AD/HD diagnosering

[AnonymBruker]

Heisann! Jeg er en jente på snart 21 år som lurer på noe angående det å stille en AD/HD diagnose, og spesielt i voksen alder!

Jeg har gjennom hele livet har klare tegn på at noe ikke stemmer helt. I barneskolealder trodde de jeg slet med dyseleksi, siden jeg aldri klarte å konsentrere meg og slet med å lese en side uten å bli sliten eller rastløs. De nevnte også at det kunne komme av hyperaktivitet, siden jeg aldri kunne sitte stille for lenge av gangen. Var også en situasjon på sykehuset med beroligende da jeg var liten som fikk et utfall som ikke var helt ventet. Men nok om det;

Jeg har aldri blitt utredet for ADHD, og nå i mine senere år ser jeg tilbake på hvor mye jeg har slitt på skolen, ikke klart å fullføre VGS og hvor mye jeg egentlig sliter den dag i dag. Har lenge trodd det har vært depresjon som har vært problemet, og det er det nok også. Kunne sikkert ramsa opp mange episoder og ting jeg sliter med, men nå er det jo ikke slik at verken dere eller jeg som skal vurdere om hva som faktisk feiler meg. Spørsmålet mitt er egentlig bare hvordan jeg kan gå fram.

Skal jeg bare troppe opp hos legen og si at jeg vil bli sjekka?
Har vært myyyye hos legen opp igjennom, for forskjellige årsaker. Føler meg litt hypokonder på en måte. Hahah, sikkert idiotisk tankegang, men ja, jeg bare lurer.

Dere som har vært gjennom en slik prosess; hvordan gjør de det? Hvor lang tid tar det? (sikkert individuelt) og sjekker de deg fra topp til tå? Skal mange leger inn i bildet og blir foreldrene mine dratt inn i det her?

Fryktelig mange spørsmål, men er litt rådvill.

Anonymous poster hash: a923c...e7b

[AnonymBruker]

Hos meg så gikk jeg allerede på bup og gjorde dette som barn, men vil tro det er ca likt å gjøre det som voksen (har tatt aspergerutredning i voksen alder og det var ihvertfall relativt likt sånn sett).

Først går du og forklarer saken til fastlegen og får henvisning. Så vil du nok bli henvist til et DPS hvor du får en psykolog som går igjennom en del skjemaer med spørsmål du må svare på. Deretter må du sikkert ta evnetest (det måtte iallefall jeg) og deretter en sånn test hvor de måler aktivtetsnivået ditt på en måte (du får et pannebånd med en ball på og skal sitte så rolig du kan og følge med på noe på en dataskjerm og trykke og sånn greier). Deretter vil de nok ønske å snakke med foreldrene dine om hvordan du var som barn da dette er relevant for diagnosen i aller høyeste grad.

Anonymous poster hash: 8b42b...95d

[AnonymBruker]

Jeg ble utredet for ikke så mange år siden og da var jeg 28 år. Fikk diagnosen ADD, men den brukes vel ikke så mye lenger.

Lærerne fra 1. kl og oppover trodde at jeg bare var lat og kjeftet mye, mine foreldre skjønte at det var noe men fokuserte heller på min handikappet bror. Så ingen gjorde noe for meg på skolen. Selv trodde jeg at jeg bar lettere utviklingshemmet og var der ogda redd for å få den diagnosen. Jeg fulførte videregående med elendige karakterer. Egentlig er jeg veldig smart, kommer fra en familie med genier, dr.grader og mastergrader, selv min handikappet bror har master i noe veldog unikt. Jeg kunne ikke søke på hvilken studie jeg ville pga så dårlig snitt, kom såvidt inn på en høyskole og bestod, nok en gang med dårlige karakterer. Har 0 konsentrasjon. I arbeidslivet etterpå skjønte jeg at jeg har ADD, jeg klarte ikke å fungere som alle andre i arbeidslivet.

