Sex-angst

[AnonymBruker]

Jeg veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Har en kjæreste som jeg har hatt i 3.5 år som jeg er veldig glad i og liker å være sammen med. Det er ikke så mye romantikk igjen i forholdet vårt lenger, men det er vel vanlig? Jeg sier ikke så ofte at jeg elsker ham, for følelsene er ikke så sterke lenger. Men jeg tror jeg elsker ham - jeg liker han jo så godt, han er verdens beste person og jeg kunne ikke tenke meg å ikke være sammen med ham. Jeg er ikke forelska i ham lenger. Men problemet er at jeg har fått helt angst når det kommer til sex. Vi har aldri sex lenger, og han har slutta å ta initiativ. Det hender jeg glimter til med litt kåthet, men så fort han begynner å ta på meg, spenner det seg i hele kroppen min, og det oppleves bare som ubehagelig. Jeg syns ikke han er noe sexy, mem jeg liker hans personlighet. Han er en topp person. Liker å tro at man elsker personen og ikke utseendet. Er dette et tegn på at jeg ikke elsker ham? Jeg har lenge tenkt på å slå opp, men jeg får meg bare ikke til å gjøre det; jeg vil ikke miste ham heller! Men jeg savner sex, og kåtheten finnes fortsatt, men bare rettet mot andre menn.

Denne seksuelle angsten eller hva jeg skal kalle det blir bare sterkere og sterkere. Før ble jeg tent av å være underdanig og at han var dominant, litt som i s&m, men ikke ekstremt. Han er forøvrig ingen fan av slikt rollespill ... Det med å være underdanig har pleid å tenne meg veldig, men ikke nå lenger. Ingenting virker. Jeg må virkelig konsentrere meg for å bli kåt, han må fingre meg leeeenge før jeg blir noe kåt. Han er god på å fingre, er ikke det, men det er mentalt slitsomt for meg å bli kåt.

Jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep for 5 år siden, da jeg var 20. En yngre mann voldtok meg på en folkehøgskole. Dette var en skremmende opplevelse, men jeg tok det overraskende lett - fikk ikke noen varige mén. Men nå lurer jeg på om den seksuelle angsten jeg nå opplever kan være ettervirkninger fra den voldtekten? Eller om jeg avskyr kjæresten min?:S jeg er forvirret, tusen takk til de som vil hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 11493...b18

[AnonymBruker]

Tenker at du enten kvier deg fordi du ikke tenner på han men ser på han som en du er immari glad i, og at det dermed blir feil med seksuell intimitet, eller så kan det like godt være ettervirkninger og kanskje det at du er glad i han bare forsterker disse. En ny og fremmed mann hadde vært mindre skummelt fordi det ikke er følelser eller forpliktelser tilstede. Kanskje du kunne pratet med en terapeut for å få et bedre tankekart på det? om du skal teste hvordan det blir med nye menn forutsetter det at du må dumpe kjæresten din, noe du KAN angre på om det dukker opp med han nye også. Så ikke lett problemstilling. Har du pratet med din kjære om dette? Kanskje det vil lette litt på presset om å måtte være kåt om du vet at du kan ta ting i ditt tempo fordi han vet hvorfor du er tilbakeholden.

Mye skriblerier i natten her så håper du fant noen mening i det men en god venninne av meg ble kvalm av sex med kjæresten sin av følelsesmessige grunner, dog hun på daværende tidspunkt trodde det var pågrunna hormonene i p-pillene sine.

Anonymous poster hash: 1b84a...d18

[maripus]

Det hørtes trist ut å ha det sånn. Jeg har ingen gode råd, men det kan nesten høres ut som om du ikke elsker ham?

Endret 18. mai 2014 av maripus

[Gjest Lille-pus]

Har spenningen blitt borte mellom dere?

Var den der i begynnelsen? Jeg blir ikke helt klok på det når du sier "Vi har ikke sex lenger, og han har slutta å ta initiativ".

Har dere delt noen fantasier? Kan dere finne noe som tenner dere begge?

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har prøvd å dele noen av mine fantasier med ham, som at jeg vil bli dominert av ham, at jeg liker å underkaste meg etc. Han er ikke like stor fan av det virker det som :/ De sjeldne gangene vi har sex så blir det bare i misjonærstilling, veldig lite spenning. Hva hans fantasier er vet jeg ikke helt, han tenner på meg rett og slett. Jeg føler dette har blitt så skjevt. Hvis han sier at han elsker meg eller er forelsket i meg klarer jeg ikke helhjertet å si det samme tilbake. Samtidig så føler jeg meg så bundet til ham. Vil ikke miste ham heller.

