Vrang eks!

[AnonymBruker]

Klart det har. En time ekstra til sammen er mye hvis eksen alt føler at strikken er strukket. Det er kjedelig nok å kjøre fire timer for å levere en liten tass, da blir fem timer uutholdelig. Det går en grense et sted. Man kan ikke bare legge til og legge til. "Tåler du den, så tåler du den" blir til slutt alt for mye.

Men da er spørsmålet om det var han eller hun som flyttet disse 2 timene unna i utgangspunktet.

I tillegg vil man jo spare inn noe av den ekstra transporttiden ved at far nå har tenkt å bo i nærheten av besteforeldre, så barnet slipper ekstra reisetid til dem.

Anonymous poster hash: a7c83...f65

[LunaLove]

Nå er jo verden sånn at du har et barn fra før av. Jeg skjønner at dere vil nærmere din familie, veldig godt, men det er tross alt et barn som allerede er født å ta hensyn til. Er ikke det viktigere enn å tenke på deres fremtidige barn som ikke engang er in the making? For det barnet vil jo tilpasse seg hvor som helst. Hvorfor ikke flytte til samme by og ha barnet ditt 50% av tiden? Det hadde jeg gjort hvertfall.

[AnonymBruker]

Bare så du vet det, så sier NSB at barn bør være 12 før de tar toget alene. Så det er litt mer enn "noen år" til du kan regne med det.

Utifra TS sine innlegg, forstår jeg at det er han som har flyttet fra byen der barnet bor, og da forstår jeg at eksen reagerer. Jeg kan ikke skjønne at noen kan prioritere sånn, på et eller annet tidspunkt blir det vanskelig. Jeg har en stedatter på 8 år, og den siste tiden har det vært vanskelig med samvær bare pga. én times reisevei. Når venner i klassen har bursdagsfeiring på en lørdag, må hun velge mellom det eller samvær, når fotballen hennes spiller cup må hun velge mellom det og samvær, og sånn fortsetter det. Det er et urimelig krav til et barn, og det er ikke alltid like lett å ta igjen det samværet som utgår heller, for den andre helga skjer det kanskje noe annet. Her var det moren som flyttet langt vekk, og mannen min er helt klar på at han aldri hadde valgt dette selv. Vi har vurdert å flytte dit hvor mor tok med seg barnet, men problemet for oss er at da får min sønn samme avstand til sin far, så det løser egentlig ingenting. Hele situasjonen er bare vanskelig.

Anonymous poster hash: 20779...88e

[AnonymBruker]

Når jeg var 7 pakket mamma sekken og flyttet 4 timer (i god trafikk) unna min pappa. Det ble satt opp faste samværshelger og de skulle følges til punkt og prikke. Var det noe superviktig som ble annonsert lenge i forveien eller jeg var syk kunne samvær endres hvis det passet begge foreldrene.

Null problem i det hele tatt. Buss var det beste alternativet vi hadde og mamma og pappa tok bussen med meg de første 5 gangene så jeg skulle lære meg hvem/hva og hvordan. Bussjåføren var som oftest snill og informerte meg hele tiden om hvor vi var og hvor lenge det var igjen, samt at h*n fulgte meg på do om jeg måtte det (fast dostopp).

Så for en normal unge burde det ikke være vanskelig med mindre det er busskifte midt i Oslo. Foreldre sørger jo så klart for å putte ungen på bussen og hente ungen på stasjonen når bussen kommer frem. Det å sitte i ro, spille spill og ikke forstyrre sjåføren unødig er ikke en apekunst liksom.

Anonymous poster hash: 90ef5...413

[Hulderen]

Men da er spørsmålet om det var han eller hun som flyttet disse 2 timene unna i utgangspunktet.I tillegg vil man jo spare inn noe av den ekstra transporttiden ved at far nå har tenkt å bo i nærheten av besteforeldre, så barnet slipper ekstra reisetid til dem. Anonymous poster hash: a7c83...f65

Det spiller ingen rolle om det var far eller mor som flyttet i utgangspunktet. Det er uansett 2 timer reisetid for barnet. Argumentet om besteforeldre er heller ikke godt. I en sånn setting er det naturlig at besteforeldrene reiser til der barnet er for samvær, ikke motsatt. Det er heller ikke vanlig å være sammen med besteforeldrene hver gang et barn er hos sin far.

[AnonymBruker]

Men hvem var det som flyttet 2 timer unna i første omgang? Mor eller far? Dere må vel ha bodd på samme sted en eller annen gang? Anonymous poster hash: a7c83...f65

TS her. Det var mor som flyttet hjem til sin familie da det ble slutt.

Anonymous poster hash: c3ae0...246

[Chevelle]

Jeg ser ikke den helt store forskjellen på 2 timer og nesten 3 timer, men hvem av dere var det som flyttet 2 timer unna i første omgang?

Anonymous poster hash: a7c83...f65

Jeg ser heller ikke den, og iom du har såpass "lite" samvær som du har.

Et barn som allerede reiser i 2 timer? hva betyr 30 minutter mer?

[AnonymBruker]

Det spiller ingen rolle om det var far eller mor som flyttet i utgangspunktet. Det er uansett 2 timer reisetid for barnet. Argumentet om besteforeldre er heller ikke godt. I en sånn setting er det naturlig at besteforeldrene reiser til der barnet er for samvær, ikke motsatt. Det er heller ikke vanlig å være sammen med besteforeldrene hver gang et barn er hos sin far.

Jo, fordi du argumenterte med at eksen kanskje følte at strikken alt var strukket for langt. Hvis det er HUN som har flyttet først så har hun egentlig ikke så mye hun skal ha sagt for sin egen del.

