på MIN konfirmajonsdag. han har alltid kjøpt meg ting og forventet umenneskelig høflighet og respekt tilbake.. men jeg er så sinnsyyykt lei!!! jeg er lei av at han herser meg rundt og kjefter og klyper og en skjelden gang slår. han roper meg hel opp i trynet hvis jeg så mye som rører lillebrorn min. det er verst når vi er ho besteforeldrene mine. jeg har hele livet hatt et tett forhold til dem, og ser på dem som mine 2. foreldre. jeg vet at jeg er trygg når jeg er hos dem. da er det liksom pause. men når HAN blir med er det ikke det. da putter han opp et softgunproof skuespill som den snille forsørgeren og støttespilleren han ikke er. jeg oppfører meg mer som et dyr og prøver for harde livet å indirekte fortelle han at dette er mitt område. dette er MIN familie, MIN plass osv.. da blir både mamma, bestmor og bestefar lyne forbanna på meg fordi jeg ikke godtar han. siden jeg mistet min egen far når jeg bare var 1, mener alle at jeg er superheldig som har stefaren min der... det er jeg altså ikke. hver dag må jeg leve med å se på min kjære lillebror som får det beste fra to sider(bortskjemmt som bare faen<3) mens jeg selv står der og mottar kjeft, vold og stygge ord fra den ene og blind nikking fra den andre. hvis mamma i det heletatt er tilstedet under kjeftingen stter hun bare i bakgrunnen og støtter opp (fra stefarn min sin side). det hender at hun blir sur på meg fordi jeg ikke snakker tilbake og... (hadde jeg gjort det kan jeg sverge på at jeg hadde blitt drept. han har kaldt meg for en "JÆVLA NAZIST" fordi jeg var på badet når han skulle være der. han sperret internettet mitt i to uker fordi jeg ikke tok ut av oppvaskmaskinen før jeg var ferdig med leksene. en gang hadde jeg latt smøret og salamien være igjen på benken fordi jeg ikke visste om jeg skulle ha mer etter jeg hadde spist mine 2 brødskiver. da kom han valsende inn og kjeftet meg huden full fordi jeg ikke ryddet opp etter meg. jeg så dumt på han et øyeblikk... "æ skal jo bruk benken!!!" spyttet han i trynet på meg selv om det var mer enn god nok plass til å smøre en brødskive med ost som jeg senere la merke til... jeg er så jævla lei av den hellvettes misshandleren! ja...

jeg har søkt rundt på nettet i flere år (til og fra) om hvordan jeg skal takle han, rømme hjemmefra. de fleste utveiene går ut på å lytte inn hos pappa<3.. ikke et alternativ altså.. besteforeldrene mine er helt klart på deres side... hva skal jeg gjøre?!?! jeg er helt tom... har tatt flere tester for depresjon og resultatene blir bare mørkere og mørkere.... hjelp!?!?!?

Endret 26. mai 2014 av irrlys

[AnonymBruker]

Har du eller vurdert å snakke med helsesøster på skolen? Eventuelt en lærer eller annen voksen du stoler på og har en god dialog med. Bare det å dele med noen hvordan du har det hjelper. Og sammen kan dere tenke ut hva som er lurer å gjøre i din situasjon.

Anonymous poster hash: 9a06c...3b0

[littlemee]

er veldig glad i lærerene mine (ikke misforstå...) og jeg føler at det kommer til å bli flaut hvis de vet om hvordan jeg har det hjemme, og hvordan stefarn min er.... har mange ganger tenk på å gå til helsesøster, men jeg vet liksom ikke hva jeg skal si? hvor skal jeg begynne?? føler meg liksom sytete på en måte...

[Gjest Makemeloveit]

Jeg er enig med det å snakke med helsesøster, evt fastlege eller få time hos psykolog. Det kan være godt for deg å ha noen rundt deg du kan prate med som er på din side. Du trenger ikke tenke så mye gjennom hva du skal si, vil tro det kommer naturlig. Fortell hvordan du har det og hvordan du føler det. Lykke til

[littlemee]

takk skal prøve da... men det vil jo ikke forandre hvordan han behandler meg? er så lei av at han tror han kan bestemme over meg!..

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Det en kjedelig situasjon å være i. Snakk med helsesøster eller en tante eller noen du stoler på.

