Marerittet fortsetter

[en-smule-frustrert]

Har vokst opp med singel mamma , funket ikke bra for meg , vil gjerne at min sønn skal få vokse opp i et komplett hjem , å leve singel i åresvis er glemmesak og at jeg er uegnet som far/omsorgsperson basert på hvor i verden min samboer/kjæreste kommer fra er litt i drøyeste laget. Men for de som enda er i tvil , jeg har min sønn først , så blir ikke noe dame i hus med det første , skadene fra den forrige henger godt igjen enda.

Logikken min for å få dame igjen var å være sterkere som 2 i hjemmet. Og fokuset mitt på det gjorde at eg glemte hensyn til min sønn med tanke på trygghet og ro.

Forslaget mitt blir at vi møtes når jeg har fri og barnet er hos mor i Norge , at hun bor i leilighet /bofelleskap frem til at det føles trygt å ta det videre.

Er ikke dette litt bedre ?

[AnonymBruker]

Heisann , ja meningen nå var å kun treffes når jeg ikke har min sønn , bare så det er sagt.

Men litt hva med litt løsninger ? For å si det sånn , min sønn kommer først.

Løsninger har du fått. Få deg en fast jobb og hold deg langt unna dating og damer.

Har vokst opp med singel mamma , funket ikke bra for meg , vil gjerne at min sønn skal få vokse opp i et komplett hjem , å leve singel i åresvis er glemmesak og at jeg er uegnet som far/omsorgsperson basert på hvor i verden min samboer/kjæreste kommer fra er litt i drøyeste laget. Men for de som enda er i tvil , jeg har min sønn først , så blir ikke noe dame i hus med det første , skadene fra den forrige henger godt igjen enda.

Logikken min for å få dame igjen var å være sterkere som 2 i hjemmet. Og fokuset mitt på det gjorde at eg glemte hensyn til min sønn med tanke på trygghet og ro.

Forslaget mitt blir at vi møtes når jeg har fri og barnet er hos mor i Norge , at hun bor i leilighet /bofelleskap frem til at det føles trygt å ta det videre.

Er ikke dette litt bedre ?

Dere blir aldri en komplett familie. En fremmed dame kan ikke erstatte mor, det handler ikke om vedkommende er norsk eller ikke. Nei, det er ikke bedre.

Anonymous poster hash: 21566...891

[en-smule-frustrert]

Løsninger har du fått. Få deg en fast jobb og hold deg langt unna dating og damer.

Dere blir aldri en komplett familie. En fremmed dame kan ikke erstatte mor, det handler ikke om vedkommende er norsk eller ikke. Nei, det er ikke bedre.

Anonymous poster hash: 21566...891

Eg har en løsning til deg , slutt å pust , fortell meg hvordan det funker for deg ....

[AnonymBruker]

Eg har en løsning til deg , slutt å pust , fortell meg hvordan det funker for deg ....

I all verden... ?

Anonymous poster hash: 59ba7...731

[Purple Basil]

Eg har en løsning til deg , slutt å pust , fortell meg hvordan det funker for deg ....

Ærlig talt! Du dør vel ikke av å ikke ha en dame i hus? Du har fått din kjære sønn tilbake og det første du tenker på å dra ei totalt fremmed dame hjem. Dessverre så får jeg følelsen av at barnet kanskje ville hatt det best hos mor. Ja, hun tok ungen fra deg men vi vet ingenting om hvorfor. For alt vi vet så hadde hun kanskje en veldig god grunn. Endret 1. mai 2014 av josefin88

[Kontormus]

Du kan ikke tenke sånn. Du kan ikke konstruere en familie ved å hente en morsfigur fra ett eller annet sted (på nett). Det blir helt feil, og du har ingen garanti for at det matcher slik mellom sønnen din og en dame du har truffet på nettet.

Forstår jeg rett hvis sønnen din skal bo hos deg, men se moren sin regelmessig? I så fall har han det han trenger, han er gutt - og bor sammen med sin far. Kan ikke se hvorfor han skal savne noe selv om du ikke syns det var tilfredstillende å leve alene sammen med din mor. Situasjonen blir vel ikke helt lik?

