Gå til innhold

Har gitt opp hele sexlivet


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en samboer på 36 år. Han har slitt med ereksjonen det siste året. Uansett hvor lyst han har, så vil den i 9/10 tilfeller ikke bli stiv. Han fikk en periode cialis av lege med gode resultater, men når det koster 100 kr pr pille så ble det dyrt i lengden, dessuten mister man jo all spontaniteten uansett. Han har lyst nesten hver dag sier han og prøver å få junior med på laget veldig ofte. Selv kjenner jeg at jeg ikke orker mer. Jeg orker ikke å bli tent lenger når jeg nesten aldri blir tilfredsstilt. Jeg har gjort alt jeg kan og vært forståelsesfull hver gang den har sviktet. Men har nå kommet til punktet hvor jeg ikke orker strevet mer og tenket det er greit og klare meg uten sex. Vi har mye kos og nærhet utenom selve sexen. Men selvom jeg har tatt dette opp med han så fortsetter han å prøve og snakker om sex hele tiden. Gleder meg til sommeren når jeg kan se deg i den nye bikinien, da blir det vanskelig å holde seg ...osv. Hva er egentlig greia, burde han ikke være glad for at han nå slipper presset mer? Sex skal da ikke være så lye jobb og mas!

Anonymous poster hash: 8ea71...fc4

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ser han på porno? Vet om menn som ikke lenger klarer å bli stiv uten porno. Så det kan jo være problemet?



Anonymous poster hash: 74a6d...31b
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Vi har en ganske åpen kommunikasjon om dette og han sier han ikke får noe ut av å se på porno, men at han har prøvd å få den stiv på egenhånd ved å prøve å se et par ganger. Han blir ikkr stiv da heller. Han har også mistet morgenereksjonen. Han sier han har veldig lyst på meg og vil ha sex, men at når resten av kroppen har lyst og lystrer ikke penis allikevel:-(

Vi har prøvd det meste av råd, men nå orker ikke jeg mer ihvertfall.

Ser han på porno? Vet om menn som ikke lenger klarer å bli stiv uten porno. Så det kan jo være problemet?

Anonymous poster hash: 74a6d...31b

Anonymous poster hash: 8ea71...fc4

AnonymBruker
Skrevet

Hva med å bare akseptere det hele at han sliter med å få ereksjon? han har turt å dra til legen å si det i en alder av 36 år, vet ikke om dette er veldig vanlig at ereksjonen forsvinner litt på denne alderen (håper ikke det!) Men Kan dere ikke bare kjøpe inn noen tabletter så dere får kost dere hvertfall en gang i blant ? Jada det blir mye penger ut av det ,men andre mannfolk må jo punge ut med fin middag på en restaurant, masser av vin der og hjemme før de så får dama til å spre beina for de... At dere spanderer på dere 100 kroner en gang i blant er jo bare rett og rimelig! Du kan jo alltids be han ta den uten at du vet noe om det. Altså at du må si ifra om du har planer for dagen eller ikke da, for da er "spontaniteten" der for deg enda ? :) Jeg synes sex en gang om dagen ikke gjør noe det ,men jeg vet med meg selv at sex etter og ventet 1 uke - 2 i mellom hver gang er så utrolig mye herligere om man først gjør en helaften ut av det! :) Det blir så mye bedre da! Jeg har prøvd en sånn potens-tablett, som visstnok inneholdt medikamenter som blir brukt i Viagra, og du verden å den fungerte, det var 2 piller for 130 kroner i sverige, vet ikke om de selges enda. I norge er de ulovlige å selge lengre, men siden han får resept på skikkelige sakene fra lege tror jeg ikke det skader han å ta disse heller. Ta med en pakke neste gang dere er på grensa å prøv de ut? :) Ikke gi opp kjære deg... Du skal bare vite hvor tungt dette er for mannen din. Bare jeg kommer fort en gang iblant om dama mi gjør noe HELT himmelsk ligger jeg å surmuler etterpå. At jeg ikke skulle fått ereksjon i det hele tatt hadde jeg tatt EKSTREMT tung. Fortsett å støtt mannen din, legg frem denne idèen for han at dere kjøpe viagra en gang i blant men helst uten at du vet om det så du får spontaniteten enda ? Det kan jo være en løsning. Og med viagra vil den da holde seg oppe lengre, så du kan bare be han holde på til du er fornøyd hver gang :P



Anonymous poster hash: 24a13...8ef
  • Liker 2
Skrevet

Han er 36 - ikke 63!

