AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #21 Skrevet 9. mai 2014 Kreft, hjerneslag, ulykker så man må lære seg å gå igjen, koma osv. Aldri hørt om? Og alle kan ende opp med å gå i fra hverandre, selv om du finner drømmeprinsen og få 5 barn med han så kan forholdet ta slutt.Anonymous poster hash: 0d13e...ea1 Mine foreldre gikk da fra hverandre da jeg var 1 år gammel, men det betyr ikke at jeg bare har en forelder selv om de ikke er sammen kjære deg! Når jeg får barn så skal det i alle fall være med en mann som har tenkt å være der for barna og, så jeg vil nok ikke få det problemet. Har da hørt om kreft og som sagt så kan de fleste være hjemme selv om de har kreft. Kjenner ingen som har hatt koma eller hjerneslag Anonymous poster hash: 346bc...ecd
Gjest Eurodice Skrevet 9. mai 2014 #22 Skrevet 9. mai 2014 Hvor hen er far hen da??? Klarer han ikke å rydde, vaske, følge opp med skole, klær og mat uten at det er en kvinne der??? Du kan drømme, du. 1
BritneyBitch Skrevet 9. mai 2014 #23 Skrevet 9. mai 2014 Det er en jobb jeg i alle fall hadde tatt med glede. Jeg kunne godtatt fleksibel arbeidstid og et nært forhold til familien, men jeg kunne nok ikke tenke meg å flytte inn. Samfunnet vårt kunne absolutt trengt mer omsorg i hverdagen, spesielt for familier i vanskelige situasjoner.
BritneyBitch Skrevet 9. mai 2014 #24 Skrevet 9. mai 2014 Hvor hen er far hen da??? Klarer han ikke å rydde, vaske, følge opp med skole, klær og mat uten at det er en kvinne der??? Det klarer han sikkert, men det kan umulig være mye overskudd til kos, glede og kjærlighet hvis han må jobbe fulltid, ta seg av hus, hage, barn og alt det medfører, sitt eget liv, samt eventuelt en syk mor og det helt uten avlastning. Alt går vel, men det er ikke dermed sagt at det går bra.
Gjest Eurodice Skrevet 9. mai 2014 #25 Skrevet 9. mai 2014 Det klarer han sikkert, men det kan umulig være mye overskudd til kos, glede og kjærlighet hvis han må jobbe fulltid, ta seg av hus, hage, barn og alt det medfører, sitt eget liv, samt eventuelt en syk mor og det helt uten avlastning. Alt går vel, men det er ikke dermed sagt at det går bra. Litt pirk først. Alle bor ikke ikke i enebolig med hage. Ellers er alt det andre du beskriver, hverdagen for mange alenemødre, som må klare alt på egenhånd. 5
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #26 Skrevet 9. mai 2014 Det klarer han sikkert, men det kan umulig være mye overskudd til kos, glede og kjærlighet hvis han må jobbe fulltid, ta seg av hus, hage, barn og alt det medfører, sitt eget liv, samt eventuelt en syk mor og det helt uten avlastning. Alt går vel, men det er ikke dermed sagt at det går bra. Nei, det er ikke det. I tillegg er det jo snakk om familier i KRISE, med en alvorlig syk forelder, skadet, døende, men verden stopper jo ikke å rotere! Etter en tid må man tilbake i jobb og ungene i barnehage/skole, men det betyr jo ikke at hverdagen er blitt bedre, bare at man får enda en belastning. Mange går fra hverandre (ofte nettopp for å få hjelp, ironisk nok..), eller man ender opp som min far, langtidssykemeldt og til slutt ufør, kroppen sier stopp... Har man ikke opplevd å være i en slik krise selv, så har man ingen anelse om hvordan det er. Da er bare det at noen kommer innom regelmessig og tar klesvasken og steker opp en haug kjøttkaker gull verdt! Anonymous poster hash: 40755...ad9 2