Jeg angrer ennå på at jeg ikke rømte hjemmefra da jeg var liten. For min del hadde det vært bedre å bo hos en fosterfamilie.

Luke til. Jeg føler med deg!!!

Anonymous poster hash: 249e4...d9e

[AnonymBruker]

Du kan jo si omtrent det som du har skrevet her viss du føler at det er dekkende. Eventuelt gi helsesøster dette skriftlig, viss du er redd for å glemme noe når du forteller. Jeg gikk selv til helsesøster i min tid da jeg ikke hadde det så greit hjemme. Følte at jeg fomlet med ordene for det var så mye. Og følte at jeg måtte fortelle alt på en gang for at hun skulle tro på meg. Helsesøster var veldig ålreit å snakke med. Ikke skummelt i det hele. Og hun tok det jeg sa på alvor.

Anonymous poster hash: 9a06c...3b0

[Gjest Makemeloveit]

takk skal prøve da... men det vil jo ikke forandre hvordan han behandler meg? er så lei av at han tror han kan bestemme over meg!..

De du snakker med kan nok hjelpe deg videre. Enten ved å ha samtaler med din mor, evt stefar (dette blir nok kun gjort om du ønsker.) De har nok mange gode råd til deg, det er ikke første gang de hører en slik historie. Jeg håper og tror at du vil få god hjelp ved å ta skrittet å la noen hjelpe deg!

[Gjest Blomsterert]

Hvor tar du disse testene for depresjon da?

Stefaren din skal ikke slå,det er klart.

Ellers syns jeg som andre her at du skal kontakte helsesøster. Du trenger nok hjelp

til å sortere tanker og følelser.

Har du alltid følt slik ovenfor ham?

[AnonymBruker]

Du fortjener å bli behandlet bedre, og jeg synes det er rart ingen her inne gitt deg et litt tydeligere svar.
Dersom det du skriver er sant så blir du mishandlet av stefaren din, og det har han ingen rett til.
At du er redd og lei deg og frustrert forstår jeg godt, og det er viktig at du kan snakke med en voksen du føler du kan få hjelp hos.
Evnt kan du ringe til barnevernet, og snakke med de.
Skriv gjerne ned eller print ut det du skrev her, for å ha det med deg.

Du skal ikke leve sånn her, og uansett hvor lite eller mye stefaren din slår/kjefter/snakker stygt til deg, så er det langt over grensene til hva han har lov til å gjøre, og du skal bli tatt på alvor av en voksen. Hvis du føler at han ikke er grei med deg så er det viktig at du forteller det til noen. Du gjør ikke noe galt ved å fortelle en annen voksen om hvor vanskelig du synes det er med stefaren din.

Anonymous poster hash: 67a33...ec1

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis du lar moren din lese akkurat det du skrev her?

Anonymous poster hash: 9ff26...c87

[Pialill]

Du fortjener å bli behandlet bedre, og jeg synes det er rart ingen her inne gitt deg et litt tydeligere svar.

Dersom det du skriver er sant så blir du mishandlet av stefaren din, og det har han ingen rett til.

At du er redd og lei deg og frustrert forstår jeg godt, og det er viktig at du kan snakke med en voksen du føler du kan få hjelp hos.

Evnt kan du ringe til barnevernet, og snakke med de.

Skriv gjerne ned eller print ut det du skrev her, for å ha det med deg.

Du skal ikke leve sånn her, og uansett hvor lite eller mye stefaren din slår/kjefter/snakker stygt til deg, så er det langt over grensene til hva han har lov til å gjøre, og du skal bli tatt på alvor av en voksen. Hvis du føler at han ikke er grei med deg så er det viktig at du forteller det til noen. Du gjør ikke noe galt ved å fortelle en annen voksen om hvor vanskelig du synes det er med stefaren din.

Anonymous poster hash: 67a33...ec1

Jeg reagerte på at ingen har svart med tanke på at stefaren din klyper deg og i noen tilfeller slår.

