Uansvarlig mor?

[AnonymBruker]

Jeg er mildt sagt frustrert over ei venninne. Hun har flere barn, hvorav alle har kroniske diagnoser som krever mye oppfølging, men ikke minst stabilitet og faste rammer. Jada, alle barn trenger det, men det blir ekstra viktig når de er syke.

For 1,5 år siden bestemmer hun seg for å gå fra barnefaren. Har ingen problemer med å forstå det, er du ulykkelig så er du ulykkelig. Innen 1 uke etter hun har flytter ut er hun rett i et forhold med ny mann. Jada, de har kjent hverandre lenge, men likevel. Barna blir introdusert for han så godt som med en gang. De har knapt klart å fordøye at mamma og pappa ikke bor sammen og at de har måttet flytte og være kasteball mellom to foreldre som hater hverandre. Så ny mann.

I løpet av få uker har hu tatt med seg ungene og nærmest flyttet inn til han nye. Så, kort tid etter (vi snakker uker) bestemmer hun seg for at han er falsk og gal, og trygler eksen om å bli tatt tilbake. Ungene plukker såklart opp situasjonen. Det skjer ikke. Hun bråbestemmer seg for å flytte tilbake til hvor hun er fra, noen timer unna. Hun river ungene opp fra skolen og får de inn i nye skoler.

Noen uker senere bestemmer hun seg for at den nye typen var ok likevel, og de forlover seg innen noen uker. Det ender med at hu drar med seg ungene tilbake til gamle stedet, og de må bytte skole igjen.

Ca 4 mnd senere gifter de seg, uten altfor mange sin forståelse og velsignelse. Mange vendte de ryggen, noe som sikkert har vært medvirkende årsak til at de flytter igjen. Denne gangen til utlandet, hvor de verken har familie eller venner. Ingen av dem jobber. Eldstemann har i mellomtiden flyttet midlertidig til besteforeldre og er tilbake på skolen de ble flyttet til første gang. Eldstemann har også utreagert mye siste året, og skulle derfor ikke bli med på flyttelasset til utlandet, men bli boende hos besteforeldre. Helt til det såklart også endrer seg. Det er ingenting som er konstant eller stabilt.

Det ender med at eldstemann blir syk. Det skal utredes for nevrologiske sykdommer, men vi som står på utsiden tenker bare hvor opplagt den egentlige årsaken er. Ungen har nå blitt permanent tatt ut av skolen, uten legeerklæring. Skolen har såklart reagert på dette og alt "frem og tilbake", og varslet barnevernet. Dette har såklart blitt tatt særdeles dårlig imot fra andre enden, og vi må sitte og høre på hvor urettferdig det er.

Jeg blir sliten bare å høre om alt kaoset og frem og tilbake, jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det er å være barn og leve midt oppi det. Det toppet seg med at hun utleverte hele helsetilstanden til ungen og situasjonen med barnevernet på Facebook for alle å lese.

Vil gjerne ha tilbakemelding på om vi andre overreagerer, eller hva vi skal gjøre. Eller, vi kan vel ikke gjøre noe?

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[AnonymBruker]

Send en anonym bekymringsmelding du også. Hun ødelegger jo livet til barnet hun har tatt ut av skolen.

Anonymous poster hash: 87157...b14

[LunaLove]

Ut ifra det du beskriver så ville jeg også vært bekymret for barna. Men det er tross alt en barnefar i bildet som kan ta ansvar dersom han mener barna ikke har det godt. Jeg ville vel heller skjermet meg selv for allt drittprat og heller vist barna at du er der for de, ta de med ut å gjøre noe gøy. Vis at de har flere voksne rundt seg som er stabile og glad i de.

[AnonymBruker]

Jeg tror verken moren eller faren er våkne nok til å se hvorfor den eldste har blitt syk. Jeg kan ikke bidra med noe rundt barna og vise de noe som helst, jeg bor ikke ser de bor. Og nå flytter de til et annet land.

