Er ikke 17.mai viktig lenger?

[AnonymBruker]

Inspirert av et par andre tråder her inne så stiller eg meg dette spørsmålet. Fra jeg vsr liten har 17.mai vært en viktig dag i vår familie. Og det er ikke mange tiår siden. Nystrøkne skjorter og blankpusset sko. Her var det ikke snakk om for oss unger å slippe unna. Men dette var heller ikke et ønske. Vi skjønte at denne dagen var viktig. Og så fikk vi ha på oss så flotte klær. Jeg følte meg som en kongsdatter fra eventyrene. Det å gå tog var stas. En gikk ikke, man marsjerte! Og hvor deilig var det ikke å rope ut HURRA!

Etterpå var det middag på samfunnshuset. Og det var tale og sang. Og en kjente en ble rørt under nasjonalsangen. Og en så samtlige mime under de høyeste tonene. Etterpå var det lek og is. Tenk å spise så mye is en ville. Og hvor gøy var det ikke å se de voksne være med på lekene.

Og når en var konfirmant fikk en være med de voksne på dans på kvelden.

Nå er jeg voksen selv. Og visst er det et herk å stryke bunadsskjortene. Men det veier jo opp når en ser minstejenta gå andektig rundt. Og jammen kjenner en deg litt som kongsdattera enda. Aldri har jeg hørt mine barn klage over at det er langt å gå i tog. Og blir de sliten utover dagen er alltid mammas fang god å ha.

Nei aldri om vi hadde dratt på bowling på nasjonaldagen.

Anonymous poster hash: f09c0...fee

[Teriyaki]

Jeg er veldig glad i denne dagen, og gleder meg alltid til både tog, bunad og is! Gleder meg til i år hvor sønnen min vil forstå mer enn han gjorde i fjor.

[Gjest Terra.]

Herlig innlegg som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i og skrive under på. Mitt inntrykk er at de fleste feirer 17. mai på god, gammeldags måte med både is, tog, felles hygge og grilling. Festdrakter og flagg.

[Shira]

Jeg skal feire slik med typen og sønnen hans. Selv har jeg aldri likt å gå i tog da, ikke når jeg var liten heller..

[Gjest AnneShirley]

Enig med deg

Jeg ønsker at 17. mai skal være en viktig dag og en dag ungene virkelig husker. Ikke fordi det nødvendigvis er den morsomste dagen i året, men fordi den er spesiell, høytidelig og også har en god del moro å by på. Is pølser, leker osv.

Jeg vil at barna mine skal lære og oppleve denne viktige tradisjonen. Det er en viktig del av kulturarven vår og vår nasjonale identitet.

Jeg tar selv stolt på meg bunaden og får tårer i øynene når vi synger nasjonalsangen. Heiser flagget høy til vers. I år blir det kake med nonstop i rødt, hvitt og blått.

[Gjest Riskjeks]

Har alltid feiret 17. mai på "normal" måte (gå i/se på barnetog, gå rundt i byen, spise gode mat og kaker osv). Barna mine gleder seg også, til å ha på fine klær, se på toget, spise is osv.

[Kanutte]

Her går de to yngste og jeg i toget i Oslo sentrum. Minste med korpset og mellomste med klassen. Jeg er togleder for skolen jeg jobber for og har ansvar for nesten 300 personer i toget. Etterpå er det leker og moro på skolens arrangement. Akkurat som da jeg var barn.

[Cata]

17. mai er viktig for det den representerer, men at det skal være så innmari morsom dag sliter jeg med å begripe. Min barndoms 17. mai'er var helt OK for vi bodde sentralt og det kom alltid mye slekt og venner innom, men å gå i tog og rope hurra og veive med flagg var helt ærlig temmelig bånn i bøtta.

Jeg husker jeg tenkte på det som en jobb. "Jeg er barn og da er visst min jobb denne dagen å stille i toget, for det er sånn vi gjør i Norge." Men moro var den delen av feiringen ikke. Det var masete og kaldt og kjedelig, og innimellom temmelig regnvått også. Etter barnetoget så bar det hjem for opptining og litt mat mens man ventet på borgertoget. Så ble det ny runde med frysing, før man omsider kunne skrelle av seg vått tøy og trange sko og bli normal igjen utpå kvelden.

Som voksen er det samme sak - minus toget. Jeg tar fremdeles på meg bunaden og stikker nesa ut litt, så fremt værgudene ikke er hysteriske. Så går jeg inn og setter meg og venter på neste tog. Og sånn går no dagen.

[Gjest Yrsa]

Jeg minnes ennå barndommens 17. mai som en magisk og herlig dag. Nye klær som mor strøk kvelden før og hang klar til oss sammen med nystrøket flagg og sløyfe. Vi fikk spise så mye is vi orket den dagen ... fantastisk flott dag som vi øvde oss til i ukevis på skolen. Gikk i "prøve-tog" på forhånd, øvde sanger og solgte 17. mai-blomster til bil og klær.

Ungene min har også elsket den dagen og jeg tror jeg har klart å overføre noe av mine glade barndomsminner til dem.

[Gjest Gjest_Lindiana]

For meg er ikke dagen viktig eller symbolsk. Det selve datoen står for i historisk sammenheng er viktig, men jeg synes ærlig talt det gjøres for mye ut av denne dagen.