Du har rett på et hjem uten vold. Jeg ville printet ut det du har skrevet her i dag, og tatt det med til helsesøster. Det er et fint sted å begynne, helsesøster kan veilede deg videre og hjelpe deg på vei

Lykke til

[Kittykat]

Helsesøster kan hjelpe deg videre med dette hvis du har det så ille som dette. Men gjør virkelig ikke moren din noenting når stefaren din er sånn som dette? Det som kommer til meg nå, er hvordan blir situasjonen hjemme hvis du tar dette videre... Men dette kan du også si til helsesøster/lege/lærer, at du er bekymret for hvordan din mor og stefar vil reagere.... Da har du noen på din side som kan hjelpe og støtte deg.

Men for meg så virker det rett og slett bekymringsfullt at moren din ikke gjør noe for å stoppe stefaren din når han oppfører seg sånn mot deg. En mor skal beskytte barnet sitt! Han burde blitt kastet på hodet ut av døren. Uansett så håper jeg at du tar dette videre, for sånn som dette kan du ikke ha det...

[AnonymBruker]

Det er helt jævlig (pent sagt) å bo med en stefar man absolutt ikke kommer overens med. Støtter deg i det! Vært der selv. Det er ikke lett, og det er bare å holde ut. Jeg holdt ut også får du flyttet for deg selv etterhvert og da slipper du. Da kan du bo med hvem du vil. Men støtter de andre her, snakk med helsesøster. Kan være hun har noen råd og tips som er gode på veien. Samtidig kan hun følge deg opp, så du har noen å snakke med om dette her over en tid. Som kan gi deg støtte og veiledning. Kan være til hjelp. Lykke til

Anonymous poster hash: 6590c...bf9

[Savannah]

Jeg syns du har fått mange gode råd over her, og jeg håper du gjør som det blir foreslått. Du kan nok ikke forvente at alt blir fryd og gammen, men du kan få hjelp til å gjøre din egen situasjon bedre. Slike mennesker som din stefar har jeg selv vært borti, og det å skulle forandre roten til problemet, som er selve personen, er veldig vanskelig.

Jeg sier ikke dette for å ta alt håp fra deg. Det er realistisk at med de rette tiltak så kan oppførselen hans endres til å bli tolererbar, og kanskje over tid vil han innse sine feil. Det skjer dessverre ikke over natten. Hvorfor moren din ikke tar sterkere tak i situasjonen syns jeg er fryktelig - vet hun i det hele tatt at han er voldelig mot deg?

Å snakke med en utenforstående voksen vil nok hjelpe deg langt på vei. Det er ikke et nederlag å gjøre det, heller en seier! Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du vil få det bedre.

[Arianna]

Vet du ts, det er som om det skulle vært jeg som skrev dette for noen år siden. Hadde også et helt forferdelig forhold til min stefar. Han kjeftet, ignorerte meg, kom med spydige kommentarer, og min mor gjorde ingenting. Jeg ble fly forbanna, og det hele endte med at jeg ikke hadde kontakt med dem på flere år. Jeg taklet det bare ikke, og la all skyld på stefaren min, som hadde ødelagt moren min, og som hadde ødelagt familien min.

Etter noen år fikk mamma og jeg tilbake kontakten. Jeg begynte sakte men sikkert å komme på besøk, men følte aldri at ting ble noe bedre. Jeg eksisterte liksom ikke i hans øyne. Men, jeg bet sammen tennene og lot det gå sin gang - for mamma sin skyld.

Det er først nå ting har begynt å bedre seg. Og det først etter at jeg faktisk innså at jeg faktisk ikke akkurat hadde oppført meg kjempefint mot han heller. Jeg var også veldig opptatt av at det var min familie, mine besteforeldre, og han kunne dra seg en viss plass. Det viste seg at med en gang jeg åpnet øynene, ønsket han litt mer velkommen, da bedret det seg for oss begge.

Det du bør gjøre er å sette deg ned og tenke igjennom om der er noe du kan gjøre bedre. Det er selvsagt ikke greit at han er som han er mot deg, misforstå meg rett. Men jeg har vært en 14 år gammel jente selv, og vet at hormonene gjerne kan blomstre som bare rakkern, og følelsene kan gå langt over styr. Jeg mistenker at dere har en jobb å gjøre begge to, og jeg foreslår som andre her; enten helsesøster på skolen, eller dere kan gå til familievernkontoret og snakke sammen alle tre. Familievernkontoret fungerte fint for oss i alle fall! Der fikk både han og jeg sagt hva vi følte!

