Dilemma ang omskolering i voksen alder!

[AnonymBruker]

Har et dilemma som jeg trenger noen utenforståendes synspunkter på.

Er 31 år, har en helsefaglig bachelor jeg ikke vil jobbe som, har mann, barn huslån og hele pakken.

Har nå fått mulighet økonomisk til å omskolere meg/videreutdanne meg. Dilemmaet er som følger:

Burde jeg ta en helsefaglig master/videreutdanning og holde meg innen mitt felt, bygge på det jeg har? Ser at det er mest fornuftig, men ikke det jeg drømmer om.

Det jeg kunne tenkt meg aller mest er å starte helt på nytt med ny utdannelse, og det frister veldig å studere økonomi.

Jeg vet det er et tøft teoretisk studie og at det vil kreve mye av meg. Likevel føler jeg at det vil bli verdt det i det lange løp mtp arbeidssituasjon, lønn, utviklingspotensiale i jobb osv. Og jeg har alltid vært flink teoretisk og glad i å studere, så tror jeg skal klare det greit bare jeg går inn for det.

Jeg vet at jeg med min helsefaglige bakgrunn kan bygge på der med f eks ledelse og helseøkonomi, men dette er jeg ærlig talt ikke så interessert i. Jeg ønsker i grunn ikke å ende opp som leder i helsesektoren, men ønsker å ha en "vanlig" jobb som økonomi-medarbeider el lignende i en bedrift (helst privat).

Jeg vet valget er mitt, men synes det er vanskelig da både min øvrige familie og min mann mener det er mest fornuftig av meg å bygge på det jeg har. Og det hadde vært godt med litt støtte rundt valget mitt når jeg nå skal studere igjen.

Hadde vært interessant å se hva andre utenforstående tenker om dette.

Anonymous poster hash: 15bb0...835

[Gjesten]

Jeg tenker at hvis du først skal tilbake på skolebenken, må du ta noe du virkelig interesserer deg for, ellers gjør du jo bare samme tabben om igjen. En ny bachelor tar jo også bare ett år mer enn en master.

[bobleplast123]

Er enig med gjesten, du skal tross alt jobbe resten av livet, og når du nå får mulighet til å utdanne deg til akkurat det du vil, så synes jeg du skal gjøre det.

[AnonymBruker]

Jeg har også bachelor i helsefag. Starter nå mest sannsynlig til høsten med master i samfunnssikkerhet.

Anonymous poster hash: ab193...37a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis du først skal tilbake på skolebenken, må du ta noe du virkelig interesserer deg for, ellers gjør du jo bare samme tabben om igjen. En ny bachelor tar jo også bare ett år mer enn en master.

Sant nok men med en master er man mye mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Mange spennende master studier å bygge videre på med bachelor i helsefag.

Anonymous poster hash: ab193...37a

[AnonymBruker]

Sant nok men med en master er man mye mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Mange spennende master studier å bygge videre på med bachelor i helsefag.

Anonymous poster hash: ab193...37a

Hva slags mastere tenker du på da? Og hva mener du med "arbeidsmarkedet", det må vel komme helt an på hvilket arbeidsmarked man vil begi seg inn på?

Hvis jeg ønsker å jobbe som økonomi-medarbeider i en bedrift så hjelper det vel lite om jeg har master i f eks helseøkonomi?

Ts

Anonymous poster hash: 15bb0...835

[AnonymBruker]

Hva slags mastere tenker du på da? Og hva mener du med "arbeidsmarkedet", det må vel komme helt an på hvilket arbeidsmarked man vil begi seg inn på?

Hvis jeg ønsker å jobbe som økonomi-medarbeider i en bedrift så hjelper det vel lite om jeg har master i f eks helseøkonomi?

TsAnonymous poster hash: 15bb0...835

Nei selvfølgelig ikke. Men begynner du op ny og tar en bachelor I økonomi må du starte på bunn, ja som økonomi medarbeider. Du vil få de minst utfordrende jobbene og flere steder er det ikke lett å få jobb innen økonomi med bare bachelor, i hvertfall ikke de gode spennende jobbene.

Hvis du derimot bygger på din bachelor i helsefag med feks en master i endringsledelse, hms eller samfunnsikkerhet kan du få mange spennende j(subjektivt) jobber med god lønn og god arbeidstid.

