Kollega som stiller private spørsmål

[AnonymBruker]

Jeg har stort sett et veldig godt forhold til kollegaene mine. Men en av dem stiller meg veldig ofte private/intime spørsmål... Disse spørsmålene kan komme flere ganger om dagen.

Problemet er at uansett hva jeg svarer så reagerer vedkommende med å himle med øynene og le. Jeg synes denne oppførselen er veldig irriterende.

Aner ikke hva jeg bør gjøre, vil jo ikke skape dårlig stemning heller.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[AnonymBruker]

Hvilken type spørsmål stiller vedkommende, da?

Høres ubehagelig ut, litt om en (kanskje ubevisst) hersketeknikk. Jeg har en kollega som også kan stille masse personlige spørsmål, og når jeg svarer på dem kan hun bli stille eller reagere som om jeg sa noe rart, for eksempel smile nedsettende og si "oookei...". Selv om jeg har svart et helt, legitimt og uskyldig svar. Det som er så irriterende er at det er vanskelig å ta henne på det. Har hørt fra flere andre at hun er usikker på seg selv, så jeg tipper hun lar det gå ut over andre på denne måten... få andre til å føle seg dårlige fordi hun selv gjør det. Kanskje det samme gjelder din kollega.

Hvis du kan ta kollegaen din på det, kan du jo spørre "hva er det som er morsomt med det?". Eller bare prøve å unngå personen så godt som mulig.

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

[AnonymBruker]

Hva spør kollegaen din om?

Jeg ville sagt til vedkommende at det er en privatsak som h*n ikke har noe med. Det som du også kan gjøre er å svare litt unnvikende på spørsmålet. Du må jo da tilpasse det til spørsmålet vedkommende stiller.

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg synes det er irriterende selv med slike personer, og du kommer jo ikke unna da vedkommende er din kollega. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte folk tror det er greit å stille all verden av private spørsmål?

Anonymous poster hash: f5d4f...654

[AnonymBruker]

Hvilken type spørsmål stiller vedkommende, da?

Høres ubehagelig ut, litt om en (kanskje ubevisst) hersketeknikk. Jeg har en kollega som også kan stille masse personlige spørsmål, og når jeg svarer på dem kan hun bli stille eller reagere som om jeg sa noe rart, for eksempel smile nedsettende og si "oookei...". Selv om jeg har svart et helt, legitimt og uskyldig svar. Det som er så irriterende er at det er vanskelig å ta henne på det. Har hørt fra flere andre at hun er usikker på seg selv, så jeg tipper hun lar det gå ut over andre på denne måten... få andre til å føle seg dårlige fordi hun selv gjør det. Kanskje det samme gjelder din kollega.

Hvis du kan ta kollegaen din på det, kan du jo spørre "hva er det som er morsomt med det?". Eller bare prøve å unngå personen så godt som mulig.

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

Vedkommende spør meg ofte hva jeg gjør på fritiden eller i helgene. Uansett hva jeg svarer så er det aldri spennende nok. Det er i utgangspunktet uskyldige spørsmål, men jeg kjenner at jeg blir irritert når det kommer så ofte - og når reaksjonen er så negativ.

Personen har også spurt meg om jeg har noe særlig med venner, jeg synes det er ganske frekt. Samtidig snakker hun mye om hvor spennende hun selv har det på fritiden.

Jeg er på arbeidsplassen min for å jobbe, det er ikke alt jeg ønsker å dele med henne.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[Pimp]

Kanskje hun bare prøver å småprate litt. Det kan hende at hun er vant til å snakke om sånne ting med alle. Jeg trodde det dreide seg om veldig intime ting.

[AnonymBruker]

Hva spør kollegaen din om?

Jeg ville sagt til vedkommende at det er en privatsak som h*n ikke har noe med. Det som du også kan gjøre er å svare litt unnvikende på spørsmålet. Du må jo da tilpasse det til spørsmålet vedkommende stiller.

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg synes det er irriterende selv med slike personer, og du kommer jo ikke unna da vedkommende er din kollega. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte folk tror det er greit å stille all verden av private spørsmål?