Hun er veldig uansvarlig som venninne også. Jeg tror ikke hun mener noe vondt, hun bare mangler sunn fornuft..sukk..

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[AnonymBruker]

Det skal sies at ungene har vært gjennom mye før dette også. Dop og alkohol, dog det er lenge siden og et avsluttet kapittel. Men likevel garantert satt sine preg hos de små, de tar jo alt til seg. Ikke første gang barnevernet har med dem å gjøre, og barne og ungdomspsykiatri har vært mye i bildet. Men jeg lurer veldig på om de egentlig gjør jobben sin som ikke plukker opp essensen i ting, eller om det er vi andre som er helt på bærtur.

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[AnonymBruker]

Det skal sies at ungene har vært gjennom mye før dette også. Dop og alkohol, dog det er lenge siden og et avsluttet kapittel. Men likevel garantert satt sine preg hos de små, de tar jo alt til seg. Ikke første gang barnevernet har med dem å gjøre, og barne og ungdomspsykiatri har vært mye i bildet. Men jeg lurer veldig på om de egentlig gjør jobben sin som ikke plukker opp essensen i ting, eller om det er vi andre som er helt på bærtur.

Anonymous poster hash: cab92...fd6

Jeg tror verken moren eller faren er våkne nok til å se hvorfor den eldste har blitt syk. Jeg kan ikke bidra med noe rundt barna og vise de noe som helst, jeg bor ikke ser de bor. Og nå flytter de til et annet land.

Hun er veldig uansvarlig som venninne også. Jeg tror ikke hun mener noe vondt, hun bare mangler sunn fornuft..sukk..

Anonymous poster hash: cab92...fd6

Da er det veldig viktig at du tar kontakt med barnevernet og forklarer de hvor alvorlig dette er, slik at de kan gripe inn før hun flytter. Fortell også at hun har tenkt å flytte til utlandet så det haster. Du må gjøre dette, tenk på barna. Ring barnevernet i morgen. Skriv en liste med momenter du må få med slika at du ikke glemmer noe. Alt du har skrevet i tråden her må med.

Anonymous poster hash: 87157...b14

[AnonymBruker]

Selvom barnevernet allerede er inne i bildet så bør du også melde, det vil forhåpentligvis hjelpe bv mye at flere melder ifra.

Har selv et barn med diagnose som gjør at han takler overganger dårlig og trenger faste og gode rutiner i hverdagen og god stabilitet i livet og jeg kunne aldri i livet gjort noe sånn mot han.

Moren sliter nok med noe selv når hun ikke klarer å se hvor mye dette skader ungene og hun burde få hjelp for problemene sine.

Folk som henne har somregel null selvinnsikt og det er ikke sjangs å prate med henne om hvordan dette ser ut fra utsiden for hun vil nok aldri forstå det

Gjetter på at hun er medlem i "barnevernet er satan selv og er bare ute etter å ødelegge familier"-facebookgruppe (eller lignende)

Anonymous poster hash: 40e91...d98

[AnonymBruker]

Selvom barnevernet allerede er inne i bildet så bør du også melde, det vil forhåpentligvis hjelpe bv mye at flere melder ifra.

Har selv et barn med diagnose som gjør at han takler overganger dårlig og trenger faste og gode rutiner i hverdagen og god stabilitet i livet og jeg kunne aldri i livet gjort noe sånn mot han.

Moren sliter nok med noe selv når hun ikke klarer å se hvor mye dette skader ungene og hun burde få hjelp for problemene sine.

Folk som henne har somregel null selvinnsikt og det er ikke sjangs å prate med henne om hvordan dette ser ut fra utsiden for hun vil nok aldri forstå det

Gjetter på at hun er medlem i "barnevernet er satan selv og er bare ute etter å ødelegge familier"-facebookgruppe (eller lignende)

Anonymous poster hash: 40e91...d98

Du har helt rett. Hun er selv vokst opp med ustabiliteter, dop og alkohol, hun gjentar sine foreldres feil, men ser det ikke selv. Hun eier ikke evne til å reflektere, og det er alle andre sine feil, bestandig.