[AnonymBruker]

Har vokst opp med singel mamma , funket ikke bra for meg , vil gjerne at min sønn skal få vokse opp i et komplett hjem , å leve singel i åresvis er glemmesak og at jeg er uegnet som far/omsorgsperson basert på hvor i verden min samboer/kjæreste kommer fra er litt i drøyeste laget. Men for de som enda er i tvil , jeg har min sønn først , så blir ikke noe dame i hus med det første , skadene fra den forrige henger godt igjen enda.

Logikken min for å få dame igjen var å være sterkere som 2 i hjemmet. Og fokuset mitt på det gjorde at eg glemte hensyn til min sønn med tanke på trygghet og ro.

Forslaget mitt blir at vi møtes når jeg har fri og barnet er hos mor i Norge , at hun bor i leilighet /bofelleskap frem til at det føles trygt å ta det videre.

Er ikke dette litt bedre ?

Du og sønnen din kan klare dere helt utmerket så lenge du gjør en god jobb som far. En kjæreste er noe du må ta på sikt, på lang sikt, som blir introdusert for sønnen din litt etter litt. Å begynner å dra folk til landet fordi du har en tanke om at du må få deg en husmor er jo helt på trynet! Det hjelper ikke å skaffe et "komplett hjem" på papiret når dama kun er en statist du drar inn utenfra.

Innlegget er ryddet for personangrep.

Irrlys, mod.

Anonymous poster hash: e4141...81c

Endret 2. mai 2014 av irrlys

[ViljaH]

Du må først la sønnen din finne ro og stabilitet, før du endrer hjem-forholdene ytterligere.

Og så må jeg bare spørre - har du ikke fått nok av utenlandske damer for en stund?! Du importerer en ny en på rappen, så blir det baby og ny runde med utenlandsk barnefordeling/kidnapping. Har du tungt for det eller bare veldig naiv?

[minister-mio]

Nok drama nå. Finn hverdagen deres igjen dere to, bare sønnen din og du.

[Wonderbitch]

Hei folkens

Jeg hadde en kjedelig sak der min sønn ble barnebortført ut av landet , ikke bare en gang men 2 , siste sak var i Mai i fjor og jeg vant de ordinære rettsrunder.

Har involvert alt tenkelig for å få min sønn hjem igjen , på lovlig vis , siden jeg er en PAPPA.

April i år så åpnet det seg opp for å reise til landet der min sønn var å få laget nødpass og så få han tilbake til Norge.

Min sønn som blir 3 i år , har reist mye frem og tilbake og mye inn og ut av barnehage. Jeg var forberedt på til frustrert sønn når han kom tilbake til Norge.

Det gikk hovedsaklig veldig greit , litt trass i matveien , men det gikk seg til etter en uke.

Nå har vi daglige rutiner og nettopp begynt tilbake i barnehage der hvor jeg bor.

Første måned etter hjemkomst så var planen å fase ut hele verden og kun fokusere på å knytte bånd med min sønn igjen.

Men 1 uke etter han hadde kommet hjem , så kom sjokkmeldingen fra jobben , de hadde gått konkurs . Jeg var sykemeldt siden enden på ankefrist i første sak og er sykemeldt enda. Firma som kjøpte oss opp ansatte alle i fast rotasjon , dvs han som vikarierte i min stilling fikk fast jobb og jeg er arbeidsledig.

Så det har ikke vært de mest harmoiske dager , men vi har kommet oss i mål og det er lys i tunnelen.

Men , jeg har også planer om å komme meg i forhold igjen og har datet online med en siden januar , som har holdt på med studier og tatt eksamen nå nylig.

Jeg ble truet med barnevernet av en som har fulgt saken, hvis jeg lot en ny dame flytte inn på strak arm. Hun er ikke fra Norge men fra europa og har planer om å slå seg til ro her i Norge.

Jeg har tenkt på dette og til dels kan være enig i at litt fokus på min sønn er riktig , men jeg skal jo overleve jeg også.

Jeg gikk på barnevernet og spurte ut litt om de hadde noe formening om dette , de sa ikke annet enn at det kom an på barnet.

Noe som går tilbake på min plan , å ta det på strak arm og gjøre justeringer underveis.

