Har jeg et alvorlig problem med jenter?

[AnonymBruker]

Var ute på byen i går, dro ut edru og tok 2 øl på utestedet. Hadde egentlig ikke tenkt meg ut, men et par kompiser dro meg med, så jeg møtte dem på utestedet. Støtte på et situasjoner som får meg til å lure på hva i all verden det er som har skjedd.

Først litt om meg: er 32 år, jobber i et yrke jeg trives med, og gjør det forholdsvis bra på jobb (har fått senior-status på jobben) og jobb er et område der jeg har full kontroll. Har vært singel i ganske nøyaktig 8 år, og det er over et år siden sist jeg kom nærmere en jente enn en vennskapelig klem, for å si det slik.

Men hva angår jenter går det verre...

Kom inn på utestedet, der de jeg skulle møte hadde okkupert en sittegruppe på et ganske beleilig sted, perfekt mtp. å tiltrekke seg jenter som ville sitte. Og det kom jenter og satte seg. Ved en anledning kom det 3 stykker som skulle sette seg på benken der jeg satt. Jeg flyttet meg helt til siden slik at alle skulle få plass. Hun som da ble sittende ved siden av meg spurte om det gikk bra, siden hun fikk inntrykk av at jeg synes hun kom "ubehagelig nær". Sa det gikk bra, men hun nøyde seg ikke med å spørre en gang. Vi pratet og hadde det forsåvidt hyggelig, men det skjedde naturlig nok ikke mer (de gikk videre). Under samtalen merket jeg hele tiden at jeg virkelig slet med øyekontakten, at jeg ikke ønsket å holde blikket lenge med henne. Holdt ikke øyekontakt et eneste sekund lenger enn absolutt nødvendig. Og jeg passet på å sitte så nærme kanten av benken som mulig, for ikke å få kroppskontakt. Nå var jeg forøvrig ikke interessert i å sjekke henne opp på noen som helst måte, men likevel...

Så kom tiden da jeg skulle hjem. Satte meg som vanlig på nattbussen, fikk meg et sete, og spilte spill på telefonen, som jeg ofte gjør når jeg sitter på buss eller T-bane. Rett overfor meg sto det en jente, syntes hun var søt. Da puttet jeg faktisk telefonen i lommen. Hun hørte på musikk. Blikket møttes flere ganger, og jeg kunne skimte et lite smil. Var veldig inne på tanken å starte en samtale, f.eks. med å spørre henne hva hun hørte på. Men, det ble med tanken. Følte et usannsynlig ubehag, det knyttet seg fullstendig og jeg fokuserte isteden på å se bort. Etter hvert ble setet ved siden av ledig (satt innerst på en plass mot leddet i leddbussen, motsatt av kjøreretningen), og hun satte seg på den ledige plassen. Men det ble ingen samtale. Hun satt vendt fra meg mot midtgangen(var glad for det), fulgte stadig med på skjermen med stoppestedene, og jeg gjorde ingen forsøk på å oppnå kontakt på noen måte. Da hun gikk av slappet jeg faktisk mer av.

Dette får meg til å lure på om jeg har et seriøst problem, fobi osv mtp. jenter. Har ikke merket det i stor grad tidligere, men det ble veldig tydelig i går. Og hvis jeg har et problem, hva skal i så fall til for å løse det? Føler jeg står på bar bakke. Har heller ingen jenter i nær omgangskrets, så har svært liten kontakt med det motsatte kjønn. Jobben er også mannsdominert. Det jobber riktignok jenter/kvinner der, men der forholder jeg meg til dem kun som kollegaer, ikke noe annet. Det er lenge siden jeg var på date nå, har ikke Facebook og dermed ikke Tinder (som flere kamerater bruker for å komme i kontakt med jenter, en i venneflokken har faktisk så å si fått seg dame på en Tinder-match), nettdating har jeg lagt på is. Har en profil på Sukker, men den har jeg ikke brukt på evigheter. Før jul slettet jeg alt av tekst og bilder på profilen, ødela relasjonsmatchen, har ikke logget meg inn på den etter det.

Anonymous poster hash: 0668c...7ee

[AnonymBruker]

Tillegg: fikk også spørsmål fra hun jeg pratet med på utestedet om jeg var sjenert. Svarte bare "kommer an på". Hun begynte da å prate om hvor "unorsk" hun var, og begrunnet det med at hun hadde bodd mange år i utlandet, og fått en annen mentalitet osv osv.

Anonymous poster hash: 0668c...7ee

[AnonymBruker]

Er mange menn som blir usikre rundt kvinner, så et alvorlig problem er det ikke akkurat. Men jeg vil vel si du virker over middels nervos, spesielt for en som er over 30. De fleste er redd for å bli avvist og det å starte en samtale med noen på offentlig transport er vanskelig ettersom det ikke er et sted som inviterer til interaksjon. Men du burde klare å holde oyenkontakt med en kvinne på et utested, spesielt når det er en du ikke er interessert i eller spesielt usikker rundt.

Dersom du sliter med å treffe kvinner og ikke har hatt noe romantisk kontakt på ett år, så har du faktisk svaret selv - at din egen sjenanse begrenser ting for deg.

Det er ikke gjort over natten, men jobb med å omgås kvinner, pushe deg selv og utfordre grensene litt. Start en samtale med kvinner nå og da uten å ha noe formål med det.

Anonymous poster hash: d93ac...a09

[AnonymBruker]

Kan legge til - litt av problemet er nok at du fremstår sjenert. Det blir en ond sirkel, ettersom jenter oppfatter at du ikke er selvsikker, mister interesse og behandler deg deretter.

Jeg pleide (som kvinne) å bli veldig sjenert rundt fremmede som yngre, så jeg kan relatere meg til situasjonen. Dersom noen kommenterte at jeg var sjenert eller spurte meg om det, fikk jeg bekreftet at det var slik jeg framsto, og alt ble verre.

En god start er å justere ditt kroppsspråk. Ha god holdning, et fast håndtrykk, smil og ikke snu deg vekk. Dra ut med gutter du er god venn med og er komfortabel rundt, det hjelper deg å fremstå omgjengelig.

Anonymous poster hash: d93ac...a09

[Timza]

Du spør hva du skal gjøre for å bedre det. Du må rett og slett tørre. Hopp i det. Start samtaler og tenkt på det som trening rett og slett uten å tenke så mye på utfall. Altså ikke bekymre deg for fremtiden men heller fokusere på der og da. Skjer det ingenting, så har du uansett hatt en samtale og du er én erfaring rikere. Når du da nærmer deg to og kanskje tre sifret slike erfaringer så vil du også merke at det kommer mer naturlig slik at du etterhvert vil slippe deg mer og mer løs. Og det er ikke først du er er der at du vil klare å gjøre noe med det, da det merkes godt hos det motsatte kjønn hvis du er veldig nervøs og tilbaketrukket.

Endret 27. april 2014 av Timza

[AnonymBruker]

En god start er å justere ditt kroppsspråk. Ha god holdning, et fast håndtrykk, smil og ikke snu deg vekk. Dra ut med gutter du er god venn med og er komfortabel rundt, det hjelper deg å fremstå omgjengelig.

Anonymous poster hash: d93ac...a09

Joda, har alltid et fast håndtrykk, synes det er viktig. Og drar som regel ut med folk jeg ser på som venner.

Men så var det det med jentene, da. Nå er det svært få arenaer jeg ferdes der det er naturlig å møte jenter, utenom byen. På jobb er alle som sagt kollegaer. På treningssenteret er det selvfølgelig ikke naturlig å snakke med noen. Dessuten, når jeg er der har jeg 100% fokus på egen trening.

Anonymous poster hash: 0668c...7ee

[AnonymBruker]

En ting til, ang. nattbuss: det er en annen stemning på nattbuss enn offentlig kommunikasjon på dagtid. Det er faktisk lettere å komme i kontakt. Tidligere har det skjedd mer enn en gang at jeg har kommet i kontakt med jenter ifm. nattbuss-tur, og det har blitt et par dater ut av det også. Men nå har det altså stoppet helt opp.

Anonymous poster hash: 0668c...7ee

[AnonymBruker]

Joda, har alltid et fast håndtrykk, synes det er viktig. Og drar som regel ut med folk jeg ser på som venner.

Men så var det det med jentene, da. Nå er det svært få arenaer jeg ferdes der det er naturlig å møte jenter, utenom byen. På jobb er alle som sagt kollegaer. På treningssenteret er det selvfølgelig ikke naturlig å snakke med noen. Dessuten, når jeg er der har jeg 100% fokus på egen trening.

Anonymous poster hash: 0668c...7ee

Det er ikke så mye unormalt ved dine omstendigheter. De fleste menn treffer kvinner mest på byen eller gjennom felles venner, studier o.l.

Du må gripe det an der problemet ligger, dvs. din sjenanse. Veldig mange avskriver problemet som noe annet (hvilket er litt av grunnen til at mange begynner med nettdating og har like lite suksess der - problemet ligger et annet sted, og man unngår det ikke bare ved å skifte arena der man treffer folk).

Tren deg på kvinner du ikke er interessert i. Enten de jobber i resepsjonen der du trener, i butikken, er en venninne av en kompis. Du treffer vel iblant på en kvinne en og annen gang gjennom jobben også, selv om det er mannsdominert. Slå av en samtale, litt mer enn det du trenger. Bare bli vandt med å snakke med kvinner slik du snakker med menn.

Anonymous poster hash: d93ac...a09

[Sandie]

Du høres ganske normal ut synes jeg. Kan jo hende det bare var en "dårlig kveld" på byen?

[AnonymBruker]

Du høres ganske normal ut synes jeg. Kan jo hende det bare var en "dårlig kveld" på byen?

Selvfølgelig, var ikke den beste kvelden å gå ut på i går. Hadde trent ganske hardt tidligere på dagen, og var ikke innstilt på å gå ut. Men får jeg invitasjoner fra venner liker jeg ikke å si nei. Gjør jeg det slutter de å spørre.

Men jeg føler på meg at det ligger mer bak enn at det bare var en dårlig kveld på byen i går.

Anonymous poster hash: 0668c...7ee

[Gjest Svampebob1]