Barnevernet har alltid vært en fiende. Jeg vet at det finnes tilfeller hvor barnevernet griper unødig inn, men heller det enn ingenting. Dette er vel 4 gang som jeg vet at hu har fått barnevernet på nakken.

Det jeg ikke forstår er hvor vanskelig kan det være å ha en åpen dialog med skolen og skaffe en midlertidig legeerklæring inntil ungen er ferdig utredet? Og det finnes jo en mellomting på å sykmelde ungen og la h*n komme etter evne, og ikke bli tatt helt ut?

Er hovedinnlegget mitt grunn nok til å kontakte barnevernet?

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[AnonymBruker]

Da er det veldig viktig at du tar kontakt med barnevernet og forklarer de hvor alvorlig dette er, slik at de kan gripe inn før hun flytter. Fortell også at hun har tenkt å flytte til utlandet så det haster. Du må gjøre dette, tenk på barna. Ring barnevernet i morgen. Skriv en liste med momenter du må få med slika at du ikke glemmer noe. Alt du har skrevet i tråden her må med.

Anonymous poster hash: 87157...b14

Barnevernet er nok allerede informert om flytting til utlandet, sørlig mtp at hun lever på stønader.

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[AnonymBruker]

Greit at flere varseler barnevernet, jo flere som varsel jo mer seriøst tar de det. Som regel. De skal jo ta det like seriøst uansett men de gjør ikke alltid det. Så ring barnevernet i morgen TS!

Anonymous poster hash: 1e6be...42c

[AnonymBruker]

Greit at flere varseler barnevernet, jo flere som varsel jo mer seriøst tar de det. Som regel. De skal jo ta det like seriøst uansett men de gjør ikke alltid det. Så ring barnevernet i morgen TS!

Anonymous poster hash: 1e6be...42c

Vil jeg garantert forbli anonym?

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[AnonymBruker]

Du har helt rett. Hun er selv vokst opp med ustabiliteter, dop og alkohol, hun gjentar sine foreldres feil, men ser det ikke selv. Hun eier ikke evne til å reflektere, og det er alle andre sine feil, bestandig.

Barnevernet har alltid vært en fiende. Jeg vet at det finnes tilfeller hvor barnevernet griper unødig inn, men heller det enn ingenting. Dette er vel 4 gang som jeg vet at hu har fått barnevernet på nakken.

Det jeg ikke forstår er hvor vanskelig kan det være å ha en åpen dialog med skolen og skaffe en midlertidig legeerklæring inntil ungen er ferdig utredet? Og det finnes jo en mellomting på å sykmelde ungen og la h*n komme etter evne, og ikke bli tatt helt ut?

Er hovedinnlegget mitt grunn nok til å kontakte barnevernet?Anonymous poster hash: cab92...fd6

Svarer på siste spørsmål sist og ja, jeg mener hovedinnlegget ditt i aller høyeste grad beskriver en sak som er så bekymringsverdig at barnevernet bør kontaktes.

Har selv vokst opp med foreldre som ikke burde hatt barn (iallefall ikke så mange som de hadde). Jeg fikk ikke den omsorgen jeg trengte som barn og fikk altfor mye ansvar slik at jeg egentlig ikke har hatt noe barndom. Fikk også mye juling og alt dette i oppveksten min har selvfølgelig satt spor i meg og gitt meg en del vanskeligheter. Men jeg har klart å snu det om til noe positivt, jeg har lært hvordan jeg ikke skal være mot mine barn og skal aldri bli som mammaen min. Jeg vil ikke at mitt barn skal måtte vokse opp sånn som jeg gjorde.

Barnevernet var inne i familien vår mange ganger, men det ble alltid henlagt fra deres side. Jeg stusser veldig på det for de snakket aldri med barna og spurte aldri hvordan vi hadde det, de snakka bare med mamma og pappa og var fornøyd med det. Hadde de snakka med barna så hadde nok vi endt opp i fosterhjem, iallefall en del av oss (noe som helt sikkert ville gitt meg en bedre og tryggere oppvekst iallefall).

