Blir deprimert av å jobbe.

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 23 år, og er 80% ansatt i en dagligvarebutikk.

Jeg har funnet ut at jeg ikke er noe arbeidsmenneske i det hele tatt, hvor enn "dumt" det høres ut. Jeg blir veldig deprimert av å jobbe, og jeg gruer meg til jeg skal på jobb. Jeg har prøvd forskjellige jobber, og jeg har funnet ut at for hver nye "jobb" jeg har, jo mer deprimert blir jeg.

Hva gjør jeg? Har dere noen tips eller forslag til hva jeg kan gjøre?

Det er veldig slitsomt og ikke så veldig "kult" å være den som sier at en blir deprimert av å jobbe og kunne sett for seg et liv uten å jobbe...

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

[Gjest Malanthor]

Du har muligens sosiale problemer som gjør det vanskelig for deg og omgås andre?

Eller føler du deg kanskje for god til de jobbene du er nødt til og ta grunnet din manglende utdannelse?

Tviler sterkt på at du blir deprimert av og jobbe generelt sett, er nok noe annet som ligger bak her.

[AnonymBruker]

Du har muligens sosiale problemer som gjør det vanskelig for deg og omgås andre?

Eller føler du deg kanskje for god til de jobbene du er nødt til og ta grunnet din manglende utdannelse?

Tviler sterkt på at du blir deprimert av og jobbe generelt sett, er nok noe annet som ligger bak her.

Nei, jeg er veldig sosial av meg og liker å være med andre mennesker.

Jeg føler meg for dum til å jobbe, hvertfall ikke for god for de jobbene jeg har hatt.. i denne jobben jeg har nå får jeg aldri ros av sjefen, kun refs og slikt. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan, og gjør mitt beste på jobb men han blir aldri fornøyd.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

[Gjest Malanthor]

Nei, jeg er veldig sosial av meg og liker å være med andre mennesker.

Jeg føler meg for dum til å jobbe, hvertfall ikke for god for de jobbene jeg har hatt.. i denne jobben jeg har nå får jeg aldri ros av sjefen, kun refs og slikt. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan, og gjør mitt beste på jobb men han blir aldri fornøyd.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

På den ene siden formidler du at du har dårlig selvtilit og på den andre er du veldig sosial og liker og være med andre mennesker. Jeg synes det virker en smule rart.

Isåfall antar jeg at du da har visse komfor zoner som du operer i med andre mennesker og at jobben osv faller utenfor disse?

Kan jo tenkes at du simpelthen har vært uheldig med jobb og de folkene du har møtt der.

[AnonymBruker]

Du føler at sjefen ikke gir ros: velkommen til den virkelige verden! Mange norske ungdommer har fått sydd puter under armene. Når disse vokser til, og skal ut i arbeidslivet, blir dette hardt for mange. Men ærlig talt: jobb skal ikke bare være "gøy". Jobb er jo nettopp det, en jobb.

Anonymous poster hash: 9f976...f64

[Jade]

Prøv å finne ut hva du ikke liker ved de forskjellige jobbene, og også hva du liker. Skriv opp to lister. Prøv å finne en jobb som inneholder mer av de positive tingene.

Det er svært få som jubler hver gang vekkerklokka ringer, for at vi skal få lov til å jobbe og sitte i bilkø. Joda, jeg er takknemlig for at jeg ikke er syk, og at jeg har en trivelig jobb å gå til med greie kollegaer. Men ofte hadde det vært deilig å sove til 12 i stedet, og kost seg i sofaen et par timer.

[AnonymBruker]

De færreste spretter ut av senga og gleder seg til å gå ut i grålysningen for å tilbringe 8 timer på jobb. Det er helt normalt.

Du får forsøke en annen jobb om du ikke trives.

Anonymous poster hash: 4c4ea...ccc

[AnonymBruker]

Det er vel heller fåtallet som gleder seg til å jobbe vil jeg tro. Så lenge man finner en jobb som er helt OK så burde man vel være fornøyd. Det er vel svært få sjefer som gir ansatte ros utenfor personalmøter så det kan du slå fra deg med en gang, det har ingenting med deg å gjøre.