Hun som skal komme her er giret på å begynne å jobbe straks hun kommer her og pga det så tenkte jeg at det kunne være greit å ha et rom i bofelleskap for noen mnd til vi hadde fått blitt skikkelig kjent , siden situasjonen er litt spesiell.

Håper på innspill fra erfaringer , råd og velmente meninger osv

Bare så jeg forstår dette riktig- moren har bortført barnet to ganger (til hjemlandet?) og nå skal dere ha delt omsorg her i Norge?

[en-smule-frustrert]

Det er fasinerende å se hvilke meninger mange har innpå her , igjen , jeg kommer IKKE til å ta inn en ny person i hjemmet mitt på en stund. Jeg så det selv etter å ha blitt obs på dette. Men dere fleste parten mener i fullt alvor at jeg SKAL være singel videre i lange tider fordi jeg ikke er i stand til håndtere et forhold til ny dame. Det dere gir er generelle råd , mye av det er helt greit og helt riktig.

Men dere har langt i fra all informasjonen dere trenger , og generelle råd var vel det jeg måtte regne med å få.

Og jeg er i et kvinneforum så med masse mødre vil jeg anta , og dere vet alltid best

Seriøst , ja jeg er kanskje litt naiv , men jeg er en person som får til ting , i langt større grad enn det folk flest gjør. Denne personligheten og egenskapen var det som gjorde at jeg gikk frem som jeg gjorde i starten.

Og JEG gikk til barnevernet selv for å spørre om dette , fordi jeg ble usikker og jeg ikke vil utsette min sønn for noe mer kaos. Og jeg spurte og der hvordan de ville anbefalt å gå frem.

Og jeg og mor vi var sammen under begge barnebortføringer , jeg jobbet dobbelt for å forsørge oss , jeg pusset opp min sønns barnerom. Å ha famile var noe nytt for meg , noe som snudde livet på hodet , på en god måte.

At mor føler ditt og datt og er deprimert og paranoid er en ting og at hun spekulerer i å leve i utlandet på bidragspenger fra Norge er ikke noe bedre det heller. Ikke glem det har vært rettsrunder i utlandet og mye argumenter og påstander har vært slengt ut.

Jeg har vært åpen og ærlig med alle som har følgt saken , venner og familie. Og jeg har hatt full sympati, eneste ville vært siste tanke , på å ta ny person i hjemmet hvor jeg gikk litt fort frem.

For å si det sånn , er ikke interessert i å lage bølger rundt det jeg bedriver , jeg har kjempet hardt nok for å få min sønn her. En fars rettigheter er en vits når det gjelder barn. Og utifra meninger innpå her så er jeg rimelig sikker på at det ikke er noe god ide uansett hvor bra det hadde gått å ta inn en ny person. Risken er der både mellom oss og mot innblanding utenfra som er noe jeg har hatt nok av også.

Takk for innspill , livet går videre

[whoppii]

Det er fasinerende å se hvilke meninger mange har innpå her , igjen , jeg kommer IKKE til å ta inn en ny person i hjemmet mitt på en stund. Jeg så det selv etter å ha blitt obs på dette. Men dere fleste parten mener i fullt alvor at jeg SKAL være singel videre i lange tider fordi jeg ikke er i stand til håndtere et forhold til ny dame. Det dere gir er generelle råd , mye av det er helt greit og helt riktig.

Men dere har langt i fra all informasjonen dere trenger , og generelle råd var vel det jeg måtte regne med å få.

Og jeg er i et kvinneforum så med masse mødre vil jeg anta , og dere vet alltid best

Seriøst , ja jeg er kanskje litt naiv , men jeg er en person som får til ting , i langt større grad enn det folk flest gjør. Denne personligheten og egenskapen var det som gjorde at jeg gikk frem som jeg gjorde i starten.

Og JEG gikk til barnevernet selv for å spørre om dette , fordi jeg ble usikker og jeg ikke vil utsette min sønn for noe mer kaos. Og jeg spurte og der hvordan de ville anbefalt å gå frem.

Og jeg og mor vi var sammen under begge barnebortføringer , jeg jobbet dobbelt for å forsørge oss , jeg pusset opp min sønns barnerom. Å ha famile var noe nytt for meg , noe som snudde livet på hodet , på en god måte.

