Redd for å sovne

[AnonymBruker]

Jeg er en 22 år gammel jente som i de siste 2 månedene har slitt mye med søvn. Har lest litt om søvnparalyse, og har flere symptomer som kan ligne.

Dette skjer som regel hver kveld i innsovningfasen: Jeg mister "evnen" til å puste, tenker klart med åpne øyne, men har følelsen av å bli kvalt. Jeg våkner som regel i panikk på grunn av manglende pust. Jeg blir redd, og gjør alt for å vekke samboeren. Etter et lite minutt får jeg rykninger i kroppen, og de er så sterke at jeg kjenner det i magemusklene neste dag. Rykningene og pustingen utvikler seg fra sakte til raskt på to minutter, og deretter kommer følelsen av at jeg besvimer. Samboer har fortalt at jeg noen ganger har "blacket" ut, og blitt bedre etter å ha våknet igjen.

Dette skjer på morgenen når jeg våkner: Er veldig trøtt, og sovner som regel raskt etter å ha blitt vekket av klokka. Om jeg er rask til å stå opp, går alt bra. Når jeg sovner igjen blir kroppen "paralysert". Jeg vet ikke om jeg drømmer, men kan åpne øynene av og til. I mårrest lå jeg plutselig ved siden av en ukjent mann, som var paranoid over at noen snakket om han utenfor soveromsvinduet mitt. Jeg var redd fordi denne mannen var ukjent, men hadde ikke sjans til å verken røre på meg eller hyle. Jeg lå stiv som en stokk i senga, og så på at denne mannen var paranoid. Han åpnet gardinene, lyttet, snudde seg mot meg, og skrek "hysj" de kan høre! "Hold kjeft"! Etter å ha "drømt" dette i 5 minutter sovnet jeg igjen. Da jeg våknet 2 timer senere var alt normalt.

Hva er det som feiler meg? Hvem kan hjelpe meg? Jeg tørr ikke sove lengre! Dette er forferdelig! Sist uke var det en slange i fotenden av senga mi på morgenkvisten. Husker jeg var så redd at svetten rant ned i øynene mine. Jeg såg slangen bevege seg inn under dyna, og jeg prøvde å hyle av all kraft! Ville dytte samboeren slik at han våknet, men kroppen vil ikke fungere.

Opplevelsene om morgenene er mye verre enn de "panikkanfallene" jeg har om kvelden. Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[bippo]

Uff, jeg hadde en periode som det for noen år siden, det er fryktelig. Går du på noen medisiner for tiden? For det er ofte sånt som kan utløse det. Hvis ikke har jeg hørt at man får det oftere om man ligger på ryggen, men det kan godt være bullshit for alt jeg vet.

Men jeg tenker at du kanskje bør oppsøke psykolog eller noe lignende, det er mulig de kan hjelpe deg med det

[Chevelle]

Om man får det utløst av medisiner, forsvinner det når man slutter på disse?

[AnonymBruker]

Ja, det er så ekkelt. Går ikke på noen medisiner annet enn de samme p-pillene jeg har brukt i 3 år.

Ligger litt over alt i senga tror jeg, men har ikke tenkt over om dette skjer når jeg ligger på ryggen. Når du opplevde dette, tok du noe slags beroliggende? Ikke sovetabletter kanskje, men har hørt noen typer te f,eks er bra for søvn osv? Tar gjerne i mot tips om noe fungerer

Hva var det som gjorde at det gikk over til dere som har opplevd dette da?

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[AnonymBruker]

Etter de skremmende hendelsene er over er du våken da eller våkner du?

Anonymous poster hash: 13889...dd8

[AnonymBruker]

Det er så vanskelig å si. Av og til vet jeg at jeg sovner under disse skumle episodene. Andre ganger virker det som om det skumle plutselig forsvinner, og jeg får tilbake følelsen i kroppen. Føler at jeg våkner, og når jeg våkner er det et vesen/person der. Jeg kan huske hvordan vesenet/personen ser ut, og jeg har øynene oppe. Så jeg tenker at det ikke er mareritt. Det oppstår liksom i våken men trøtt tilstand.

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[Amarinda]

Sliter du med lite søvn om dagen? Tror jeg ville tatt en tur til legen og testet meg, det hender at man kan få hallusinasjoner om man har infeksjoner i kroppen, uavhengig av feber osv.