Var ute på byen i går, dro ut edru og tok 2 øl på utestedet. Hadde egentlig ikke tenkt meg ut, men et par kompiser dro meg med, så jeg møtte dem på utestedet. Støtte på et situasjoner som får meg til å lure på hva i all verden det er som har skjedd. Først litt om meg: er 32 år, jobber i et yrke jeg trives med, og gjør det forholdsvis bra på jobb (har fått senior-status på jobben) og jobb er et område der jeg har full kontroll. Har vært singel i ganske nøyaktig 8 år, og det er over et år siden sist jeg kom nærmere en jente enn en vennskapelig klem, for å si det slik. Men hva angår jenter går det verre... Kom inn på utestedet, der de jeg skulle møte hadde okkupert en sittegruppe på et ganske beleilig sted, perfekt mtp. å tiltrekke seg jenter som ville sitte. Og det kom jenter og satte seg. Ved en anledning kom det 3 stykker som skulle sette seg på benken der jeg satt. Jeg flyttet meg helt til siden slik at alle skulle få plass. Hun som da ble sittende ved siden av meg spurte om det gikk bra, siden hun fikk inntrykk av at jeg synes hun kom "ubehagelig nær". Sa det gikk bra, men hun nøyde seg ikke med å spørre en gang. Vi pratet og hadde det forsåvidt hyggelig, men det skjedde naturlig nok ikke mer (de gikk videre). Under samtalen merket jeg hele tiden at jeg virkelig slet med øyekontakten, at jeg ikke ønsket å holde blikket lenge med henne. Holdt ikke øyekontakt et eneste sekund lenger enn absolutt nødvendig. Og jeg passet på å sitte så nærme kanten av benken som mulig, for ikke å få kroppskontakt. Nå var jeg forøvrig ikke interessert i å sjekke henne opp på noen som helst måte, men likevel... Så kom tiden da jeg skulle hjem. Satte meg som vanlig på nattbussen, fikk meg et sete, og spilte spill på telefonen, som jeg ofte gjør når jeg sitter på buss eller T-bane. Rett overfor meg sto det en jente, syntes hun var søt. Da puttet jeg faktisk telefonen i lommen. Hun hørte på musikk. Blikket møttes flere ganger, og jeg kunne skimte et lite smil. Var veldig inne på tanken å starte en samtale, f.eks. med å spørre henne hva hun hørte på. Men, det ble med tanken. Følte et usannsynlig ubehag, det knyttet seg fullstendig og jeg fokuserte isteden på å se bort. Etter hvert ble setet ved siden av ledig (satt innerst på en plass mot leddet i leddbussen, motsatt av kjøreretningen), og hun satte seg på den ledige plassen. Men det ble ingen samtale. Hun satt vendt fra meg mot midtgangen(var glad for det), fulgte stadig med på skjermen med stoppestedene, og jeg gjorde ingen forsøk på å oppnå kontakt på noen måte. Da hun gikk av slappet jeg faktisk mer av. Dette får meg til å lure på om jeg har et seriøst problem, fobi osv mtp. jenter. Har ikke merket det i stor grad tidligere, men det ble veldig tydelig i går. Og hvis jeg har et problem, hva skal i så fall til for å løse det? Føler jeg står på bar bakke. Har heller ingen jenter i nær omgangskrets, så har svært liten kontakt med det motsatte kjønn. Jobben er også mannsdominert. Det jobber riktignok jenter/kvinner der, men der forholder jeg meg til dem kun som kollegaer, ikke noe annet. Det er lenge siden jeg var på date nå, har ikke Facebook og dermed ikke Tinder (som flere kamerater bruker for å komme i kontakt med jenter, en i venneflokken har faktisk så å si fått seg dame på en Tinder-match), nettdating har jeg lagt på is. Har en profil på Sukker, men den har jeg ikke brukt på evigheter. Før jul slettet jeg alt av tekst og bilder på profilen, ødela relasjonsmatchen, har ikke logget meg inn på den etter det. Anonymous poster hash: 0668c...7ee

At du har et problem basert på dette høres ut som en sterk overdrivelse for min del ihvertfall.

Er ofte i samme situasjon selv. Tar ikke kontakt og føler ikke samtaler med jenter/folk med mindre det føles naturlig. Det er greit å ha noe å prate om når man tar kontakt. Hvis ikke blir det fort kleint :-P.

Møtte på ei dame midt i svarteste skauen en gang hvor begge hadde med seg kameraer og koste oss i den fine naturen. Da gikk praten lett, spesielt siden vi fant ut at begge drev med foto på hobbybasis.

Men å prate for å prate når man ikke har noe å prate om, da gir jeg heller faen ;-).

[Gjest Runforit]

Noen ganger handler det bare om kjemi. Jeg er full i selvtillit og utadvendt og kan egentlig prate med hvem sim helst, men finner jeg ikke personen særlig interessant(trenger ikke å være i en sjekkesituasjon) så mister jeg interessen av å prate med vedkommende.

Jeg tror at om du hadde møtt en jente du faktisk fikk en kjemi med der praten hadde gått naturlig så hadde du ikke vært like innadvendt i situasjonen.

[Gjest Leo Nardo]

Du er sjenert og har ikke selvtillit. Det er stort sett det hele.

Om det er et problem i forhold til det livet du lever i dag og det livet du eventuelt ønsker å leve får være opp til deg å avgjøre.

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst, så er jeg lik og jeg er jente. Jeg blir utrolig nervøs sammen med gutter! Jeg har hele livet av uviss grunn vært redd gutter, unngått dem, aldri hatt guttevenner osv. Er innadvendt, sjenert og usikker som person generelt, men i møte med gutter blir jeg enda verre.

Har vært på en del dater i livet, og mange har spurt om jeg er ukomfortabel og nervøs, siden jeg ikke så dem i øynene eller hadde unnvikende og lukket kroppsspråk.