At mor føler ditt og datt og er deprimert og paranoid er en ting og at hun spekulerer i å leve i utlandet på bidragspenger fra Norge er ikke noe bedre det heller. Ikke glem det har vært rettsrunder i utlandet og mye argumenter og påstander har vært slengt ut.

Jeg har vært åpen og ærlig med alle som har følgt saken , venner og familie. Og jeg har hatt full sympati, eneste ville vært siste tanke , på å ta ny person i hjemmet hvor jeg gikk litt fort frem.

For å si det sånn , er ikke interessert i å lage bølger rundt det jeg bedriver , jeg har kjempet hardt nok for å få min sønn her. En fars rettigheter er en vits når det gjelder barn. Og utifra meninger innpå her så er jeg rimelig sikker på at det ikke er noe god ide uansett hvor bra det hadde gått å ta inn en ny person. Risken er der både mellom oss og mot innblanding utenfra som er noe jeg har hatt nok av også.

Takk for innspill , livet går videre

Ja dine farsrettigheter.....

Start med å prioritere barnet ditt skikkelig og ikke rop ut om dine rettigheter når du ikke klarer å prioritere barnet ditt etter alt h×n har Vært igjennom. Feila deg??

[Gjest]

Du virker rimelig desperat når du nettdater og skal dra ei dame fra utlandet hit.

Bruk tid sammen med sønnen din. En dag vil du møte ei dame på en naturlig måte. La det forholdet utvikle seg over en tid og introduser vedkommende for sønnen din og se hvordan det utvikler seg. Ta tiden til hjelp. Som mange før meg har påpekt så er det sønnen din som må og skal ha hovedfokus i lang tid fremover (og da tenker jeg ikke de tre første ukene... ).

[AnonymBruker]

er du desperat? er vel en grunn til at du er sykemeldt også? Livet har vært tøft for dere, så jeg lurer på om vurderingsevnen din er litt svekket for tiden?

Bare det at du leter etter kvinner på nett i en slik situasjon, får mine bjeller til å ringe.

Barnet trenger ro, vite at det er en trygg plass i hjemmet osv. Dra ny kvinne inn i livet til barnet nå, kan virke forstyrrende. Hva om dere ikke passer sammen? Skal ungen oppleve sorg engang til?

Du og ungen trenger tid sammen en stund. Du får nappe litt i løken så lenge

Anonymous poster hash: 9657e...29d

[Harlekin]

Jeg må si meg enig med de andre, jeg kan ikke forstå hvordan du kan tenke på dating og "dameimport" nå (av mangel på et bedre ord)? Du er sykemeldt, arbeidsledig med en 3-åring som har vært igjennom alt for mye i det korte livet sitt. Nå trenger både han og du stabilitet, og det får dere ikke med en ny dame så tidlig. Fokuser på ro og få hverdagslivet på plass, så kan romantikken komme etter noen år. Å være singel er vel ikke noe å måtte holde ut, i hvert fall ikke når det er snakk om noen få år av livet ditt der du må fokusere på andre, viktigere ting.

Barnet ditt trenger ikke en ny mor, han trenger en stabil, kjærlig og tilstedeværende far.

Endret 2. mai 2014 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Hei folkens

Jeg hadde en kjedelig sak der min sønn ble barnebortført ut av landet , ikke bare en gang men 2 , siste sak var i Mai i fjor og jeg vant de ordinære rettsrunder.

Har involvert alt tenkelig for å få min sønn hjem igjen , på lovlig vis , siden jeg er en PAPPA.

April i år så åpnet det seg opp for å reise til landet der min sønn var å få laget nødpass og så få han tilbake til Norge.

Min sønn som blir 3 i år , har reist mye frem og tilbake og mye inn og ut av barnehage. Jeg var forberedt på til frustrert sønn når han kom tilbake til Norge.

Det gikk hovedsaklig veldig greit , litt trass i matveien , men det gikk seg til etter en uke.

Nå har vi daglige rutiner og nettopp begynt tilbake i barnehage der hvor jeg bor.

Første måned etter hjemkomst så var planen å fase ut hele verden og kun fokusere på å knytte bånd med min sønn igjen.

