Skal jeg ta et hint?

[kaleidoskop]

Et vennepar satte meg opp på dating med en kammerat av seg.
En veldig ok og trivelig fyr som jeg følte jeg hadde mye til felles med. Mange felles interesser.

Etter en middag sammen ute på byen følte jeg vi hadde mye å snakke om, ikke mye dødtid. og som jeg sa mange felles interesser og samme mening og tanker om ting. Likevel følte jeg ikke at det var de store greiene og sparks i lufta.
Normalt hadde jeg etter en sånn date tenkt at det ikke var noe å satse på pga lite gnist.
Men vi fortsatte å chatte litt på facebook snakket om diverse, ingen flørting bare snakk. Siden han inviterte meg på middag sist (spanderte ikke, vi delte regninga ) Så tenkte jeg at det var min tur å invitere ut. Vi møtes og gikk en lang og hyggelig tur. Snakket hele tiden, tok en tur på kafe etterpå og ble sittende litt lengre en jeg burde i forhold til at jeg måtte tidlig opp. Men synes det var hyggelig.
På toget hjem sender jeg han en melding og takker for en trivelig dag. Og får samme svar tilbake.

Så hører jeg ikke noe fra han på ca 2 uker, før han plutselig sender en meldign på facebook og lurer på hvordan det går. Jeg svarer langt og utfyllende og bla bla bla, og får en "ok" tilbake. Så er han ferdig med å prate.
Det går en eller to uker til, og jeg tar "mot" til meg og skriver til han på FB igjen. Takker for sist og sier at nå driter jeg meg kanskje ut, men jeg trivdes godt i hans selskap og lurte på om vi kanskje ikke skulle ta en date til. Hvor han svarer jo date hadde vært hyggelig, han triveds også godt i mitt selskap, så vi kunne godt møtes i gjen, men hvor han da avslutter med at han vet ikke om dette er noe kjærestemulighet, men at vi kunne møtes å se?!?!?!?! (her ble jeg litt satt ut, men...)

Vi møtes, har en trivelig date. Han blir i mange timer og vi prater. Men ingen tegn til nærhet. Nå skal det sies at jeg er ganske sjenert og er ikke den mest pågående av meg. Jeg er nok utadvent, men blir sjenert når det kommer til slike ting. Jeg er redd for å være pågående og særlig når jeg ikke vet hva den andre tenker.

Så hører jeg ikke noe igjen.
Derimot liker han ALLE bilder og meldinger jeg legger ut på FB både privat og gjennom en side jeg har der.
Får igjen en random melding noen uker senere om hvordan det går med meg, helt løst. Ikke noe flørt eller....
Han spør meg hva jeg skal på 17. mai, hvor jeg håper på, ja kanskje vi skal møtes. Jeg sier at jeg ikke har noen spesille planer, tar det litt som det kommer. Hvor han svarer, ok han skulle på frokost der og der så skulle han kanskje på den og den plassen.... Thats it, ikke noe om jeg vil være med eller møtes. Hva vil han???

Nå har jeg datet såpass mange som jeg har null til felles med. De har vært snille og kjekke, men når det kommer til interesse kjeder jeg meg for vi har ingenting å gjøre sammen. Derfor tenkte jeg at denne karen ville jeg satse på å møte litt flere ganger og se om det kanskje bygger seg opp noe over tid. Men jeg skjønner ikke hans signaler. Mulig han også er sjenert.
Men når jeg har tatt kontakt med han et par ganger og føler jeg åpnet meg på siste daten jeg tok sjansen på og ikke fått noe "mer" tilbake, så tør ikke jeg å mase om flere dates. Det må jo være opp til han nå?

Skal jeg bare ta et hint om at han ikke vil noe mer, eller har han bare verdens mest klønete måte å flørte på.

[cocoon]

Det høres ut som for mye styr for min del, spesielt når du ikke virker spesielt interessert i han heller. Kan hende han tenker litt som deg, at det kan jo være greit å prøve, men egentlig så.... virker han ikke så sykt interessert han heller. Tror nok du skal la denne gå.

[kaleidoskop]

Han gir litt blandede signaler på om han er interessert eller ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor han skal drive å "kontakte" meg på FB.

Men jo er nok best å la han gå. Tenkte bare at denne gangen skal jeg "prøve noe nytt". Kanskje det ikke er kjærlighet ved første blikk. Men bli kjent over tid...

