AnonymBruker Skrevet 6. mai 2014 #1 Skrevet 6. mai 2014 "Det kommer når du minst venter det". Det får jeg ofte høre når jeg sier jeg tror jeg kommer til å være alene resten av livet. Men hvor mye er det i dette egentlig; kom kjærligheten til deg når du minst ventet det, eller var det mer "arbeid" bak det enn at det bare skjedde? Anonymous poster hash: a2952...ee7
Apehjerne Skrevet 6. mai 2014 #2 Skrevet 6. mai 2014 Ja vil si det ligger noe i det. Skjedd meg ihvertfall men nå begynner jeg alltid i " feil" ende og har aldri noe tanker eller forhåpniger at jeg skal utvikle noe forhold.det er ikke noe jeg stresser med
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2014 #3 Skrevet 6. mai 2014 Jeg møtte mann min, når jeg hadde kjæreste. Var på utkikk etter venner på nett og fant en. Vi ble gode venner. Forholdet jeg var i hanglet, og jeg ble forelsket i komposen min. Skjedde når jeg minst ventet det....Anonymous poster hash: b8a8c...e5a 1
Gjest Minpin Skrevet 6. mai 2014 #4 Skrevet 6. mai 2014 Her skjedde det absolutt når jeg minst ventet det. Ikke hadde jeg særlig lyst på kjæreste og ikke trodde jeg at jeg hadde tid heller. Til og med da han ba meg ut og jeg sa ja tenkte jeg at det ikke kom til å funke, men at det jo ikke skadet å ta en kaffe med han. Vel, jeg falt pladask. Jeg som hadde vært singel i veldig mange år og trodde jeg kom til å være det i mange til er nå i et forhold, og jeg elsker det. Det stemmer nok at det for mange skjer når en minst venter det, ja.
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2014 #5 Skrevet 6. mai 2014 Hadde overhodet ikke lyst på kjæreste, ble bestekompis med en fyr jeg ALDRI kunne tenke meg å være sammen med... Vips, så ble vi det likevel. :D Anonymous poster hash: 9873c...853
Gjest Tris Skrevet 6. mai 2014 #6 Skrevet 6. mai 2014 Mine forhold har alltid begynt når jeg minst ventet det. Så det stemmer for min del. 1
Euphemia Skrevet 6. mai 2014 #7 Skrevet 6. mai 2014 (endret) Stemmer absolutt for meg og. jeg tror det kan ha noe å gjøre med at når man ikke er aktivt på jakt, fremstår man avslappet, helt seg selv og fullstendig ikke-desperat? Edit: skrivefeil Endret 6. mai 2014 av Euphemia 2
BritneyBitch Skrevet 6. mai 2014 #8 Skrevet 6. mai 2014 Det skjedde når jeg minst ventet det, og mest trengte det. 2
Gjest Koy Skrevet 6. mai 2014 #9 Skrevet 6. mai 2014 Stemte veldig bra for meg. Gikk og var kjærestesyk leeenge, også når jeg dreit i det og bare hadde det kult så plutselig var han der. Nå som jeg er singel igjen og faktisk vil ha kjæreste vet jeg av erfaring at det ikke kommer til å skje noe på den fronten.
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2014 #10 Skrevet 6. mai 2014 Så da er det mer i utsagnet enn jeg trodde! Da må jeg bare prøve å være avslappa og ikke prøve så hardt, så kommer vel drømmemannen plutselig... Kom gjerne med flere historier! TSAnonymous poster hash: a2952...ee7 1
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2014 #11 Skrevet 6. mai 2014 Møtte og kjæresten min på et tidspunkt jeg egentlig var fornøyd med å være singel og ikke noe lyst på kjæreste. Sa det til og med til kjæresten min da vi begynte å drive på, at det bare var for moroskyld og at jeg ikke ville ha kjæreste. Vel, jeg ble dødsforelska og er det fortsatt, så veldig fornøyd med utfallet tror også at man utstråler mindre "desperathet" når man ikke vil så innmari hardt, men tar det litt mer som det kommer. Man klarer som regel ikke å være seg selv hvis man stresser med å skulle like noen/at han skal like deg. Anonymous poster hash: bb0ce...5cf
Ingoo Skrevet 6. mai 2014 #12 Skrevet 6. mai 2014 Stemmer! De gangene jeg har vært på utkikk har det virkelig ikke funket, enten er jeg interessert og han ikke, eller motsatt, eller så har det bare skjært seg. Med min nåværende kjæreste prøvde jeg å jobbe imot at vi ble sammen bare fordi jeg ikke ville ha kjæreste, og ihvertfall ikke han. Men måtte jo bare gi opp, for følelsene kom! Hahaha artig å tenke på
Påfugl Skrevet 6. mai 2014 #13 Skrevet 6. mai 2014 Ja! Mine to siste forhold endte jeg opp i etter å ha bestemt meg for å være singel en stund. Hadde bestemt meg for å være alene nå også, men vips har det blitt litt dating som plutselig ser ut til å bli mer seriøst enn jeg hadde tenkt
Sapientia Skrevet 6. mai 2014 #14 Skrevet 6. mai 2014 Om jeg fant kjærligheten når jeg minst ventet det? ja og nei... Jeg var i mange år totalt uniteressert og lukket for i det hele tatt muligheten for et forhold. Ønsket det ikke, og var avvisende ovenfor alle som måtte finne på å prøve seg på noe. Så jeg møtte han jeg er sammen med når jeg var blitt mer åpen for muligheten. Hadde lyst til å bli kjent med noen flere mennesker og kanskje også en som passet som mer enn en venn. Men han kom fra et høyst uventet hold.