Jeg må bare understreke igjen at jeg ikke synes det er greit at stefaren oppfører seg som han gjør, det er tross alt han som er den voksne. Ei heller er det greit at han er voldelig, og jeg legger ikke skylden over på ts. Men for at ting skal bli bedre, må man ofte også gå inn i seg selv og se om der er noe man selv kan gjøre!

Masse lykke til, ts! Håper det ordner seg for dere!

[AnonymBruker]

Vet du ts, det er som om det skulle vært jeg som skrev dette for noen år siden. Hadde også et helt forferdelig forhold til min stefar. Han kjeftet, ignorerte meg, kom med spydige kommentarer, og min mor gjorde ingenting. Jeg ble fly forbanna, og det hele endte med at jeg ikke hadde kontakt med dem på flere år. Jeg taklet det bare ikke, og la all skyld på stefaren min, som hadde ødelagt moren min, og som hadde ødelagt familien min.

Etter noen år fikk mamma og jeg tilbake kontakten. Jeg begynte sakte men sikkert å komme på besøk, men følte aldri at ting ble noe bedre. Jeg eksisterte liksom ikke i hans øyne. Men, jeg bet sammen tennene og lot det gå sin gang - for mamma sin skyld.

Det er først nå ting har begynt å bedre seg. Og det først etter at jeg faktisk innså at jeg faktisk ikke akkurat hadde oppført meg kjempefint mot han heller. Jeg var også veldig opptatt av at det var min familie, mine besteforeldre, og han kunne dra seg en viss plass. Det viste seg at med en gang jeg åpnet øynene, ønsket han litt mer velkommen, da bedret det seg for oss begge.

Det du bør gjøre er å sette deg ned og tenke igjennom om der er noe du kan gjøre bedre. Det er selvsagt ikke greit at han er som han er mot deg, misforstå meg rett. Men jeg har vært en 14 år gammel jente selv, og vet at hormonene gjerne kan blomstre som bare rakkern, og følelsene kan gå langt over styr. Jeg mistenker at dere har en jobb å gjøre begge to, og jeg foreslår som andre her; enten helsesøster på skolen, eller dere kan gå til familievernkontoret og snakke sammen alle tre. Familievernkontoret fungerte fint for oss i alle fall! Der fikk både han og jeg sagt hva vi følte!

Jeg må bare understreke igjen at jeg ikke synes det er greit at stefaren oppfører seg som han gjør, det er tross alt han som er den voksne. Ei heller er det greit at han er voldelig, og jeg legger ikke skylden over på ts. Men for at ting skal bli bedre, må man ofte også gå inn i seg selv og se om der er noe man selv kan gjøre!

Masse lykke til, ts! Håper det ordner seg for dere!

Jeg kan forstå hva du mener, men jeg vil likevel legge til at det som er uthevet i mørkt skal du bare ikke skrive.

Dette er et barn, og i voksne situasjoner som voksne har ansvar for skal man ikke be et barn om å ta en titt i inn i seg selv - som en oppfordring til at barnet kanskje kan ta ansvar for sin del av saken.

Et barn kan være så provoserende og slemt og utspekulert det bare vil - det spiller ingen rolle.

Enn hvor nakent et barn er og poserer har ingen voksne lov å ta på det barnet. Selv et barn banner, slår og spytter er det ikke lov å slå eller spytte tilbake. Hvis et barn kaller deg stygge ting har du ikke lov å kalle de "jævla nazist".

Et barn har aldri noe ansvar for hva en annen voksen person gjør uansett hvor provoserende barnet er.

Det er viktig å si til jenta (antar det er jente) som skriver inn at INGENTING her er din feil, og det skal du ikke tro. Uansett hvor vanskelig du tror du er, eller om noen andre forteller deg at det du gjør er grunnen til at du bli behandlet sånn, TAR FEIL. Du har ikke NOE skyld i det din stefar gjør, uansett hva du gjør. Han har ikke lov til å oppføre seg sånn mot deg, det er veldig viktig at du forstår det.

Anonymous poster hash: 67a33...ec1

[AnonymBruker]

Enn hvor nakent et barn er og poserer har ingen voksne lov å ta på det barnet. Selv et barn banner, slår og spytter er det ikke lov å slå eller spytte tilbake. Hvis et barn kaller deg stygge ting har du ikke lov å kalle de "jævla nazist".

