Gå til innhold

Hvordan har dyret ditt hjulpet deg?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg tror helt ærlig at jeg ikke hadde vært her i dag om jeg ikke hadde pusen min da foreldrene mine døde da jeg var tidlig i tenårene. Jeg gikk rundt som i ørske i flere år etterpå uten den gang å skjønne at jeg var i en dyp depresjon (det var ikke så mye omtalt den gangen som nå). Men jeg måtte opp hver morgen, mate pus, slippe han ut/inn, og leke med han selv om jeg knapt klarte å slepe beina etter meg. Det hjalp nok på at jeg hadde lært at det å ha dyr var et stort ansvar som man skulle ta på alvor.

Flere år senere mistet jeg barnet mitt og jeg ble selv hardt skadet. Jeg var sengeliggende i mange år og måtte ha hjelp til å mate både meg og pus (en ny pus nå). I tillegg til at kroppen ikke fungerte som den skulle, hadde jeg sterke smerter og psykisk var alt helsvart. Mitt eneste ønske var å slippe.. Jeg orket ikke mer kontakt med mennesker enn det som var absolutt nødvendig. Men pus som kom forsiktig smygende opp i senga mi, myk, varm og helt uten krav, det orket jeg.

I de verste periodene forlot han meg ikke annet enn for å gå på do og å spise. Og orket jeg ikke å klappe han eller knapt registrere at han var der, så la han labben sin over hånden min, som for å la meg forstå at han var der. Han brakte gode dufter inn i mørket som omhyllet meg og. Duften av ren snø og peisbål om vinteren. Duften av fuktig mose, gress og sol om sommeren. Det fikk meg til å lengte ut igjen.. Kort sagt: Han var der alltid, nærmere og mer trofast enn noe menneske kunne være, og han ga meg noe ikke noe menneske kunne gi.

Da jeg etter et "halvt liv" tok mine første skritt på egen hånd ute, var han den som fulgte meg, vaktsomt, skritt for skritt.. Han var en helt unik katt, ufattelig klok og med et enormt stort hjerte.

Ikke rart sorgen var stor da han ble syk og til slutt måtte dra fra meg.. Da var jeg bestemt på at han fikk være "sistemann" i rekka.

Så fikk jeg møte Pusina mi som kom i fosterhjem hos meg. Hun var blitt mishandlet og forlatt for å dø, hadde vært i flere fosterhjem og vært i kontakt med svært mange, men ville ikke ha med noe menneske å gjøre. I det hun kom inn døra her, kastet hun et blikk på meg, gikk rett bort og la seg til rette i fanget mitt! Og der lå hun pal i flere dager, bortsett fra når hun spiste og var på do. Hun sov i fanget mitt, vasket seg der og nektet å rikke seg. Hun ble etter hvert trygg og "outgoing". Jeg var fremdeles bestemt på at gamlepusen min skulle bli den siste, så Pusina ble omplassert til et kattevant og snilt par. Jeg var ikke forberedt på reaksjonen min da hun dro.. Det føltes som om noen hadde kappet av meg en arm eller noe.. Etter noen dager ringte de fra det nye hjemmet og sa at Pusina ikke hadde spist en matbit, ikke vært på do. Hun satt i en krok og stirret i veggen, og ville ikke ha kontakt med noen..

Da jeg kom og hentet henne, løp hun rett inn i armene mine, og har vært her siden. :) Vi hører vel til hverandre da.

Jeg sliter med ettervirkninger etter skadene, har smerter og en avsindig høy tinnitus, og følgelig er nettene tunge. Jeg har prøvd noen netter uten Pusina, men det var klin umulig. For selv om vi krangler om plassen av og til, og hun har en hang til å vekke meg med iskalde poter som skal varmes etter en tur på verandaen, så er jeg altså dønn avhengig. :)

Av og til tror jeg puser er våre pelskledde engler..

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har en venn, bestevenn, og det er han. Han varmer meg i senga. Han får meg ut. Han gjør meg glad. Han er grunnen for at jeg lever. Har vært nære, men å begå selvmord når jeg har han greier jeg ikke!



Anonymous poster hash: dbca0...e98
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har slitt litt med depresjon og har også hatt en ganske heftig kjærlighetssorg siste året. Min katt er bare helt fantastisk. Hun kommer og legger seg i armkroken min eller helt inntil meg. Jeg har opplevd at hun har strøket meg over håret med labben og at hun har lagt seg i fanget mitt og lagt poten over hånden min. Så utrolig koselig!

Katten sover inntil meg hver eneste natt og vekker meg med et suss hver morgen. Er SÅ glad i henne!



Anonymous poster hash: f0278...261
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...