Begynne på profesjon som 24-åring

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år, har bachelorgrad og innsett at jeg har valgt totalt feil. Jeg hadde for noen år siden lyst til å studere psykologi men droppet det av grunner jeg ikke lenger husker. Men nå har det seg sånn at det er psykologi jeg vil studere, men at alderen begynner å bli et problem. Jeg får ikke søkt opptak før høsten 15, og vil da være 24 (nesten 25) det året jeg begynner å studere, som gjør at jeg 31 år når jeg er ferdig utdannet. Hva tenker dere om dette? Er det for gammelt? Jeg kan ta en master nå og sikkert finne en ok jobb, men det er altså ikke det som er drømmen, selv om tanken på å være ferdig utdannet som 26-åring er langt mer forlokkende enn 31.

Anonymous poster hash: 6977f...382

[AnonymBruker]

Null problem! Jeg kjenner mange som er i den alderen og oppover som har planer om det samme. Følg drømmen din.

Anonymous poster hash: f61ac...627

[Måndagsbarn]

Skjønner ærlig talt ikke at dette skal være noe problem? Hva er det som får deg til å tenke at du er gammel, du har da minst 30-35 år i arbeidslivet foran deg, 5 år til med utdannelse for å gjøre noe du trives med kan da ikke være en dårlig investering. Hadde du vært 30 hadde jeg tenkt, flott, noen på min egen alder som har funnet sin hylle. Hadde du vært 40 hadde jeg tenkt, jaja, noen bruker lenger tid enn andre på å bestemme seg. Og, hadde du vært 50, hadde jeg tenkt at det var sprekt å satse såpass uti karrieren.

Det er ikke for sent før du er "dævv". For å si det sånn.

[AnonymBruker]

Det er helt iorden!

Anonymous poster hash: 6f19f...ab9

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du selv at det er for gammelt å være i tildlig 30-årene når du er ferdig utdannet psykolog?

Anonymous poster hash: 01aa7...1d0

[Genesis]

Jeg er 23 år, har bachelorgrad og innsett at jeg har valgt totalt feil. Jeg hadde for noen år siden lyst til å studere psykologi men droppet det av grunner jeg ikke lenger husker. Men nå har det seg sånn at det er psykologi jeg vil studere, men at alderen begynner å bli et problem. Jeg får ikke søkt opptak før høsten 15, og vil da være 24 (nesten 25) det året jeg begynner å studere, som gjør at jeg 31 år når jeg er ferdig utdannet. Hva tenker dere om dette? Er det for gammelt? Jeg kan ta en master nå og sikkert finne en ok jobb, men det er altså ikke det som er drømmen, selv om tanken på å være ferdig utdannet som 26-åring er langt mer forlokkende enn 31.

Anonymous poster hash: 6977f...382

Jeg tenker at aldersmessig er det helt greit. Det jeg tenker mest på når jeg ser slike tråder er hvordan man får det til å passe økonomisk. Studielånet er latterlig lavt, og på et såpass tungt studium er det urealistisk å skulle jobbe masse ved siden av. Er det greit å bo i kollektiv til man har 35 liksom, for det er jo det som blir konsekvensen med mindre du har økonomiske krefter i familien som kan hjelpe deg inn på boligmarkedet.

[Gjest Evans]

Jeg er 23 år, har bachelorgrad og innsett at jeg har valgt totalt feil. Jeg hadde for noen år siden lyst til å studere psykologi men droppet det av grunner jeg ikke lenger husker. Men nå har det seg sånn at det er psykologi jeg vil studere, men at alderen begynner å bli et problem. Jeg får ikke søkt opptak før høsten 15, og vil da være 24 (nesten 25) det året jeg begynner å studere, som gjør at jeg 31 år når jeg er ferdig utdannet. Hva tenker dere om dette? Er det for gammelt? Jeg kan ta en master nå og sikkert finne en ok jobb, men det er altså ikke det som er drømmen, selv om tanken på å være ferdig utdannet som 26-åring er langt mer forlokkende enn 31.

Anonymous poster hash: 6977f...382

Høres ut som meg Jeg starta på en profesjonsutdanning da jeg var 23/24. Hadde gjort som deg og tatt en bachelorgrad først, men akkurat som deg hadde jeg funnet ut at jeg hadde valgt feil.

Nå har ikke jeg tatt psykologi, men mitt inntrykk er at det er en del eldre på profesjonsutdanninger generelt, så tror ikke du skal være redd for å være den eldste

Syns du skal gå for det jeg!

[minister-mio]

Usikker på om dette er et tulleinlegg, men du kommer garantert ikke til å være den eldste på studiet ditt.

[AnonymBruker]

Jeg begynnte å studere medisin når jeg var 28. Var sykepleier fra tidligere og har ikke angret et sekund nå er jeg endelig snart ferdig!!

Anonymous poster hash: ab617...a36

[AnonymBruker]

Ingen problem.

Det kan jo bli litt utfordrende om man finner ut at man har lyst å anskaffe barn, kjøpe rekkehus og ny Volvo stasjonsvogn midt i studiet, men så lenge man tåler å leve på studentbudsjett og deltidsjobb en del år til, så er det uproblematisk. Det var folk i min klasse på medisinstudiet som var 30 år da de begynte, har ikke hørt at de har klaget mer enn de yngre.

Anonymous poster hash: 9f727...2b6

[Nowayback]

"Er jeg for gammel"?

Jeg må le.

[Gjest Achlys]

Du er ikke for gammel

[Gatsby]

Jeg er 23 år, har bachelorgrad og innsett at jeg har valgt totalt feil. Jeg hadde for noen år siden lyst til å studere psykologi men droppet det av grunner jeg ikke lenger husker. Men nå har det seg sånn at det er psykologi jeg vil studere, men at alderen begynner å bli et problem. Jeg får ikke søkt opptak før høsten 15, og vil da være 24 (nesten 25) det året jeg begynner å studere, som gjør at jeg 31 år når jeg er ferdig utdannet. Hva tenker dere om dette? Er det for gammelt? Jeg kan ta en master nå og sikkert finne en ok jobb, men det er altså ikke det som er drømmen, selv om tanken på å være ferdig utdannet som 26-åring er langt mer forlokkende enn 31.

Anonymous poster hash: 6977f...382

Det er vel en fordel for en psykolog å ha litt livserfaring(høyere alder).

En psykolog som er ferdig som 25 åring kan sikkert mye teori, men mangler livserfaring så neppe en ulempe.

[FrøkenBaker]

På profesjonsutdanninger med høye poenggrenser er det langt mer vanlig å være litt eldre da mange bruker flere år på å ta opp karakterer og samle poeng. Med tanke på hvor lenge du skal jobbe etterpå er du ikke for gammel.