Hvordan har dyret ditt hjulpet deg?

[gulfrosk]

Jeg tenker da spesielt på psykisk. Jeg leser ofte artikler om at folk som har dyr er lykkeligere, lever lengre osv, men det hadde vært fint å høre fra eierne selv

Og jeg lurer også på om det er noen som har skaffet seg hund/katt nettopp fordi man har vært ensom, deprimert eller slitt med angst - og har det blitt bedre?

[dillyduzit]

Vi fikk jo vår hund i en periode hvor jeg var veldig langt nede (vi fikk hun ikke pga det). Hun hadde vært igjennom en del før hun kom til oss, så hun var både sta og lat. Noe jeg også var så vi var teknisksett som hånd i hanske. Hun kunne nok merke når de dårlige periodene kom, for hun var alltid rundt meg og ville gi meg mye oppmerksomhet og sov alltid på samme rom. Jeg tror hun følte seg tryggere rundt meg og visa versa. Hun hjalp meg utrolig mye selv om hun ikke gjorde noe spesielt, hun var bare der når ingen andre var.

[Sapientia]

Jeg har hatt et kjæledyr eller flere siden jeg var 6 år gammel, de har alltid betydd mye for meg.

I en lang periode av oppveksten var firbeinte de eneste vennene jeg hadde, og min første egne hund hadde en enorm plass i mitt sinn.

Siden han har jeg hatt hunder, og inntil vinteren 2013 også katter.

Hundene mine er venner, familie, støttespillere, holder meg aktiv, gir meg glede ved å vise sin glede over tur, mat, at jeg kommer hjem osv. Det er klart vesener som er så lojale og fulle av glede og kjærlighet har en stor positiv innvirkning på psyken til sine eiere.

[AnonymBruker]

Hunden min var til stor hjelp i tiden etter barnet mitt døde. Han måtte jo ha sitt av stell, mat og turer og det å komme seg ut i frisk luft er medisin for sjelen. I tillegg er han veldig flink til å trøst når tårene bare renner. Fine hunden <3 <3

Anonymous poster hash: 85b74...10b

[Gjest heihade]

De er veldig godt selskap for meg som bor alene, i alle fall. Jeg er veldig innestengt i perioder, og da ville jeg nok ha mistet stemmen min hvis jeg ikke hadde disse vesenene å snakke med. Og så har det at jeg har flere hunder hjulpet veldig på når noen av dem har gått bort.

[gulfrosk]

Så godt å høre Jeg har tenkt litt i de baner selv, at en hund kanskje ville hjulpet meg med å komme meg litt mer ut uten at jeg blir helt stresset. Og at en hund ville gitt meg mye glede. Ville det vært egoistisk av meg å skaffe meg hund på grunnlag av dette? Ville jo ikke skaffet meg en husky eller noe, det måtte jo vært en rase jeg hadde vært kompatibel med. Jeg bare føler at livet mitt ville blitt så mye bedre med en liten hundekompis

[AnonymBruker]

Har hjulpet meg gjennom de vanskeligste tidene i livet mitt.

Anonymous poster hash: d6037...e3e

[Gjest Blomst83]

Ingen ting er så trygt som å "grave" meg dypt inn i pelsen til pusefrøkna når ting er tøft og tårene renner. Og jeg vil påstå at hun forstår at jeg har det tøft,for hun lar meg ligge "opp på" henne helt til tårene har sluttet renne. Men pusefrøkna bor hjemme hos mamma,og her jeg bor når er det ikke lov med dyr.Noe som er veldig synd.For dyr er til stor hjelp i tøffe stunder.

Endret 30. april 2014 av Blomst83

[Aphrodite]

Jeg er veldig glad i dyr. Jeg merker at jeg blir mye gladere rundt hunder/katter.

Og de kattene jeg har hatt har alltid vært veldig kontaktsøkende og søte når jeg har vært lei meg.

Den ene hunden min kjente igjen deppa humøret mitt og begynte å gå bort til fryseren og bjeffe. Han visste det lå is der og jeg alltid spiste is når jeg var veldig lei meg.

Nå har jeg og samboeren fått oss to katter, og jeg merker at jeg blir gladere. Det er i hvert fall sånn jeg har det

[Wildberry]

Jeg har slitt en del hele livet, og har hatt hund mesteparten av tiden. Familien fikk hund da jeg var tenåring, og det ga meg mye glede. Jeg har grått mange tårer i pelsen på den hunden. Å ha en nervesterk hund å gå tur med er en kjempestor hjelp hvis man sliter med å gå ut blandt folk. Man kan konsentrere seg om hunden, og det er mye lettere å gå tur fordi hunden trenger det, enn fordi man trenger det selv! Jeg har vært på kurs og treninger med hunden min, så har jo også kommet meg ut i sosiale settinger på grunn av hunden.