Valgene dine er å finne en jobb med en sjef som er blid og fornøyd, ta deg en utdannelse så du kan jobbe i ett felt du er interessert i ELLER leve med at jobb er jobb.

Man lever ikke for jobben, man jobber for å leve.

Anonymous poster hash: 632f7...ff0

[AnonymBruker]

Synes du høres ut som en bortskjemt unge. Eller du er bare lat og vill helst sove så lenge du ønsker for så å se dritne TV-serier hele formiddagen. Får ikke ros av sjefen? Tror du jobben er skapt for å tilfredsstille deg? Når du skriver på en arbeidskontrakt er det din fordømte plikt å gjøre deg fortjent til jobb og lønn. Eller mener du at det bare er å slutte å gjøre plikta si og gå på nav og la oss andre betale skatt for å betale ditt livsopphold? Nå sikter jeg ikke til mennesker som er virkelig syke. For det er lov å være syk her i landet.

Anonymous poster hash: b5682...84d

[Gjest Nanna87]

Har du ikke tenkt på utdanning?

[AnonymBruker]

Du føler at sjefen ikke gir ros: velkommen til den virkelige verden! Mange norske ungdommer har fått sydd puter under armene. Når disse vokser til, og skal ut i arbeidslivet, blir dette hardt for mange. Men ærlig talt: jobb skal ikke bare være "gøy". Jobb er jo nettopp det, en jobb.

Anonymous poster hash: 9f976...f64

Jeg har jobbet siden jeg var 15 år, og har hatt mange jævlige sjefer. Jeg har blitt truet, rakket ned på, fått kjeft foran kunder and so on. Så nei, jeg har ihvertfall ikke blitt sydd puter under armene på.

TS

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

[AnonymBruker]

Er det så rart når du jobber i en dagligvarebutikk?
Bli det du vil så blir nok ting annerledes.

Anonymous poster hash: 9996d...e95

[AnonymBruker]

Synes du høres ut som en bortskjemt unge. Eller du er bare lat og vill helst sove så lenge du ønsker for så å se dritne TV-serier hele formiddagen. Får ikke ros av sjefen? Tror du jobben er skapt for å tilfredsstille deg? Når du skriver på en arbeidskontrakt er det din fordømte plikt å gjøre deg fortjent til jobb og lønn. Eller mener du at det bare er å slutte å gjøre plikta si og gå på nav og la oss andre betale skatt for å betale ditt livsopphold? Nå sikter jeg ikke til mennesker som er virkelig syke. For det er lov å være syk her i landet.

Anonymous poster hash: b5682...84d

Javel? Jeg har måtte klart meg alene siden jeg var omtrent 16 år. Vil ikke akuratt kalle det bortskjemt. Det å bli dratt mellom krangler til mamma og pappa i en alder av 10 år, hvor begge prøvde å få meg til å vende den ene ryggen.

Nei, jobben er ikke til for å tilfredsstille meg, men den er til for å få meg til å føle at jeg duger i jobben min, og få bekreftelse på at noen ganger har jeg gjort en bra jobb. Jeg har tilogmed vært daglig leder på en restaurant i ett år, og der var jeg VELDIG på det at jeg skulle rose mine ansatte, for det får de til å gjøre det enda bedre og fortsette det bra arbeidet. Og det virket veldig bra. Blir som å trene ei bikkje omtrent, gjør den noe bra får den en godbit, og gjør det om igjen det som var bra. Får den ikke noe tilbakemeldinger, hvorfor skal den gidde å gjøre det noe mer da? Sikkert en teit sammenligning for deg som må være godt over 30+ som føler du må rakke ned på ynger mennesker.

Nei, jeg kunne godt ha tenkt meg å slutte i jobben, gjøre hva faen jeg vil. Jeg er ikke et A4 menneske som dere andre, jeg vil reise ut i verden, ta småjobber og leve på kun de pengene jeg hadde fått ved å ta småjobber. Det hadde jeg klart fint, jeg er ikke så materialistisk av meg.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

[AnonymBruker]

Har du ikke tenkt på utdanning?

Jeg har tenkt veldig mye på utdanning. Men problemet er at jeg ble veldig syk 1. vgs, og måtte gå 1.året om igjen. Dette gjorde meg veldig demotivert, og jeg var dum nok som ikke møtte opp på skolen men lå heller hjemme og sov. Dette var også pga. den sykdommen jeg fikk, uten å utdype det noe mer. Jeg gikk 2. vgs, og så 3 året. Men jeg var ikke i så mange timer, hadde veldig mye fravær og var dum som ikke droppa ut før det var forsent. Så jeg har desverre brukt opp alle skoleåra mine, og jeg har ikke råd til å betale for skole. Så jeg må jobbe for å få råd til det, og det kan ta tid.. Bor også alene, får lite i lønn og sitter ikke igjen med så mye etter husleie, mat osv er betalt.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

[AnonymBruker]

Arbeidstakere eller ledere roser ikke unødvendig, det vil oppleves tåpelig for de fleste å få ros når du gjør noe så selvfølgelig som jobben din. Det er det du betales for å gjøre. Korrigering tar man til etterretning, sies ikke noe er det nok bra og du gjør det du skal. Yter du mer enn forventet, tar intiativ og viser egenhet, så kan det bli ros - som er fortjent.

Det er og bare deg selv som kan mobilisere til å gjøre en bra jobb, og for de fleste er det å vite med en selv at man gjør en bra jobb nok.

Anonymous poster hash: e1428...2c1

[Cordelia]

Javel? Jeg har måtte klart meg alene siden jeg var omtrent 16 år. Vil ikke akuratt kalle det bortskjemt. Det å bli dratt mellom krangler til mamma og pappa i en alder av 10 år, hvor begge prøvde å få meg til å vende den ene ryggen.

Nei, jobben er ikke til for å tilfredsstille meg, men den er til for å få meg til å føle at jeg duger i jobben min, og få bekreftelse på at noen ganger har jeg gjort en bra jobb. Jeg har tilogmed vært daglig leder på en restaurant i ett år, og der var jeg VELDIG på det at jeg skulle rose mine ansatte, for det får de til å gjøre det enda bedre og fortsette det bra arbeidet. Og det virket veldig bra. Blir som å trene ei bikkje omtrent, gjør den noe bra får den en godbit, og gjør det om igjen det som var bra. Får den ikke noe tilbakemeldinger, hvorfor skal den gidde å gjøre det noe mer da? Sikkert en teit sammenligning for deg som må være godt over 30+ som føler du må rakke ned på ynger mennesker.

Nei, jeg kunne godt ha tenkt meg å slutte i jobben, gjøre hva faen jeg vil. Jeg er ikke et A4 menneske som dere andre, jeg vil reise ut i verden, ta småjobber og leve på kun de pengene jeg hadde fått ved å ta småjobber. Det hadde jeg klart fint, jeg er ikke så materialistisk av meg.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

Finnes jo slike work holidays der ute.

[AnonymBruker]

Javel? Jeg har måtte klart meg alene siden jeg var omtrent 16 år. Vil ikke akuratt kalle det bortskjemt. Det å bli dratt mellom krangler til mamma og pappa i en alder av 10 år, hvor begge prøvde å få meg til å vende den ene ryggen.

Nei, jobben er ikke til for å tilfredsstille meg, men den er til for å få meg til å føle at jeg duger i jobben min, og få bekreftelse på at noen ganger har jeg gjort en bra jobb. Jeg har tilogmed vært daglig leder på en restaurant i ett år, og der var jeg VELDIG på det at jeg skulle rose mine ansatte, for det får de til å gjøre det enda bedre og fortsette det bra arbeidet. Og det virket veldig bra. Blir som å trene ei bikkje omtrent, gjør den noe bra får den en godbit, og gjør det om igjen det som var bra. Får den ikke noe tilbakemeldinger, hvorfor skal den gidde å gjøre det noe mer da? Sikkert en teit sammenligning for deg som må være godt over 30+ som føler du må rakke ned på ynger mennesker.

Nei, jeg kunne godt ha tenkt meg å slutte i jobben, gjøre hva faen jeg vil. Jeg er ikke et A4 menneske som dere andre, jeg vil reise ut i verden, ta småjobber og leve på kun de pengene jeg hadde fått ved å ta småjobber. Det hadde jeg klart fint, jeg er ikke så materialistisk av meg.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

Du høres ut som et "offer", og at verden skylder deg noe, og at du er for spesiell og god til å jobbe..?

(Forhåpentligvis tar jeg feil).

Det som slår meg da, hva hadde skjedd med Norge om vi alle skulle sluttet å jobbe, pga. at vi følte at det "ikke var noe for oss"?

Anonymous poster hash: 9f976...f64

[Sylvari]

På den ene siden formidler du at du har dårlig selvtilit og på den andre er du veldig sosial og liker og være med andre mennesker. Jeg synes det virker en smule rart.

Isåfall antar jeg at du da har visse komfor zoner som du operer i med andre mennesker og at jobben osv faller utenfor disse?

Kan jo tenkes at du simpelthen har vært uheldig med jobb og de folkene du har møtt der.

Det å være et sosialt menneske er overhodet ikke entydig med at man har god selvtillit.

Det ene har ikke noe med det andre å gjøre.

[AnonymBruker]

Arbeidstakere eller ledere roser ikke unødvendig, det vil oppleves tåpelig for de fleste å få ros når du gjør noe så selvfølgelig som jobben din. Det er det du betales for å gjøre. Korrigering tar man til etterretning, sies ikke noe er det nok bra og du gjør det du skal. Yter du mer enn forventet, tar intiativ og viser egenhet, så kan det bli ros - som er fortjent.

Det er og bare deg selv som kan mobilisere til å gjøre en bra jobb, og for de fleste er det å vite med en selv at man gjør en bra jobb nok.

Anonymous poster hash: e1428...2c1

Det er snakk om når jeg har gjort en god jobb. Ikke at han skal rose meg i hytt og pine for ingenting. Men når jeg VET med meg selv at jeg har gjort en bra jobb, og får kun høre negative småpirk så blir jeg litt oppgitt. Det er viktig å rose selv de små ting, det er faktisk en del av jobben din når man er sjef. Man skal motivere de ansatte, ikke omvendt. Det er veldig mange andre på jobben min og som klager på nettopp dette. Har prøvd å ta det opp med han, men det gikk ikke så bra.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74

[AnonymBruker]

Du høres ut som et "offer", og at verden skylder deg noe, og at du er for spesiell og god til å jobbe..?

(Forhåpentligvis tar jeg feil).

Det som slår meg da, hva hadde skjedd med Norge om vi alle skulle sluttet å jobbe, pga. at vi følte at det "ikke var noe for oss"?

Anonymous poster hash: 9f976...f64

Jeg har vært borti for mange "dårlige" sjefer til at jeg føler at jeg vil jobbe. Det har ødelagt motivasjonen min, rett og slett. Den forrige jobben min ble jeg trakassert, anklaget for å stjele, ble dyttet fordi jeg sto i veien og myye mer. Jeg føler meg vel for faen ikke noe for god til å jobbe, herregud. Enkelte av dere her inne må lissom rakke ned på folk som ikke tenker som dere eller føler som dere? Jeg føler meg det motsatte, at noen andre fortjener jobben min. At sjefen fortjener en bedre ansatt.

Om alle hadde sluttet å arbeide i Norge hadde vi fortsatt klart oss fint, de gjorde det før i tiden så hvorfor ikke nå. Vi har bare blitt bortskjemt, det er feilen. Kunne fint klart meg med hest og kjærre jeg, og levd på å jakte på dyr og bodd i skogen. Kunne nesten tenkt meg å blitt medlem av Amish, fordi det ser fredelig ut (hvis man ser bort fra reglene deres), tenker på levemåten deres. Jobbe for sin egen mat på bordet.

Anonymous poster hash: 9ff9f...b74