Jeg dro til legen og sa bare at jeg tror at jeg har ADD. Det tok meg flere år før keg dro til fastlegen for trodde at man måtte slite mye mer og ikke ha utdannelse for å få diagnosen. Under utredningen innså jeg at eg sliter mer enn jeg todde. Jeg hadde også vært en del hos legen før det så følte meg som en hypokonder. Men hun tok det seriøst. Jeg ble henvist til DPS og de ga seg selv en innkallingsfrist på 5 mnd, de brøt den så jeg fikk time hos en privat klinikk. Veldig fornøyd med de for jeg fikk flere timer i uka og utredningen tok bare en mnd. Har hørt om de som har hatt ADHD-utredning i 6 mnd hos DPS. De som utredet meg fulgte retningslinjene fra staten, er mange utredere som ikke følger de. Har hørt om private utredere og DPS som har gitt diagnosen etter 30 min med prating, en resept og "lykke til", og man må klare seg selv. Opplever du det så klag!

Jeg husker ikke akkurat hva jeg og fastlegen pratet om men hun tok en blodprøve for å utelukke problemer med stoffskiftet da det kan gi konsentrasjonsvansker, og andre ting ble sjekket i den prøven. Be om det om det ikke blir tatt, er viktig å utelukke andre diagnoser. På klinikken hadde jeg mange samtaler med en psykolog og også utelukket andre diagnoser. Hun bekreftet også flere depresjoner som jeg har hatt tidligere. Så til slutt fikk jeg time hos en nevropsykolog som ga meg masse skjemaer å fylle ut, hun droppet å utrede meg for lese-og skrivevansker siden jeg har en utdannelse. Men jeg har litt av det. Hun sa når hun så på skjemaene etterpå st jeg absolutt har ADD, men de må utelukke epilepsi da umerkbar epilepsi kan gi konsentrasjonsvansker. Hun sa at det med ADHD ofte har masse thetabølger (trege hjernebølger) i frontallappen men keg skulle ikke bli skuffet om de ikke fant det hos meg da ikke alle med ADHD har det. Så jeg måtte be fastlegen min om en henvisning til EEG på sykehuset. Men også EKG utført hos fastlegen for å sjekke om hjertet mitt vil tåle Ritalin. Under EEG'en fant de masse thetabølger i frontallappen min, ingen epilepsi. Det er i frontallappen våre at ADHD'en sitter for å si det sånn. EKG'en var fin. Jeg fikk da time hos en psykiater for videre oppfølgingssamtaler og Ritalin. Jeg hadde time hos henne i nesten 6 mnd etterpå.

Ritalin er for meg helt fantastisk! Nå vet jeg endelig hva konsentrasjon er og er ikke lenger innesluttet, har heller ikke den generelle og sosiale angsten lenger. Min indre uro er borte. Jeg hadde en del bivirkninger i begynnelsen men det meste gikk over. Ikke alle er like heldige, hos noen fungerer ikke Ritalin bra, og eneste alternativet er Stretera som har eklere bivirkninger (syns jeg). Conserta som du kanskje har hørt om er det samme som Ritalin. Det finnes også amfetamintabletter (Ritalin et IKKE amfetamin som mange påstår men i slekt med både koffein og amfetamin) men det er de strenge på og det ville jeg ikke hatt.

Håper jeg har svart på det du lurer på, beklager om det et masse skrivefeil for taster på en mobil og dette ble langt gitt! Masse lykke til fremover! Håper du får god hjelp, husk at du har krav på oppfølging etter du får diagnosen.

Ogdå anbefaler jeg deg å lese Sverre Hoem sin bok "Håndbok for voksne med ADHD" tror jeg den heter. Jeg lånte den på biblioteket. Hvis du vil

Anonymous poster hash: ad7e4...33b

[AnonymBruker]

Glemte å nevne at siden ADHD er medfødt og det ikke fantes annen dokumentasjon på min fortid med vansker på skolen og tiden før skolealder. Så måtte mine foreødre skrive et brev om meg, de belreftet mine vansker og at jeg var annerledes før jeg begynte på skolen og. Det brevet krevde fastlegen min, det måtte være med henvisningen til DPS.