Anonymous poster hash: f5d4f...654

Tusen takk for respons

Jeg synes det er greit å ha en uformell tone på jobben og snakket gjerne om privatlivet mitt med kollegaer som er sympatiske og hyggelige tilbake. Men det virker som om denne personen prøver å få meg til å fremstå som en som ikke har et spennende liv. (Noe hun selvfølgelig har selv.) Jeg har helt andre interesser enn denne kollegaen og det er slitsomt å møte på en person som stadig vekk rakker ned på meg.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[AnonymBruker]

Vedkommende spør meg ofte hva jeg gjør på fritiden eller i helgene. Uansett hva jeg svarer så er det aldri spennende nok. Det er i utgangspunktet uskyldige spørsmål, men jeg kjenner at jeg blir irritert når det kommer så ofte - og når reaksjonen er så negativ.

Personen har også spurt meg om jeg har noe særlig med venner, jeg synes det er ganske frekt. Samtidig snakker hun mye om hvor spennende hun selv har det på fritiden.

Jeg er på arbeidsplassen min for å jobbe, det er ikke alt jeg ønsker å dele med henne.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

Det var jo uskyldige spørsmål, sånn som de fleste snakker på arbeidsplassen. Men det er vel heller reaksjonene hennes på svarene som er problemet, forstår jeg deg rett? Det å spørre om man har særlig venner synes jeg også virket frekt. Hun insinuerer jo at hun ikke tror du har det. Kanskje hun bare er en kjip person som føler seg bedre av å heve seg over deg. Hva svarer hun hvis du faktisk har gjort noe skikkelig spennende en helg?

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

[AnonymBruker]

Kanskje hun bare prøver å småprate litt. Det kan hende at hun er vant til å snakke om sånne ting med alle. Jeg trodde det dreide seg om veldig intime ting.

Det er hyggelig å småprate. Men å himle med øynene og le av svaret andre gir er ikke greit.

Og ja - spørsmålene er veldig intime og private, ønsker ikke å legge det ut her.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[Ingoo]

Høres ut som hun/han er usikker på seg selv, og spør deg om hva du holder på med, for så å skryte på seg et enda mer fantastisk og innholdsrik liv.

Kan ikke fordra dette....

Hva om du svarer med at "nei, du har det ikke så veldig bra for tida, sliter skikkelig med å være sosial, føler deg ekskludert av alle såkalte 'venner' osv"

Da står h*n sikkert litt målløs igjen

[AnonymBruker]

Det var jo uskyldige spørsmål, sånn som de fleste snakker på arbeidsplassen. Men det er vel heller reaksjonene hennes på svarene som er problemet, forstår jeg deg rett? Det å spørre om man har særlig venner synes jeg også virket frekt. Hun insinuerer jo at hun ikke tror du har det. Kanskje hun bare er en kjip person som føler seg bedre av å heve seg over deg. Hva svarer hun hvis du faktisk har gjort noe skikkelig spennende en helg?

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

Jeg får den samme reaksjonen uansett. Bare falsk latter.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[AnonymBruker]

Høres ut som hun/han er usikker på seg selv, og spør deg om hva du holder på med, for så å skryte på seg et enda mer fantastisk og innholdsrik liv.

Kan ikke fordra dette....

Hva om du svarer med at "nei, du har det ikke så veldig bra for tida, sliter skikkelig med å være sosial, føler deg ekskludert av alle såkalte 'venner' osv"

Da står h*n sikkert litt målløs igjen

Ja, det er akkurat det vedkommende gjør. Skryter mye av seg selv og samtidig rakker ned på alle andre. Synes det er en uting å oppføre seg sånn på arbeidsplassen. Vi er mange forskjellige mennesker som skal forholde oss til hverandre og sånn oppførsel blir veldig barnslig.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[AnonymBruker]

Personen gjentar også det jeg sier med "babystemme". Man får jo ikke akkurat lyst til å dele så mye privat med en som reagerer sånn

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[AnonymBruker]

Jeg får den samme reaksjonen uansett. Bare falsk latter.

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

Så kjedelig. Det er litt vrient, for det er vanskelig å ta slike folk på det de driver på med. Hvis du sier "hvorfor ler du sånn?" eller "hva er det"? kommer hun nok bare til å spille dum og få det til å virke som du overragerer. Slik er hvertfall min kollega. Men jeg har begynt å overse personen og unngå henne så mye som mulig, og det har faktisk hjulpet mye. Uten å være frekk selvsagt, men tar aldri initiativ til samtale og svarer bare kort og virker opptatt.

