Hvorfor ble det slutt med barnefar?

[AnonymBruker]

Var aldri forelsket, ville ikke engang gifte meg. Alt inni meg ropte "NEI!!!!!", men han var så masete, "needy", sa at om han ikke fikk meg ville livet hans være ødelagt etc.

Så vi giftet oss, fikk to barn. Men det føltes som om jeg hadde tre barn, jeg som måtte ta alle avgjørelser, organisere ferier, lage mat, kjøpe klær, vaske klær, han satt for det meste på nettet.

Føler han har ødelagt livet mitt, og er sint fordi jeg ikke satte foten ned og sa nei.

Anonymous poster hash: e43b2...0c5

Er det virkelig mulig?😯 han har ikke ødelagt livet ditt, heller omvendt spør du meg!!

Anonymous poster hash: f78de...8ae

[Mrs.Under]

Han dumpa meg da jeg var 5 mnd på vei. Hadde nok blitt slutt uansett, før eller siden, men det var skikkelig ille at det skjedde akkurat da.

[AnonymBruker]

Han ukependlet og det tok lenger og lenger tid mellom hver gang han kom hjem. Alle andre visste at han egentlig hadde flyttet, var bare jeg som ikke visste det før en av hans kamerater ikke orket å se på det lenger og fortalte meg hvordan situasjonen var.

Snakk om å være naiv da.... Jeg er nesten flau...

Anonymous poster hash: ed9f7...929

Dette skjedde en venninne av meg og, så du er ikke alene Hun hadde det så travelt med alle barna sine at det tok nesten 8 år før hun forsto hva mannen holdt på med...idioten prøvde å svindle henne for huset og hytta og.

Anonymous poster hash: 71454...2c7

[AnonymBruker]

Han dumpa meg da jeg var 5 mnd på vei. Hadde nok blitt slutt uansett, før eller siden, men det var skikkelig ille at det skjedde akkurat da.

Hvordan i videste verden kunne du gjøre dette mot barnet ditt, om du visste at det kom til å bli slutt?? Hvorfor ble du da gravid med ham?

Anonymous poster hash: c3a47...acd

[Gjest Hummels]

for du er jo den som bør snakke...

Anonymous poster hash: db0b2...874

Nei menn har vel ingenting de skulle sagt..

[AnonymBruker]

Han var alt for opptatt med egne prosjekter og var aldri hjemme sammen med oss. Følte meg som en alenemor hele veien, så da var det bare å gjøre det offisielt også. Men da kan du banne på at han plutselig skulle ha 50/50..

Anonymous poster hash: faed4...450

[AnonymBruker]

Barnefar flyttet når babyen var 9 dager gammel. 34 år gammel, vært sammen i 6 år - han dro ut på lunch, kom ikke tilbake, ringte klokken 23.30 og sa han hadde flyttet hjem til sin mor.

Snipp snapp snute, så var den umodne dritten ute.

Anonymous poster hash: da7e8...a25

[Maleficenta]

Barnefar flyttet når babyen var 9 dager gammel. 34 år gammel, vært sammen i 6 år - han dro ut på lunch, kom ikke tilbake, ringte klokken 23.30 og sa han hadde flyttet hjem til sin mor.

Snipp snapp snute, så var den umodne dritten ute.

Anonymous poster hash: da7e8...a25

Herregud for en fjern ting å gjøre av han

[Maleficenta]

Enig! For mange er det tydeligvis om å gjøre å få barn med den første og beste de møter, fortest mulig bare for å ha barn. Tenker ikke på det stakkars barnets oppvekst og fremtid.

Komisk at dette kommer fra deg..

[FruRaeder]

Han ukependlet og det tok lenger og lenger tid mellom hver gang han kom hjem. Alle andre visste at han egentlig hadde flyttet, var bare jeg som ikke visste det før en av hans kamerater ikke orket å se på det lenger og fortalte meg hvordan situasjonen var.

Snakk om å være naiv da.... Jeg er nesten flau...Anonymous poster hash: ed9f7...929

Det er rett og slett helt utilgivelig. Tenk å være så feig..

Håper du har funnet eller finner deg noen som behandler deg mye bedre enn dette.

