Marerittet fortsetter

[en-smule-frustrert]

Hei folkens

Jeg hadde en kjedelig sak der min sønn ble barnebortført ut av landet , ikke bare en gang men 2 , siste sak var i Mai i fjor og jeg vant de ordinære rettsrunder.

Har involvert alt tenkelig for å få min sønn hjem igjen , på lovlig vis , siden jeg er en PAPPA.

April i år så åpnet det seg opp for å reise til landet der min sønn var å få laget nødpass og så få han tilbake til Norge.

Min sønn som blir 3 i år , har reist mye frem og tilbake og mye inn og ut av barnehage. Jeg var forberedt på til frustrert sønn når han kom tilbake til Norge.

Det gikk hovedsaklig veldig greit , litt trass i matveien , men det gikk seg til etter en uke.

Nå har vi daglige rutiner og nettopp begynt tilbake i barnehage der hvor jeg bor.

Første måned etter hjemkomst så var planen å fase ut hele verden og kun fokusere på å knytte bånd med min sønn igjen.

Men 1 uke etter han hadde kommet hjem , så kom sjokkmeldingen fra jobben , de hadde gått konkurs . Jeg var sykemeldt siden enden på ankefrist i første sak og er sykemeldt enda. Firma som kjøpte oss opp ansatte alle i fast rotasjon , dvs han som vikarierte i min stilling fikk fast jobb og jeg er arbeidsledig.

Så det har ikke vært de mest harmoiske dager , men vi har kommet oss i mål og det er lys i tunnelen.

Men , jeg har også planer om å komme meg i forhold igjen og har datet online med en siden januar , som har holdt på med studier og tatt eksamen nå nylig.

Jeg ble truet med barnevernet av en som har fulgt saken, hvis jeg lot en ny dame flytte inn på strak arm. Hun er ikke fra Norge men fra europa og har planer om å slå seg til ro her i Norge.

Jeg har tenkt på dette og til dels kan være enig i at litt fokus på min sønn er riktig , men jeg skal jo overleve jeg også.

Jeg gikk på barnevernet og spurte ut litt om de hadde noe formening om dette , de sa ikke annet enn at det kom an på barnet.

Noe som går tilbake på min plan , å ta det på strak arm og gjøre justeringer underveis.

Hun som skal komme her er giret på å begynne å jobbe straks hun kommer her og pga det så tenkte jeg at det kunne være greit å ha et rom i bofelleskap for noen mnd til vi hadde fått blitt skikkelig kjent , siden situasjonen er litt spesiell.

Håper på innspill fra erfaringer , råd og velmente meninger osv

Endret 1. mai 2014 av en-smule-frustrert

[Petra75]

Hvorfor må du trekke en vilt fremmed dame inn i hus med et barn som allerede har opplevd så mye uro?

Hva med å tenke på sønnen først, og la ham få en stabil tilværelse?

[AnonymBruker]

Det er galskap av deg å la en fremmed dame flytte inn til dere nå. Alt fokus må være på sønnen din. Hvis du gjør dette er det på sin plass at BV tar fra deg omsorgen for du viser her at du ikke har omsorgsevne i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 21566...891

[AnonymBruker]

Nå fokuserer du på sønnen din og på å gi ham en stabil tilværelse. Få deg en jobb, først og fremst. En ærlig og redelig jobb. Det finnes mye å velge mellom frem til drømmejobben dukker opp, for eksempel så kan du jobbe på sykehjem eller matbutikk og ta nettstudier ved siden av. Ikke havne i en isolert boble hjemme hvor du bare tasser rundt og ikke gjør noen ting. Og denne kvinnen bør du date en god stund til før du introduserer henne for sønnen din!

Anonymous poster hash: 8f7de...a2a

[AnonymBruker]

Mannfolk.. klarer ikke være alene. Er så typisk. Hvorfor ikke prioritere sønnen din og gi han stabilitet?

Anonymous poster hash: c1670...f35

[en-smule-frustrert]

Hvorfor må du trekke en vilt fremmed dame inn i hus med et barn som allerede har opplevd så mye uro?

Hva med å tenke på sønnen først, og la ham få en stabil tilværelse?

Heisann , ja meningen nå var å kun treffes når jeg ikke har min sønn , bare så det er sagt.

Men litt hva med litt løsninger ? For å si det sånn , min sønn kommer først.

[Ultiva]

Jeg er enig med deg i at kjæresten din bør bo et annet sted de første månedene etter at hun kommer til Norge. Både fordi dere to skal få bli kjent, og fordi det sønnen din trenger aller minst er enda mer ustabilitet i livet sitt. Du må vente et par måneder minst før du introduserer henne til sønnen din. Du har jo ikke nett-chattet med denne damen i mer enn noen få måneder, for alt jeg vet så har dere ikke engang møttes før?

Nå bør ditt første fokus være på sønnen din, og et nesten like viktig fokus er å få deg en jobb, slik at du kan være et stabilt og godt forbilde for gutten din. Har gutten besteforeldre, tanter eller onkler i nærheten som dere kan være sammen med f eks i helger osv?