Det er helt sikkert en grunn til at han har det slik, så gjelder det å finne ut av eksakt hva det er. Om ikke legen kan hjelpe, så kansje han trenger å snakke med en sexolog eller terapaut av noe slag.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen på hva du skriver TS. Min samboer gjennom mange år, får heller ikke ereksjon. Har hatt det sånn i sikkert 10-12 år nå, og jeg har vel bare akseptert det på en måte. Han er 39, så det er ikke det at alderen spiller inn heller. Her har han ikke turt å gå til legen med problemet heller, fordi han er for flau. Jeg skjønner at du savner det som kunne blitt spontant, men er det greit med ingen samleier i det hele tatt? Jeg skulle ønske min samboer kunne fått tak i noen slike piller, så kunne vi kost oss ordentlig innimellom iallefall.



Anonymous poster hash: 50d8f...76b
Skrevet

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen på hva du skriver TS. Min samboer gjennom mange år, får heller ikke ereksjon. Har hatt det sånn i sikkert 10-12 år nå, og jeg har vel bare akseptert det på en måte. Han er 39, så det er ikke det at alderen spiller inn heller. Her har han ikke turt å gå til legen med problemet heller, fordi han er for flau. Jeg skjønner at du savner det som kunne blitt spontant, men er det greit med ingen samleier i det hele tatt? Jeg skulle ønske min samboer kunne fått tak i noen slike piller, så kunne vi kost oss ordentlig innimellom iallefall.

Anonymous poster hash: 50d8f...76b

:sjokkert:

10-12 år uten ereksjon grunnet at det er flaut!?

  • Liker 8
Skrevet

:sjokkert:

10-12 år uten ereksjon grunnet at det er flaut!?

Skjønner ikke dette jeg heller. Har vanskelig for å skjønne at folk har slike sperrer at de er villig til å la det gå utover livskvaliteten, dette er 10 år man aldri får igjen.

Leger er proffe folk, det er dette de er til for.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Samboeren har ei tydelig sperre der ja. . Det som er kjipt er at det ødelegger jo for mine følelser etterhvert også. Akkurat som TS skriver, så orker man ikke styre med det lengre.

TS, kan jeg spørre hvor lenge dere har vært sammen?



Anonymous poster hash: 50d8f...76b
AnonymBruker
Skrevet

bondil er en bra medisin, men fryktelig dyr. 750 for 6 stk. hvorfor kan man ikke få sånt på blå resept?? det har jo faktisk ganske stor betydning for samlivet.



Anonymous poster hash: 6523f...a8e
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en samboer på 36 år. Han har slitt med ereksjonen det siste året. Uansett hvor lyst han har, så vil den i 9/10 tilfeller ikke bli stiv. Han fikk en periode cialis av lege med gode resultater, men når det koster 100 kr pr pille så ble det dyrt i lengden, dessuten mister man jo all spontaniteten uansett. Han har lyst nesten hver dag sier han og prøver å få junior med på laget veldig ofte. Selv kjenner jeg at jeg ikke orker mer. Jeg orker ikke å bli tent lenger når jeg nesten aldri blir tilfredsstilt. Jeg har gjort alt jeg kan og vært forståelsesfull hver gang den har sviktet. Men har nå kommet til punktet hvor jeg ikke orker strevet mer og tenket det er greit og klare meg uten sex. Vi har mye kos og nærhet utenom selve sexen. Men selvom jeg har tatt dette opp med han så fortsetter han å prøve og snakker om sex hele tiden. Gleder meg til sommeren når jeg kan se deg i den nye bikinien, da blir det vanskelig å holde seg ...osv. Hva er egentlig greia, burde han ikke være glad for at han nå slipper presset mer? Sex skal da ikke være så lye jobb og mas!

Anonymous poster hash: 8ea71...fc4

Trist lesing, hva er da dine tanker, gi opp, gå fra han, finne andre løsninger?

Som mann som har levd hjemme uten at kona har lyst på sex. så dukker jo samme problematik seg opp å.

For noen kan leve med minimalt/ingen sex mens andre må.

Etterhvert så har da sex blitt en ting som da må jobbes amsse med og mas som du sier. og etter mange års avvisning så er lysten på henne å blitt mer og mer borte.

Føler du att du undertrykker deg selv, hvis du bare akseptere det?

Jeg føler slik at mine behov har da kommet langt bak .

Lykke til

Anonymous poster hash: d4cfe...f88

Skrevet

Ifølge Maslow og hans behovspyramide vil manglende fundamentale behov sette sperrer for individets utvikling og vekst på andre områder, så man bør være forsiktig med hva man aksepterer av deprivasjon her i livet. Ihvertfall de som har mulighet.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi har vært sammen i 3 år nå. Hadde et veldig aktivt sexliv de to første årene før problemene dukket opp. Kjenner meg godt igjen i det du sier om at man bare gir opp til slutt. Har valget mellom mannen jeg elsker eller et sexliv, så velger det første. Hadde ikke sett for meg at alt skulle være dødt i en alder av 31, men sånn har det blitt:'(

Samboeren har ei tydelig sperre der ja. . Det som er kjipt er at det ødelegger jo for mine følelser etterhvert også. Akkurat som TS skriver, så orker man ikke styre med det lengre.