Anonymous poster hash: ab193...37a

[Gjesten]

Sant nok men med en master er man mye mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Mange spennende master studier å bygge videre på med bachelor i helsefag.

Anonymous poster hash: ab193...37a

Men hvis hun ikke er interessert i faget, legger hun jo opp til et liv i en jobb hun ikke trives i. Dessuten får hun jo jobb innen økonomi, og vil sikkert tjene like godt med en bachelor i det som med en master i helse.

[AnonymBruker]

Men hvis hun ikke er interessert i faget, legger hun jo opp til et liv i en jobb hun ikke trives i. Dessuten får hun jo jobb innen økonomi, og vil sikkert tjene like godt med en bachelor i det som med en master i helse.

Det er nettopp det jeg og tenker.

Jeg skjønner jo hva AB over her mener, men jeg synes ikke det høres interessant ut, og jeg er heller ikke superambisiøs når det kommer til jobber. Det jeg ønsker meg er å være en helt ordinær medarbeider innenfor økonomi, gjerne med en spisskompetanse. Men jeg ønsker ikke å ha noen overordnet stilling, eller en jobb som er altfor ambisiøs og krevende.

Anonymous poster hash: 15bb0...835

[Gjesten]

Det er nettopp det jeg og tenker.

Jeg skjønner jo hva AB over her mener, men jeg synes ikke det høres interessant ut, og jeg er heller ikke superambisiøs når det kommer til jobber. Det jeg ønsker meg er å være en helt ordinær medarbeider innenfor økonomi, gjerne med en spisskompetanse. Men jeg ønsker ikke å ha noen overordnet stilling, eller en jobb som er altfor ambisiøs og krevende.

Anonymous poster hash: 15bb0...835

Da tror jeg du tenker riktig ved å ta noe økonomi.

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon som deg, både med hensyn til det å være etablert og det med et ønske om omskolering. I min situasjon dreier det seg om samfunnsvitenskapelig bachelor som jeg angrer på at jeg valgte. Opplever ikke at yrkene man kan få med denne utdanningen var slik jeg hadde forestilt meg.

Et dilemma jeg sliter med, er at bachelorgraden og tiden jeg brukte på å ta den, vil føles så bortkastet dersom jeg begynner på noe helt nytt.

Samtidig tenker jeg at det hadde vært godt å begynne på helt blanke ark, på et helt annet arbeidsområde som jeg kanskje både vil trives bedre i og få bedre lønn. Problemet mitt er at jeg ikke vet hvilke nok om hvilke muligheter en master kan gi, og ikke vet hva jeg hva jeg kunne tenkt meg i stedet.

Men over til din situasjon igjen, i byen hvor jeg bor er det såpass konkurranse om økonomistillingene, at det virker som man må ha master for å kunne komme noen vei der.

Kjente meg bare så igjen i innlegget ditt, at jeg måtte kommentere. Ønsker selv ikke noen lederstilling.

Mine tanker til akkurat deg, er at dersom du har motivasjon for å starte på et helt nytt studie som varer i tre år, og at du er ganske sikker på at økonomi hadde vært spennende, så synes jeg du skal gå for det

Ps. det kan være lurt å sjekke stillingsannonser fra byen hvor du bor og se hvilke økonomistillinger som lyses ut og hva de krever av søker.

Anonymous poster hash: a936a...3c6

[AnonymBruker]

Ta en bachelor innen økonomi som er spisset mot regnskapsfører. Med to år relevant praksis så får du autorisasjon. Du får nok av utfordringer i jobben. Går du lei så stiller du sterkt i forhold til en vanlig jobb innen økonomi.

Anonymous poster hash: f05ee...b3d

[Timza]

Så lenge du er sikker på at den nye veien er noe du vil like, selv under utdanningen og ikke kun i jobb i ettertid med tanke på lønn og slikt, så syns jeg du skal guffe på og kjøre på med en helt ny utdannelse.

De fleste som kjører omskolering har nok erfaring og viljestyrke til å gjøre det godt på den nye ruta, og jeg selv har vært innom det. Endte faktisk opp med at jeg studerte 10-12 timer om dagen rett og slett pga jeg traff riktig med det jeg valgte, og at det faktisk var gøy.