Endret 1. mai 2014 av Ultiva

[en-smule-frustrert]

Nå fokuserer du på sønnen din og på å gi ham en stabil tilværelse. Få deg en jobb, først og fremst. En ærlig og redelig jobb. Det finnes mye å velge mellom frem til drømmejobben dukker opp, for eksempel så kan du jobbe på sykehjem eller matbutikk og ta nettstudier ved siden av. Ikke havne i en isolert boble hjemme hvor du bare tasser rundt og ikke gjør noen ting. Og denne kvinnen bør du date en god stund til før du introduserer henne for sønnen din!

Anonymous poster hash: 8f7de...a2a

Heisann , takk for svar , ja har i utgangspunktet ordnet ny jobb alt , jobbet offshore før , men tenker jeg holder meg på land , i noen år nå for min sønn sin del.

God stund , ja hva er det , poenget er vel at jeg er trygg på vedkommende , at værste risken er klarert.

Helt trygg blir en aldri.

[Petra75]

Heisann , ja meningen nå var å kun treffes når jeg ikke har min sønn , bare så det er sagt.

Men litt hva med litt løsninger ? For å si det sånn , min sønn kommer først.

Hvorfor skriver du da at hun skal flytte inn?

Jeg syns AB nr to hadde flere gode forslag. Få deg en stabil jobb, vær alene en stund, slik at du kan fokusere på din sønn og gi ham den roen og oppmerksomheten han trenger

Hvor er han når han ikke er hos deg? Jeg forsto det slik at mor ikke er inne i bildet?

[en-smule-frustrert]

Mannfolk.. klarer ikke være alene. Er så typisk. Hvorfor ikke prioritere sønnen din og gi han stabilitet?

Anonymous poster hash: c1670...f35

Før du har gått noen mil i mine sko , så hold leppene dine godt lukket.

[bruker_K]

så lenge du ikke er 100% sikker på at denne dama er "the one" så kan du fint drøye innflytningen minst et år. Til og med hvis hun er "the one" kan du drøye det lenge.. ikke ha slik hastverk.

Du har sønnen din, og du burde bruke all din fritid med han. de fleste damer forstår det.
Jeg hadde ikke vurdert å hatt et forhold en gang. du klarer deg litt "alene".

[burugla40]

Hvis jeg hadde vært denne sønnens mamma tror jeg faktisk jeg også hadde vært troende til å stikke av med ungen når jeg ser en far som prioriterer å trekke en ny dame inn i huset som han hadde møtt online. jeg skjønner også den som nevnte å koble inn barnevernet.Det der vitner ikke om god ansvarsfølelse. Hold deg singel og ta deg av ungen

[en-smule-frustrert]

Hvorfor skriver du da at hun skal flytte inn?

Jeg syns AB nr to hadde flere gode forslag. Få deg en stabil jobb, vær alene en stund, slik at du kan fokusere på din sønn og gi ham den roen og oppmerksomheten han trenger

Hvor er han når han ikke er hos deg? Jeg forsto det slik at mor ikke er inne i bildet?

Det var planen , men mye skjer plutselig , som dette når min sønn kom hjem. Jeg er en person som har vært gjennom mye og klart meg , men jeg tok meg en tur i tenkeboksen og prøvde se gjennom det hele. Og jeg er også delvis enig at det må legges om litt , men med vilje er det mye som er mulig. Og samtidig sørge for at min sønn er ivaretatt.

[en-smule-frustrert]

så lenge du ikke er 100% sikker på at denne dama er "the one" så kan du fint drøye innflytningen minst et år. Til og med hvis hun er "the one" kan du drøye det lenge.. ikke ha slik hastverk.

Du har sønnen din, og du burde bruke all din fritid med han. de fleste damer forstår det.

Jeg hadde ikke vurdert å hatt et forhold en gang. du klarer deg litt "alene".

Suck it up og hold ut med andre ord ...

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på dette og til dels kan være enig i at litt fokus på min sønn er riktig , men jeg skal jo overleve jeg også.

Men herregud og kjære vene, du har nettopp fått tilbake sønnen din. Ro deg ned. Sønnen din bør være ditt eneste fokus i flere år fremover. Dra ihvertfall ikke noen i hus som ikke bor i landet engang. Overlever du ikke uten dame?

Anonymous poster hash: e4141...81c

[AnonymBruker]

Suck it up og hold ut med andre ord ...

Hold ut hva? Er du avhengig av å få dame i hus?

Anonymous poster hash: e4141...81c

[AnonymBruker]

snodig at moren til gutten, tok gutten å stakk du

kanskje gutten hadde hatt det bedre hos sin mor???

Anonymous poster hash: 40ee2...17e

[Petra75]

Suck it up og hold ut med andre ord ...

Hva skal du holde ut? Singeltilværelsen? Velkommen i klubben..

Å være singel er ikke verdens undergang. Å miste sønnen din, derimot...

[emilia12]

Du høres ikke så fornuftig ut som får ei dame du har truffet på nettet til å flytte til norge når du har en sønn som har vært igjennom så mye. Skjønner godt att barnevern ble varslet. Barn trenger stabilitet og trygghet og du virker ikke som du tenker på barnet her men kun på dine egne behov

[Kontormus]

Men hva faen? Hvorfor er det nødvendig for deg å være i et forhold? Etter det dere har vært igjennom burdte det være naturlig å lande, finne ro og stabilitet uten innblanding av en fremmed som også krever sitt?

Prøver å forstå behovet ditt for akkurat det, men uten at du forklarer det nærmere ser jeg ikke annet enn at gode venner også er bra å ha!