TS, kan jeg spørre hvor lenge dere har vært sammen?

Anonymous poster hash: 50d8f...76b

Anonymous poster hash: 8ea71...fc4

AnonymBruker
Skrevet

TS her. Min løsning er å leve i et forhold uten sex enn så lenge. Vi har kun vært sammen i 3 år så fortsatt rimelig nyforelsket, så tanken på å miste han er for vond nå. Men er klart at dette kanskje endrer seg og jeg etterhvert får behov for sex igjen. Da kan det være at jeg ikke orker å være i forholdet mer. Utroskap er utelukket. Hører så ofte om jenter som ikke vil. Jeg har aldri sagt nei til sex og er veldig glad i å ha sex med min kjære. Så er klart dette er tøft og vondt. Men tenker at hvis jeg går uten en stund, blir behovet borte?

Trist lesing, hva er da dine tanker, gi opp, gå fra han, finne andre løsninger?

Som mann som har levd hjemme uten at kona har lyst på sex. så dukker jo samme problematik seg opp å.

For noen kan leve med minimalt/ingen sex mens andre må.

Etterhvert så har da sex blitt en ting som da må jobbes amsse med og mas som du sier. og etter mange års avvisning så er lysten på henne å blitt mer og mer borte.

Føler du att du undertrykker deg selv, hvis du bare akseptere det?

Jeg føler slik at mine behov har da kommet langt bak .

Lykke til

Anonymous poster hash: d4cfe...f88

Anonymous poster hash: 8ea71...fc4

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en samboer på 36 år. Han har slitt med ereksjonen det siste året. Uansett hvor lyst han har, så vil den i 9/10 tilfeller ikke bli stiv. Han fikk en periode cialis av lege med gode resultater, men når det koster 100 kr pr pille så ble det dyrt i lengden, dessuten mister man jo all spontaniteten uansett. Han har lyst nesten hver dag sier han og prøver å få junior med på laget veldig ofte. Selv kjenner jeg at jeg ikke orker mer. Jeg orker ikke å bli tent lenger når jeg nesten aldri blir tilfredsstilt. Jeg har gjort alt jeg kan og vært forståelsesfull hver gang den har sviktet. Men har nå kommet til punktet hvor jeg ikke orker strevet mer og tenket det er greit og klare meg uten sex. Vi har mye kos og nærhet utenom selve sexen. Men selvom jeg har tatt dette opp med han så fortsetter han å prøve og snakker om sex hele tiden. Gleder meg til sommeren når jeg kan se deg i den nye bikinien, da blir det vanskelig å holde seg ...osv. Hva er egentlig greia, burde han ikke være glad for at han nå slipper presset mer? Sex skal da ikke være så lye jobb og mas!

Anonymous poster hash: 8ea71...fc4

Vel, jeg tenker at siden det ikke er normalt å miste potensen ved 36 års alder så må det mer til enn en legetime og "vips" noen piller. Har legen gjort en god nok jobb, føler dere? Har prostata/testikkelkreft blitt utelukket (ikke uhørt på noe vis at det er årsaken til slike ting)?

Altså: med mindre din mann har blitt utredet over tid (type 1-2 år), testosteronnivå blitt holdt øye med og tester på tester gjennomført så er ikke slikt noe en skal "finne seg i". Det har jo en grunn. Finner en denne grunnen (fysisk eller psykisk) så kan den behandles. Å ta noen (dyre) piller er jo som å si "noe er riv ruskende galt, men jeg orker ikke finne ut av det, så ta en pille som fjerner symptomet i noen timer."

Hvorfor finner din mann seg i det?

Anonymous poster hash: 1f6d9...899

Skrevet

Skjønner ikke dette jeg heller. Har vanskelig for å skjønne at folk har slike sperrer at de er villig til å la det gå utover livskvaliteten, dette er 10 år man aldri får igjen.

Leger er proffe folk, det er dette de er til for.

Det er ikke sikkert han har lyst til å fikses heller. Over ti år med samme dama? Du kan vel selv tenke deg hvordan det kan være.

Skrevet (endret)

Det er ikke sikkert han har lyst til å fikses heller. Over ti år med samme dama? Du kan vel selv tenke deg hvordan det kan være.

Jeg har vel vært med samme damen i 12 år nå, jeg hadde prøvd å fikse det som kan fikses.

Endret av ekkoet
Gjest Lille-pus
Skrevet

Det er ikke sikkert han har lyst til å fikses heller. Over ti år med samme dama? Du kan vel selv tenke deg hvordan det kan være.

Om vi nå ser bort fra det du her forsøker å legge opp til, og holder på sakligheten en stund:

Jeg våger påstanden om at for ganske mange menn er det å miste evnen til å få ereksjon et veldig personlig nederlag.