[Gjest Tris]

Hvorfor kan du ikke bare spørre rett ut om dere skal feire noen timer sammen eller noe? Da får du vite det fort.

[AnonymBruker]

Minner litt om fyren jeg dater.. Det er sånn veldig av og på til tider, men når jeg ikke har tatt kontakt på en stund så får jeg plutselig melding av han.. Han her har innrømmet til meg at han er utrolig dårlig på slike ting som dette, men samtidig så virker han ikke helt på nivå med han som du beskriver. Hvis jeg var deg ville jeg ikke tatt mer kontakt, svart hyggelig, men litt avvisende på meldinger hvis han gir lyd fra seg også se hvordan han responderer. Vær også åpen for andre, og se hva som skjer skal ikke være lett å forstå seg på disse guttene alltid

Anonymous poster hash: b6238...aad

[kaleidoskop]

Gutter er umulig å forstå seg på

Det som er "problemet" her er at dette er en god kompis av kjæresten til en god venninne av meg. Så vi kommer til å møte hverandre i sosiale lag med dette venneparet. Ikke det at det gjør meg noe, og hadde heller ikke gjort noe om det ble noe mer.
Men min venninne mener at vi fortsatt er en god match. Hvor jeg sier til henne at jeg hører jo ingenting fra han, han er jo ikke interessert i meg...

[Gjest brutal_mann]

Det du gjør neste gang du treffer han er å gi han en litt lang og god klem. Stryk ham gjern epå armen etterpå mens du smiler til ham og sier at det er godt å se ham igjen. Når dere så går ved siden av hverandre så sørg for å være så nær at dere hele tiden berører hverandre litt.

Det er nå en gang slik at det finnes mange gode menn som blir overrasket når en flott og god kvinne viser interesse. Disse mennene blir stående og gruble og undres over at hun ennå ikke har kuttet kontakten. Disse mennene kan trenge måneder, ja sågar mer enn ett år på å forstå at denne fantastiske damen blir værende i hans liv. Du VET at du vil ha mer fra denne mannen, vi det ved å berøre han. Ved å se han i øynene, ved å smile, ved å gi han mange gode åpninger til å ta kontakt med deg og til å ta på deg. Husk, det må være mange over tid. Til slutt vil du nok kapre en super mann utrolig mange andre kvinner går glipp av.

[Ferny]

Gutter er umulig å forstå seg på

Det som er "problemet" her er at dette er en god kompis av kjæresten til en god venninne av meg. Så vi kommer til å møte hverandre i sosiale lag med dette venneparet. Ikke det at det gjør meg noe, og hadde heller ikke gjort noe om det ble noe mer.

Men min venninne mener at vi fortsatt er en god match. Hvor jeg sier til henne at jeg hører jo ingenting fra han, han er jo ikke interessert i meg...

Kan jo hende han er litt på samme sted som deg - han liker deg, trives i ditt selskap, men så er det ikke egentlig noe mer enn det. Og derfor er han litt sånn lunken.

Følelser kan riktignok komme over tid. Men tviler på at det blir den store forelskelsen for noen av dere. Det skal jo liksom være en spinning, kjemi og tiltrekning i tillegg til det andre. God match på papiret sikkert da.... men det finnes nok en der ute som du vil like på alle de riktige måtene i tillegg.

[AnonymBruker]

Jeg var på et par dater med en fyr jeg ble veldig betatt av, men pga sjenert som deg så ble det ikke no intimitet. Han sa da at han mistet interessen, jeg spurte om hvorfor og han sa at jeg virket ikke interessert fysisk, men han forventet ikke sex med en gang heller. Han sa div (husker ikke helt for er noen år siden) som fikk meg til å innse at han hadde dårlig selvtillit og trengte bekreftelser fysisk på at han blir likt. Også var han sjenert som ikke tok initiativ selv, som f.eks å holde hender ol. For det var de enkle tingene han ville ha.

Kanskje din fyr er av den typen? Eller bare en litt tafatt fyr.

Anonymous poster hash: 8d687...2f6

[AnonymBruker]

Det du gjør neste gang du treffer han er å gi han en litt lang og god klem. Stryk ham gjern epå armen etterpå mens du smiler til ham og sier at det er godt å se ham igjen. Når dere så går ved siden av hverandre så sørg for å være så nær at dere hele tiden berører hverandre litt.