Anonymous poster hash: ad7e4...33b

[Jade]

Les litt om det. Bruk litt tid til å skrive opp og sortere hva du sliter med. Ta også med ting fra barndommen din. Ta med skrivet til fastlegen din og be om henvisning for utredning av ADHD. Skrivet kan han legge ved henvisningen.

Lykke til, og stol på magefølelsen din!

[Polly Ester]

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/her-finner-du-tester-for-adhd-utredning

Her er kanskje noe som du kan fylle ut og lese om for å finne ut litt mer om det stemmer på deg.

[AnonymBruker]

Takk for svar folkens! Var hos legen i dag. Følte hun syntes jeg var teit da jeg spurte om det var mulig å få sjekket meg for adhd. Hun sa med et rart smil om munnen: "Det er en lang prosess, og det er ikke bare å svare på noen spørsmål.. Og dessuten er det vanligst å diagnosere barn, fordi det er en mål og mening med det med tanke på tilrettelagt undervisning osv. Er også vanligere å diagnosere barn fordi de som regel får medisiner, og voksne slutter som regel på det når de er 18." Følte meg litt teit der jeg satt, men tror hun skjønte hvor mye jeg faktisk sliter og har sliti med dette her og at jeg føler håpet er litt ute for meg mtp vidre skole osv. Men uansett - jeg fikk jeg et skjema med selvurdering de siste 6 mnd. Har også sett dette skjemaet på nettet før. Hun skulle også henvise meg vidre til nevropsykologi eller noe sånt for å sjekke et bredere spekter sa hun.

Snakket med mamma da jeg kom hjem om dette, og spurte litt hvordan jeg var som barn. Det viser seg at hun faktisk prøvde å ta tak i det da jeg var liten, fordi jeg var veldig hyperaktiv og hadde mange tegn på at noe ikke stemte helt. Hun sa hun var sikker på at jeg hadde adhd, men at helsesøster og lærerne ikke ville ta tak i det fordi det var usansynlig. De så det visst ikke på meg at jeg hadde det.

Håper ting går min vei nå, og at jeg kanskje kan bli tatt seriøst også. Setter pris på alle svar så langt! Er bare å dele flere erfaringer om diagnosering i voksen!

TS

Anonymous poster hash: a923c...e7b

[Gjest Blomst83]

Ikke la noen få lov til å la deg føle teit fordi du ønsker å ta fatt i noe du føler er et stort problem for deg.Du kjenner deg selv best.Og til tross for hva legen din sa er det mer og mer vanlig at voksne bli utredet.Mamman min f.eks var 50 når hun fikk diagnosen.

[Polly Ester]

Takk for svar folkens! Var hos legen i dag. Følte hun syntes jeg var teit da jeg spurte om det var mulig å få sjekket meg for adhd. Hun sa med et rart smil om munnen: "Det er en lang prosess, og det er ikke bare å svare på noen spørsmål.. Og dessuten er det vanligst å diagnosere barn, fordi det er en mål og mening med det med tanke på tilrettelagt undervisning osv. Er også vanligere å diagnosere barn fordi de som regel får medisiner, og voksne slutter som regel på det når de er 18." Følte meg litt teit der jeg satt, men tror hun skjønte hvor mye jeg faktisk sliter og har sliti med dette her og at jeg føler håpet er litt ute for meg mtp vidre skole osv. Men uansett - jeg fikk jeg et skjema med selvurdering de siste 6 mnd. Har også sett dette skjemaet på nettet før. Hun skulle også henvise meg vidre til nevropsykologi eller noe sånt for å sjekke et bredere spekter sa hun.

Snakket med mamma da jeg kom hjem om dette, og spurte litt hvordan jeg var som barn. Det viser seg at hun faktisk prøvde å ta tak i det da jeg var liten, fordi jeg var veldig hyperaktiv og hadde mange tegn på at noe ikke stemte helt. Hun sa hun var sikker på at jeg hadde adhd, men at helsesøster og lærerne ikke ville ta tak i det fordi det var usansynlig. De så det visst ikke på meg at jeg hadde det.

Håper ting går min vei nå, og at jeg kanskje kan bli tatt seriøst også. Setter pris på alle svar så langt! Er bare å dele flere erfaringer om diagnosering i voksen!

TS

Anonymous poster hash: a923c...e7b

Det jeg uthevet i innlegget ditt er og var, i hvert fall før, veldig vanlig når det gjaldt jenter.

Godt at du sto på ditt selv om du følte deg teit. Det er veldig greit å få vite selv om man er over 18 år.

Lykke til videre.

[AnonymBruker]

Ikke la noen få lov til å la deg føle teit fordi du ønsker å ta fatt i noe du føler er et stort problem for deg.Du kjenner deg selv best.Og til tross for hva legen din sa er det mer og mer vanlig at voksne bli utredet.Mamman min f.eks var 50 når hun fikk diagnosen.

Det er sant! 7 eller 50, en oppklaring er fint uansett! Satser på at de som skal utføre testene på meg tar meg seriøst Takk for svar!

Det jeg uthevet i innlegget ditt er og var, i hvert fall før, veldig vanlig når det gjaldt jenter.

Godt at du sto på ditt selv om du følte deg teit. Det er veldig greit å få vite selv om man er over 18 år.

Lykke til videre.

Det har jeg lest på internett et sted, at jenter ikke er så utagerene som gutter? Har hatt noen heftige raseriutbrudd opp igjennom også, men dette var da jeg var hjemme. Hender jeg fortsatt får noen raseriutbrudd, men da er jeg som regel alene.

Vet at ADD er i samme kategori som adhd, og regner med at de sjekker opp dette også når jeg skal vidre til andre undersøkelser? Selv om jeg har bedt om å bli sjekket for adhd.

Ja, er glad for at jeg gjennomførte det og stod på mitt hos legen i dag. Vil bare ha en oppklaring etter alle disse årene!

Tusen takk, og tusen takk for svar!

TS

Anonymous poster hash: a923c...e7b

[Jade]

Hallo? Tror jeg ville byttet fastlege :-/ Lykke til med utredningen!!

[AnonymBruker]

Legen din burde få seg en smekk, man er ganske sårbar når man spør om noe sånt og da bør man bli møtt med forståelse.

Det er forresten ganske vanlig med medisinering hos voksne, ja noen klarer seg fint uten medisiner, men noen trenger faktisk den hjelpen og. Om man får diagnose som barn så har man jo mye bedre tid å lære seg å leve med det og kanskje kontrollere seg selv bedre, men når man aldri har visst så er det jo ikke lett å lære seg å leve med det.

Jeg har nylig fått diagnose og nettopp begynt med medisiner. Jeg gikk til fastlege og ba om henvisning til psykolog (fordi jeg hadde det vanskelig) også kom jeg litt inn på dette med adhd etter litt tid hos psykologen. Jeg har tenkt tanken mange ganger før, men slått det fra meg og vært litt redd for å søke hjelp.

Psykologen sendte henvisning til dps, men der fikk jeg avlslag. Det ble til at psykologen utredet meg med Diva (testen) og fikk stilt diagnose.

Så ble jeg henvist til adhd-poliklinikken, der var det ennå mer spørreskjemaer og samtaler (litt for å dobbeltsjekke også i forhold til om det er trygt å medisinere).

