Så mange drittunger for tiden?

[AnonymBruker]

Har folk sluttet å oppdra ungene sine?

Det har skjedd mer enn en gang at unger jeg ikke kjenner overhodet har gått inn i huset mitt. Unger kommer bort til meg på tur med hundene og begynner å rive og slite i dem uten å en gang presentere seg eller spørre om de får hilse på. Få unger har vett til å høre etter og gå sin vei når jeg sier at jeg ikke vil eller har tid til å snakke med dem: de bare følger etter meg og spør hvorfor om og om igjen. Har hatt unger i blomsterbeddet som drar opp røtter og sparker jord utover.

Hvorfor må jeg, en utenforstående som ikke vil ha barn, oppdra andres? Er det mulig å ta fra femåringen ipaden og lære ham/henne om normal folkeskikk igjen? Barn tigger, sutrer, løper fritt og trenger ikke svare til noen lengre. Dette gjelder så klart langt i fra alle, men det er det er jo de som roper høyest man merker seg og som faktisk forstyrrer.

Anonymous poster hash: 05022...acc

[AnonymBruker]

Får gi skylden til foreldre som ikke har tid til dem, og monsterbarnehagene som heller ikke har nok voksne og til alle de 150 barna på en plass.

Anonymous poster hash: b0ccf...413

[Gjest lurven]

det som har skjedd er nok at du har blitt eldre

[AnonymBruker]

Jeg har selv to barn og må si meg delvis enig i det du skriver, ut fra hva jeg har sett av mine barns venner og bekjente.. Da eldste begynte på skolen og fikk nye venner fikk vi nærmest sjokk over hvor freidige enkelte unger var. De skrålet og bråkte når de var på besøk, rotet og styret, også på soverommet til oss foreldre, tagg om godteri og is helt uten blygsel, og kom på kjøkkenet og forlangte og få ting som vi hadde på middagsbordet da vi hadde bedt dem vente på rommet! Første bursdag jenta vår feiret i 1. klasse ble sjokkartet, ungene var helt ville- svigermor sto helt perpleks og holdt seg fast i kjøkkenbenken!!

Da minste barnet etter hvert har blitt større har vi observert det samme når hun drar nye venner i hus. Frekke og freidige, graver og spør. Husker da jeg var liten var jeg ekstremt forsiktig da jeg var borte på besøk. Turte ALDRI å spørre om å få noe, det var så vidt jeg turte si ja om jeg fikk tilbud om noe... Mens nå... For å ta et eksempel: en av min minste datters nye venner kom turende inn verandadøra vår her om dagen, uten å spørre om de skulle leke eller om det passet- hun tar en kjøkkenstol og skyver bort til skapet vårt og begynner å lete etter godteri??!!! Da sa jeg selvsagt meget klart i fra (har lært meg det med åra), men det er jo pokker så irriterende likevel at man må oppdra andres barn og lære dem hva som er ok å gjøre borte og ikke!!

Ser det over alt, den freidigheten og frekkheten hos dagens barn- noe helt annet enn da jeg var liten på 80-tallet.. Og jeg mener det handler om manglende grenser, de får ikke klar beskjed fra foreldrene når de gjør noe galt. Nærmest bare et klapp på hodet og et dikkete "nei men sånn kan du ikke gjøre vet du"... Som ikke går inn! De må få klar beskjed. Mener jeg har gjort en bra jobb med mine egne barn og har fått høre at andre foreldre sier de gjerne vil ha dem på besøk fordi de er "så greie". Tar det som et godt tegn.

Anonymous poster hash: 2fe87...0b8

[Gjest Corto Maltese]

Det var nok like mange drittunger før også.

[Majott]

Det var nok like mange drittunger før også.

Nei, det var det ikke.

[Gjest Corto Maltese]

Nei, det var det ikke.

Du må huske på at før i tiden hadde man ikke facebook og twitter, instagram og alt dette sosialemedie greiene. Hadde man hat det før i tiden også. Så ville du sett like mange drittunger som du ser i dag.

[AnonymBruker]

det som har skjedd er nok at du har blitt eldre

Det er ingen unnskyldning for at ungene skal opptre på den måten som ts har opplevd...

Anonymous poster hash: c0c32...a0e

[Silverfox32]

Du høres ut som en megge som ikke har tid eller vil snakke med unger. Problemet her er deg, ikke ungene

[AnonymBruker]

Du høres ut som en megge som ikke har tid eller vil snakke med unger. Problemet her er deg, ikke ungene

Piss. Norske barn eier ikke folkeskikk. I Frankrike derimot, der blir jeg kalt Madame og de neier til meg! Jeg har gått på skole i Frankrike og der snakker vi disiplin.Norske barn er noen frekke drittunger.

