hvorfor sluttet DU i jobben din?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig sagt opp jobben min. Grunnen er at jeg mistrivdes på arbeidsplassen, det var mye baksnakking og en ung, ustabil sjef. Følte ikke at jeg passet inn i alt dramaet.

Så da lurer jeg på: dere som har sagt opp jobben. Hvorfor gjorde du det? Er det noen som har noen spesielle historier?

Anonymous poster hash: ef2e4...346

[AnonymBruker]

Jeg har nylig sagt opp jobben min. Grunnen er at jeg mistrivdes på arbeidsplassen, det var mye baksnakking og en ung, ustabil sjef. Følte ikke at jeg passet inn i alt dramaet.

Så da lurer jeg på: dere som har sagt opp jobben. Hvorfor gjorde du det? Er det noen som har noen spesielle historier?

Anonymous poster hash: ef2e4...346

En bitter sjef som etter at jeg brukket beinet og ble sykemeldt i 3 mnd ble sint på meg og ville ha meg vekk. Merkte det allerede første dagen når jeg kom tilbake.

Uerfaren sjef, dårlig organisert, uhyggelige kollegor.

Anonymous poster hash: 63a87...9a6

[AnonymBruker]

Jobb1: Fordi jeg endelig fikk min første relevante jobb etter studiene

Jobb2: Fordi jeg hadde jobbet der i 5 år og var gira på noe nytt

Jobb3: Fordi jobben ikke ble slik jeg hadde sett for meg. Trivdes ikke.

Anonymous poster hash: 10346...062

[Froz1]

Jeg vil gjerne følge denne tråden

jeg sluttet i en jobb fordi jeg ble utbrent, rett og slett. De krevde for mye..

[AnonymBruker]

Nr1:for lang pendleravstand etter vi fikk barn

Nr2:ville flytte hjem til hjembyen

Har ikke sagt opp før jeg hadde ny jobb da selvfølgelig.

Anonymous poster hash: 48cd2...43b

[Anglofil]

Sist jeg sa opp jobben min var fordi jeg fikk meg ny og bedre jobb. Og fordi det hadde blitt et salgspress uten like. Det gjorde at jeg mistrivdes veldig.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

fordi jeg nå er ferdigutdannet og skal begynne i en jobb som er relevant for mine studier

er så utrolig glad jeg aldri skal jobbe på bolig med utviklingshemmede ever again!

Anonymous poster hash: 5a941...016

[AnonymBruker]

fordi jeg nå er ferdigutdannet og skal begynne i en jobb som er relevant for mine studier

er så utrolig glad jeg aldri skal jobbe på bolig med utviklingshemmede ever again!

Anonymous poster hash: 5a941...016

Hvorfor det, var det slitsomt? Bare nysgjerrig

Anonymous poster hash: ef2e4...346

[AnonymBruker]

fordi jeg nå er ferdigutdannet og skal begynne i en jobb som er relevant for mine studier

er så utrolig glad jeg aldri skal jobbe på bolig med utviklingshemmede ever again!

Anonymous poster hash: 5a941...016

Jeg jobber selv med psykisk og fysisk utviklingshemmede den dag i dag, og har jobbet noen år nå.

Jeg lurer bare på hvorfor du er så glad du aldri skal jobbe med dette igjen?

Personlig synes jeg man får så mye igjen for det, og det er ikke til å stikke under en stol at det er mye avslapning i enkelte boliger, men psykisk slitsomt.

Anonymous poster hash: 29e7a...aae

[ninuska_]

Fordi jeg ønsket mye mer ansvar, kontroll og eierskap. Og det var et stress uten like som aldri tok slutt - jeg har ingenting mot å jobbe overtid, men når det er norm i selskapet å sitte ekstra på jobb i 2-3 timer hver eneste dag... man har et liv utenfor

Endret 11. mai 2014 av ninuska_

[Frøken.stille]

Fordi jeg ikke trivdes... Utilgjengelig sjef (som bl.a. favoriserte noen ansatte tydelig), og jeg mistrivdes sterkt med arbeidsoppgavene - ble bare kastet inn i en jobb uten opplæring eller noe som var på plass (hadde verken et sted å sitte, eller arbeidsverktøy)

[Grønt blad]

Fordi jeg flyttet såpass langt at pendling ikke var et alternativ.