Jeg synes ikke det var noe gøy å gå i tog sammen med hundrevis av barn og voksne som roper, skråler og fløyter da jeg var liten. Jeg nektet å pynte meg og jeg tok i alle fall ikke på meg kjole eller skjørt! Det var bare å glemme!

Tvang å gå i tog, noen miutter på dissa i skolegården og en is eller to så var jeg klar for å dra hjem med det samme.

For meg er det bare nok en dag med ekstra mye skråling og bråk fra barn som driver meg vanvidd. Og få meg ikke til å begynne på min tirade om russen!! Heldigvis bor jeg langt nok unna til ikke å høre det verste bråket og utenfor rekkevidden til både russ og tog.

Endret 15. mai 2014 av Lindiana

[AnonymBruker]

Snart ender vi vel opp som svenskene uten feiring i det hele tatt, og det blir sett ned på om man heiser flagget.

Anonymous poster hash: 8fc47...3ca

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[ViljaH]

Sånn feiret jeg som barn. Nå bor vi i by, og her går ikke alle i tog, de fleste ser på at andre går i tog. Mye gøyere å gå selv. Det er fullt av folk overalt, ikkeno samfunnshus med lek og morro. Så jeg synes det er best på bygda. Jeg må vel arrangere bygde-17-mai i hagen selv etterhvert.

[AnonymBruker]

Og alle gjør hvert år et krampaktig forsøk på å gjenoppleve den ene 17 mai som var så stas...

Anonymous poster hash: 2d88a...bbc

[skreppamedleppa]

Jeg skjønner ikke denne iboende trangen noen har til at alle må feire på samme måte som de selv gjør.. Alle må like korpsmusikk den 17. mai? Hvor kom den plikten inn i bildet? La de den plikten inn i grunnloven muligens, "den norske befolkningen har trosfrihet, men må feire 17. mai ved å gå i tog og må like korpsmusikk og elske bunad".

Ok noen vil ha seg frabedt fra å bowle, noen vil ha seg frabedt til å stelle i hagen den 17. og noen vil ha seg frabedt fra å gå i tog, spise rømmegrøt og springe sekkeløp. Ja vel ser ikke det svære oppstyret, vær frabedt fra det da, men må alle andre feire den dagen slik du selv velger det?

17 mai representerer en frihet, en frihet til å gå i tog eller ikke basert på dine egne ønsker. Ingen tvang til å feire en dag på måter en ikke ønsker, det er ikke det 17. mai handler om i det hele tatt.

Folk står ganske fritt her i Norge heldigvis, fri til å ta på deg bunad og vifte med flaget, eller til å snu deg rundt i senga og trekke joggebukse på deg når du står opp i 12 tiden eller ta på deg fjellstøvler og gå topp tur eller på bowling hallen med venner.

For meg er den typiske 17. mai feiringen drit kjedelig og det har den vært så lenge jeg kan huske, kalt, vått tvangsglade folk som skriker, bråk er osv, hvorfor har folk så mye i mot at jeg har den samme frihet som de selv har til å gjøre akkurat hva jeg vil den dagen?

17. mai er selvsagt viktig i hva den representerer, men at mange ikke feirer den med "hurra, hurra, hurra" og diverse har jo ingen sammenheng med at man er en Quisling og nasjonal sviker og at det 17. mai representerer ikke er viktig eller at man ikke har forståelse for hvorfor det er viktig.

Har vi frihet og rettigheter her i landet så har en jo det, det inkluderer også at man står fri til å bowle på 17. mai om det er det familien heller ønsker, jeg hadde heller ønsket det enn "lang-laaaaaaang rekke" tog da jeg var liten.

[AnonymBruker]

17. mai tilbringer med hangover etter 16. Med andre ord ikke noe jeg har gledet meg til etter jeg fylte 14.

Anonymous poster hash: 33cee...c78

[AnonymBruker]

Her har vi to små under 3 år som ikke helt forstår betydningen enda, så vi ser på litt tog før vi drar på tivoli og koser oss :-)

Vi skal grille, og spise masse is med besteforeldre ila dagen også :-)

Anonymous poster hash: 1547f...394

[AnonymBruker]

Jeg ble tvunget inn i steikende varm bunad og sko som gav vonde gnagsår i barndommen. Bunaden var til stort hinder i å delta i lekene som var på skolen. (Følte jeg ble straffet siden jeg var jente, gutta gikk jo i dress!) Nei jeg har ingen ambisjoner om å noensinne delta i 17.mai selv. OK å se på toget, men har bare negative assosiasjoner.

Anonymous poster hash: ae13b...95d

[NoFuss]

Som barn elsket jeg 17. mai, fikk is og en ballong og nye sko, knestrømper og kjole. Som mor syns jeg det var stressende å få tre barn ordnet og levert til sine respektivet klasser i rett tid og å plukke dem opp etter barnetoget med den store folkemengden som var. Men når vi var hjemme igjen og ventet på at det lokale arrangementet skulle starte så senket skuldrene seg og alt var bare moro igjen. Nå er ungene store og finner på ting med venner og trenger ikke at mor er med så nå feirer jeg hjemme, pynter meg og stue og henger ut flagg. Gleder meg til jeg får barnebarn.