Selv har jeg aldri vært et kjempe vanskelig barn, jeg har alltid vært rastløs og måttet finne på noe hele tiden, men ikke sånn "svinge i lampa" hyperaktiv. Jeg var ei veldig pliktoppfyllende jente, eldst jente i stor søskenflokk der fler har adhd-diagnose så jeg måtte trå til for at ting skulle gå rundt. Jeg har blitt oppdratt som reservemamma og alltid følt at jeg må være den voksne ellers raser alt. Tror nok det er årsaken til at mamma aldri fikk meg utredet, jeg var for "snill". Men jeg hadde/har mye vondt inni meg. Alltid følt meg annerledes og blitt mobbet i mange år uten å forstå hvorfor. Prater mye og til tider veldig usammenhengende fordi jeg ikke tar meg god nok tid. Tenker på mye og klarer ikke legge fra meg tankene/fortiden, mye bekymringer.

Veldig impulsiv og tatt mye dårlige valg, aldri klart å holde meg lenge i et forhold og vanskelig å holde på vennene mine.

Jeg klarer ikke ramse opp alt nå, men poenget er at adhd arter seg forskjellig fra person til person, det er ikke et navn på en mennesketype. Klart du skal få utredning om du har det vanskelig med deg selv og du kjenner deg igjen i adhd diagnosen.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymous poster hash: 6a858...3db

[AnonymBruker]

Hallo? Tror jeg ville byttet fastlege :-/ Lykke til med utredningen!!

Er første gangen jeg har følt meg teit hos legen. Kan hende jeg bare var så nervøs før legetimen og forestilte meg det verste, at hele situasjonen ble så fæl da jeg først kom inn. Kan også være at hun ikke mente noe med det, men har hvertfall alltid vært fornøyd med legen min, som jeg alltid har hatt, og har tatt meg seriøst før. Men ja, var en ekkel situasjon og hadde jeg hatt mer på "ta" legen min på hadde jeg nok tenkt på å bytte! Meeeen, nå er jeg hvertfall kommet meg ett skritt vidre, så da er jeg på rett vei forhåpentligvis!

Legen din burde få seg en smekk, man er ganske sårbar når man spør om noe sånt og da bør man bli møtt med forståelse.

Det er forresten ganske vanlig med medisinering hos voksne, ja noen klarer seg fint uten medisiner, men noen trenger faktisk den hjelpen og. Om man får diagnose som barn så har man jo mye bedre tid å lære seg å leve med det og kanskje kontrollere seg selv bedre, men når man aldri har visst så er det jo ikke lett å lære seg å leve med det.

Jeg har nylig fått diagnose og nettopp begynt med medisiner. Jeg gikk til fastlege og ba om henvisning til psykolog (fordi jeg hadde det vanskelig) også kom jeg litt inn på dette med adhd etter litt tid hos psykologen. Jeg har tenkt tanken mange ganger før, men slått det fra meg og vært litt redd for å søke hjelp.

Psykologen sendte henvisning til dps, men der fikk jeg avlslag. Det ble til at psykologen utredet meg med Diva (testen) og fikk stilt diagnose.

Så ble jeg henvist til adhd-poliklinikken, der var det ennå mer spørreskjemaer og samtaler (litt for å dobbeltsjekke også i forhold til om det er trygt å medisinere).

Selv har jeg aldri vært et kjempe vanskelig barn, jeg har alltid vært rastløs og måttet finne på noe hele tiden, men ikke sånn "svinge i lampa" hyperaktiv. Jeg var ei veldig pliktoppfyllende jente, eldst jente i stor søskenflokk der fler har adhd-diagnose så jeg måtte trå til for at ting skulle gå rundt. Jeg har blitt oppdratt som reservemamma og alltid følt at jeg må være den voksne ellers raser alt. Tror nok det er årsaken til at mamma aldri fikk meg utredet, jeg var for "snill". Men jeg hadde/har mye vondt inni meg. Alltid følt meg annerledes og blitt mobbet i mange år uten å forstå hvorfor. Prater mye og til tider veldig usammenhengende fordi jeg ikke tar meg god nok tid. Tenker på mye og klarer ikke legge fra meg tankene/fortiden, mye bekymringer.