Det er nå en gang slik at det finnes mange gode menn som blir overrasket når en flott og god kvinne viser interesse. Disse mennene blir stående og gruble og undres over at hun ennå ikke har kuttet kontakten. Disse mennene kan trenge måneder, ja sågar mer enn ett år på å forstå at denne fantastiske damen blir værende i hans liv. Du VET at du vil ha mer fra denne mannen, vi det ved å berøre han. Ved å se han i øynene, ved å smile, ved å gi han mange gode åpninger til å ta kontakt med deg og til å ta på deg. Husk, det må være mange over tid. Til slutt vil du nok kapre en super mann utrolig mange andre kvinner går glipp av.

Har du opplevd at noen har fått følelser etter måneder eller år? Går og håper på at det skal skje med meg...

Anonymous poster hash: 1851f...b61

[Gjest brutal_mann]

Har du opplevd at noen har fått følelser etter måneder eller år? Går og håper på at det skal skje med meg...

Anonymous poster hash: 1851f...b61

Jeg har oppled at det flere år senere har kommet frem at noen bare lengtet etter å bli tatt på av meg. Personer jeg ikke tenkte tanken på var interresert i meg på noen som helst måte. Følelsene har nok eksistert fra starten av, det har bare tatt veldig lang tid før de ble omtalt.

[AnonymBruker]

Jeg har oppled at det flere år senere har kommet frem at noen bare lengtet etter å bli tatt på av meg. Personer jeg ikke tenkte tanken på var interresert i meg på noen som helst måte. Følelsene har nok eksistert fra starten av, det har bare tatt veldig lang tid før de ble omtalt.

Takk for svar!

Anonymous poster hash: 1851f...b61

[kaleidoskop]

År???
Så lenge vet jeg ikke om jeg kan vente

Det med å komme borti og være nær er et godt poeng!
Problemet er jo at jeg er så sjenert selv. Jeg trenger alkohol, ja jeg vet det er dumt. Men et par glass vin får meg til å slappe mer av. Hvertfall i begynnelsen. Men han her har jeg vært på date med på en søndag, og han er så "jævlig" fornuftig og ville ikke drikke dagen før en jobbedag. Da drikker ikke jeg heller. Andre gang var vi på middag og han kjørte, null alko da heller.... :S

Det kan hende han er sjenert, det kan gå. Men tafatt... Nei takk (selv om jeg er desperat, må jeg vel kunne være litt kresen?)

[missioncomplete]

Det beste er vel å konfrontere han om dette. Spør han hva som er problemet hans...

[Gjest brutal_mann]

Det beste er vel å konfrontere han om dette. Spør han hva som er problemet hans...

En vinner ikke noens interesse ved å nedverdige dem.

[missioncomplete]

En vinner ikke noens interesse ved å nedverdige dem.

På en hyggelig måte da

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe lignende for noen år tilbake. Han er nå min samboer og barnefar
Kan fortelle litt utfyllende så kanskje det kan hjelpe deg på noe vis.

Første date gikk greit. Vi møttes på cafè og samtalene hadde en god flyt. Vi hadde mange felles interesser men stemningen var nok litt anspent. Litt sjenerte begge to sånn i starten. Etter maten tok vi en kaffi og så kjørte han meg hjem. Det ble ingen snakk om å treffes igjen, bare et "takk for i kveld, det var hyggelig": (vi fikk kontakt over en dating side på nett og hadde aldri møttes før)

Date nr to kom ganske raskt etterpå. Bare noen dager kanskje en uke. Hyggelig nok den, men ikke noe kjærlighet ved første blikk greie.
Den kvelden sa jeg til ei venninne at vi nok ikke kom til å bli noe par. Det var hyggelig men ikke noe wow. Jeg følte det også tildels skremmende at han var så vakker, hadde god jobb, stort hus og et tilsynelatende "perfekt" liv. (jeg var arbeidssøker på det tidspunktet)

Vi hadde ingen kontakt på to uker, før jeg en kveld tok motet til meg og skreiv til han på FB. Meldingene jeg fikk tilbake var korte og kjedelige så jeg tok det som en avvisning. Så noen dager etter dette tok han kontakt på FB og spurte hvordan jeg hadde det osv. jeg fant på at jeg var opptatt og derfor ikke kunne skrive, (Fordi jeg tidligere hadde følt meg avvist) men slang på et "Vi kan jo ta en kaffi i byen en dag om du har lyst, du har jo nr mitt"... (vi hadde utvekslet nr før første date i tilfelle noen ble forsinket)
Svaret som kom da var: "ja det kan vi godt. Men har ikke nr. ditt lengre, send det på nytt"..
Selvsagt tenkte jeg da at jeg ikke vekker noe interesse hos denne mannen, men sendte likevel nr.