BritneyBitch Skrevet 9. mai 2014 #27 Skrevet 9. mai 2014 Litt pirk først. Alle bor ikke ikke i enebolig med hage. Ellers er alt det andre du beskriver, hverdagen for mange alenemødre, som må klare alt på egenhånd. For all del, men man trenger sannsynligvis heller ikke en husmorvikar hvis man har en lettstelt leilighet og barnevakt i hende. En husmorvikar er vel ment for de familiene hvor kabalen ikke går opp og barna lider under det. Hadde forøvrig selvfølgelig også jobbet hos en alenemor hvis hun trengte hjelp. Det er vel helt uvesentlig hvem det er, så lenge behovet er der.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #28 Skrevet 9. mai 2014 Litt pirk først. Alle bor ikke ikke i enebolig med hage. Ellers er alt det andre du beskriver, hverdagen for mange alenemødre, som må klare alt på egenhånd. Strengt tatt ikke. Har du noen gang levd med en døende forelder/partner? Man kan ikke sammenligne alt med aleneforeldre sin situasjon... Anonymous poster hash: 40755...ad9
Amarinda Skrevet 9. mai 2014 #29 Skrevet 9. mai 2014 Jobber med mennesker med langvarig sykdom, og der er det flere som må være borte hjemmefra i opptil et halvår, kanskje også lenger. I situasjoner hvor barna ikke har noen far hjemme finner man utrolig nok gode løsninger, venner og familie stiller opp og BV stiller opp og tar ansvar for mange av disse oppgavene som du beskriver, TS. Det er ikke slik at de kan være den trygge rollefiguren, men hjelp for å få den praktiske hverdagen til å gå rundt kan dagens hjelpeapparat bidra med. 2
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #30 Skrevet 9. mai 2014 Jobber med mennesker med langvarig sykdom, og der er det flere som må være borte hjemmefra i opptil et halvår, kanskje også lenger. I situasjoner hvor barna ikke har noen far hjemme finner man utrolig nok gode løsninger, venner og familie stiller opp og BV stiller opp og tar ansvar for mange av disse oppgavene som du beskriver, TS. Det er ikke slik at de kan være den trygge rollefiguren, men hjelp for å få den praktiske hverdagen til å gå rundt kan dagens hjelpeapparat bidra med. Selvfølgelig får man hjelp, men gjerne etter at man har mast og tryglet og alle andre muligheter er brukt opp... Det man tilbyr i dag er HØYTERSKELTILBUD, der vanskelig å få og ikke alle har overskudd til å sloss for å oppnå disse heller. Det er noe annet å forholde seg til mange etater, BV, sosialtjenesten, hjemmesykepleien etc, enn å ha en fast person som kommer regelmessig og ordner opp i hauger av små og store praktiske problemer. Anonymous poster hash: 40755...ad9
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #31 Skrevet 9. mai 2014 Selvfølgelig får man hjelp, men gjerne etter at man har mast og tryglet og alle andre muligheter er brukt opp... Det man tilbyr i dag er HØYTERSKELTILBUD, der vanskelig å få og ikke alle har overskudd til å sloss for å oppnå disse heller. Det er noe annet å forholde seg til mange etater, BV, sosialtjenesten, hjemmesykepleien etc, enn å ha en fast person som kommer regelmessig og ordner opp i hauger av små og store praktiske problemer. Anonymous poster hash: 40755...ad9 Husmorvikar kan ikke være et lavterskeltilbud, hvordan skulle dette organiseres? Man kan ikke bare ringe til kommunen, si at man trenger hjelp og så få tilnærmet gratis hushjelp, leksehjelp og kokke. Hyggelig tanke, men det fungerer ikke i praksis. Anonymous poster hash: 2d3a3...767 1
Gjest Eurodice Skrevet 9. mai 2014 #32 Skrevet 9. mai 2014 For all del, men man trenger sannsynligvis heller ikke en husmorvikar hvis man har en lettstelt leilighet og barnevakt i hende. En husmorvikar er vel ment for de familiene hvor kabalen ikke går opp og barna lider under det. Hadde forøvrig selvfølgelig også jobbet hos en alenemor hvis hun trengte hjelp. Det er vel helt uvesentlig hvem det er, så lenge behovet er der. Dette er det slett ikke alle som har.
Gjest Eurodice Skrevet 9. mai 2014 #33 Skrevet 9. mai 2014 (endret) Strengt tatt ikke. Har du noen gang levd med en døende forelder/partner? Man kan ikke sammenligne alt med aleneforeldre sin situasjon... Anonymous poster hash: 40755...ad9 Er det noen forskjell i situasjonen om man har en syk/døende forelder/partner eller et alvorlig sykt barn? Jeg har aldri levd med en døende person, de har vært på sykehus/sykehjem. Endret 9. mai 2014 av Arabella
Gjest Eurodice Skrevet 9. mai 2014 #34 Skrevet 9. mai 2014 (endret) Husmorvikar kan ikke være et lavterskeltilbud, hvordan skulle dette organiseres? Man kan ikke bare ringe til kommunen, si at man trenger hjelp og så få tilnærmet gratis hushjelp, leksehjelp og kokke. Hyggelig tanke, men det fungerer ikke i praksis. Anonymous poster hash: 2d3a3...767 Husmorvikar og hjemmehjelp er aldeles ikke gratis. Hvorfor tror du det? Ellers er jeg enig med AB i innlegg nr. 30. Endret 9. mai 2014 av Arabella
Amarinda Skrevet 9. mai 2014 #35 Skrevet 9. mai 2014 (endret) Selvfølgelig får man hjelp, men gjerne etter at man har mast og tryglet og alle andre muligheter er brukt opp... Det man tilbyr i dag er HØYTERSKELTILBUD, der vanskelig å få og ikke alle har overskudd til å sloss for å oppnå disse heller. Det er noe annet å forholde seg til mange etater, BV, sosialtjenesten, hjemmesykepleien etc, enn å ha en fast person som kommer regelmessig og ordner opp i hauger av små og store praktiske problemer. Anonymous poster hash: 40755...ad9 Det er fordi det ville blitt ekstremt dyrt for samfunnet (populistisk sagt, for meg og deg) om dette skulle vært et tilbud for alle familier som er slitne og har problemer med å få hverdagen til å strekke til. Det finnes et tilbud enkelte steder for de i denne situasjonen, men det er man avhengige av frivillige for å få til å gå rundt. Endret 9. mai 2014 av tally 1
BritneyBitch Skrevet 9. mai 2014 #36 Skrevet 9. mai 2014 Dette er det slett ikke alle som har. Det er jo heller ikke poenget. Husmorvikar til de som virkelig trenger det, uavhengig om de bor i et mansion eller en ettroms på løkka.
Gjest Gjest Skrevet 9. mai 2014 #37 Skrevet 9. mai 2014 Du kan drømme, du. Vel, undrenes tid er jo ikke forbi.
Gjest Gjest Skrevet 9. mai 2014 #38 Skrevet 9. mai 2014 (endret) Det klarer han sikkert, men det kan umulig være mye overskudd til kos, glede og kjærlighet hvis han må jobbe fulltid, ta seg av hus, hage, barn og alt det medfører, sitt eget liv, samt eventuelt en syk mor og det helt uten avlastning. Alt går vel, men det er ikke dermed sagt at det går bra. De fleste single mødre må jo klare det, hvorfor ikke enkemenn? Endret 9. mai 2014 av Gjest 2
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #39 Skrevet 9. mai 2014 Jeg har faktisk hatt husmorvikar. I 1991. Med en treåring og en nyfødt og jeg med keisersnitt. Alenemamma og uten familie og venner som kunne trå til. Det var til utrolig god hjelp de månedene jeg hadde henne. Hun var hos meg på dagtid. Jeg betalte for tjenesten. Denne husmorvikaren hadde tidligere vært hos en familie hvor mor døde under fødsel og far sto igjen alene med tvillinger. Hun jobbet kun deltid da jeg hadde henne og nådde snart pensjonsalderen. Kommunen ansatte ingen nye i stillingen og i dag er husmorvikar ikke-eksisterende. Anonymous poster hash: e8b5d...965
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #40 Skrevet 9. mai 2014 Moren til min ekskjæreste hadde kreft da han var liten, og hun var alltid hjemme Anonymous poster hash: 346bc...ecd Moren min var også mye hjemme, men det medførete stort sett mer arbeid på meg (som eldste barn). Hun var døende! Så i tillegg til å gå på skolen hver dag og takle alt rundt å skulle miste mamma, så måtte jeg ta hånd om huset og småsøsken. Og "varte opp" mamma, bortsett fra da hun var på sykehuset. Pappa jobbet og tok hånd om sykehus, medisiner, transport, nav og der at han skulle miste sin kone.Anonymous poster hash: 5b14e...86a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå