Å dra alene på ferie

[AnonymBruker]

Har noen her dratt utenlands alene og skrive litt om hvordan det var?

Hvor var du? Hvor lenge? Hva kostet det?

Er det noen land jeg burde styre unna hvis jeg drar alene?

Anonymous poster hash: 50e83...5d4

[AnonymBruker]

bare dratt på reiser med opplegg, f.eks brevandring eller surfekurs. Da gjør det jo ikke noe om man er alene for man blir jo lett kjent med folk.

Anonymous poster hash: 09f80...14d

[AnonymBruker]

Jeg har reist alene noen ganger. Ikke fra Norge, men fra her jeg bor.

De fleste gangene har jeg hatt god råd og derfor fritt kunnet booke et bra hotell uten å tenke for mye på det, og jeg har hatt noen venner eller venner av venner som bor der som jeg kan treffe.

En gang dro jeg til Paris og traff en venninne for lunch - ellers spaserte jeg rundt, shoppet, så på kunst.

Dro en gang til New York der jeg også traff en venninne et par ganger, og resten av tiden var for meg selv.

Eneste gangen jeg har dratt helt alene og ikke truffet var til Miami. Det var morsomt å se stedet, men jeg tror nok ikke jeg velger det samme igjen. Det er mye partystemning der og lite kulturelt så jeg gikk rundt og tenkte at dette var et sted jeg helst burde dratt med venninner.

Men jeg var heldig nok til å bo på et veldig bra hotell med knall rommservice, så det var deilig å sole meg med en drink uansett.

For alenereiser ville jeg styrt unna alle destinasjoner der kulturen har et noe tvilsomt kvinnesyn (dersom du er kvinne) og kriminaliteten er utbredt. Ellers ville jeg valgt et sted med noe kulturelt å tilby og kanskje melde deg opp til noe du er interessert i (jeg har f.eks. sett på kokkekurs enkelte steder i Italia som jeg har lyst til å teste).

Anonymous poster hash: ed8cc...87b

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke tenkt meg det, men nå spurte du ikke om det. i har reist veldig mye. Alltid truffet folk som har reist alene. Jeg har alltid syns litt synd i de, for oftest er det par, eller venninner, kompiser på tur.

Selv på charter har vi møtt en del. Vi har invitert til vårt bor, til vår terasse, og personen har komt til oss på stranden da vi har vært der.

Hva skulle jeg gjort på ferie alen, tenker jeg. Jeg liker meg alene, men på ferie vil jeg i alle fall være to

Anonymous poster hash: ee2e0...797

[elvital]

Jeg har vært rundt omkring både i Europa og USA alene. Et par sydenturer, men for det meste storbyer. Null stress. Har bodd på hosteller eller billige hoteller (og tilogmed en campingplass). Er litt uvant i starten å gå ut å spise alene osv, og har gjerne blitt litt lettvinte løsninger med tanke på mat (kjøpe rundstykke og yoghurt på butikken i stedet for restaurant), men det går seg til. Utrolig deilig å ha muligheten til å gjøre akkurat hva man vil, når man vil, uten å ta hensyn til andre. Kan ombestemme seg på sekundet uten at det går ut over andre enn deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg reiser mye alene. Dvs jeg reiser helst alene. Det er befriende å ikke ha andre mennesker å forholde seg til og ta henstyn til på ferie. Da har jeg mulighet til å gjøre det jeg ønsker, i stede for å inngå kompromisser med hva alle andre også vil. Drar jeg med andre, så må de akseptere at jeg går alene på dagtid og gjør mine ting, og så møtes vi for middag senere. Jeg er ikke utpreget partymenneske, så å gå på utesteder og slike ting har jeg ikke noe ønske av på tur. Jeg vil heller stå opp tidlig og få mest mulig ut av dagen til å være skikkelig turist og vandre rundt. Ingen av mine venner klarer å holde mitt aktivitetsnivå på ferier, da alle andre drar jo "for å slappe av".

Det er sjeldent noe vits i å synes synd på folk som reiser alene, da mange gjør det frivillig og ikke fordi de er venneløs (som en del har lett for å framstille det som). Har møtt med en del "Stakkars, dro du dit alene? Neste gang kan du være med oss." holdninger når jeg kommer hjem igjen. Men hadde jeg ønsket å reise sammen med de, så hadde jeg jo spurt liksom. De fleste kommer i kontakt med mennesker selv om man drar alene, og terskelen for å slå av en tilfeldig prat med noen er lavere når man drar alene enn sammen med folk synes jeg.

Kostnadmessig så er jeg flink til å reise på budsjett. En ukes ferie i Italia kostet meg vel under 7000 kr med opphold og flybillett, og da snudde jeg ikke på kronene og gjorde det jeg ønsket hele tiden. Men bodde billig og hadde fått tak i billige flybilletter. Singelrom er ofte noe dyrere per person enn dobbeltrom, og da foretrekker jeg evt sovesal framfor dobbeltrom med ukjent person dersom jeg har et begrenset budsjett å reise på. Men prisene varierer etter destinasjon og hvor fancy ting er. Mange bye har enkle moteller til en rimelig penge som likevel har bra standard så lenge man ikke er avhengig av luksuriøse hoteller.

Det er greit å lese seg litt opp på det landet man skal til, og skikk og bruk der. Jeg er ikke komfortabel med å gå alene langt på natt i øde områder av ukjente byer, og holder meg eksempel til turisttråkker når jeg skal mellom sentrum og bosted om det blir veldig seint. Der er det alltid folk. Nå har jeg forvirret meg inn i bakgater både her og der på utkikk etter severdigheter, men aldri opplevd å bli overfalt eller ranet annet enn i Oslo...

Anonymous poster hash: 2d4d7...fc3

[I all verden]

Jeg reiser mye alene. Dvs jeg reiser helst alene. Det er befriende å ikke ha andre mennesker å forholde seg til og ta henstyn til på ferie. Da har jeg mulighet til å gjøre det jeg ønsker, i stede for å inngå kompromisser med hva alle andre også vil. Drar jeg med andre, så må de akseptere at jeg går alene på dagtid og gjør mine ting, og så møtes vi for middag senere. Jeg er ikke utpreget partymenneske, så å gå på utesteder og slike ting har jeg ikke noe ønske av på tur. Jeg vil heller stå opp tidlig og få mest mulig ut av dagen til å være skikkelig turist og vandre rundt. Ingen av mine venner klarer å holde mitt aktivitetsnivå på ferier, da alle andre drar jo "for å slappe av".

Det er sjeldent noe vits i å synes synd på folk som reiser alene, da mange gjør det frivillig og ikke fordi de er venneløs (som en del har lett for å framstille det som). Har møtt med en del "Stakkars, dro du dit alene? Neste gang kan du være med oss." holdninger når jeg kommer hjem igjen. Men hadde jeg ønsket å reise sammen med de, så hadde jeg jo spurt liksom. De fleste kommer i kontakt med mennesker selv om man drar alene, og terskelen for å slå av en tilfeldig prat med noen er lavere når man drar alene enn sammen med folk synes jeg.

Kostnadmessig så er jeg flink til å reise på budsjett. En ukes ferie i Italia kostet meg vel under 7000 kr med opphold og flybillett, og da snudde jeg ikke på kronene og gjorde det jeg ønsket hele tiden. Men bodde billig og hadde fått tak i billige flybilletter. Singelrom er ofte noe dyrere per person enn dobbeltrom, og da foretrekker jeg evt sovesal framfor dobbeltrom med ukjent person dersom jeg har et begrenset budsjett å reise på. Men prisene varierer etter destinasjon og hvor fancy ting er. Mange bye har enkle moteller til en rimelig penge som likevel har bra standard så lenge man ikke er avhengig av luksuriøse hoteller.

Det er greit å lese seg litt opp på det landet man skal til, og skikk og bruk der. Jeg er ikke komfortabel med å gå alene langt på natt i øde områder av ukjente byer, og holder meg eksempel til turisttråkker når jeg skal mellom sentrum og bosted om det blir veldig seint. Der er det alltid folk. Nå har jeg forvirret meg inn i bakgater både her og der på utkikk etter severdigheter, men aldri opplevd å bli overfalt eller ranet annet enn i Oslo...

Anonymous poster hash: 2d4d7...fc3

Dette er nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv. Godt å se at det finnes flere som meg her!

[Dido]

Jeg reiste til Thailand spontant alene da jeg var 18 år. (etnisk Norsk, første gangen jeg var i Asia)

Var i Thailand i 17 dager. Bodde 14 dager i Bangkok og resten i Hua Hin. Leide alltid top suiten på hotellene jeg bodde på, så sier seg selv at det gikk en del penger. Var en god opplevelse da, dro på elefant safari, dykking (så blekkspurt, whoo), gikk innom en del templer. Absolutt en opplevelse

[AnonymBruker]

Jeg skulle besøke noen venner øst på Kreta. Isteden for å bestille flybilletter til nærmeste flyplass, lønnet det seg å kjøpe en pakkereise til Platanias, Chania. Så jeg var der en uke, før jeg tok bussen østover.

Det kostet i underkant av 2000kr, i lavsesongen.

Jeg synes det er godt med litt tid for meg selv.. Var med på litt utflukter, slappet av på stranda, møtte noen venner av de jeg skulle besøke og var litt sammen med dem..

Anonymous poster hash: 4127b...e71

[Anglofil]

Jeg har reist en del alene, deriblant til Storbritannia og Tyrkia. Reisen til Tyrkia kostet 12000 kr for 2 uker på all inclusive-hotell (5-stjerneshotell).

Jeg trivdes godt med det, deilig å slappe av for seg selv, lese og egentlig bare kose seg.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Dette er nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv. Godt å se at det finnes flere som meg her!

Vi er nok en del som er alene-reisende. Det er jo så utrolig behagelig! Flere skulle prøvd seg på det!

Første gang jeg dro utenlands alene (dvs lengre enn Sverige), så hørtes det ut på enkelte venner at jeg kom til å bli ranet, voldtatt og drept i løpet av den første timen jeg gikk av flyet. Akkurat som om man finner seg det mest lugubre stedet i byen, drikker seg dritings på en halv time og løper splitter naken gjennom stedet med en haug med penger i den ene hånda og et dyrt kamera i andre hånda mens man tegnet karriakturer av kjente profeter... Man kommer utrolig langt med folkeskikk og sunn fornuft.

Eneste jeg synes var rart første gangen var å sette seg på restaurant. Men fant ut at det var jo bare å ta med seg en bok, eller sitte et sted med mye å se på, så var det jo veldig greit.

Men jeg har prøvd å planlegge ferier med venner før, og jeg har backet ut de alle fleste gangene. Fordi det blir så mange kompromisser som må inngås til slutt at det virkelig ikke blir noen ferie jeg trives med. Eksempel startet vi å planlegge en reise til Afrika for noen år siden, og hadde jeg dratt, hadde jeg antakelig ikke fått sett en tøddel av det jeg selv ønsker. Nå satte økonomien stopper for det akkurat da, pga uforutsette utgifter sånn plutselig, men da folket kom tilbake var nesten samtlige uvenner i lang tid, for det hadde blitt for mye uenigheter underveis.... Guri jeg er glad jeg ikke dro. En annen gang jeg var å storbyferie med vennegjengen ble det drama da også, for da hadde en person overkjørt to andre hele tiden så hun ene var så dritt lei til slutt (jeg gikk for meg selv hele dagene da, så jeg gikk glipp av alle kranglene. )

Aleneferier er virkelig undervurdert...

Anonymous poster hash: 2d4d7...fc3

[I all verden]

Vi er nok en del som er alene-reisende. Det er jo så utrolig behagelig! Flere skulle prøvd seg på det!

Første gang jeg dro utenlands alene (dvs lengre enn Sverige), så hørtes det ut på enkelte venner at jeg kom til å bli ranet, voldtatt og drept i løpet av den første timen jeg gikk av flyet. Akkurat som om man finner seg det mest lugubre stedet i byen, drikker seg dritings på en halv time og løper splitter naken gjennom stedet med en haug med penger i den ene hånda og et dyrt kamera i andre hånda mens man tegnet karriakturer av kjente profeter... Man kommer utrolig langt med folkeskikk og sunn fornuft.

Eneste jeg synes var rart første gangen var å sette seg på restaurant. Men fant ut at det var jo bare å ta med seg en bok, eller sitte et sted med mye å se på, så var det jo veldig greit.

Men jeg har prøvd å planlegge ferier med venner før, og jeg har backet ut de alle fleste gangene. Fordi det blir så mange kompromisser som må inngås til slutt at det virkelig ikke blir noen ferie jeg trives med. Eksempel startet vi å planlegge en reise til Afrika for noen år siden, og hadde jeg dratt, hadde jeg antakelig ikke fått sett en tøddel av det jeg selv ønsker. Nå satte økonomien stopper for det akkurat da, pga uforutsette utgifter sånn plutselig, men da folket kom tilbake var nesten samtlige uvenner i lang tid, for det hadde blitt for mye uenigheter underveis.... Guri jeg er glad jeg ikke dro. En annen gang jeg var å storbyferie med vennegjengen ble det drama da også, for da hadde en person overkjørt to andre hele tiden så hun ene var så dritt lei til slutt (jeg gikk for meg selv hele dagene da, så jeg gikk glipp av alle kranglene. )

Aleneferier er virkelig undervurdert...

Anonymous poster hash: 2d4d7...fc3

Jeg reiser ikke så mye alene nå mer, da jeg har en kjæreste som har mange av de samme prioriteringene som meg på tur Men ja, jeg kjenner meg igjen i det du sier. Reise med venner ville nok ikke funket særlig bra for meg, hvis alle skulle vært med å bestemme og planlegge hva alle skulle gjøre sammen. Har vært på familieferier som har vært ille nok, da jeg har hatt litt større ambisjoner for hva vi skulle rekke over på kort tid. Når man reiser alene styrer man alt selv!

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg reiser mye alene. Dvs jeg reiser helst alene. Det er befriende å ikke ha andre mennesker å forholde seg til og ta henstyn til på ferie. Da har jeg mulighet til å gjøre det jeg ønsker, i stede for å inngå kompromisser med hva alle andre også vil. Drar jeg med andre, så må de akseptere at jeg går alene på dagtid og gjør mine ting, og så møtes vi for middag senere. Jeg er ikke utpreget partymenneske, så å gå på utesteder og slike ting har jeg ikke noe ønske av på tur. Jeg vil heller stå opp tidlig og få mest mulig ut av dagen til å være skikkelig turist og vandre rundt. Ingen av mine venner klarer å holde mitt aktivitetsnivå på ferier, da alle andre drar jo "for å slappe av".

Det er sjeldent noe vits i å synes synd på folk som reiser alene, da mange gjør det frivillig og ikke fordi de er venneløs (som en del har lett for å framstille det som). Har møtt med en del "Stakkars, dro du dit alene? Neste gang kan du være med oss." holdninger når jeg kommer hjem igjen. Men hadde jeg ønsket å reise sammen med de, så hadde jeg jo spurt liksom. De fleste kommer i kontakt med mennesker selv om man drar alene, og terskelen for å slå av en tilfeldig prat med noen er lavere når man drar alene enn sammen med folk synes jeg.

Kostnadmessig så er jeg flink til å reise på budsjett. En ukes ferie i Italia kostet meg vel under 7000 kr med opphold og flybillett, og da snudde jeg ikke på kronene og gjorde det jeg ønsket hele tiden. Men bodde billig og hadde fått tak i billige flybilletter. Singelrom er ofte noe dyrere per person enn dobbeltrom, og da foretrekker jeg evt sovesal framfor dobbeltrom med ukjent person dersom jeg har et begrenset budsjett å reise på. Men prisene varierer etter destinasjon og hvor fancy ting er. Mange bye har enkle moteller til en rimelig penge som likevel har bra standard så lenge man ikke er avhengig av luksuriøse hoteller.

Det er greit å lese seg litt opp på det landet man skal til, og skikk og bruk der. Jeg er ikke komfortabel med å gå alene langt på natt i øde områder av ukjente byer, og holder meg eksempel til turisttråkker når jeg skal mellom sentrum og bosted om det blir veldig seint. Der er det alltid folk. Nå har jeg forvirret meg inn i bakgater både her og der på utkikk etter severdigheter, men aldri opplevd å bli overfalt eller ranet annet enn i Oslo...

Anonymous poster hash: 2d4d7...fc3

Akkurat Italia har jo mange gratis/svært rimelige attraksjoner å se på da.

[Gjest Funky Punk]

Har reist noen ganger alene til typiske sydenland. Hellas, Spania osv.

Da har jeg vært på all-inclusive hotell og nesten ikke beveget meg vekk fra området. Ikke fordi jeg ikke vil eller tør, men fordi jeg har dratt til slike steder kun for å slappe av i varmen (sliter med revmatiske lidelser).