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

[AnonymBruker]

Personen gjentar også det jeg sier med "babystemme". Man får jo ikke akkurat lyst til å dele så mye privat med en som reagerer sånn

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

hva i all verden.. På tide du begynner å overse henne og vise at du ikke er så interessert i en samtale. Uten å virke frekk, bare smil og nikk og svar kort.

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

[AnonymBruker]

Så kjedelig. Det er litt vrient, for det er vanskelig å ta slike folk på det de driver på med. Hvis du sier "hvorfor ler du sånn?" eller "hva er det"? kommer hun nok bare til å spille dum og få det til å virke som du overragerer. Slik er hvertfall min kollega. Men jeg har begynt å overse personen og unngå henne så mye som mulig, og det har faktisk hjulpet mye. Uten å være frekk selvsagt, men tar aldri initiativ til samtale og svarer bare kort og virker opptatt.

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

Ja, det er det jeg kommer til å gjøre videre. Vil prøve å holde personen på avstand og heller konsentrere meg om andre kollegaer, som er inkluderende og hyggelige. Dem er det heldigvis flest av

Anonymous poster hash: 0b30f...5c0

[AnonymBruker]

det er like ille når en kollega skal uoppfordret fortelle DEG private ting selv. har en på jobben som fra dag 1, etter at hun ble ansatt, begynte å snakke om ting som man kun diskuterer med nære venner. slikt som at hun og mannen prøver å unnfange et barn, men lykkes ikke og at hun er såå deppa pga det, eller at hun grein hele natten pga "noe", eller hvordan hun slite i live på felt x. og jeg kjenner ikke vedkommende i det hele tatt! vi er på hei stadiet fra min side i allefall..nei, hva skal man si i SÅNNE situasjoner?

Anonymous poster hash: 33a34...c0e

[AnonymBruker]

det er like ille når en kollega skal uoppfordret fortelle DEG private ting selv. har en på jobben som fra dag 1, etter at hun ble ansatt, begynte å snakke om ting som man kun diskuterer med nære venner. slikt som at hun og mannen prøver å unnfange et barn, men lykkes ikke og at hun er såå deppa pga det, eller at hun grein hele natten pga "noe", eller hvordan hun slite i live på felt x. og jeg kjenner ikke vedkommende i det hele tatt! vi er på hei stadiet fra min side i allefall..nei, hva skal man si i SÅNNE situasjoner?

Anonymous poster hash: 33a34...c0e

edit:sliter i livet

Anonymous poster hash: 33a34...c0e

[AnonymBruker]

det er like ille når en kollega skal uoppfordret fortelle DEG private ting selv. har en på jobben som fra dag 1, etter at hun ble ansatt, begynte å snakke om ting som man kun diskuterer med nære venner. slikt som at hun og mannen prøver å unnfange et barn, men lykkes ikke og at hun er såå deppa pga det, eller at hun grein hele natten pga "noe", eller hvordan hun slite i live på felt x. og jeg kjenner ikke vedkommende i det hele tatt! vi er på hei stadiet fra min side i allefall..nei, hva skal man si i SÅNNE situasjoner?

Anonymous poster hash: 33a34...c0e

Tja, dette er jo noe annet. Det får deg hvertfall ikke til å føle deg dårlig og sett ned på, som handlingene til TS kollega. Men ja, det er sikkert plagsomt og utenfor komfortsonen. Man får vel bare nikke og jatte med/unngå personen.

Anonymous poster hash: 175c7...9ed

[Nuttery]

Har en jeg studerer med som gjør det samme. Liker henne ikke noe særlig og svarer i grunn kort, og hun bare.. Gir seg ikke. Gjør det med andre også.

Mitt tips er å bare svare strengt tilbake. Hun jeg har med å gjøre er veldig bedreviter selv når hun spør om ting med livet mitt, så jeg svarer f.eks "ja, det vet vel du bedre enn meg", og går og gjør noe annet. Da holder hun munn en stund.