[AnonymBruker]

Har du følt berøring eller lukt av vesenene?

Anonymous poster hash: 13889...dd8

[AnonymBruker]

Sliter du med lite søvn om dagen? Tror jeg ville tatt en tur til legen og testet meg, det hender at man kan få hallusinasjoner om man har infeksjoner i kroppen, uavhengig av feber osv.

Sover generelt dårlig om nettene. Det har jeg alltid gjort. Men etter at disse plagene kom har jeg vell max 4-5 t søvn på et døgn.

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[Amarinda]

Sover generelt dårlig om nettene. Det har jeg alltid gjort. Men etter at disse plagene kom har jeg vell max 4-5 t søvn på et døgn.

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

Tror som sagt du bør ta kontakt med legen din. Søvnmangel over lengre tid er skadelig for hele kroppen (både psyke og kroppen) http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vn#S.C3.B8vnmangel

[AnonymBruker]

Har du følt berøring eller lukt av vesenene?

Anonymous poster hash: 13889...dd8

Ja, da den "slangen gikk under dyna" følte jeg en slags skraping oppgjennom leggen. Følelsen minte meg om sånne kunstgressbaner. Prikkende følelse. Ikke luktet noe. Det som er værst er at jeg ser de så klart. Og husker de like klart. Tidligere i livet etter et mareritt, har liksom minnet om utseende til den "skumle" i drømmen forsvunnet i løpet av dagen. Husker som lita at jeg ville forklare mamma hvordan tyven osv såg ut, men når jeg prøvde å tenke, hadde det allerede begynt å forsvinne. Etter disse "drømmene" husker jeg godt vesenet osv i lang tid etterpå. Det er virkelig som om det er ekte. At noen kommer inn på rommet mitt, har lammet meg meg noe, og driver å skremmer meg.

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[AnonymBruker]

Tror som sagt du bør ta kontakt med legen din. Søvnmangel over lengre tid er skadelig for hele kroppen (både psyke og kroppen) http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vn#S.C3.B8vnmangel

Ja, jeg skal ta kontakt. Er bare redd dette vil høres rart ut. Legen min er veldig "lege" om det er forståelig. Han virker ikke så empatisk, og jobber liksom kun etter det medisinske perspektivet. Hiver ut medisiner etter pasientene. Frykter for å ta slike sovetabletter o.l.

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[Amarinda]

Ja, jeg skal ta kontakt. Er bare redd dette vil høres rart ut. Legen min er veldig "lege" om det er forståelig. Han virker ikke så empatisk, og jobber liksom kun etter det medisinske perspektivet. Hiver ut medisiner etter pasientene. Frykter for å ta slike sovetabletter o.l.

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

Om det var meg jeg ville vurdert sovepiller en liten stund for å få søvnmønsteret i gjenge igjen.. Men få veiledning av legen din, og vær skeptisk med rette.

Endret 19. mai 2014 av tally

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har slitt med søvnparalyse i flere år. Og en periode var det så ofte at jeg ble sånn som deg. Turde ikke sove, hver gang jeg holdt på å sovne "skvatt" jeg meg våken igjen.. men husk at grunnen til at du er paralysert er fordi du ikke skal kunne gå i søvne. Du kan jo tenke hvor katastrofalt det kunne blitt med de marerittene og at du gikk i søvne i tillegg!

Selv har jeg hatt så skremmende mareritt at jeg grøsser bare med å tenke på det. Men mine tips til deg er; prøv å få normal døgnrytme igjen. Ikke ligg på rygg(!), og når du får marerittene, får panikk og blir kjemperedd, så husk og fortell deg selv at det er en drøm og prøv å "face" fryktene dine på en måte. Jeg vet, det kan virke helt umulig. Men prøv å si til deg selv at nå må du bare slappe av for da går det fortere over I begynnelsen pleide jeg faktisk å rope på gud av alle ting, høres veldig overtroisk ut men det fikk meg til å slappe litt mer av på en måte, men nå klarer jeg meg fint ved hjelp av egen psyke.

I tillegg har jeg blitt veldig ops på at jeg merker når jeg holder på å falle inn i paralyse, siden hos meg starter det med en kribling i beina så da prøver jeg å sparke meg våken før jeg blir paralysert. hvis jeg er for sein så prøver jeg heller å slappe av og la marerittet "ri av meg"

Anonymous poster hash: 14ab3...60e

[AnonymBruker]

AB ovenfor igjen.
Jeg vil heller ikke anbefale sovepiller. Det er veldig vanskelig å få sovepiller i det hele tatt. Jeg fikk innsovningspiller og det hjalp ikke nevneverdig. Med en gang effekten gikk ut så bråvåknet jeg etter 3-4 timer og klarte ikke sove lenger og var forsatt like redd.