Jeg synes 2-3 timer reisevei er mye, og det kan godt oppfattes slitsomt for barnet, men jeg tror ikke en halvtime ekstra hver vei gjør noen nevneverdig forskjell.

Anonymous poster hash: a7c83...f65

[AnonymBruker]

Sett bortifra den lange reisen for barnet, dersom det er 2,5 time kjøretur etter at du flytter, må du også tenke på at eksen leverer ungen og deretter må reise samme strekning hjem igjen. Det blir derfor 5 timers kjøretur annenhver helg. Da skjønner jeg godt at hun "slår seg vrang".

Tar du på deg ansvaret og kjører og henter ungen dersom du flytter?

Det var snakk om en halv times forskjell, omtrent. Det blir ikke plutselig 2,5 time, det går fra 2 t til 2,5 t.

Anonymous poster hash: a7c83...f65

[Gjest brutal_mann]

Det jeg tenker er at det er da kjedelige besteforeldre som ikke orker å kjøre for å se sitt eget barnebarn. Her synes jeg heller de voksne kan ta belastningen med å reise frem og tilbake enn at et barn skal ta den belastningen.

[Chevelle]

TS her. Det var mor som flyttet hjem til sin familie da det ble slutt.

Anonymous poster hash: c3ae0...246

Her er det typiske, barnemor kan flytte hvor pokker hun vil, men om far prøver seg på samme, nei da er han styggedommen sjøl.

[jomfrua]

Greit, nesten 3 timer var å ta i litt. Kan heller si litt over 2,5 time kjøring. Og nei! Barnet skal ikke ta tog allerede nå. Det er det for lite til. Til nå kjører vi hver vår vei. Barnemor bringer og jeg kjører barnet til eksens hus.

Jeg og eks har null kontakt bortsett fra barnet, og jeg tenker på barnets beste, men ikke eksens beste. Hun driter jeg i! Nå vil jeg heller fokusere på fremtiden, min nye samboer, mitt barn og våre felles barn når de kommer. Eksen vil helst at jeg skal flytte tilbake dit hun bor, men da må både jeg og samboer bytte jobb, ikke har vi et nettverk der osv. Da blir det kun pga barnet, noe jeg syns blir feil. Vi skal trives der vi bor også. Og da blir det det samme med våre felles barn (jeg og samboer), langt unna besteforeldrene, søskenbarn og tanter og onkler. Da får heller ikke mitt barn truffet farmor og farfar like ofte, nå ser barnet dem annenhver helg.

Anonymous poster hash: c3ae0...246

Barnets beste er ikke at det blir lengre pendle vei eller større avstand mellom foreldrene.

Jeg tror at du veldig kjapt vil merke at det ikke passer å komme samværshelgene pga bursdager, sport o.l. som foregår i livet til barnet. Er det slik at du tenker på barnets beste så flytter du nærmere for da vil det blir "levelig" for barnet og deg selv med å stille opp på det barnet foretar seg i sitt miljø.

Eller om du velger å lage større avstand så vil dette ha resultater ganske raskt hvor det passer dårlig med samvær pga ting som foregår. Og i den alderen barnet ditt er nå så vil det skje raskt hvor tilknytning til miljø betyr mer enn foreldre på fritiden. Og da har du satt deg ut av spill som pappa.

[Gjest Gjest]

Jeg har et barn fra tidligere forhold som som er 6 år. Barnet bor med sin mor 2 timer unna. Har barnet annenhver helg. Jeg og min nåværende samboer har planer om å flytte nærmere min og hennes familie. Noe som fører til at det blir nesten 3 timers kjøring fra meg og eksen. Dette ser ikke jeg på som et problem, for om noen år kan barnet ta toget fram og tilbake. Nå har eksen slått seg alledels vrang og sier at vi ikke kan flytte enda lengre unna. Etter dette har hun vært vanskelig å samarbeide med. Verken jeg eller min samboer har noe nettverk i den byen barnemor bor, og vi vil heller bo i nærheten av familie og venner når vi får egne barn. Vi kan ikke gi opp alt fordi eksen ikke tåler at vi flytter. Barnet mitt gleder seg også til å flytte til et nytt hus nærmere farmor og farfar. Hva skal jeg si til eksen? Hun kan ikke oppføre seg sånn!

Anonymous poster hash: c3ae0...246

Jeg er enig med eksen. Det er ikke bare bare å sette en unge under 10 år på tog alene.

[Gjest Gjest]

Her er det typiske, barnemor kan flytte hvor pokker hun vil, men om far prøver seg på samme, nei da er han styggedommen sjøl.

Ja ha??? Da har du ikke lest så mange tråder om temaet.

[Chevelle]

Muligens ikke, men de jeg har lest har gjerne hatt den fremstillingen at barnemor kan gjøre hva som helst.

[Gjest Gjest]

Muligens ikke, men de jeg har lest har gjerne hatt den fremstillingen at barnemor kan gjøre hva som helst.

Vel, vi har de trådene hvor far nekter henne å ta med seg ungene når hun så gjerne vil ta utdanning også, men han er heller ikke interessert i å ha daglig omsorg, og det ender opp med at mor blir gissel der hun er.

[Chevelle]

Vel, vi har de trådene hvor far nekter henne å ta med seg ungene når hun så gjerne vil ta utdanning også, men han er heller ikke interessert i å ha daglig omsorg, og det ender opp med at mor blir gissel der hun er.

ja tviler ikke. jeg har dessverre ikke fått med meg den tråden. my bad

[Gjest Gjest]

ja tviler ikke. jeg har dessverre ikke fått med meg den tråden. my bad

De trådene.

[Chevelle]

De trådene.

såpass.. ja jeg skal holde øynene åpne

[Faria]

Stakkars unge som ikke har en reel mulighet til å ha et godt og nært forhold til faren sin, og eventuelle nye søsken...