[AnonymBruker]

Hvorfor det, var det slitsomt? Bare nysgjerrig

Anonymous poster hash: ef2e4...346

Fysisk slitsomt, med utagerende voksne menn (brukere) som var dobbelt så sterke som meg. Alltid underbemannet. sure/krevende pårørende, som alltid er ute etter noe å klage på, og min store drøm har aldri vært å skifte bleier på voksne menn...

sikkert noen som trives med sånne jobber, men jeg er så ufattelig glad jeg ikke trenger å jobbe der mer!

Anonymous poster hash: 5a941...016

[AnonymBruker]

Jeg jobber selv med psykisk og fysisk utviklingshemmede den dag i dag, og har jobbet noen år nå.

Jeg lurer bare på hvorfor du er så glad du aldri skal jobbe med dette igjen?

Personlig synes jeg man får så mye igjen for det, og det er ikke til å stikke under en stol at det er mye avslapning i enkelte boliger, men psykisk slitsomt.

Anonymous poster hash: 29e7a...aae

Det var vel det at jeg ikke føler jeg får så mye igjen for det. Der jeg jobbet var brukerne så dårlige at de ikke kunne "gi noe tilbake" aldri et smil, aldri blikkontakt etc... og de pårørende var veldig sure og irriterte på boligen (som jeg jo skjønner fordi vi alltid var underbemannet, men det er jo ikke min feil). Vi gikk underbemannet hele tiden så man fløy rundt hele dagen og følte at man gjorde en dårlig jobb, fordi jeg aldri hadde tid til å gjøre noe skikkelig.

Grunnen til at noen mennesker "holder ut" i sånne jobber er jo fordi, som du sier, det er verd det når du "får noe igjen for det" når man ikke føler at noen er glad for at du er der eller at du gjør en god jobb, når alt du får er klager og misnøye så er det ikke verd det....

Anonymous poster hash: 5a941...016

[Miss Indi]

Sa opp fordi jeg hadde en klin gal psykopat som sjef. Hun var en grusom dame på 47. Helt talentløs på alle måter. Fikk beskjed av legen at jeg måtte si opp etter en del angstanfall på jobben.

Det skal sies at den annen mann på jobben sluttet og han sov ikke 4 år, grunnet sjefen.

Arbeidstilsynet gikk inn i bedriften og endret mye da jeg gikk. En ansatt hadde meldt i fra. Den gale sjefen tror jeg gjorde det og har lagt har på meg. Hun er så syk som de kommer.

[Green Lady]

Har sagt opp min nåværende jobb fordi jeg kjeder meg. Finner ingen utfordringer i mine arbeidsoppgaver, og alt er rutinepreget. Kommer dog til å savne kolleger og arbeidsmiljø, vi er en veldig sammensveiset gjeng med god takhøyde. Flat org.struktur, og verdens beste sjef. Men det hjelper så lite når jeg kjeder vettet av meg

[Sandie]

Den forrige jobben min ble oppsagt fordi jeg fant noe bedre, og fordi arbeidsmiljøet var dårlig.

Følte det jeg gjorde ikke ble verdsatt.

[AnonymBruker]

Første jobben sa jeg opp pga omstruktureringer. Hadde ikke det skjedd hadde jeg nok vært der enda.

Andre jobben sa jeg opp pga håpløs ledelse. Gutteklubben Grei påla oss mer og mer oppgaver uten å legge til rette for det, og forskjellbehandlet de forskjellige avdelingene. Sånt gidder jeg ikke, og siden jeg er forholdsvis attraktiv på markedet sa jeg opp.

Anonymous poster hash: 6cd63...cd1

[Gjest Vinglepetra]

Ble psykisk utmattet av arbeidsplassen, grunnet en sjef som krevde altfor mye i forhold til stillingsprosenten. Altfor stort arbeidspress, elendig lønn og nedlatende holdninger fra ledelsen. Jobben ruinerte både privatliv og studier. Enda godt jeg tok meg sammen og sa opp stillingen. Takk og lov

Har slitt med selvtilliten etter oppsigelsen. En skrekkelig arbeidsplass, jeg unner ikke min verste fiende å jobbe der.

[Gjest Naria]

Har sagt opp to ganger. Første gang fordi jeg skulle flytte og fordi jeg fikk en mer relevant jobb. Andre gangen sa jeg opp fordi sjefen var den største drittsekken jeg noen gang har vært utsatt for.