Frivillig innleggelse?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei jente på snart 18 år som har slitt veldig det siste året. Har alltid (alltid som i at jeg har vokst opp under litt vanskelige forhold) hatt de problemene jeg sliter veldig med nå, men det er det siste året jeg har knekt helt. Jeg klarer ikke gå på skolen lenger. Sliter med angst for å gå på skolen, og er deprimert. Går i behandling på BUP og gjennom kommunen. Har gått gjennom kommunen i rundt 8 mnd, og til BUP i 2-3 mnd. Problemet er at jeg synes ikke dette hjelper. Hverdagen er faktisk enda tyngre nå, og alt føles bare håpløst.

Har også hørt at det er noe som kalles frivillig innleggelse og lurer på hva dette går ut på, og hvor høy terskelen er for å bli frivillig innlagt? Er en frivillig innleggelse noe BUP burde foreslått for meg dersom dette var aktuelt?
Jeg ser ingen fare for at jeg skal ta mitt eget liv, men på den andre siden ønsker jeg ikke å leve dersom dette er relevant.

Anonymous poster hash: 3d863...f97

[anneira]

Hei. Jeg er ei jente på snart 18 år som har slitt veldig det siste året. Har alltid (alltid som i at jeg har vokst opp under litt vanskelige forhold) hatt de problemene jeg sliter veldig med nå, men det er det siste året jeg har knekt helt. Jeg klarer ikke gå på skolen lenger. Sliter med angst for å gå på skolen, og er deprimert. Går i behandling på BUP og gjennom kommunen. Har gått gjennom kommunen i rundt 8 mnd, og til BUP i 2-3 mnd. Problemet er at jeg synes ikke dette hjelper. Hverdagen er faktisk enda tyngre nå, og alt føles bare håpløst.

Har også hørt at det er noe som kalles frivillig innleggelse og lurer på hva dette går ut på, og hvor høy terskelen er for å bli frivillig innlagt? Er en frivillig innleggelse noe BUP burde foreslått for meg dersom dette var aktuelt?

Jeg ser ingen fare for at jeg skal ta mitt eget liv, men på den andre siden ønsker jeg ikke å leve dersom dette er relevant.

Anonymous poster hash: 3d863...f97

Kjære deg, jeg skulle ønske du kunne få skikkelig hjelp!

Jeg vet ikke helt hvordan dette foregår for folk under 18 år, men kan du snakke med fastlegen om det?

Det finnes masse god hjelp, og det er mulig å få det mye bedre! Hold ut!

[AnonymBruker]

TS her! Har litt vanskelig for å snakke med fastlegen. Føler ikke han hører på det jeg sier, og da han faktisk gjør det så får han ikke gjort papirarbeidet sitt for å sende meg videre. Måtte gå gjennom helsesøster på skolen for å få hjelp. Burde virkelig bytte fastlege, men jeg har en del annet i tankene for tiden enn den legen. Hehe

Anonymous poster hash: 3d863...f97

[Sylvari]

Å bytte tar kanskje 3 minutt på nett, så det får du til =)

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg ville anbefale deg å holde ut til du er 18 år. Da overføres du mest sannsynlig for et DPS (distriktpsykiatrisk senter for voksne) hvor du kan gå til samtaler individuelt eller i grupper. Det er også mulighet for frivillig innleggelse på en DPS-avdeling, hvor flesteparten sliter med angst og/eller depresjon. Ønsker deg alt godt!

[AnonymBruker]

For å bli lagt inn kreves det at BUP mener du er for dårlig til at du kan behandles hjemme (behandles hjemme = bo hjemme og få masse hjelp, støtteperson, samtaleterapi osvosvosv) eller er en fare for ditt eget liv. Det er veldig smått med plass der, men det kan hende at de har en ekstra plass til deg, selv om du ikke er i umiddelbar fare. Kontakt fastlegen din og snakk om det. Håper de har plass til deg der.