Heldigvis for meg er jeg jente, da regnes det for noen som søtt å være sjenert. Gutter har mer press på seg mtp selvsikkerhet tror jeg.

Jeg er veldig klar over "handikappet" mitt, men det er såpass inngrodd at det er vanskelig å gjøre noe mer. Prøver å forbedre meg. Når jeg er full er jeg mer normal:p

Har mistet mange bra gutter fordi de syns det var vanskelig å snakke med meg:/

Anonymous poster hash: f2d01...82c

[AnonymBruker]

Du er sjenert og har ikke selvtillit. Det er stort sett det hele.

Om det er et problem i forhold til det livet du lever i dag og det livet du eventuelt ønsker å leve får være opp til deg å avgjøre.

Nå er jeg ikke TS men jeg har samme problemer. Hva sier man til en jente da? Jeg kan ingen gode sjekkereplikker.

Anonymous poster hash: 50958...2bf

[Gjest Leo Nardo]

Nå er jeg ikke TS men jeg har samme problemer. Hva sier man til en jente da? Jeg kan ingen gode sjekkereplikker.

Anonymous poster hash: 50958...2bf

Hva med å heller være en attraktiv mann og oppføre deg normalt?

Hva er formålet ditt når du tar kontakt med en kvinne du synes er attraktiv? Å se om hun er bra nok for deg og kan passe inn i livet ditt? Å bli kjent med henne og finne ut hvem hun er? Eller å prøve å være kul og håpe at hun synes du er bra nok for henne? De aller fleste menn gjør det sistnevnte av en eller annen grunn.

Om du var Brad Pitt for en dag, hvordan hadde du oppført deg rundt kvinner? Hadde du brukt sjekkereplikker eller hadde du bare gått bort og sagt hei?

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke TS men jeg har samme problemer. Hva sier man til en jente da? Jeg kan ingen gode sjekkereplikker.

Anonymous poster hash: 50958...2bf

Mitt råd er å ikke bruke teite sjekkereplikker. Det synes jeg er kleint uansett. Vær deg sjæl - så enkelt og så vanskelig, men det er det som funker

Anonymous poster hash: 2e77d...390

[AnonymBruker]

Hva med å heller være en attraktiv mann og oppføre deg normalt?

Hva er formålet ditt når du tar kontakt med en kvinne du synes er attraktiv? Å se om hun er bra nok for deg og kan passe inn i livet ditt? Å bli kjent med henne og finne ut hvem hun er? Eller å prøve å være kul og håpe at hun synes du er bra nok for henne? De aller fleste menn gjør det sistnevnte av en eller annen grunn.

Om du var Brad Pitt for en dag, hvordan hadde du oppført deg rundt kvinner? Hadde du brukt sjekkereplikker eller hadde du bare gått bort og sagt hei?

Men det behøver jo ikke være noen motsetning mellom de tre spørsmålene. De fleste forsøker jo å gi et godt inntrykk av seg selv når man tar kontakt, så at man er 110% naturlig tar jeg med en klype salt. Det vil ikke si at man totalt forandrer personlighet til en ultracool personlighet, men at man tenker litt mer over hvordan man fremstår når det er noen man oppriktig er interessert i gjelder nok mange.

Det er egentlig bare trening som gjelder, at man med jevne mellomrom tar kontakt med kvinner generelt, og det trenger ikke bare være romantisk interesse.

Anonymous poster hash: e25a5...cec

[Toxicwonderland]

Jeg tror det handler om hvor trygg du er på deg selv og hvor tilpass du føler deg i ulike situasjoner. Jeg sliter ofte med å holde øyekontakt med folk, MEN på enkelte personer går det faktisk lekende lett - og det overrasker meg hver eneste gang! Du har nok ikke noe problem med jenter, det handler bare om personen, din oppfatning og situasjonen tenker jeg meg

[AnonymBruker]

Vær deg selv.. Teiteste rådet i historien.

Jobb med deg selv!

Utfordre komforsona fra du står opp til du legger deg. Overalt!

Og du vil sakte men sikkert bli tryggere/bedre til og mestre tingene du sliter med.

Anonymous poster hash: 7a6bf...275