adopsjon av stedatter

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og sambo har vært sammen i tre år. Han har en datter på 5 fra tidligere forhold. Hun bor 100% hos oss, og har gjort det i 2,5 år, fordi moren er en ustabil person, er sammen med en ny narkoman annenhver månde, røyker hasj osv..

Jeg er 24, han er 27. Barnemor er bare 21, som vil si at hun ble mor i ganske ung alder. Hun har aldri brydd seg om barnet sitt, og gjort mye for å unngå å ha ansvar. Jeg synes det er så trist, og har gjort alt for å stille opp som en "mor" for henne.

Så jeg lurer på om det er mulig for adopsjon? Hvordan gå frem isåfall?

Anonymous poster hash: 47efc...1b9

Nå har ikke jeg barn selv eller noe, men vi er like gamle. Jeg syns at 24 er ganske ungt å adoptere et barn. Dere har bare vært sammen i tre år. Det er ikke særlig lenge.

Jeg syns det er veldig flott at du bryr deg om barnet og vil det beste for henne, men jeg syns det er ganske tidlig i et forhold å begynne å skulle adoptere hans barn selv om henne mor ikke er i bildet. Du kan jo være en "mamma" for henne selv om det ikke står på papir.

Bør man ikke i alle fall være gift før man adopterer barnet til samboer?

Anonymous poster hash: 5b714...52f

[Gjest Blomsterert]

Hei. Jeg og sambo har vært sammen i tre år. Han har en datter på 5 fra tidligere forhold. Hun bor 100% hos oss, og har gjort det i 2,5 år, fordi moren er en ustabil person, er sammen med en ny narkoman annenhver månde, røyker hasj osv..

Jeg er 24, han er 27. Barnemor er bare 21, som vil si at hun ble mor i ganske ung alder. Hun har aldri brydd seg om barnet sitt, og gjort mye for å unngå å ha ansvar. Jeg synes det er så trist, og har gjort alt for å stille opp som en "mor" for henne.

Så jeg lurer på om det er mulig for adopsjon? Hvordan gå frem isåfall?

Anonymous poster hash: 47efc...1b9

Mulig det bare er meg,men skulle ikke heller du og faren snakke om moren,vise bilder av henne eller lignende? For denne jenta har en mamma allerede! Det er ikke sånn at du bare kan "overta"et barn som allerede har en mor! Hun er ustabil og ung,-og ble mamma veldig tidlig. Regner med at barnet bodde hos henne for inntil 2,5 år siden? Hun kan komme seg,og syns egentlig det er litt hensynsløst av deg å ville adoptere barnet hennes fordi hun har et vanskelig liv nå.

Fortsett å vær en god stemor,og husk at barn vokser opp! Lurer på hvordan det vil føles for denne jenta når moren har blitt fortiet så lenge. Tenk litt på det. Og du VET ikke om moren bryr seg. Du VET ikke hva hun tenker og føler.

[curiousity]

Mulig det bare er meg,men skulle ikke heller du og faren snakke om moren,vise bilder av henne eller lignende? For denne jenta har en mamma allerede! Det er ikke sånn at du bare kan "overta"et barn som allerede har en mor! Hun er ustabil og ung,-og ble mamma veldig tidlig. Regner med at barnet bodde hos henne for inntil 2,5 år siden? Hun kan komme seg,og syns egentlig det er litt hensynsløst av deg å ville adoptere barnet hennes fordi hun har et vanskelig liv nå.

Fortsett å vær en god stemor,og husk at barn vokser opp! Lurer på hvordan det vil føles for denne jenta når moren har blitt fortiet så lenge. Tenk litt på det. Og du VET ikke om moren bryr seg. Du VET ikke hva hun tenker og føler.

Dette synes jeg var et unødvendig svar. Vi vet jo ingenting om hvordan TS og barnets far snakker om moren med barnet, for alt vi vet kan det hende de gjør det.

