adopsjon av stedatter

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og sambo har vært sammen i tre år. Han har en datter på 5 fra tidligere forhold. Hun bor 100% hos oss, og har gjort det i 2,5 år, fordi moren er en ustabil person, er sammen med en ny narkoman annenhver månde, røyker hasj osv..

Jeg er 24, han er 27. Barnemor er bare 21, som vil si at hun ble mor i ganske ung alder. Hun har aldri brydd seg om barnet sitt, og gjort mye for å unngå å ha ansvar. Jeg synes det er så trist, og har gjort alt for å stille opp som en "mor" for henne.

Så jeg lurer på om det er mulig for adopsjon? Hvordan gå frem isåfall?

Anonymous poster hash: 47efc...1b9

[AnonymBruker]

Barnets mor må frasi seg foreldreansvaret og godkjenne adopsjonen. Tror ikke det er så lett hvis ikke. Er hun villig til det?

Anonymous poster hash: 44027...1e1

[Gjest HappyWaffle]

http://www.bufetat.no/adopsjon/innenlands/stebarn/

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at folk vil adoptere stebarn..

Anonymous poster hash: 47efc...1b9

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at folk vil adoptere stebarn..

Anonymous poster hash: 47efc...1b9

Hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 44027...1e1

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at folk vil adoptere stebarn..

Anonymous poster hash: 47efc...1b9

Ikke jeg heller.

Anonymous poster hash: 42f72...338

[Vanillalilla]

Skjønner ikke at folk vil adoptere stebarn..

Anonymous poster hash: 47efc...1b9

Det gjør jo ting litt enklere dersom det skulle f.eks. Skje noe med, i dette tilfellet, far. Da kan stemor/adopsjonsmor få ansvaret i motsetning til at barnet blir overlevert til en ustabil mor (norsk rettsvesen legger usannsynlig stor vekt på biologisk i sånne saker).

Min søster er adoptert av min far (vi har samme mor). Men hennes biologiske far er død - slik at det ble ikke så vanskelig å få til.

I dette tilfellet må morens godkjenning til...

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du adoptere? Hun har en mamma selv om hun ikke er i livet hennes nå, så tror ikke det blir så enkelt.

Du kan være en like god "mamma" for henne uten å ha adoptert henne

Anonymous poster hash: 9c9fd...e74

[Capricorn]

Betyr det at du må betale barnebidrag om det blir slutt en gang tro? Det er nok endel ting du må ta stilling til før du velger å gjøre dette.

[AnonymBruker]

Min mann skal adoptere sønnen min. Vi har jo barn sammen å da. Far har aldri vert i bilde, så min mann har alltid vert pappan hans. Du kan gå inn på http://www.bufetat.no/adopsjon/innenlands/stebarn/

Anonymous poster hash: 348b4...6bb

[AnonymBruker]

Og ja man stiller da som en biologisk forelder, så betyr rettigheter på delt omsorg og barnebidrag om det skulle bli slutt. Like rettigheter og krav som hun skulle født barnet selv.

Anonymous poster hash: 348b4...6bb

[Biloba]

Ville ikke adoptert før jeg var minst 30. Det kan få store konsekvenser for livet ditt, og du vil være bundet som mir ved brudd, bidrag, omsorg, arv osv. Den beslutningen ville jeg ikke tatt for et barn som ikke var mitt etter et 3 års forhold. Synes ikke det virket så ansvarlig av ham å sette barn på en ustabil knapt 16 (hvis i det hele tatt fylt 16) år gammel jente heller. Ville tatt det rolig i svingene.

[AnonymBruker]

I dette tilfellet så er jo biologisk mor veldig ung og det er jo god sjanse for at hun vil endre adferd - jeg kjenner mange unge som var skikkelig på kjøret og som i dag er oppegående mennesker med god utdannelse og jobb.

Ellers er jeg veldig for stebarnadopsjon og min mann har adoptert min sønn. Dette var noe mannen min tok initiativ til selv og den biologiske faren har aldri vært i bildet. For oss var det enkelt og den absolutte beste løsningen.