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2014 #15 Skrevet 6. mai 2014 Når jeg har vært singel, har jeg vel egentlig alltid vært på jakt. Så i de tilfeller jeg har truffet en mann, har jeg liksom hatt "hårene" ute. Anonymous poster hash: a680f...e73
AnonymBruker Skrevet 6. mai 2014 #16 Skrevet 6. mai 2014 "Det kommer når du minst venter det". Det får jeg ofte høre når jeg sier jeg tror jeg kommer til å være alene resten av livet. Men hvor mye er det i dette egentlig; kom kjærligheten til deg når du minst ventet det, eller var det mer "arbeid" bak det enn at det bare skjedde? Anonymous poster hash: a2952...ee7 Stemmer med meg. Har kun vært sammen med 3 stk. 1. møtte jeg tilfeldig. Jeg og en vennegjeng reiste til en annen kommune og tok en fest der. Og der var han med sin kompisgjeng. Hadde ingen planer om å treffe noen der, men det gjorde jeg. Varte mange år. nr 2 var bare kortvarig. Han likte tydligvis meg veldig godt og gikk inn for å få meg. Jeg var overhodet ikke interesert. Prøvde det lengste å ikke få følekser for han, men de kom og jeg valt pladask. Det forholdet varte ikke så lenge. Etter han tenkte jeg skulle være singel en god stund. Hadde fått nok av mannfolk. Så var det en som tok kontakt med meg på ei nettside. Ikke datingside. Det har jeg aldri prøvd. Var en av de sosialenettverksidene som var før facebook. Han kom fra samme kommuna, men vi kjente ikke hverandre. Han hadde bodd vekke ei stund. Jeg hadde ingen planer om å finne meg en ny og det sa jeg jo også, og han sa det samme, at han hadde fått nok av damer og skulle være singel ei god stund. Vi fikk god kontakt, møttes. Og vips etter ei kort stund var vi et par Og er det enda etter mange år Så må si det stemmer veldig bra "når man minst venter det" Anonymous poster hash: 78d41...a53
Susan Sto Helit Skrevet 7. mai 2014 #17 Skrevet 7. mai 2014 Jeg har alltid opplevd at jeg har vært mer attraktiv for det motsatte kjønn når jeg ikke har brydd meg om dem, enn når jeg har "vært på utkikk". Har fått mye mer oppmerksomhet når jeg var i et forhold enn når jeg var singel, og det går nok aller mest på hvorvidt jeg utstrålte energien "bryr meg ikke" eller energien "desperat", eller en nyanse mellom der. Hva med å sette deg andre mål, som ikke er avhengige av en kjæreste. Planlegg ferieturer og opplevelser med venninner, ta et kurs i noe du er interessert i, bli med på en aktivitet eller to som du synes er spennende. Generelt, ta grep om livet ditt og ikke "sitt på vent". Så skal du se at enten får du en hektisk hverdag der tiden din brukes til alt du trives med, eller så blir du så opptatt at en kjæreste dukker opp fra intet og du faktisk må finne tid i din fulle kalender til å være kjæreste også...
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #18 Skrevet 7. mai 2014 Jeg tror at en av de tingene som ligger bakk det, er at når man forventer det, har man mange forhåpninger. Og når man treffer en, sender man ubevisste signaler på at man trenger/føler behov for å finne en, og disse signalene virker negativt påd det andre mennesket. Da jeg treffe min nåværende samboer, hadde jeg siden to mnder bestemt å ta en lang pause fra menn etter flere års "leting" av den rette. Jeg bestemte meg med en gang for å avslå ham selv om han var en av de mest tiltrukkende jeg hadde truffet i hele mitt liv pga at jeg trengte den pause. Ikke bare at jeg hadde sluttet å forvente det, ville jeg heller ikke det, det var ikke riktig tidspunkt for meg. Tenker at han må ubevisst ha fått signaler at jeg ahdde det bra med meg selv og ikke ville treng ehma eller være avhengig av ham for å føle meg lykkelig, da ble det sunne signaler. Anonymous poster hash: 8e345...615
Helene Skrevet 7. mai 2014 #19 Skrevet 7. mai 2014 Ja d skjedde da jeg minst ventet det. En god venn bare kom ut av d blå og fortalte at han var blitt glad i meg. Jeg holdt på å falle i bakken. Men siden han var en GOD venn, ærlig og trivelig, så ble jeg nyskjerrig og ville gi han en sjanse. Ville se kjærestesiden av han. Det ble bare positivt. Nå går vi på 4 året og bor sammen.
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #20 Skrevet 7. mai 2014 Da jeg for første gang på flere år ikke ønsket meg en kjæreste, var han plutselig der. Tror det handler om vibbene man sender ut. Da jeg ønsket meg kjæreste, fikk jeg det ikke. Men da jeg plutselig ikke ønsker meg det lengre (av grunner jeg ikke ønsker å nevne her), fikk jeg flere tilbud. For ikke å snat om da jeg faktisk var i et forhold -da strømmet mannfolka til (!!)Anonymous poster hash: 9f28d...19e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå