Redd for å krasje

[AnonymBruker]

Etter jeg fikk barn så er frykten for å krasje i bil blitt større.

Jeg har en jobb hvor jeg ser konsekvenser av kjøring i ruspåvirket tilstand og uvettig kjøring.

Jeg er redd for å møte på noen av disse, og krasje, og dø. Frykten er kanskje mest tilstede før jeg kjører. Når jeg kjører føler jeg ikke den samme frykten. Selv om jeg stadig kan se for meg "rømningsveier" om noe skulle skje i trafikken.

Man hører stadig om dødsulykker. En dum ting ved internett, man får vite alt nesten samtidig som det skjer. Før var det kanskje en liten notis i riksdekkende aviser, nå kommer det på nett straks.

Men jeg kan ikke slutte å kjøre, da stopper livet opp.

Andre som har det likt?

Anonymous poster hash: e82ee...6ab

[AnonymBruker]

En ting man kan gjøre for å virkelig eliminere kræsjerisiko mange ganger er AVSTAND. Holder du god avstand til bilen og trafikken foran deg så har du så mye bedre mulighet for å kunne planlegge og reagere i tide.

Ser jeg på disse som ikke holder tilstrekkelig avstand til bilen foran, som hele tiden ligger tett opptil, så tenker jeg..jaja..du har ikke mye sjanse til å reagere om det er noe foran der skulle skje.

Jeg holder konsekvent lengre avstand til bilen foran enn nødvendig for da kan en så lettere flytte blikket langt frem og ha oversikt over landeveien.

Som regel er det ikke tilfeldig hvem som er innblandet i kræsj, selv om de var "uskyldige" og plutselig får en møtende bil over i sitt kjørefelt. Ofte skjer slikt mot bilen foran deg og kanskje enda en bil til foran deg, og du blir tatt på senga og rekker ikke gjøre noe.

Dette har ihvertfall spart meg for mange skumle situasjoner.

Anonymous poster hash: 240c8...668

[ekkoet]

Når jeg kjører føler jeg ikke den samme frykten.

Anonymous poster hash: e82ee...6ab

Mener du "Når jeg kjører alene føler jeg ikke samme frykten"?

Det hender jeg tenker tanken. Man vet hvor mye rart som er rundt på veiene, likevel kjører man i 80 km/t og passerer bare 1-2 m fra biler som kommer i samme fart i mot. Og menneskene som kjører disse bilene vet man ingenting om. Erfaring, påvirkning,. psyke eller hva de faktisk gjør på (snakker med noen i baksetet, skriver melding på telefon etc)

Det er egentlig en enorm tillit man legger til alle andre man møter i trafikken, ganske blindt egentlig.

Jeg har det ikke slik med bilkjøring, men jeg husker at i tiden etter jeg hadde fått kjæreste første gang (15 år siden) og i tiden etter jeg fikk første barn var jeg mer redd for å fly. Jeg har aldri vært redd for å fly egentlig, og er det heller ikke, men de gangene det var litt ekstra turbulent spant jeg meg inn i tanker om at jeg ikke skulle få se de jeg var så glad i igjen.

Når det gjelder dette er min erfaring at det går over.

Jeg vet ikke hvilken jobb du har, men jeg ser for meg at ambulansepersonell, brannmenn, politi og annet redningspersonell også er i samme situasjon. Og jeg vil tro at de er mer bevist på hva de kan gjøre selv for å kjøre tryggere, men andre kan man ikke gjøre noe med. Jeg tror man lærer seg å leve med det, så går det over etterhvert. Man kan ikke stoppe å gjøre alt man er redd for.

[AnonymBruker]

En ting man kan gjøre for å virkelig eliminere kræsjerisiko mange ganger er AVSTAND. Holder du god avstand til bilen og trafikken foran deg så har du så mye bedre mulighet for å kunne planlegge og reagere i tide.

Ser jeg på disse som ikke holder tilstrekkelig avstand til bilen foran, som hele tiden ligger tett opptil, så tenker jeg..jaja..du har ikke mye sjanse til å reagere om det er noe foran der skulle skje.