Anonymous poster hash: 929b4...f06

[Gjest alegria]

Opplevde en gang 2 småbarn som kom løpende mot hunden min og kastet en pinne på den, skrek og klappet den hardt. Etter den episoden begynte han å bli veldig aggresiv (han er veldig liten) og bjeffet veldig mye når det gikk barn forbi. Sa klart ifra til foreldrene til disse ungene at de må passe på hva ungene gjør og ikke bare la de løpe rundt og oppføre seg som apekatter.

[AnonymBruker]

Opplevde en gang 2 småbarn som kom løpende mot hunden min og kastet en pinne på den, skrek og klappet den hardt. Etter den episoden begynte han å bli veldig aggresiv (han er veldig liten) og bjeffet veldig mye når det gikk barn forbi. Sa klart ifra til foreldrene til disse ungene at de må passe på hva ungene gjør og ikke bare la de løpe rundt og oppføre seg som apekatter.

Æsj, for noen møkkaunger. Norske barn klarer ikke oppføre seg. De skulle blitt sendt til Frankrike på kostskole.

Anonymous poster hash: 929b4...f06

[Sjokoladenøtt]

Opplever sånt støtt og stadig.. Husker meg selv i barneskolealder, og jeg er bare 20.. Det har forandra seg veldig mye.

Trolig pga det er flere som får barn i mye yngre alder, flere som ender opp alene osv.. Folk generelt har blitt mye latere. Sier ikke at alle unge foreldre er uegnet, bare så det er klart. Men mange forstår virkelig ikke at ungene må ha disiplin, trolig pga de ikke er voksne nok selv enda..

Idag for eksempel kom det en unge på 4-5 år løpende bort til hunden min i skogen, jeg så ikke foreldrene engang. Hun begynte å kaste grus etter hunden min og ropte og skreik..

Da ble jeg seriøst forbanna og gikk etter ungen og spurte hvor foreldrene hennes var.. De kom etterhvert de, og jeg forklarte hva som hadde skjedd.
"Anklager du seriøst barnet mitt for å kaste stein på hunden din?! Er du helt idiot du eller? Du må jo regne med sånt når det er unger her!"

Går faktisk i en skog hvor det er ment til å være hunder (ikke båndtvang osv) og ikke løsunger som kaster stein.. Fytti for et idiotisk kvinnemenneske.

Ungene mine skal aldri bli sånn... nesten så jeg vurderer å la være å få barn hvis barnet må vokse opp med unger som er slik. At det går an..

[Calypso]

"Anklager du seriøst barnet mitt for å kaste stein på hunden din?! Er du helt idiot du eller? Du må jo regne med sånt når det er unger her!"

[Potetskrue]

"Anklager du seriøst barnet mitt for å kaste stein på hunden din?! Er du helt idiot du eller? Du må jo regne med sånt når det er unger her!"

Det er dette jeg føler er problemet. Altså, trangsynte foreldre som forguder barna deres på den måten at barna deres er engler uansett hva - de gjør aldri noe galt overhodet! ALDRI, må vi andre skjønne.

Beklager hvis jeg tråkker på noens tær nå, men det er et faktum at unger er mer drittunger den dag i dag. Jeg er ikke gammel, 20 år, og husker selv hvordan det var når jeg var liten. Nå var jeg veldig sjenert og stille av meg av natur riktignok, men jeg hadde mer utadvendte venner som oppførte seg fint når de var på besøk hos meg eller andre felles venner. Jeg personlig har ikke opplevd noe usikkelige barn på besøk hos meg, men sånn med tanke på det jeg har lest over her. Grøss og gru.

Så klart fantes det sikkert slike drittunger før i tiden - ja så lenge mennesker har eksistert. Men jeg er ikke i tvil på at det blir flere av dem. Jeg har observert mer ute blant det offentlige, og noen ganger blir jeg satt ut rett og slett. Var på en bowling-hall, hvor det var et avsperret området med bowling-kjegler til oppstilling/pynt. Jeg vet ikke med andre, men i min verden røren man bare ikke slik. Et par unger begynte å leke innenfor dette innesperrede, lille området med disse kjeglene. Foreldrene stod å snakket noen få meter unna. Hva gjorde de? Tja, sa bare super rolig til dem "ikke lek der" i en tone som egentlig bare sa "jeg bryr meg ikke hva dere gjør så lenge dere ikke blir borte fra oss og vi kan se dere. Og dere ikke skader dere selvsagt". Så forsatte de å bare prate med hverandre. Kanskje ikke et ekstremt tilfelle, men nok for meg å bli litt paff. Nå vet jeg ikke om de gjorde noe mer en dette da jeg gikk før dem, men uansett. Normal folkeskikk - hvor ble det av?