Men 1 uke etter han hadde kommet hjem , så kom sjokkmeldingen fra jobben , de hadde gått konkurs . Jeg var sykemeldt siden enden på ankefrist i første sak og er sykemeldt enda. Firma som kjøpte oss opp ansatte alle i fast rotasjon , dvs han som vikarierte i min stilling fikk fast jobb og jeg er arbeidsledig.

Så det har ikke vært de mest harmoiske dager , men vi har kommet oss i mål og det er lys i tunnelen.

Men , jeg har også planer om å komme meg i forhold igjen og har datet online med en siden januar , som har holdt på med studier og tatt eksamen nå nylig.

Jeg ble truet med barnevernet av en som har fulgt saken, hvis jeg lot en ny dame flytte inn på strak arm. Hun er ikke fra Norge men fra europa og har planer om å slå seg til ro her i Norge.

Jeg har tenkt på dette og til dels kan være enig i at litt fokus på min sønn er riktig , men jeg skal jo overleve jeg også.

Jeg gikk på barnevernet og spurte ut litt om de hadde noe formening om dette , de sa ikke annet enn at det kom an på barnet.

Noe som går tilbake på min plan , å ta det på strak arm og gjøre justeringer underveis.

Hun som skal komme her er giret på å begynne å jobbe straks hun kommer her og pga det så tenkte jeg at det kunne være greit å ha et rom i bofelleskap for noen mnd til vi hadde fått blitt skikkelig kjent , siden situasjonen er litt spesiell.

Håper på innspill fra erfaringer , råd og velmente meninger osv

Høres ikke ut som verdens beste pappa du heller.

[Adhara]

Tråden er ryddet for personangrep.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på dette og til dels kan være enig i at litt fokus på min sønn er riktig , men jeg skal jo overleve jeg også.

Overlever du ikke uten dame altså?

Denne nye damen din, er hun fra ett land innenfor EØS/Schengen?

Jeg tar utgangspunkt i at hun er det. Så hun skal komme hit og komme seg straks i arbeide? Hun skal bo i bofellesskap før dere går videre?

For det første, med hvilke penger skal hun etablere seg her? Hun må ha penger til depositum og husleie, samt nok møbler og interiør.

Hun er giret på å begynne å jobbe straks hun er her. Totalt urealistisk med mindre hun har en solid utdannelse (Master) innenfor IT hvor hovedspråket er engelsk.

Hun må på norsk-kurs før hun i det hele tatt blir vurdert som en potensiell arbeidstager i Norge.

Hun har plikt men ikke rett på norsk-opplæring, d.v.s. at hun selv må betale for 300 timer norsk-kurs;

Plikt til norskopplæring

Noen har ikke rett til gratis opplæring, men har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent bosettingstillatelse. Dette gjelder:

• arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS/EFTA-området
• personer som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening med disse

Hvem kan få gratis norsk-kurs

Folkeuniversitetet er en av hovedleverandørene i norsk-kurs.

Norskkurs nybegynnere er 48 timer og koster 5500. Minner om at hun må ha 300 timer.

Norskkurs nybegynnere

Skal hun komme på som arbeidsinnvandrer er det to muligheter med to forskjellige krav.

Hun skaffer seg jobb før hun kommer til Norge og dermed oppfyller kravet om å kunne forsørge seg selv.

Kommer hun uten må hun bevise at hun kan forsørge seg selv inntil hun får arbeide og hun må ha Europeisk helsetrygskort eller privat helseforsikring.

Registreringsordningen

Så overskriften din er nok riktig men ikke helt som du tenker. Du er i ferd med å dra på deg ett nytt mareritt.

Det er totalt urealistisk å tro at dette er gjennomførbart. Du må realitetsordne deg selv og tenke med riktig hode!

Anonymous poster hash: 6af9c...f26

[AnonymBruker]

Plikt til norskopplæring

Noen har ikke rett til gratis opplæring, men har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent bosettingstillatelse. Dette gjelder:

Anonymous poster hash: 6af9c...f26

Korrigerer meg selv. Om hun er fra ett land innenfor EØS/Schengen har hun ikke noe krav på seg, men uansett må hun lære seg norsk og jeg betviler at du er norsklærer og at kurs må til.

Anonymous poster hash: 6af9c...f26