Jeg syns det er mye verre når barnevernet ikke griper inn, når de ikke gjør jobben sin, det kan få store konsekvenser for barna.

Kan tro på at det finnes enkelte saker der barnevernet har handlet urettmessig, men størsteparten av de som har blitt fratatt barna sine "uten grunn" har mangel på selvinnsikt, så de ser ikke selv at det faktisk er en grunn til at det ble utfallet.

Den gruppen med foreldre som hyler og skriker i facebookgrupper og media tilhører i stor grad den gruppen foreldre som ikke selv klarer å se (og heller ikke vil innse) at de har gjort noe galt og de nekter somregel alltid å samarbeide med barnevernet når det gjelder tiltak som settes igang for å gi foreldrene og barna en bedre hverdag (som alltid er første steget til bv når de åpner en sak).

Anonymous poster hash: 40e91...d98

[Gjest Raptuza]

Greier du å bry deg på en positiv måte for disse uten å dømme dem? Praktisk nestekjærlighet? Støtte? Framsnakke i stedet?

[AnonymBruker]

Greier du å bry deg på en positiv måte for disse uten å dømme dem? Praktisk nestekjærlighet? Støtte? Framsnakke i stedet?

Jeg har vært en av få som har vist støtte og forståelse, og prøvd å kommunisere. Men det nytter ikke, for hun eier ikke selvinnsikt og ser ikke selv hvordan hun skaper ustabilitet for barna. Det kommer ikke til å stoppe med det her, mitt hovedinnlegg er bare snakk om siste 1,5 året, det har vært mye før dette også.

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[AnonymBruker]

Noen flere innspill?

Anonymous poster hash: cab92...fd6

[Puny]

Det er vanskelig å skulle sitte på utsiden og dømme dette... På en side så må hun jo få være sammen med de hun vil og bo der hun vil, hun har bare et liv og må få leve det. Det å ha flere barn som er kronisk syke må være en enorm påkjenning. På en annen side så skjønner jeg jo at dette må være vanskelig for barna, det er jo helt klart ikke i deres beste interesse... Kanskje de skulle få bo hos far der, ting kanskje er mer stabilt?

Som venninne sille jeg i hvert fall voktet meg vell for å blande meg, det er ikke din jobb å skulle gi henne selvinnsikt eller lære henne hvordan hun skal være en god mor. Barneværnet, far, skolen etc.. får ordne opp i dette. Uansett hva du syntes om henne som mor så trenger hun helt sikkert noen i "hennes hjørne" akkurat nå... Hun blir ikke noen bedre mor ved at folk snur ryggen til henne.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å skulle sitte på utsiden og dømme dette... På en side så må hun jo få være sammen med de hun vil og bo der hun vil, hun har bare et liv og må få leve det. Det å ha flere barn som er kronisk syke må være en enorm påkjenning. På en annen side så skjønner jeg jo at dette må være vanskelig for barna, det er jo helt klart ikke i deres beste interesse... Kanskje de skulle få bo hos far der, ting kanskje er mer stabilt?

Som venninne sille jeg i hvert fall voktet meg vell for å blande meg, det er ikke din jobb å skulle gi henne selvinnsikt eller lære henne hvordan hun skal være en god mor. Barneværnet, far, skolen etc.. får ordne opp i dette. Uansett hva du syntes om henne som mor så trenger hun helt sikkert noen i "hennes hjørne" akkurat nå... Hun blir ikke noen bedre mor ved at folk snur ryggen til henne.

Det er alt for mange som lar være å blande seg inn. Noe som kan få veldig alvorlige følger. Jeg kjenner til et tilfelle hvor barne ble alvorlig mishandlet av foreldrene, uten at barnevernet noen gang ble informert. Dette "barnet" sliter fortsatt veldig med følgene i voksen alder, uten at jeg vil gå i detalj om det. I min naivitet har jeg antatt at barnevernet aldri var inne i bildet fordi (det meste) av mishandlingen skjedde innenfor hjemmets fire vegger, og derfor ikke var kjent for andre. Da jeg senere ble kjent med en kollega og bekjent av foreldrene skjønte jeg at så og si alle hadde visst om mishandlingen, men ikke hvor omfattende den var, og hadde snakket om det seg i mellom. Men ingen ville "blande seg inn". Hadde de gjort det ville barnet vært i fosterhjem og foreldrene i fengsel.

TS: Si fra og la barnevernet undersøke, det som i "verste fall" skjer er at saken blir undersøkt, og det blir avdekket OM det er omsorgssvikt eller andre problemer. Barnevernet "tar" ikke barnet fordi du har sagt at du er bekymret, de gjør det eventuelt fordi deres nærmere undersøkelser viser at barnet tar skade av å vokse opp hos moren.

Anonymous poster hash: 77d2d...2aa

[Puny]

Det er alt for mange som lar være å blande seg inn. Noe som kan få veldig alvorlige følger. Jeg kjenner til et tilfelle hvor barne ble alvorlig mishandlet av foreldrene, uten at barnevernet noen gang ble informert. Dette "barnet" sliter fortsatt veldig med følgene i voksen alder, uten at jeg vil gå i detalj om det. I min naivitet har jeg antatt at barnevernet aldri var inne i bildet fordi (det meste) av mishandlingen skjedde innenfor hjemmets fire vegger, og derfor ikke var kjent for andre. Da jeg senere ble kjent med en kollega og bekjent av foreldrene skjønte jeg at så og si alle hadde visst om mishandlingen, men ikke hvor omfattende den var, og hadde snakket om det seg i mellom. Men ingen ville "blande seg inn". Hadde de gjort det ville barnet vært i fosterhjem og foreldrene i fengsel.

TS: Si fra og la barnevernet undersøke, det som i "verste fall" skjer er at saken blir undersøkt, og det blir avdekket OM det er omsorgssvikt eller andre problemer. Barnevernet "tar" ikke barnet fordi du har sagt at du er bekymret, de gjør det eventuelt fordi deres nærmere undersøkelser viser at barnet tar skade av å vokse opp hos moren.

Anonymous poster hash: 77d2d...2aa

Men barneværnet ER jo inne i bildet her, skolen og barnefaren vet også om situasjonen. Hvilken info, sitter hun som en veninne av moren på, som ikke de vet om?

[Vera Vinge]

Jeg hadde helt klart ringt bv. Er du i tvil om de forstår alvoret eller har alle opplysninger, er det positivt at flere melder. Og du kan være anonym, inntil det evt skulle bli snakk om omsorgsovertakelse i fylkesnemda og du kan bli bedt om å vitne. Men da er saken så alvorlig at jeg håper det ville være verdt det likevel.

[AnonymBruker]

Barnevernet er i bildet fordi ungen har blitt tatt ut av skolen, skolen har såklart varslet. Jeg vet ikke om barnevernet er kjent med all detaljer rundt resten.

En viktig detalj er også da barnefaren fikk seg ny dame, hvor hun hadde en psyk sønn som trakasserte datteren til venninna mi. Dette var alvorlig, han fortalte han skulle voldta og drepe henne osv. Jenta var livredd. Venninna mi reagerer såklart, men likevel blir ungen sendt til faren (som bagatelliserer det hele) når de vet sønnen til dama er der. Ingenting skjedde, men jenta opplevde stor frykt i den tida det pågikk.

Min bekymring går mye i at ingen ser at jenta har kollapset pga stress og depresjon, at all mangel på stabilitet har utløst det. Og at moren ikke ser sammenhengen og sin egen rolle i det. Ja, man kan være sammen med hvem man vil, men man tar ikke barn ut og inn av forskjellige skoler frem og tilbake flere ganger i løpet av et skoleår fordi "mamma vet ikke hva hun vil"!

Anonymous poster hash: cab92...fd6