Hvis det skulle blitt slutt mellom oss før adopsjonen ble gjennomført så hadde mannen min krevd samvær med min sønn uansett sa han ... han har alltid sett på ham som sin sønn og aldri gjort forskjell på ham og hans biologiske barn.

Anonymous poster hash: e05fd...521

[AnonymBruker]

Både du og mor er svært unge, hun kan fortsatt få livet sitt på rett kjøl og bli en tilstedeværende mamma, og du må huske at du er såpass ung at du ikke kan regne med at dette forholdet varer resten av livet, og da er det ikke sikkert det føles like lurt å gjøre dette. Synes også det er betenkelig at han har vært sammen med og satt barn på en jentunge, etter at han ble voksen, så det sier jo noe om han også. Jeg ville ventet noen år, og sett hvordan ting utvikler seg.

Anonymous poster hash: dc01d...f0e

[GammelKaktus]

Barnemoren er ennå ung og forhåpentligvis så kommer hun til å ta seg sammen og kan få kontakt med barnet sitt igjen. For begges skyld.

Er ikke alltid en 16 åring er i stand til å ta seg av barnet sitt som en mor skal, det betyr ikke at hun ikke bryr seg, hun klarer det kanskje bare ikke. Jeg tenker det at en 16 åring som roter seg borti en på 22 ikke har det så bra i utgangspunktet og da blir det ikke bedre av å få et barn...

Synes det sier litt om hva slags mann du er sammen med som ligger med småjenter å gjør de gravide før de er i stand til å ta vare på seg selv.

[AnonymBruker]

Pappa adopterte halvbroren min, det er jeg glad for. Han har jo alltid vært pappaen hans og det føles trygt og godt at det er formalisert... også med tanke på et arveoppgjør...

Anonymous poster hash: 262fb...45b

[Chloe-]

Fortsett å være en god stemamma/"mamma" du. Å adoptere henne er en dårlig idé. Dere er unge alle tre, og ingen vet hva fremtiden bringer for noen av dere.

Barnet bryr seg uansett ikke om hva som står på papiret.

[AnonymBruker]

Syns det er vanskelig å fjerne et barn totalt fra sin biomor, siden mor er så ung ennå.

Hva syns du selv om det? Har du trenkt igjennom det?

Hun er ung og har mange muligheter.

Anonymous poster hash: 6be64...5bf

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke å legge meg opp i omstendighetene hos dere, det er noe dere må finne ut av selv. Har selv en stebarnsadopsjons sak gående, men det er min mann som søker om å adoptere.

Hvis faren har fulle foreldreansvar så trenger dere ikke mors samtykke for å søke, da vil mor få brev med beskjed om at du har søkt og hun kan uttale seg. Bufetat kontakter barnevernet etter at mor har fått brevet og eventuelt uttalt seg og da setter barnevernet igang en "utredning" der de kommer hjem til dere og snakker med dere og barnet om hvordan dere har det sammen, tanker om adopsjonen, hva familien tenker, hva barnet tenker osv.

Så sendes dette til bufetat og de tar en beslutning.

Men... Det er kjempe vanskelig å få igjennom adopsjon av så små barn og det skal tungtveiende grunner til for at bufetat vil godkjenne det. Man kan som sagt søke, men du må nok belage deg på motgang og mest sannsynlig vil det ikke gå igjennom.

Anonymous poster hash: 00ee6...93e

[AnonymBruker]

Fortsett å være en god stemamma/"mamma" du. Å adoptere henne er en dårlig idé. Dere er unge alle tre, og ingen vet hva fremtiden bringer for noen av dere.

Barnet bryr seg uansett ikke om hva som står på papiret.

Barnet bryr seg sikkert ikke om papirene, men om stemoren har vært inni bildet siden jenta var liten og hun ser på stemor som en mamma så er det nok kjempe vondt for barnet om stemor og far går fra hverandre en gang i fremtiden og barnet ikke har noe juridiske rettigheter til stemoren sin som hun har vokst opp med. Og samme andre veien for den saks skyld.

Det er ikke bare snakk om papirer når noen vurderer slik adopsjon, det er jo for å sikre barnets rettigheter og fremtid

Anonymous poster hash: 00ee6...93e