MEN, og dette er et stort men... Jeg har også opplevd å eie en hund med dårlig mentalitet. En rase som er kjent for å være veldig glad i mennesker, for å være stødige greie hunder med veldig lite lyd, endte opp med å være redd for alt og alle. Hunden bjeffet hvis den så et annet menneske 300 meter unna, gjorde utfall hvis noen kom nært, og hadde et ekstremt tilfelle av fryktaggressjon. Dette gjorde meg veldig mye sykere, og økte angsten min.

Sannsynligheten for å få en hund som er så ille som min var er ganske liten, men bjeffing i seg selv kan være ganske tøft hvis man sliter med angst. Fysisk sykdom er også veldig slitsomt å oppleve på hunden sin, og absolutt alle valper/unghunder har en eller annen problemstilling eier må jobbe med. Derfor mener jeg at man må tenke seg godt om for å finne ut om man vil takle uventede og vanskelige situasjoner.

Nå hørtes jeg sikkert veldig negativ ut, men det er jeg ikke. Å ha hund har endret livet mitt til det bedre, men det er på lang sikt. Jeg vet ikke om jeg kunne svart det samme den gangen jeg satt der alene med angsten min, og et fryktaggressiv hund, så tenk deg veldig godt om, og husk å vurder eventuelle negative situasjoner før du bestemmer deg!

[AnonymBruker]

Den hindret voldtekt. Jeg var ute med hunden i en park, var folketomt, så jeg lot han løpe fritt. Helt ut av ingenting kommer en mann opp og slår meg i ansiktet, og han driver å river av meg buksene mens jeg er i halvsima. Hunden min kommer løpende og angriper mannen som prøver å voldta meg, aldri sett hunden min så sint, ble nesten redd for han selv. Aldri vært så glad for å ha hund.

Anonymous poster hash: ca301...286

[Wildberry]

Den hindret voldtekt. Jeg var ute med hunden i en park, var folketomt, så jeg lot han løpe fritt. Helt ut av ingenting kommer en mann opp og slår meg i ansiktet, og han driver å river av meg buksene mens jeg er i halvsima. Hunden min kommer løpende og angriper mannen som prøver å voldta meg, aldri sett hunden min så sint, ble nesten redd for han selv. Aldri vært så glad for å ha hund.

Anonymous poster hash: ca301...286

Det må ha vært en veldig sterk opplevelse, både på godt og vondt. Veldig bra at du slapp unna med skrekken.

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat fått en pus fordi jeg et ensom på dagene. Hun gir mye ro og jeg tror hun et veldig positiv i min hverdag. Lider av utmattelsessyndrom. Hun får meg til å slappe helt av.

Anonymous poster hash: 22745...6f6

[AnonymBruker]

Ikke psykisk, men hunden til broren min har måttet tatt skylden for en fis og to

Den er også kjempeflink til å hjelpe med å dra barnevogn opp bratte og tunge bakker (stor hund som bruker sele).

En trygghet i mørket (bortsett fra når han blir redd selv )

Anonymous poster hash: 50b76...38c

[AnonymBruker]

Den første katten var en fin støtte når jeg kom ut av skapet til henne. Hun brydde seg ikke om at jeg er lesbisk. Det var veldig fint for en 14-åringen som fryktet at hele livet skulle gå i tusen knas bare fordi jeg var lesbisk.

Anonymous poster hash: 6b03c...50e

[AnonymBruker]

Katten min gjorde leiligheten min til et "hjem" (tidligere følte jeg meg mest hjemme hos foreldrene mine). Jeg har blitt mye roligere og mer tilfreds med å være hjemme når hun er her <3.

Anonymous poster hash: e5994...7ff

[AnonymBruker]

Hunden hjalp meg eksremt mye etter faren min døde. Jeg var deprimert, stresset, slet med PSTD og kom meg rett og slett ikke opp av sengen. Jeg fikk et veldig nært forhold til hunden og hun gir meg så utrolig mye glede i hverdagen, det hjalp meg veldig veldig mye!

Anonymous poster hash: 638bb...1c5

[AnonymBruker]

Forsvart meg ved ran og overfall, så noen gikk litt skuffet hjem i stede for å bli rikere på andres bekostning.

Vært min støttespiller gjennom tunge tider.

Min beste venn.

Gitt meg et mer sosialt liv, fått meg til å komme ut blandt folk.

Grunnen til at jeg lever i dag.

Anonymous poster hash: 37eb2...807

[LeaMichele]

Hunden min er grunnen til at jeg fortsatt lever.

[murray]

Jeg kommer meg mye mer ut! Er av natur en skikkelig innesitter, men etter at voffen kom i hus er jeg mye mer ute. Det er skikkelig koselig å gå tur med han og treffer ofte andre med hund som slår av en prat, så sosialt er det også