Jeg trodde alt var bra mellom oss, men han hadde tatt opp kontakten med exen de siste månedene av svangerskapet. Lå 4 dager på barsel, og den tiden brukte han til å flytte ut og inn til henne. Han hentet meg og baby på sykehuset, og da jeg kom hjem til halvtom leilighet så sa han det. Og kjørte avgårde. Så da sto jeg der da, med en 4 dager gammel baby (som var planlagt). Var ikke akkurat sånn at jeg drømte om å bli alenemor, men hadde ikke så mye annet valg enn å ta meg sammen og gjøre det beste utav det. Anonymous poster hash: 642b3...3d2

Blir rett og slett kvalm. For en drittsekk! Kan ikke fatte å forstå at eksen ville ha han tilbake. Spesielt ikke etter metoden han brukte for å forlate deg. Eksen hans kan ikke være riktig naggla heller.

Håper han ser hva han har kastet bort, og at han angrer.

Vil gå så langt som å si at de fortjener ikke lykke i kjærligheten.

Håper du finner/ har funnet deg en ekte partner som vet å ta vare på deg.

[AnonymBruker]

Jeg trodde alt var bra mellom oss, men han hadde tatt opp kontakten med exen de siste månedene av svangerskapet.

Lå 4 dager på barsel, og den tiden brukte han til å flytte ut og inn til henne. Han hentet meg og baby på sykehuset, og da jeg kom hjem til halvtom leilighet så sa han det. Og kjørte avgårde. Så da sto jeg der da, med en 4 dager gammel baby (som var planlagt).

Var ikke akkurat sånn at jeg drømte om å bli alenemor, men hadde ikke så mye annet valg enn å ta meg sammen og gjøre det beste utav det.

Anonymous poster hash: 642b3...3d2

herregud! hvordan gikk det med deg i etterkant av noe sånt?

Anonymous poster hash: 5932e...451

[Chizue]

Å herre...på tide å legge seg, leste "Hvorfor gjøre det slutt med bamsefar?" wooot xD

[Nattrangler]

hahahaha XD

[AnonymBruker]

Nei det trodde ikke jeg heller.

Men det var stadig diverse kurs, fisketurer, "gutteturer" osv. Han var bare hjemom noen timer med stadig lengere mellomrom og hentet litt småtteri og dro igjen.

Jeg var helt sjokkskadet etter at jeg fikk vite sannheten og det tok over to år før jeg var tilbake i normal gjenge igjen.

Kommer aldri til å tilgi ham.

Anonymous poster hash: ed9f7...929

Herregud.. Dette skal liksom være en voksen mann! Jeg hadde blitt så utrolig flau jeg også, over han... For en idiot av en pyse!

Anonymous poster hash: 0391a...8ca

[AnonymBruker]

herregud! hvordan gikk det med deg i etterkant av noe sånt?

Anonymous poster hash: 5932e...451

Det gikk veldig bra tilslutt

Var alene med barnet i 4 år, da møtte jeg en annen (skydde egentlig menn som pesten etter det vonde bruddet med eksen) som visste seg å være drømmemannen. Nå har vi vært sammen i 12 år, gift i 10 år, og har fått flere barn.

Men skal innrømme jeg var langt nede etter det som skjedde, det ble ei tøff barseltid.

Anonymous poster hash: 642b3...3d2

[AnonymBruker]

Det gikk veldig bra tilslutt

Var alene med barnet i 4 år, da møtte jeg en annen (skydde egentlig menn som pesten etter det vonde bruddet med eksen) som visste seg å være drømmemannen. Nå har vi vært sammen i 12 år, gift i 10 år, og har fått flere barn.

Men skal innrømme jeg var langt nede etter det som skjedde, det ble ei tøff barseltid.

Anonymous poster hash: 642b3...3d2

Det viser seg at det som oftest er til det beste at sånne ting skjer (ikke hvordan det skjer da selvfølgelig!) ❤️

Anonymous poster hash: 0391a...8ca

[Gjest Phoenix]

Dere som er alenemødre, eller av en eller annen grunn ikke lenger er sammen med barnefar: hvorfor ble det slutt?

Anonymous poster hash: db2f0...2a5

Han døde.

[AnonymBruker]

Krangling og dårlig kommunikasjon over år skapte større og større avstand, følelsene smuldret bort. Jeg ble fordi han var en veldig god pappa, prioriterte barnas lykke og familieliv. Så møtte jeg den store kjærligheten og klarte ikke fortsette.

Anonymous poster hash: a8081...4d5

[AnonymBruker]

Fordi han viste seg å være en notorisk utro, løgnaktig svinepels med psykopatiske trekk.

Anonymous poster hash: f817c...6df

[AnonymBruker]

Fordi vi ikke hadde god nok kjemi. Ellers var det meste bra

Anonymous poster hash: 6f668...44f