Et barn har aldri noe ansvar for hva en annen voksen person gjør uansett hvor provoserende barnet er.

Anonymous poster hash: 67a33...ec1

Selvsagt er det ikke fritt frem for å forsyne seg av et barn selv om det skulle vært nakent og poserende. MEN unger på den alderen er gamle nok til å skjønne at dersom de uprovosert kaller andre mennesker stygge ting, risikerer de å få stygge ting tilbake. Om en utlending får rasistiske skjellsord slengt etter seg fra en leende fjortissgjeng som skal tøffe seg, bør de være fornøyd dersom det eneste som skjer er at de får et "jævla rasist" i retur.

Anonymous poster hash: c8b96...109

[AnonymBruker]

Selvsagt er det ikke fritt frem for å forsyne seg av et barn selv om det skulle vært nakent og poserende. MEN unger på den alderen er gamle nok til å skjønne at dersom de uprovosert kaller andre mennesker stygge ting, risikerer de å få stygge ting tilbake. Om en utlending får rasistiske skjellsord slengt etter seg fra en leende fjortissgjeng som skal tøffe seg, bør de være fornøyd dersom det eneste som skjer er at de får et "jævla rasist" i retur.

Anonymous poster hash: c8b96...109

Forstår fortsatt hva du mener, men det "men"et ditt ødelegger hele setningen.

Når du skriver som du gjør virker det som du prøver å fortelle jenta at det hun gjør KAN fremprovosere disse reaksjonene hos stefar, og hun derfor burde tenke litt over hvordan hun er.

Disse to tingene henger ikke sammen, når hun står midt i en situasjon slik hun gjør her og ber om hjelp, noe hun virker ganske redd for, er det ikke tid for å be henne ta en titt på seg selv!

HVIS denne jenta er vanskelig er det vel ikke rart? Med en sånn stefar hadde jeg vært en skikkelig ufyselig og sint unge jeg også.

Det er dessuten ikke gitt at alle barn har fått så mye omsorg og tilbakemelding opp igjennom livet, se hva hun skriver om moren, slik at de forstår med fullt vett hvilke konsekvenser det de gjør får.

Jeg forstår veldig godt hva du mener, det er som å helle bensin på bålet, men jeg tror ikke det er noe vits å be jenta som skriver inn om å tenke på dette nå!

Dersom denne familien får hjelp vil de sikkert se på dette når den tid kommer, men i denne stund tror jeg denne jenta er sårbar og usikker nok fra før av, om ikke hun skal bes om ta en titt på seg selv, SOM OM det har noe betydning for hva stefaren gjør. For det har det ikke.

Anonymous poster hash: 67a33...ec1

[AnonymBruker]

Forstår fortsatt hva du mener, men det "men"et ditt ødelegger hele setningen.

Når du skriver som du gjør virker det som du prøver å fortelle jenta at det hun gjør KAN fremprovosere disse reaksjonene hos stefar, og hun derfor burde tenke litt over hvordan hun er.

Disse to tingene henger ikke sammen, når hun står midt i en situasjon slik hun gjør her og ber om hjelp, noe hun virker ganske redd for, er det ikke tid for å be henne ta en titt på seg selv!

HVIS denne jenta er vanskelig er det vel ikke rart? Med en sånn stefar hadde jeg vært en skikkelig ufyselig og sint unge jeg også.

Det er dessuten ikke gitt at alle barn har fått så mye omsorg og tilbakemelding opp igjennom livet, se hva hun skriver om moren, slik at de forstår med fullt vett hvilke konsekvenser det de gjør får.

Jeg forstår veldig godt hva du mener, det er som å helle bensin på bålet, men jeg tror ikke det er noe vits å be jenta som skriver inn om å tenke på dette nå!

Dersom denne familien får hjelp vil de sikkert se på dette når den tid kommer, men i denne stund tror jeg denne jenta er sårbar og usikker nok fra før av, om ikke hun skal bes om ta en titt på seg selv, SOM OM det har noe betydning for hva stefaren gjør. For det har det ikke.

Anonymous poster hash: 67a33...ec1

Det jeg skriver er ment generelt, og ikke nødvendigvis myntet på denne saken. En stefar bør være voksen nok til å holde hodet kaldt, men andre voksne har ikke den "forpliktelsen".

Anonymous poster hash: c8b96...109