Innleggelse er at du bor på et sted fullt av psykologer osv. Forskjellen på tvunget og frivillig er stedet. Om du nekter, men de ser på det som en nødvendighet (for eksempel at du nettopp har prøvd å ta ditt eget liv, og vil prøve igjen), så bor du på noe som ligner på et fengsel. Høy sikkeret. Ikke fri tilgang til frisk luft, utenom luftegård. På frivillig er det mye koseligere, rett og slett fordi du ikke er innestengt.

Det er mye rutiner som du må følge. De setter opp en plan med behandling som passer deg. Du kan gå ut, men de bestemmer hvor mye (om du ikke er suicidal får du nok gå ut så mye du vil) og når. Du bor med andre under 18 år, som har alle slags forskjellige typer problemer. Kan hende det er inndelt i avdelinger. Du får ha pc, forhåptentligvis eget rom osv. Kan hende du får en romkamerat, for du er rett og slett ikke av høyeste prioritering. Prioritering er en nødvendighet for systemet.

Det kan hende de kroppsvisiterer deg for å se om du har tatt med noe, som for eksempel narkotika/noe å skade seg med.

Du får topp behandling. Forhåpentligvis finner du deg en pleier som er awesome og forstår deg. Lykke til videre Og forresten, innleggelse for de under 18 er mye koseligere enn for de over 18. Mildt sagt. Så dette er tiden for å vurdere det. Gjerne oppdater og fortell om du kom inn og sånt. Jeg kommer ihvertfall til å følge dette

Anonymous poster hash: ce5d4...984

[hopeful]

jeg vil anbefale deg å snakke med behandleren din på BUP om innleggelse, om du føler for det. nå er det slik at det er vanskelig å få en innleggelse, fordi det er kuttet veldig mye ned på sengeplasser, og alt skal liksom foregå poliklinisk. og ikke alle har gått av en innleggelse. men jeg ville absolutt anbefalt deg å snakket med behandleren din på BUP om dette. og husk. det tar lang tid før du merker bedring. og ofte vil det føles værre, før det blir bedre. fordi du ripper opp i det som har vært, og er vanskelig. jeg har gått i behandling i 2 år, på DPS da (er noen år for gammel for bup) . og ikke opplevd noen bedring. tvært i mot. forværring som du føler det selv også.

jeg ønsker å rette litt på det du der over meg sa. du skriver at tvungen er som et fengsel, at en ikke får gå ute selv, og slike ting. greit nok. alle dører er låst, og du må spørre om nesten alt du gjør. men nå vet jeg ikke om du har opplevd å være innlagt på lukket eller frivillig. men det har jeg gjort. mange ganger. både på bup, og voksen akuttpsyk. og på DPS frivillg.. og det er ikke som et fengsel slik du beskriver det. jeg husker ikke så mye fra BUP, da jeg var ung, men jeg fikk ikke ha telefon og slikt der, men jeg var der også bare noen få dager. men på akuttpsyk for voksne, har jeg vært mange ganger, og jeg har fått ha telefonen, dataen, noen steder har de også internett. jeg har fått gått ute akkurat som jeg har villet selv. men også måtte hatt følge. dette kommer veldig ann på hvorfor du er innlagt. og reglene "deles ut" (i mangel på bedre ord), individuelt, og hvordan du er, grunnen til at du er innlagt, og slike deler. men en ting har vært likt alle steder, det har aldri vært noen luftegård. jeg vet at på østmarka i trondheim, så har de luftegård på avdeling 7. psykoseavdelinga, hvor det sitter de som er en fare for seg selv, og andre, og rett og slett kan være farlige. (sikkert ikke bare de som er farlige, men en del). og der er det luftegård. men aldri opplevd noe luftegård på lukket. og aldri opplevd å blitt kroppsvisitert jeg. men vet noen som har opplevd det.

men om du er frivillig på ei åpen avdeling, så blir du ikke kroppsvisitert, de har ikke lov å tvinge deg til noe der. alt skjer frivillig, og på dine premisser. om de begynner å tvinge deg til noe, så havner du umiddelbart under en tvangsparagraf. noe som er veldig strengt.

en kan også godta en innleggelse på akutt frivillig, og da uten tvang. har jeg også vært med på.

[AnonymBruker]

jeg vil anbefale deg å snakke med behandleren din på BUP om innleggelse, om du føler for det. nå er det slik at det er vanskelig å få en innleggelse, fordi det er kuttet veldig mye ned på sengeplasser, og alt skal liksom foregå poliklinisk. og ikke alle har gått av en innleggelse. men jeg ville absolutt anbefalt deg å snakket med behandleren din på BUP om dette. og husk. det tar lang tid før du merker bedring. og ofte vil det føles værre, før det blir bedre. fordi du ripper opp i det som har vært, og er vanskelig. jeg har gått i behandling i 2 år, på DPS da (er noen år for gammel for bup) . og ikke opplevd noen bedring. tvært i mot. forværring som du føler det selv også.

jeg ønsker å rette litt på det du der over meg sa. du skriver at tvungen er som et fengsel, at en ikke får gå ute selv, og slike ting. greit nok. alle dører er låst, og du må spørre om nesten alt du gjør. men nå vet jeg ikke om du har opplevd å være innlagt på lukket eller frivillig. men det har jeg gjort. mange ganger. både på bup, og voksen akuttpsyk. og på DPS frivillg.. og det er ikke som et fengsel slik du beskriver det. jeg husker ikke så mye fra BUP, da jeg var ung, men jeg fikk ikke ha telefon og slikt der, men jeg var der også bare noen få dager. men på akuttpsyk for voksne, har jeg vært mange ganger, og jeg har fått ha telefonen, dataen, noen steder har de også internett. jeg har fått gått ute akkurat som jeg har villet selv. men også måtte hatt følge. dette kommer veldig ann på hvorfor du er innlagt. og reglene "deles ut" (i mangel på bedre ord), individuelt, og hvordan du er, grunnen til at du er innlagt, og slike deler. men en ting har vært likt alle steder, det har aldri vært noen luftegård. jeg vet at på østmarka i trondheim, så har de luftegård på avdeling 7. psykoseavdelinga, hvor det sitter de som er en fare for seg selv, og andre, og rett og slett kan være farlige. (sikkert ikke bare de som er farlige, men en del). og der er det luftegård. men aldri opplevd noe luftegård på lukket. og aldri opplevd å blitt kroppsvisitert jeg. men vet noen som har opplevd det.

men om du er frivillig på ei åpen avdeling, så blir du ikke kroppsvisitert, de har ikke lov å tvinge deg til noe der. alt skjer frivillig, og på dine premisser. om de begynner å tvinge deg til noe, så havner du umiddelbart under en tvangsparagraf. noe som er veldig strengt.

en kan også godta en innleggelse på akutt frivillig, og da uten tvang. har jeg også vært med på.

Takk for svaret/korrigeringen, jeg skrev kun ut ifra det jeg har fått med meg, har aldri vært innlagt selv. Du svarte på en del jeg selv lurte på, så takk

Anonymous poster hash: ce5d4...984

[hopeful]

Takk for svaret/korrigeringen, jeg skrev kun ut ifra det jeg har fått med meg, har aldri vært innlagt selv. Du svarte på en del jeg selv lurte på, så takk

Anonymous poster hash: ce5d4...984

den er grei ja. jeg følte bare at jeg måtte fortelle det. fordi jeg har selv personlig erfaring med dette, på en litt annen måte enn du skrev. og så lenge du aldri har vært i den situasjonen selv. så skjønner jeg godt at det er vanskelig å vite hvordan det er. fint å kunne svare på ting andre lurer på