Du kan gå til legen, men jeg vil tro at du fint kan klare deg med å jobbe med det selv.. men søvnparalyse kan også være tegn på narkolepsi. Men det høres ikke ut som at du sliter med å sovne midt på dag og sånn. Ta gjerne en prat med legen, men jeg tror det kan gå over om du ikke prøver å "skremme deg" mer opp med å tenke at det kan være noe overnaturlig etc. Det er bare et mareritt. Selv om det er ubehagelig.

Anonymous poster hash: 14ab3...60e

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har slitt med søvnparalyse i flere år. Og en periode var det så ofte at jeg ble sånn som deg. Turde ikke sove, hver gang jeg holdt på å sovne "skvatt" jeg meg våken igjen.. men husk at grunnen til at du er paralysert er fordi du ikke skal kunne gå i søvne. Du kan jo tenke hvor katastrofalt det kunne blitt med de marerittene og at du gikk i søvne i tillegg!

Selv har jeg hatt så skremmende mareritt at jeg grøsser bare med å tenke på det. Men mine tips til deg er; prøv å få normal døgnrytme igjen. Ikke ligg på rygg(!), og når du får marerittene, får panikk og blir kjemperedd, så husk og fortell deg selv at det er en drøm og prøv å "face" fryktene dine på en måte. Jeg vet, det kan virke helt umulig. Men prøv å si til deg selv at nå må du bare slappe av for da går det fortere over I begynnelsen pleide jeg faktisk å rope på gud av alle ting, høres veldig overtroisk ut men det fikk meg til å slappe litt mer av på en måte, men nå klarer jeg meg fint ved hjelp av egen psyke.

I tillegg har jeg blitt veldig ops på at jeg merker når jeg holder på å falle inn i paralyse, siden hos meg starter det med en kribling i beina så da prøver jeg å sparke meg våken før jeg blir paralysert. hvis jeg er for sein så prøver jeg heller å slappe av og la marerittet "ri av meg"

Anonymous poster hash: 14ab3...60e

Så godt å høre at du har funnet metoder som hjelper deg. Får mot når jeg hører dette Skal virkelig prøve alt for å roe meg ned, men så langt føler jeg ingen tegn på at det skal til å komme. Jeg er glad jeg ikke får til å gå ja, selv om jeg aller helst vil løpe ut av soverommet når dette skjer. Det kunne nok blitt katastrofalt ja! Takk for gode råd i alle fall! Håper jeg også etterhvert klarer å "forutse" det og roe meg ned

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[AnonymBruker]

AB ovenfor igjen.

Jeg vil heller ikke anbefale sovepiller. Det er veldig vanskelig å få sovepiller i det hele tatt. Jeg fikk innsovningspiller og det hjalp ikke nevneverdig. Med en gang effekten gikk ut så bråvåknet jeg etter 3-4 timer og klarte ikke sove lenger og var forsatt like redd.

Du kan gå til legen, men jeg vil tro at du fint kan klare deg med å jobbe med det selv.. men søvnparalyse kan også være tegn på narkolepsi. Men det høres ikke ut som at du sliter med å sovne midt på dag og sånn. Ta gjerne en prat med legen, men jeg tror det kan gå over om du ikke prøver å "skremme deg" mer opp med å tenke at det kan være noe overnaturlig etc. Det er bare et mareritt. Selv om det er ubehagelig.

Anonymous poster hash: 14ab3...60e

Nei, jeg er nok for skeptisk til slike tabletter. Sovner aldri om dagene, så det er nok ikke narkolepsi. Skal uansett prøve å prate litt med legen om dette. Kan jo hende det blir bedre om jeg får litt mer forståelse for hva som skjer med kroppen

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

[AnonymBruker]

Nei, jeg er nok for skeptisk til slike tabletter. Sovner aldri om dagene, så det er nok ikke narkolepsi. Skal uansett prøve å prate litt med legen om dette. Kan jo hende det blir bedre om jeg får litt mer forståelse for hva som skjer med kroppen

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9

Ja, ta en tur til legen. Det kan hjelpe på å berolige hvis det ikke er alvorlig, og hvis han syns noe er unormalt og har årsaker som han kan fikse så tar han nok tak i det eller henviser deg videre

Lykke til!