Hadde ikke hatt noen problemer med å dra til andre steder for å oppleve ting alene, men siden jeg har en mann så er det mest naturlig at slike ferier er noe vi gjør sammen.

[AnonymBruker]

Jeg reiser ikke så mye alene nå mer, da jeg har en kjæreste som har mange av de samme prioriteringene som meg på tur Men ja, jeg kjenner meg igjen i det du sier. Reise med venner ville nok ikke funket særlig bra for meg, hvis alle skulle vært med å bestemme og planlegge hva alle skulle gjøre sammen. Har vært på familieferier som har vært ille nok, da jeg har hatt litt større ambisjoner for hva vi skulle rekke over på kort tid. Når man reiser alene styrer man alt selv!

Da går det jo lett å reise med kjæreste.

Men jeg kjenner flere single mennesker som ikke får reist noen steder fordi de ikke har reisefølge. Og jeg synes det er både synd og trist, fordi man går glipp av mye om man må vente på at andre kan være med. Jeg er singel selv for tiden, og siste kjæreste var en person som vi anakelig aldri kunne enes om ferier, fordi ønskene var så forskjellige (typisk sol og strandliv med nulltoleranse for at jeg hadde forsvunnet på dagen for å gjøre andre ting, og jeg har ikke tålmodighet til å ligge på en strand...).

Familie er lettest her å reise med. Fordi vi bare drar et sted sammen, så går alle hver for seg hele dagen og så møtes vi til middag. Sikkert der jeg har det fra, jeg var vel 12 år første gangen jeg var utenlands med familie og fikk dra rundt på egenhånd i et fremmed land. Så det er noe jeg er vokst opp med bokstavelig talt.

Akkurat Italia har jo mange gratis/svært rimelige attraksjoner å se på da.

De har det. Og maten der nede er jo ikke den dyreste heller om man ikke spiser alle måltider på de mest populære områdene (likevel kan det jo ikke sammenliknes med norske priser...). Så et veldig lett land å reise på budjett på uten å tenke på å snu på kronene til en hver tid. Ergo vil jo land avgjøre veldig på prisen man havner på til slutt. Enkelte land i Øst-Europa er jo heller ikke de dyreste. En tur til New York vil nok fort koste litt mer, eller en uke til Oslo (men der kan man tross alt bli både overfalt og ranet. ).

Anonymous poster hash: 2d4d7...fc3

[AnonymBruker]

Elsket det! Kunne gjøre hva jeg ville uten å komme til enighet med andre.

Anonymous poster hash: ee0d0...8f4

[hjertesukka]

Har også reist alene en del, og nyter det. Eneste jeg syns er kanskje litt keitete, er å spise alene, men det gjelder om å velge riktig sted til riktig tid.

Jeg går som regel ikke seint på kvelden til et sted med masse par og familier, men prøver å velge et mer uformelt sted litt tidlig på kvelden. Ellers er det greit å ha litt frukt og yoghurt på rommet og jeg tar alltid med meg filmer og bøker.

Har vært en del i Egypt alene, og det går bra så lenge man skjønner de kulturelle kodene. Har lært meg noen fraser på arabisk og sier til dem som spør, at jeg bor der fast, da får jeg gå i fred, stort sett. Ellers så bruker man sunn fornuft, som noen sa her, da går det som regel bra.

Syns det er litt merkelig at så mange synes synd i deg som "reiser alene". Jeg storkoser meg. Har fått nesten nok av venninneturer der vi aldri blei enige om noe som helst. Alle ville gjøre forskjellige ting hele tiden, og da blir det dårlig stemning.

[AnonymBruker]

Noen som har vært på Bali/Indonesia før? Vurderer sterkt en liten ferietur alene på 10-12 dager til høsten..

Anonymous poster hash: d6d2c...456

[AnonymBruker]

Noen som har vært på Bali/Indonesia før? Vurderer sterkt en liten ferietur alene på 10-12 dager til høsten..

Anonymous poster hash: d6d2c...456

ja det går helt fint å reise dit alene.

Anonymous poster hash: 0a49b...ef4

[Gjest Whitestripes]

Jeg skulle virkelig ønske at jeg turte reise på ferie alene! En skulle jo tro at det var null problem, for jeg er godt voksen og veldig selvstendig. Trives utmerket i godt selskap og har reist mye, men å reise alene føles både skummelt og litt stusselig...