Jeg vet ikke om det kan ha noe sammenheng, men dette er kun en høy tanke fra meg. Kan det ha noe sammenheng med at barn får bruke så mye tid foran iPhone/iPad/data/TV? Altså, man bruker slike ting som noe for å holde ungen opptatt - da gjør jo ikke ungen noe tull liksom. Genialt tenker vel noen. Håpløst spør du meg.

VIKTIG Å NEVNE:

- Jeg drar ikke alle under en kam - dette gjelder ikke alle.

- Nesh, jeg har ikke barn selv, og er egentlig ikke så glad i barn. Men en twisted side av meg vil også ha barn (dog ikke enda).

- Men ikke misforstå, ikke alle barn er ille. Men jeg opplever de fleste som barn jeg vil spy av.

- Og det er selvsagt ikke barnet i seg selv sin feil - foreldrene har helt klart sviktet mener jeg. Det er jo de som har ansvaret for å lære opp dette barnet som skal bli fremtiden vår!

- Og ja selv om jeg ikke er gammel og ikke har barn selv, har jeg full rett til å uttale meg - jeg lever jo trossalt, observerer og erfarer selv. Man må ikke ha barn selv for å kunne uttale seg i denne tråden (regner bare med denne dukker opp før eller siden, så er bare i forkjøpet her med å si hva jeg mener om den saken).

[Sjokoladenøtt]

Oh yes... Noen foreldre er jo helt på bærtur.. Ungene deres er perfekte, you see. Uansett om de er mordere eller noe sånt, såklart har ikke de gjort noe galt

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg er redd for med mine unger. Jeg har oppdratt dem godt, vet at de er høflige og oppfører seg, og de sier både "takk", "unnskyld" og "kan jeg få" automatisk - og de vet GODT hva som er ok og ikke. Men jeg er ikke der 24/7, og jeg har ingen tro på at mine unger er uskyldige små engler når mamma ikke ser dem. Jeg håper inderlig folk tør å si fra, om ikke direkte til ungene, så til meg, så jeg får gjort noe med det, om de skulle oppføre seg bedritent.

Det er nok det største problemet. Unger som har tafatte foreldre som ikke tør å sette grenser, og ikke tar imot kritikk. Og andre som ikke tør å si noe, men går og irriterer seg i det stille - nettopp fordi man gjerne møter på en vegg av forsvar for disse små, søte..

Anonymous poster hash: 75abe...38b

[AnonymBruker]

Opplever sånt støtt og stadig.. Husker meg selv i barneskolealder, og jeg er bare 20.. Det har forandra seg veldig mye.

Trolig pga det er flere som får barn i mye yngre alder, flere som ender opp alene osv.. Folk generelt har blitt mye latere. Sier ikke at alle unge foreldre er uegnet, bare så det er klart. Men mange forstår virkelig ikke at ungene må ha disiplin, trolig pga de ikke er voksne nok selv enda..

Idag for eksempel kom det en unge på 4-5 år løpende bort til hunden min i skogen, jeg så ikke foreldrene engang. Hun begynte å kaste grus etter hunden min og ropte og skreik..

Da ble jeg seriøst forbanna og gikk etter ungen og spurte hvor foreldrene hennes var.. De kom etterhvert de, og jeg forklarte hva som hadde skjedd.

"Anklager du seriøst barnet mitt for å kaste stein på hunden din?! Er du helt idiot du eller? Du må jo regne med sånt når det er unger her!"

Går faktisk i en skog hvor det er ment til å være hunder (ikke båndtvang osv) og ikke løsunger som kaster stein.. Fytti for et idiotisk kvinnemenneske.

Ungene mine skal aldri bli sånn... nesten så jeg vurderer å la være å få barn hvis barnet må vokse opp med unger som er slik. At det går an..

Enig med mye av innlegget ditt, men ikke med uthevet del. Jeg har opplevd mange drittunger, og det er det har INGEN sammenheng med ung alder på foreldre. De "verste" i barnehagen til min sønn er over 40 år, og har fått barn nr 4/5. Jeg var 18 når jeg fikk min sønn, og han er en veldig snill gutt som hører på de voksne.

Anonymous poster hash: f733c...4c2

[AnonymBruker]

Huff, det ble masse skrive feil.

Prøver igjen :

Enig med mye av innlegget ditt, men ikke med uthevet del. Jeg har opplevd mange drittunger, og det har INGEN sammenheng med ung alder på foreldre. De "verste" i barnehagen til min sønn har foreldre som er over 40 år, og har fått barn nr 4/5. Jeg var 18 når jeg fikk min sønn, og han er en veldig snill gutt som hører på de voksne.

Anonymous poster hash: f733c...4c2

[Tarsan97]

Unger er unger. De er ikke laget annerledes nå enn før.

Å få folk av dem ligger på foreldrene først og fremst. Kanskje dem som skulle fått i baken med bjerkeris ?