Veldig impulsiv og tatt mye dårlige valg, aldri klart å holde meg lenge i et forhold og vanskelig å holde på vennene mine.

Jeg klarer ikke ramse opp alt nå, men poenget er at adhd arter seg forskjellig fra person til person, det er ikke et navn på en mennesketype. Klart du skal få utredning om du har det vanskelig med deg selv og du kjenner deg igjen i adhd diagnosen.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymous poster hash: 6a858...3db

Ja, haha, følte meg ganske liten der jeg satt og spurte pent om det kanskje var en mulighet for å få sjekket det opp. Følte at hun satt å analyserte meg der jeg satt, hahaha men det var nok bare nervøsiteten som lagde rare tanker og senarioer i hodet mitt

Har lest om mange som får et mye bedre liv på medisiner. Hvertfall når det snakk om skole/studier. Har alltid følt at noe ikke har stemt helt mens jeg har gått på skolen, og spesielt i de teoretiske lesefagene. Aldri klart å fokusere nok til å faktisk lese og skjønne helheten i pensum. I praktiske fag var jeg flink, fordi det var så givene og jeg mestret det! Husker jeg var på yrkesmesse på VGS, og møtte på en av mine ungdomsskole lærere. Hun spurte meg om hvordan det gikk på skolen, og jeg svarte at jo, det gikk utrolig bra og jeg hadde bra karakterer (fordi første året var nesten bare praktiske fag). Fikk da høre fra hun at; "Ja.. hadde du giddi å gjort noe og ikke gitt faen på ungdomsskolen hadde du kanskje klart noe da også".. Den kommentaren sitter godt, og ærlig, jeg gjorde så godt jeg kunne på ungdomsskolen. I tredjeklasse sleit jeg like mye igjen, på grunn av alle de teoretiske fagene. Alltid følt meg så lat, fordi alle andre klarte, og ikke jeg.

Så fint at du har funnet ut av ting! Høres ut som om du har hatt mye ansvar opp igjennom, og som udiagnosert og forvirra over hva som egentlig er galt, kan det nok ikke ha vært det letteste! Synes du er flink, jeg. Det med pratingen er akkurat som meg. Alltid pratet ufattelig fort- og mye! Har lært meg selv å prate saktere og tydeligere i litt mer "voksen" alder, men før kuttet jeg ordene og skulle fortelle ALT på en gang fordi det var så mye som skulle fortelles (ifølge mamma). Hahah

Ja, får ta en dag om gangen, og håpe at første henvisningen legen skrev i dag går fort. Vet noen hva de gjør hos en nevropsykolog??

Tusen takk, og masse takk for langt og bra svar! Hjelper veldig å lese hva andre tenker, mener og erfarer!

TS

Anonymous poster hash: a923c...e7b

[Polly Ester]

Det er sant! 7 eller 50, en oppklaring er fint uansett! Satser på at de som skal utføre testene på meg tar meg seriøst Takk for svar!

Det har jeg lest på internett et sted, at jenter ikke er så utagerene som gutter? Har hatt noen heftige raseriutbrudd opp igjennom også, men dette var da jeg var hjemme. Hender jeg fortsatt får noen raseriutbrudd, men da er jeg som regel alene.

Vet at ADD er i samme kategori som adhd, og regner med at de sjekker opp dette også når jeg skal vidre til andre undersøkelser? Selv om jeg har bedt om å bli sjekket for adhd.

Ja, er glad for at jeg gjennomførte det og stod på mitt hos legen i dag. Vil bare ha en oppklaring etter alle disse årene!

Tusen takk, og tusen takk for svar!

TS

Anonymous poster hash: a923c...e7b

Har gått på kurs innen ADHD denne mnd, og i dag var det en lege som hadde ordet. Han sa at betegnelsen ADD gikk ut av ADHD-bolken for mange år siden. Alt heter ADHD.

Ofte er det slik - kanskje som oftest - at de som ikke er hyperaktive har hyperaktive delen innad. At tankene raser, at man fikler med fingre og ting og har "maur i rompa"?

I hvert fall - det legen ville fram til, er at alt er ADHD, og det at man sier ADD bare henger igjen i talemåten fra tidligere.

Hos nevropsykologen får du en hel masse med oppgaver å løse (eller... jeg vet ikke hvordan de gjør det med voksne, men dette er hva de gjør i forhold til barn og utredning i hvert fall, og det er muligens ikke så fryktelig forskjellig, selv om oppgavene er tilpasset alder og modningsnivå)

Jeg fant en link med forklaring hva de gjør på en sånn undersøkelse hos barn i hvert fall: http://www.lommelegen.no/artikkel/nevropsykologisk-unders%C3%B8kelse-ved-adhd

Og her står det litt om nevropsykologisk undersøkelse sånn generelt: http://www.follo-nevropsykologi.no/nevropsyk_undersokelse.html

Håper du får litt mer svar på det du lurer på der?

[AnonymBruker]

Har gått på kurs innen ADHD denne mnd, og i dag var det en lege som hadde ordet. Han sa at betegnelsen ADD gikk ut av ADHD-bolken for mange år siden. Alt heter ADHD.

Ofte er det slik - kanskje som oftest - at de som ikke er hyperaktive har hyperaktive delen innad. At tankene raser, at man fikler med fingre og ting og har "maur i rompa"?

I hvert fall - det legen ville fram til, er at alt er ADHD, og det at man sier ADD bare henger igjen i talemåten fra tidligere.

Hos nevropsykologen får du en hel masse med oppgaver å løse (eller... jeg vet ikke hvordan de gjør det med voksne, men dette er hva de gjør i forhold til barn og utredning i hvert fall, og det er muligens ikke så fryktelig forskjellig, selv om oppgavene er tilpasset alder og modningsnivå)

Jeg fant en link med forklaring hva de gjør på en sånn undersøkelse hos barn i hvert fall: http://www.lommelegen.no/artikkel/nevropsykologisk-unders%C3%B8kelse-ved-adhd

Og her står det litt om nevropsykologisk undersøkelse sånn generelt: http://www.follo-nevropsykologi.no/nevropsyk_undersokelse.html

Håper du får litt mer svar på det du lurer på der?

Åja, okei! Da stemmer nok det. Hørt så mange snakke om ADD også, men som du sa henger det sikkert igjen.

Ja, tusen takk for svar Hjelper utrolig mye!

TS

Anonymous poster hash: a923c...e7b

[AnonymBruker]