Etter min mening er det et vanskelig dilemma. På en side er mora veldig ung, og det er jo en mulighet for at hun kommer seg på rett kjøl igjen og kan være en god omsorgsperson for barnet. Samtidig har dere ikke vært sammen særlig lenge, mens barnet sikkert ikke husker noe annet enn at dere har vært sammen. På andre siden ville det vært grusomt om det skulle skje noe med faren, for da vil vel muligheten for at barnet blir sendt tilbake til mor til stede.... Uansett så er det jo noe mora må samtykke i om du skal adoptere, og i den situasjonen du tegner her (hasjrøyking, utsvevede liv mm), så er det ikke sikkert hun er i stand til å ta en skikkelig avgjørelse på det. Tenk så forferdelig det hadde vært om hun samtykket til adopsjon, kom seg på rett kjøl igjen, og angret... Nei, uansett hvordan man ser på det, så er det en vanskelig situasjon.

[Gjest Blomsterert]

Dette synes jeg var et unødvendig svar. Vi vet jo ingenting om hvordan TS og barnets far snakker om moren med barnet, for alt vi vet kan det hende de gjør det.

Etter min mening er det et vanskelig dilemma. På en side er mora veldig ung, og det er jo en mulighet for at hun kommer seg på rett kjøl igjen og kan være en god omsorgsperson for barnet. Samtidig har dere ikke vært sammen særlig lenge, mens barnet sikkert ikke husker noe annet enn at dere har vært sammen. På andre siden ville det vært grusomt om det skulle skje noe med faren, for da vil vel muligheten for at barnet blir sendt tilbake til mor til stede.... Uansett så er det jo noe mora må samtykke i om du skal adoptere, og i den situasjonen du tegner her (hasjrøyking, utsvevede liv mm), så er det ikke sikkert hun er i stand til å ta en skikkelig avgjørelse på det. Tenk så forferdelig det hadde vært om hun samtykket til adopsjon, kom seg på rett kjøl igjen, og angret... Nei, uansett hvordan man ser på det, så er det en vanskelig situasjon.

Tror det er svært vanskelig for et barn på fem år å forstå at mamma ikke lenger er mamma i så fall! Hvis de snakker med barnet om moren.

Unødvendig og unødvendig. Jeg skriver bare hva jeg mener. Eller skal alle mene det samme?

[curiousity]

Tror det er svært vanskelig for et barn på fem år å forstå at mamma ikke lenger er mamma i så fall! Hvis de snakker med barnet om moren.

Unødvendig og unødvendig. Jeg skriver bare hva jeg mener. Eller skal alle mene det samme?

Alle skal ikke mene det samme, nei. Men du har ingen grunnlag for å si at stemor/far ikke snakker med barnet om moren, da det ikke har vært tema i noen av innleggene tidligere i tråden. Siden vi ikke vet noe om det, mener jeg det var unødvendig av deg å gå til kritikk på det.

[Gjest Blomsterert]

Alle skal ikke mene det samme, nei. Men du har ingen grunnlag for å si at stemor/far ikke snakker med barnet om moren, da det ikke har vært tema i noen av innleggene tidligere i tråden. Siden vi ikke vet noe om det, mener jeg det var unødvendig av deg å gå til kritikk på det.

Virkelig ?går ut fra hovedinnlegg jeg

[AnonymBruker]

Dere må uansett være gift, og du må ha oppfostret jenta over lengre tid. Det er ikke definert hva "lengre tid" vil være, men jeg har en følelse av at 3 år ikke vurderes som spesielt lang tid. Tror heller det er noe du bør vurdere når hun blir større, etter fylte 7 (eller tidligere) har barnet rett til å uttale seg, og etter fylte 12 må de samtykke til adopsjonen. Jeg tror jeg hadde ventet til hun ble 12 før dette blir tatt opp, slik at man vet sikkert at dette er noe hun ønsker også.

Anonymous poster hash: 9e6ce...295

[AnonymBruker]

Dere må uansett være gift, og du må ha oppfostret jenta over lengre tid. Det er ikke definert hva "lengre tid" vil være, men jeg har en følelse av at 3 år ikke vurderes som spesielt lang tid. Tror heller det er noe du bør vurdere når hun blir større, etter fylte 7 (eller tidligere) har barnet rett til å uttale seg, og etter fylte 12 må de samtykke til adopsjonen. Jeg tror jeg hadde ventet til hun ble 12 før dette blir tatt opp, slik at man vet sikkert at dette er noe hun ønsker også.

Anonymous poster hash: 9e6ce...295

Tull og tøv, aner ikke hvor i all verden du har dette fra men det stemmer overhodet ikke. Min stefar adopterte meg når jeg var 13 år og han har aldri vært gift med min mor.

Anonymous poster hash: 5a6d8...78c