Vi hadde sex i begynnelsen ja, veldig mye. Eller mye til å være meg - omtrent hver dag. nå er det kanskje toppen en gang i måneden :S

takk for alle svar, forresten!

Anonymous poster hash: 11493...b18

[Gjest Lille-pus]

Hmmm.... jeg hører to tenningsmønstre som ikke er helt i fase...

Dere tenner begge på noe som den andre enten ikke helt forstår, eller som den andre ikke helt klarer å levere.

Klarer du se for deg at det er du som har styringen? Jeg spør fordi det kan faktisk være en nøkkel dersom du gir ham beskjed om hva som skal skje, hva han skal gjøre for deg.

Den informasjonen trenger dere ikke ta i sengen. Ta den gjerne under middagen, vipp av deg skoen og stryk foten oppover låret hans mens du forteller ham hva som tenner deg og hva du vil han skal gjøre.

- du har en utrolig makt over ham.

Jeg undrer meg litt på om du ikke har funnet deg en mann som kjenner på sin submissive side, - men det er kun min intuisjon som taler her nå.

[AnonymBruker]

Lille-pus, tusen takk for et fint svar. Takk for at du vil hjelpe Merker jeg blir litt på gråten når du sier det, det er så fint. Det er en fin ting å gjøre, men jeg tenner ikke på ham. Jeg plages av en konflikt mellom det fornuftige og det følelsesmessige i hjernen min. Det fornuftige sier at han er en kjempefin person, og at det er personligheten som teller, han er grei og jeg er glad i ham. Kroppen min vil være to meter ifra ham. Kroppen min syns det er ubehagelig når han stryker på meg, vemmes av tanken på sex med ham og tenner aldri på ham. Han er omtrent like stor som meg i størrelse, vi er like høye. Jeg fantaserer om menn som ser annerledes ut enn han, som er større og sterkere. Som kunne reddet meg dersom jeg var i fare. Som kunnet løftet meg opp og bært meg i senga og som hadde større hender enn meg. Jeg har en helt gjennomsnittelig størrelse selv, men det er han som er en ganske liten mann heller. vi har like store føtter, hender og like høye. Likevel skjemmes jeg over at jeg tenker på denne måten, det er jo ganske overfladisk å bry seg om sånne ting. Jeg lurer på om det er et tegn på at jeg ikke elsker ham og burde gå videre. Vi har vært sammen i snart fire år og bodd sammen i tre av dem, jeg jeg har følt det på denne måten i minst to år tror jeg.

Jeg tror ikke han har en submissiv side. vi har snakket om det, og han er ikke så veldig interessert i SM i det hele tatt, Men han liker å føle seg "sterkest" hvis du skjønner. Men han kommer veldig fort og sexen er generelt kjip. Jeg syns det er trist å ikke ha noe bra sexualliv mens jeg er i "min beste alder", dvs. 20-åra. han er over 30. Det er så vanskelig å snakke med ham om disse tingene, for det er så sårende. jeg vil jo ikke såre ham. Dessuten skjemmes jeg veldig over å i det hele tatt tenke på det her.

Ts

Anonymous poster hash: 11493...b18

[Panter mannen]

Jeg fantaserer om menn som ser annerledes ut enn han, som er større og sterkere. Som kunne reddet meg dersom jeg var i fare. Som kunnet løftet meg opp og bært meg i senga og som hadde større hender enn meg. Jeg har en helt gjennomsnittelig størrelse selv, men det er han som er en ganske liten mann heller. vi har like store føtter, hender og like høye. Likevel skjemmes jeg over at jeg tenker på denne måten, det er jo ganske overfladisk å bry seg om sånne ting. Jeg lurer på om det er et tegn på at jeg ikke elsker ham og burde gå videre. Vi har vært sammen i snart fire år og bodd sammen i tre av dem, jeg jeg har følt det på denne måten i minst to år tror jeg.

Ts

Anonymous poster hash: 11493...b18

Fantaserer du mye om dette?

ofte?

Jeg mener.. Kanskje denne fantasien på en måte har tatt litt overhånd. Og at du er skuffet over at han ikke deler dette med deg?