Er første gangen jeg har følt meg teit hos legen. Kan hende jeg bare var så nervøs før legetimen og forestilte meg det verste, at hele situasjonen ble så fæl da jeg først kom inn. Kan også være at hun ikke mente noe med det, men har hvertfall alltid vært fornøyd med legen min, som jeg alltid har hatt, og har tatt meg seriøst før. Men ja, var en ekkel situasjon og hadde jeg hatt mer på "ta" legen min på hadde jeg nok tenkt på å bytte! Meeeen, nå er jeg hvertfall kommet meg ett skritt vidre, så da er jeg på rett vei forhåpentligvis! Ja, haha, følte meg ganske liten der jeg satt og spurte pent om det kanskje var en mulighet for å få sjekket det opp. Følte at hun satt å analyserte meg der jeg satt, hahaha men det var nok bare nervøsiteten som lagde rare tanker og senarioer i hodet mitt Har lest om mange som får et mye bedre liv på medisiner. Hvertfall når det snakk om skole/studier. Har alltid følt at noe ikke har stemt helt mens jeg har gått på skolen, og spesielt i de teoretiske lesefagene. Aldri klart å fokusere nok til å faktisk lese og skjønne helheten i pensum. I praktiske fag var jeg flink, fordi det var så givene og jeg mestret det! Husker jeg var på yrkesmesse på VGS, og møtte på en av mine ungdomsskole lærere. Hun spurte meg om hvordan det gikk på skolen, og jeg svarte at jo, det gikk utrolig bra og jeg hadde bra karakterer (fordi første året var nesten bare praktiske fag). Fikk da høre fra hun at; "Ja.. hadde du giddi å gjort noe og ikke gitt faen på ungdomsskolen hadde du kanskje klart noe da også".. Den kommentaren sitter godt, og ærlig, jeg gjorde så godt jeg kunne på ungdomsskolen. I tredjeklasse sleit jeg like mye igjen, på grunn av alle de teoretiske fagene. Alltid følt meg så lat, fordi alle andre klarte, og ikke jeg. Så fint at du har funnet ut av ting! Høres ut som om du har hatt mye ansvar opp igjennom, og som udiagnosert og forvirra over hva som egentlig er galt, kan det nok ikke ha vært det letteste! Synes du er flink, jeg. Det med pratingen er akkurat som meg. Alltid pratet ufattelig fort- og mye! Har lært meg selv å prate saktere og tydeligere i litt mer "voksen" alder, men før kuttet jeg ordene og skulle fortelle ALT på en gang fordi det var så mye som skulle fortelles (ifølge mamma). Hahah Ja, får ta en dag om gangen, og håpe at første henvisningen legen skrev i dag går fort. Vet noen hva de gjør hos en nevropsykolog??Tusen takk, og masse takk for langt og bra svar! Hjelper veldig å lese hva andre tenker, mener og erfarer! TS Anonymous poster hash: a923c...e7b

Nevropsykologen kan utrede deg og kan også forskrive medisiner

Anonymous poster hash: 6a858...3db

[AnonymBruker]

Når jeg var hos min fastlege for henvisning (jeg gruet meg!!!) så sa han at det var fint at jeg hadde notert ned det jeg tenkte, symptomer jeg hadde, osv. Og så sa han videre at det var nok lurt å få sjekket opp om jeg hadde sterk mistanke om dette. Jeg svevde på skyer når jeg gikk derfra. Hadde forventet himling med øynene og "DET sliter da ALLE med", "Har DU ADHD, så har jeg også ADHD" osv. Men han er helt fantastisk! Han lytter, og er der for pasientene sine! Det er slik en lege bør være! Og det viste seg jo at jeg hadde rett angående diagnosene

Anonymous poster hash: c3ac2...ee1

[KaDust]

Jeg gikk bare til legen og forklarte hva jeg følte. Han var helt enig i at jeg burde bli utredet for det, for han hadde merket en tendens på meg, selvom jeg på den tiden kun hadde gått til han en kort stund. Han sendte en henvisning til nevropsykolog som utførte en rekke tester på meg før resultatene ble sendt til DPS hvor jeg fikk videre utredning.

[Gjest Snow]

Jeg var til legen denne uken for å snakke om adhd-mistankene mine. Legen stilte mange spørsmål og det ble tatt blodprøver for å sjekke stoffskifte og noen flere ting. Fikk ikke noen henvisning med en gang, det ble jeg litt skuffa over. Men skal på en ny legetime om noen uker og håper jeg får henvisningen da. Må man be spesifikt om å bli sendt til en nevropsykolog?

Endret 15. mai 2014 av Snow

[KaDust]

Jeg var til legen denne uken for å snakke om adhd-mistankene mine. Legen stilte mange spørsmål og det ble tatt blodprøver for å sjekke stoffskifte og noen flere ting. Fikk ikke noen henvisning med en gang, det ble jeg litt skuffa over. Men skal på en ny legetime om noen uker og håper jeg får henvisningen da. Må man be spesifikt om å bli sendt til en nevropsykolog?

Nei, min gjorde det bare. Jeg hadde jo allerede blitt testet for stoffskifte og mange andre ting i forbindelse med andre plager, så vi visste jo at alle prøvene mine var OK. Ble derfor henvist til nevropsykolog med en gang.