En halv uke senere fikk jeg en ny mel på FB om hva jeg hadde gjort i d siste. Også denne gangen var han kort i ordene. Jeg hadde bestemt meg for at jeg uansett kunne tenkt meg denne mannen som en venn om ikke annet. Så jeg forble positiv og imøtekommende på tross av hans signaler. igjen slang jeg på en setning på slutten; "Må ture ut av FB, men er ledig i kveld om du vil slå ut håret og velte noen søppeldunker". (ordleggingen var et forsøk på å lette stemningen med litt humor). Fikk ikke svar.

Rundt 11 tiden på kvelden tok han kontakt og spurte om jeg ville komme oppom. (I ettertid har jeg fått bekreftet at han slettes ikke hadde planer om å ta kontakt, men at det var noe med denne plutselige positive og lettlivede endringen som fikk han til å ombestemme seg.)
Jeg forklarte at 11 tiden selvsagt var litt i seneste laget men svaret hans fikk meg til å snu ;"Hadde du planer om å velte søppeldunker mens det enda var dagslys?".

Så vi møttes, hadde det koselig til langt på natt før jeg duret hjemover.

4 uker skulle gå uten at vi møttes igjen. Litt korte samtaler på FB eller en melding i ny og ne.
Den neste gangen vi møttes var vi begge på byen og jeg endte opp med å bli med han hjem. Det ble hompings og en bedre frokost dagen der på.

De neste 6 mnd gikk slik som dette. fra 1 til 4 uker mellom hver gang vi møttes. Jeg ble forelsket og holdt på å bli sprø av hvordan han oppførte seg. Superkoselig når vi møttes, kald og distansert når vi ikke var sammen. Det at jeg sov over om vi møttes på kveldene ble en selvfølge etterhvert og vi kysset og tullet rundt i stua på dagtid. Men var "bare" venner om vi møttes på cafè eller lignende.

Så til slutt ble det nok for meg. Jeg følte jeg hadde gitt det hele såpass lang tid at hvis han ikke var forelsket nå, så ville han aldri bli det. Det endte opp med at han helt ut av det blå fikk en brå melding fra meg på telefonen, om at jeg ikke lengre var intr. i å ha det slik som dette. Jeg forklarte at jeg var blitt forelsket og at jeg måtte være tro mot meg selv og mine ønsker.
Da sprakk fasaden. Vist hadde han også blitt forelsket i løpet av tiden, men hadde trodd at vi fulgte en helt normal "dating-plan". Han hadde trengt så lange opphold mellom hver gang for å kunne tenke og føle litt på situasjonen de første 4 månedene. Etter dette ble det bare gående i samme vante gang. I dag bor vi under samme tak og har et helt fantastisk forhold. Vi spiser ikke hverandre fordi vi så tidlig ble vant til moderasjon men forholdet øser likevel av kjærlighet, rosende ord og positiv oppmerksomhet.

Uansett. Noen mennesker trenger ekstra lang tid før de tar steget og slippe noen tettere. Forelskelse kan ta lang tid, slik det gjorde for oss. Men jeg er evig takknemlig for at jeg ikke ga opp. Det skal sies at han tidligere bare har hatt 1 langvarig forhold (det var i starten av 20 årene) og at hans erfaring med kvinner de 6 årene før vi møttes var at vi kvinner var både krevende og altoppslukende. At han aldri fikk tid til å bygge følelser før kvinnen ble skremmende krevende og analyserende.

Om du har dårlig tid, så er ikke en slik mann noe for deg ;-)

Anonymous poster hash: 09d65...a36

[makkapakka]

hvorfor stresser du med det?

[kaleidoskop]

Det var en (lang) og fin historie Anonym
Forteller jo litt at det er så vanskelig at man bare må tyde den andre og man kanskje tror noe annet en hva det er.

Det er litt feil å si at jeg ikke er interessert i han som noen har nevnt.
For jeg synes han er ok, det jeg mener er at det ikke var noe pang med første blikk. Jeg synes han er hyggelig og pga felles interesser vil jeg bli bedre kjent, for jeg tror vi kan ha mye å snakke om å gjøre sammen i det lange løp. I stede for at det er gøy i begynnelsen og så dabber det av etter hvert...