Han er ikke mann nok for seg selv, i sitt eget hode lenger.

Kombiner det med de mange forestillinger som florerer om at menn har alltid lyst, menn har kontinuerlig ståkuk 24/7, - og sett deg inn i hvorledes det da føles for den som ikke lenger 'er der' man engang var.

Jeg har svært få problemer med å forstå den opplevde nederlagsfølelsen det kan skape.

- og kanskje kombinert med en skrekk for at man skal være skikkelig syk.

Jeg vet ikke helt hvordan man klarer å få endret forståelsen av at en grundig legeundersøkelse vil være det alle beste sted å starte, - slik at alle de årsakene det ikke har kan ryddes ut av systemet.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg med det, TS :(

Skrevet

Om vi nå ser bort fra det du her forsøker å legge opp til, og holder på sakligheten en stund:

Jeg våger påstanden om at for ganske mange menn er det å miste evnen til å få ereksjon et veldig personlig nederlag.

Han er ikke mann nok for seg selv, i sitt eget hode lenger.

Kombiner det med de mange forestillinger som florerer om at menn har alltid lyst, menn har kontinuerlig ståkuk 24/7, - og sett deg inn i hvorledes det da føles for den som ikke lenger 'er der' man engang var.

Jeg har svært få problemer med å forstå den opplevde nederlagsfølelsen det kan skape.

- og kanskje kombinert med en skrekk for at man skal være skikkelig syk.

Jeg vet ikke helt hvordan man klarer å få endret forståelsen av at en grundig legeundersøkelse vil være det alle beste sted å starte, - slik at alle de årsakene det ikke har kan ryddes ut av systemet.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg med det, TS :(

Du, de aller fleste menn legger ikke noe stolthet i å ha stå 24/7. Ingen får stoltheten knekt av at penisen ikke står. Det er kvinner som innbiller menn at vi er så knyttet til penisen vår, og at det liksom er noe så stakkarslig over at den ikke virker. Mellom to menn, upåvirket av kvinnelig perspektiv, så er impotens bare et høyst teknisk og medisinsk spørsmål som kun engasjerer nysgjerrigheten. Det er ikke noe skam i å ikke få den opp, da det ikke er noe vi styrer selv. Det eneste menn frykter i en sånn situasjon er å bli forlatt av dama og de konsekvensene det medfører. Hvis han derimot har en lojal og trofast kvinne, så er det ikke sikkert han syns det er så fryktelig mye poeng i å få ordnet opp i noe, hvis han selv er seksuelt lei og sliten av henne. Jeg klarer selv ikke se for meg hvordan en mann fortsatt skal ha sexlyst på en dame etter 10 år, og jeg ser heller ikke hvilke unnskyldninger jeg kunne brukt for å slippe hvis jeg først hadde fått fikset impotensen. Husk det at langt i fra alle menn, som du selv sier, er noen kåtsekker som vil ha sex 24/7, og da er det heller ikke noe poeng i å fikse på noe de helst ikke vil bruke.

  • Liker 1
Skrevet

Du, de aller fleste menn legger ikke noe stolthet i å ha stå 24/7. Ingen får stoltheten knekt av at penisen ikke står. Det er kvinner som innbiller menn at vi er så knyttet til penisen vår, og at det liksom er noe så stakkarslig over at den ikke virker. Mellom to menn, upåvirket av kvinnelig perspektiv, så er impotens bare et høyst teknisk og medisinsk spørsmål som kun engasjerer nysgjerrigheten. Det er ikke noe skam i å ikke få den opp, da det ikke er noe vi styrer selv. Det eneste menn frykter i en sånn situasjon er å bli forlatt av dama og de konsekvensene det medfører. Hvis han derimot har en lojal og trofast kvinne, så er det ikke sikkert han syns det er så fryktelig mye poeng i å få ordnet opp i noe, hvis han selv er seksuelt lei og sliten av henne. Jeg klarer selv ikke se for meg hvordan en mann fortsatt skal ha sexlyst på en dame etter 10 år, og jeg ser heller ikke hvilke unnskyldninger jeg kunne brukt for å slippe hvis jeg først hadde fått fikset impotensen. Husk det at langt i fra alle menn, som du selv sier, er noen kåtsekker som vil ha sex 24/7, og da er det heller ikke noe poeng i å fikse på noe de helst ikke vil bruke.

Du får snakke for deg selv, og ikke alle mannfolk som du later til å gjøre støtt og stadig.

Hvis mini-me slutter å fungere, så vil jeg selvsagt reagere med å bli litt frustrert. Men hvis du som tydeligvis er dritt lei sex, så gjør det nok ikke noe for deg, men for oss andre som nyter sex så vil det selvsagt være leit om mini ikke følger med i timen.

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...