Jeg holder konsekvent lengre avstand til bilen foran enn nødvendig for da kan en så lettere flytte blikket langt frem og ha oversikt over landeveien.

Som regel er det ikke tilfeldig hvem som er innblandet i kræsj, selv om de var "uskyldige" og plutselig får en møtende bil over i sitt kjørefelt. Ofte skjer slikt mot bilen foran deg og kanskje enda en bil til foran deg, og du blir tatt på senga og rekker ikke gjøre noe.

Dette har ihvertfall spart meg for mange skumle situasjoner.

Anonymous poster hash: 240c8...668

Jeg holder også god avstand til bilen foran. Takk for gode råd!

Anonymous poster hash: e82ee...6ab

[AnonymBruker]

Ikke stå på alle dine rettigheter i trafikken, ikke forvent at alle overholder sine plikter, hold god avstand, les trafikken godt og aldri ha fokus på andre ting som telefoner, radioen eller andre ting så kommer man ganske lagt.

Anonymous poster hash: 829ab...9d6

[AnonymBruker]

Mener du "Når jeg kjører alene føler jeg ikke samme frykten"?

Det hender jeg tenker tanken. Man vet hvor mye rart som er rundt på veiene, likevel kjører man i 80 km/t og passerer bare 1-2 m fra biler som kommer i samme fart i mot. Og menneskene som kjører disse bilene vet man ingenting om. Erfaring, påvirkning,. psyke eller hva de faktisk gjør på (snakker med noen i baksetet, skriver melding på telefon etc)

Det er egentlig en enorm tillit man legger til alle andre man møter i trafikken, ganske blindt egentlig.

Jeg har det ikke slik med bilkjøring, men jeg husker at i tiden etter jeg hadde fått kjæreste første gang (15 år siden) og i tiden etter jeg fikk første barn var jeg mer redd for å fly. Jeg har aldri vært redd for å fly egentlig, og er det heller ikke, men de gangene det var litt ekstra turbulent spant jeg meg inn i tanker om at jeg ikke skulle få se de jeg var så glad i igjen.

Når det gjelder dette er min erfaring at det går over.

Jeg vet ikke hvilken jobb du har, men jeg ser for meg at ambulansepersonell, brannmenn, politi og annet redningspersonell også er i samme situasjon. Og jeg vil tro at de er mer bevist på hva de kan gjøre selv for å kjøre tryggere, men andre kan man ikke gjøre noe med. Jeg tror man lærer seg å leve med det, så går det over etterhvert. Man kan ikke stoppe å gjøre alt man er redd for.

Jeg mente at frykten er størst før jeg kjører. I det jeg starter å kjøre er ikke frykten like stor.

Det jeg er redd for er alle som har stygge forbikjøringer over bakketopper eller i svinger, de som kjører i påvirket tilstand og de som holder på med "alt" annet enn å konsentrere seg om bilkjøring og dermed kan vingle over i feil kjørebane.

Det er så utrolig mye rart som kjører langs veiene, og tror de er udødelige.

Det er jo liten sjanse for å dø i trafikken iløpet av et år. Men noen gjør det jo, og andre blir skadet for livet. Det kan jo skje oss også.

Men jeg får vel være rasjonell, ta en dag av gangen og ta de forhåndsreglene jeg selv kan ta.

Anonymous poster hash: e82ee...6ab

[AnonymBruker]

Ikke stå på alle dine rettigheter i trafikken, ikke forvent at alle overholder sine plikter, hold god avstand, les trafikken godt og aldri ha fokus på andre ting som telefoner, radioen eller andre ting så kommer man ganske lagt.

Anonymous poster hash: 829ab...9d6

Takk! Jeg forventer ikke at alle overholder sine plikter nei, snarere tvert i mot. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stoppet i rundkjøringer fordi folk ikke overholder vikeplikten. Ikke sjelden jeg har sett at folk ikke ser seg om i det hele tatt og bare kjører på.

Anonymous poster hash: e82ee...6ab

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det og. Jeg har for stort kontrollbehov, og jeg VET jo ikke om de andre bilistene er ved sine fulle 5.

Anonymous poster hash: f084f...817