Anonymous poster hash: 14ab3...60e

[Suss81]

Hei TS, jeg sleit MYE med dette i årevis. Men hos meg var det ikke fremmede menn eller slanger, men monstre som så ut fra noe fra en skikkelig god skrekkfilm. Jeg ble så redd at jeg bare lukket øynene igjen selv om jeg hørte de kom nærmere. Jævlig creepy....Uansett, jeg merket når jeg lukket øynene og prøvde å konsentrere meg om å bevege meg i halvpanikk (gjerne en finger eller munnen eller noe annet lite), sånn konsentrerte meg intenst om å bevege på ett eller annet så ble monstrene etterhvert stille fordi jeg ikke konsentrerte meg om dem lenger, det ble enklere å puste og når jeg faktisk klarte å bevege på den utvalgte kroppsdelen så våknet jeg fra paralysen. Neste gang jeg da havnet i paralyse så lukket jeg øynene igjen og prøvde å bevege meg og det ble enklere å løsrive seg fra paralysen samtidig som monsterstemmende/Lydene ble borte fortere og slik fortsatte det frem til en dag hallusinasjonene var helt vekk og det eneste som gjenstod var paralysen.

Når du sover så skrur på en måte musklene seg av så du ikke skal skade deg i søvne (Tenk ellers hvordan det ville være å sove ved siden av en som sloss i drømme). Når man har søvnparalyse så er "hodet" våkent men kroppen sover fremdeles. I midt tilfelle har jeg funnet ut at det kun skjer i perioder hvor jeg stresser mye og får for lite søvn (ironisk nok). Etter jeg prøvde å stresse ned i god tid før sengetid og ble obs på at jeg måtte få nok søvn så har det forduftet omtrent helt. Jeg har det kanskje en gang i året nå, men paralysene er mye lettere og det er enklere for meg å våkne eller så slapper jeg bare av hodet og sovner igjen. Hallusinere under paralysen gjør jeg ikke lenger i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg sleit MYE med dette i årevis. Men hos meg var det ikke fremmede menn eller slanger, men monstre som så ut fra noe fra en skikkelig god skrekkfilm. Jeg ble så redd at jeg bare lukket øynene igjen selv om jeg hørte de kom nærmere. Jævlig creepy....Uansett, jeg merket når jeg lukket øynene og prøvde å konsentrere meg om å bevege meg i halvpanikk (gjerne en finger eller munnen eller noe annet lite), sånn konsentrerte meg intenst om å bevege på ett eller annet så ble monstrene etterhvert stille fordi jeg ikke konsentrerte meg om dem lenger, det ble enklere å puste og når jeg faktisk klarte å bevege på den utvalgte kroppsdelen så våknet jeg fra paralysen. Neste gang jeg da havnet i paralyse så lukket jeg øynene igjen og prøvde å bevege meg og det ble enklere å løsrive seg fra paralysen samtidig som monsterstemmende/Lydene ble borte fortere og slik fortsatte det frem til en dag hallusinasjonene var helt vekk og det eneste som gjenstod var paralysen.

Når du sover så skrur på en måte musklene seg av så du ikke skal skade deg i søvne (Tenk ellers hvordan det ville være å sove ved siden av en som sloss i drømme). Når man har søvnparalyse så er "hodet" våkent men kroppen sover fremdeles. I midt tilfelle har jeg funnet ut at det kun skjer i perioder hvor jeg stresser mye og får for lite søvn (ironisk nok). Etter jeg prøvde å stresse ned i god tid før sengetid og ble obs på at jeg måtte få nok søvn så har det forduftet omtrent helt. Jeg har det kanskje en gang i året nå, men paralysene er mye lettere og det er enklere for meg å våkne eller så slapper jeg bare av hodet og sovner igjen. Hallusinere under paralysen gjør jeg ikke lenger i det hele tatt.

Huff, så fælt det måtte ha vært Håper ikke jeg begynner å se monstre og demoner og slikt!

Skal prøve som du sier å konsentrere meg om å få litt bevegelse. Håper det gjør det lettere å ikke tenke på det andre som foregår takk for råd!

Anonymous poster hash: 8cc18...5f9